Ei lita historisk vandring i norsk vasskraft Ein nasjonal særprega vasskraftpolitikk Seminar Sølvgarden 10/10 2014 Arne Tronsen
Vasskraftpolitikken To store historiske vendingar Frå1892 til 1917- innramminga gjennom lovverk og institusjonar for å syte for elektrisk kraft til det gode samfunn. 1991- Energilova- frå plan, produksjon og politikk( t.d. regional oppdekkingsplikt) til marknad,sal og konkurranse
Vasskraftpolitikken To store historiske vendingar Frå 1991- samfunnskontrakten mellom stat og kommune har vorte gradvis erstatta av ein sterkare kamp om provenyet. Døme: Naturressursskatten er lovfesta frå inntektsåret 1997 og har stått tilnærma uendra sidan innføringa - pr i dag 1,1, øre/kwh til kommunane og 0,2 øre/kwh til fylkeskommunane. Småkraftverk er friteke for naturressursskatt= ikkje skattelette men meir skatt til staten.
Vasskraftpolitikken To store historiske vendingar Naturressursskatten er ingen eigen skatt men kommunanes/fylkeskommunanes del av overskottsskatten. Denne skatten kan trekkast frå i rekneskapet til kvart kraftselskap. Naturressursskatten går mot null over tid!
Ein nasjonal særeigen vasskraftpolitikk Ressursane og utfordringane for Noreg i 1892 var særeigne i europeisk samanheng- difor vart det ein nasjonal særeigen politikk. Denne lever framleis. Sjølv om dei store kraftutbyggingane er over, forvaltar kommunane og fylkeskommunane viktige rettar og store verdiar. Denne forvaltninga er krevjande nett difor må denne forvaltninga få stor merksemd og bli tilført naudsynte ressursar.
Vasskraftpolitikken Småskalamodellen Frå 1892 til 1947: Kraft til det gode samfunn gjennom strategien som har fått nemninga: Småskalamodellen- små verksemder og kommunane med rolla som lokal utviklingsaktør og kraftutbyggjar. I heile perioden var det brytningar mellom småskalamodellen og storskalamodellen, men storskalamodellen dominerer først i etterkrigstida.
Gunnar Knudsen i 1892 Brev til Stortinget: «--vort land med sine utallige vandfald, hvoraf kun en liden brøkdel er benyttet, har betingelser for utdvikling på alle de næringslivets områder, hvor mekanisk arbeide tiltrænges, som intet andet land i Europa.» Denne visjonen skulle gjere Noreg til eit rikt land og opnar den politiske debatten om tilhøvet mellom staten og elektrisiteten i Noreg og debatten går framleis.
Gunnar Knudsen i 1892 Knudsen foreslå at Stortinget løyvde midlar til kjøp av tre typer vandfald: Vandfald, der kan have udsigt til at blive benyttet som drivkraft for jernbaner Vandfald,der ved sin eiendommelige skjønhed er av vigtighed for turistrafikken Vandfald, der kan benyttes til industriet og andet brug.
Gunnar Knudsen i 1892 Målsettinga med kjøpet var å hindre spekulasjon og å sikre rimelege prisar på vasskraft og dermed billig straum. I 1894 vart det løyvd kr 60000. Det første statlege kjøpet var Paulenfoss i Vennesla i 1895.
Det institusjonelle aspektet Lovgjeving: Vassdragsloven av 1887 åpnet for å bygge dammar på tvers av vassdraget til beste for bedriftens turbinar. Det vart og gjeve høve til oreigning og til ei viss regulering av vassføringa. I Sverige vart til dømes dette først avklåra i lovgjevingssamanheng i 1918.
Det nasjonale særpreget Kanalvesenet som hadde ansvaret for norske vassdrag- vart omdøypt til Vassdragsvesenet i 1906. Kanalvesenet var ein kommunikasjonsetat som etter kvart gjekk over til ressursforvaltning. Norske vassdrag er privateigd. På kontinentet var vassdraga mykje viktigare ferdselsvegar og staten sto som eigar av vassdraga før det vart aktuelt med produksjon av elektrisk kraft
Panikklovene I mars 1906 hadde VG ein artikkelserie som bidro til å utløyse debatten om utanlandske oppkjøp av norske fossar og til den langvarige striden om dei norske konsesjonslovane. Den første artikkelen VG var eit angrep på kanaldirektøren som hadde gjeve Marcus Wallenberg eit kart over norske nedbørsfelt og fossar. VG hadde i friskt minne Marcus Wallenberg og Sam Eydes oppkjøp av fossar i samband med etableringa av Norsk Hydro på Notodden og etter kvart på Rjukan. Panikklovene frå 1906 hindra utanlandske oppkjøp av mellom anna Nore-falla og bidro til å syte for at råderetten og verdiskapinga skulle vere nasjonal.
Panikklovene Johan Castberg var like sentral som Gunnar Knudsen i dette arbeidet- han bidro og til å sikre arbeidsmiljøet for arbeidarane gjennom denne lovgjevinga.
Alminneleg forsyning Storindustrien som stort sett var utanlandsk eigd- var altså strengt regulert gjennom lovgjevinga(pr 1917) Eitt av motiva bak statlege vannfallskjøp var å sikre at forsyninga til folk flest ikkje vart avhengig av storindustri eller private monopoler. Alminneleg forsyning var den delen av elforsyninga som staten prioriterte og støtta opp om.
Alminneleg forsyning Staten såg til at kommunane og fylkeskommunane fekk eit hovudansvar for alminneleg forsyning. Ansvaret fekk dei av di staten hadde tiltru til kommunane. Konsesjonskraftrettane(forbruk til alminneleg forsyning) er då og eit verktøy som gjev kommunane større utviklingskraft.