Rødmyrlia 16B Telefon 35 54 41 80 3740 Skien Org.nr.: 979 618 840 Kunde: Meldal Miljøanlegg Att: Torbjørn Evjen Rev.nr. 0 CLAIRS Clean Air Systems Kundens ref.: - Ordre nr.: - Annen referanse: O.nr 2015-672 Utført av: Jon B. Stiansen Notat fra Møte om lukt fra anlegget Rapporten må ikke gjengis i utdrag uten godkjennelse fra CLAIRS. Ant sider + bilag: Dato: 28.01.2016 Ansvarlig sign.: Jon 6 1. Bakgrunn: Anlegget Miljøanlegg tar i mot slam fra avløpsrenseanlegg i distriktet. Hovedsakelig er dette slam fra mekaniske renseanlegg og septisk slam pluss noe annen type slam. Konsesjon for opptil 4500 tonn slam pr år. Det blir også mottatt oppmalt hageavfall fra Hamos. I perioder får anlegget flere klager på lukt. Dette gjelder spesielt i perioder der det er lite vind. CLAIRS ble kontaktet for å gjøre vurderinger av anlegget, hvordan prosessen utføres og av resepter som brukes. 2. Beskrivelse av situasjon med komment arer 2.1 Lukt 2.1.1 Situasjon Man opplever lite lukt ved mottak av slam. Slammet blir dekket til med hageavfall etter kort tid. Lukter mest ved utlegg/blanding og utlegg til storranke. Naboer klager ved stille vær. Unngår gjøremål på fredager pga lukt. Det blir ikke gjort andre vurderinger omkring prosesser og spredninger for eventuelt utsette eller forsere oppgaver. 2.1.2 Oppleve lse med kommenta rer - Dårliginnblandingav fraksjoneri kompostblandingen - Meget storeranker - Stygglukt fra: o Hagekompost(kantyde på anaerobråtning) o Ferskslamblanding(inneværendeuke) o Enmånedgammelslamblanding(i storranke)
Notat lukt ved Meldal Miljøanlegg side 2 av 6 Med bakgrunn i befaringen ved komposteringsanlegget har CLAIRS forståelse for naboklager. Enkelte fraksjoner lukter svært mye. Å bruke den eksisterende hagekompost som biohud over ferskt slam kan faktisk føre til mer lukt i området. Det oppleves som om det oppkvernede hageavfallet er delvis anaerobt kompostert. For å hindre lukt bør hageavfallet være så ferskt som mulig. Kommentarer videre i dette notatet legger i hovedsak vekt på lukt. 2.2 Resept for slamkompost 2.2.1 Situasjon - 2 delerslam(ca50%mekaniskslam+ ca50%septiskslam+ litt annet slam) - 1 del (utråtnet) hageavfall - 1 del flis Tidligere ble det brukt 3 deler slam. Endret januar i år. 2.2.2 Kommentarer Det finnes flere årsaker til at en tilsetter strukturmateriale til slammet: Hovedgrunnen er at en raskt skal få en ferdig kompost som tilfredsstiller kravene (forskrift) Tilsatsmateriale gir - bedre og større grobunn for bakterier - struktur for o å få inn oksygen o å få ut varme - bedre forhold for å hindre lukt En kan optimalisere komposteringsprosessene for å minimalisere luktulemper. En kan også optimalisere med hensyn på andre faktorer som for eksempel tid Noen anlegg har dårlig erfaring med bruk av flis i slamkompostering. Den gir god struktur men gir liten overflate for biokultur og den holder lite på fuktighet. Med lukt som viktigste parameter vil følgende resept gi minst luktutslipp: - 1 volumdel slam ( 1 vektdel) - 2 volumdeler finkvernet bark (0,8 vektdel) 1/3 av barken kan eventuelt erstattes med hageavfall (fraksjon opptil 100mm) Resepten vil kunne varieres noe med hensyn på slamtype og fuktighet i slammet. Det må bemerkes at denne resepten er laget med hensikt å vende rankene en gang pr uke. Ved sjeldnere vending bør tilsats materialene være grovere. Resepten over antyder dobbelt så mye innblandingsmateriale enn det Meldal Miljøanlegg bruker. 2.3 Drift 2.3.1 Situasjon Blander hver uke. En ranke på ca 10x5 H ca 2 meter, ca 70-80m 3 Etter en uke blir denne lagt sammen med tidligere ukers blandinger. Ligger så ett år. Vendes hvert år. Ett års ranke: ca 70 x 20 meter opptil 3 meter høy. Ca 2500m 3. Etter fjerde året selges/gis komposten til lokale kornbønder. Har derfor i snitt 3,5 årganger liggende. Operatøren på anlegget har mål tilstrekkelig høye temperaturer i kompostrankene.
Notat lukt ved Meldal Miljøanlegg side 3 av 6 2.3.2 Kommentarer Antall vendinger av kompostmassen varierer alt fra 3 ganger i uken til en gang i året. Lindum/CLAIRS har erfaring fra ulike fylkesmenn at de ikke ønsker så sjelden vending som en gang pr år, nettopp på grunn av lukt. Bjarne Paulsrud har for øvrig laget en rapport om langtidslagring av slam (Norsk Vann). Selv om det måles høye temperaturer i rankene tilsier ikke dette nødvendigvis at det er god biologisk aktivitet. Slamkompost har en stor isolasjonsevne. Varme har dermed vanskelig for å komme ut av ranken. Store kompostranker som ikke vendes vil ha lite tilgang på oksygen. Og en har erfaring med at slike ranker produserer lukt i større grad enn ranker med tilstrekkelig oksygen. Mange anlegg bruker vending en gang pr. uke. Dette er også tilfelle ved Lindum. Lindum lar rankene ligger i ca 8 uker (ca 12 uker på vinteren) pluss at komposten ligger til ettermodning i et halvt år. Det vil si at slammet har en oppholdstid på plassen i 34-38 uker. På det aktuelle anlegget er oppholdstiden i snitt ca 180 uker. Vending av slam medfører mye lukt i en kort periode. Tidspunkt for vending bør ta hensyn til værforhold. Ved bruk av rankevender vil hastigheten på vendingen også gi utslag på luktspredningen. Rask spredning gir høyere maksimal luktnivå. 2.4 Kompostering av hageavfall 2.4.1 Situasjon Uansett hva som bestemmes vedrørende videre behandling av slam, ønskes det at hageavfallet blir kompostert i Meldal. 2.4.2 Kommentar Kompostering av hageavfall kan gi svært mye lukt til omgivelsene. Hageavfallet bør kvernes til max 100mm. Det bør umiddelbart fuktes med mye vann. Biologisk aktivitet starter fort og forbruker mye vann. Dersom ikke vann tilsettes i tilstrekkelige mengde vil det oppstå mye lukt. En bør være nøye med tilsetting av vann de første tre månedene. Kritisk for lukt. For å få tilstrekkelig luft inn i ranken og varme ut, bør ranken ikke være mer enn 2 meter høy. Anbefalt vending: 4 ganger pr år. 2.5 Tungmetaller 2.5.1 Situasjon Det opplyses om at det innholdet av kobber og sink er forholdsvis høyt i forhold til grenseverdier. 2.5.2 Kommentar Dette er ikke unormalt med høye verdier av kobber og sink i slam. Begge deler kan komme fra industrien. Kobber kommer ofte fra vannrør der drikkevannet ikke er ph-justert. Sink kan også komme inn i kompost via hageavfall. Hageavfall fra hager nær veier kan inneholde forholdsvis høye verdier av sink.
Notat lukt ved Meldal Miljøanlegg side 4 av 6 2.6 Biohud 2.6.1 Situasjon I liten grad brukes biohud mot lukt i dag ved anlegget. Hagekompost brukes for å tildekke det ferske slammet som ligger i egen binge. 2.6.2 Kommentar I hagekompost kan biologisk aktivitet starte fort, og hagekompost kan dermed gi lukt i seg selv Biohud er en effektiv måte å redusere lukt på. Vær imidlertid oppmerksom på at biohuden isolerer både for oksygen som vi vil ha inn i komposten og for varme som vi vil ha ut. Generelt bør ikke ranker være stort høyere enn to meter. Dette er ennå viktigere når en bruker biohud. Biohuden kan bestå av en blanding av ferdig kompost og granbark. Biohuden bør legges på i et lag på 20-40cm avhengig av luktkonsentrasjoner.
Notat lukt ved Meldal Miljøanlegg side 5 av 6 3. Sluttkommentarer Både type innblandingsmateriale og mengde vil gi mer lukt enn nødvendig fra anlegget. Hyppigheten av vending fører til mer lukt enn nødvendig ved anlegget. Hageavfallet som ligger lagret på anlegget i dag gjennomgår en anaerob råtning og skapet mer enn lukt enn nødvendig. Dårlig blanding av fraksjonene i komposten fører til dårlig utråtning og gir unødvendig lukt. Størrelsen på rankene gir unødvendig lukt ved anlegget. Og den gir dårlig utråtning. Med vending kun en gang pr år, er man helt i grenseland for å få tilstrekkelig hygienisering av slammet. En nærmer seg langtidslagring av slam, noe som ikke tilfredsstiller kravene til landbruk. Med vending kun en gang i året så skapes det også luktforbindelser i større grad enn det gjør ved oftere vending. Vendingen i seg selv kan gi mye lukt, men totalbilde over tid gir mindre lukt. Dersom vending utføres når det er vær og vindforhold som gjør at naboer ikke blir belastes med lukt, så bør dette være retningsgivende. Ved oftere vending vil tiden frem til ferdig kompost bli redusert vesentlig. Og dermed blir behovet for plass mindre. Den frigjorte plassen kan brukes til mindre ranker, som er lettere å vende, - for eksempel med en rankevender. Mindre renker vil også gi oksygen lettere tilgang til komposten og varme ledes lettere ut. Meldal Miljøanlegg bør unngå å bruke flis og heller gå over til kvernet granbark. Dessuten bør en øke innblanding av strukturmateriale. Kompostering ved hjelp av AG BAG er også et alternativ. Kompostering av hageavfall krever tilsats av vann. Vanntilførsel er kritisk de først tre månedene. Det er i dette notatet ikke gjort vurderinger med hensyn plass eller tekniske forhold for øvrig ved anlegget. Ei heller på økonomi. De rådene som er gitt er basert på Lindums kunnskap og erfaringer flere steder i landet. Variasjoner i slam kan gjøre at forslagene ikke er en fasit for optimalisering med hensyn på lukt.
Notat lukt ved Meldal Miljøanlegg side 6 av 6 Oppsummert: - Det bør vendes oftere enn i dag - Rankene bør være mindre (bredde, høyde) - Bark bør brukes som tilsatsmateriale i stedet for flis - Det bør brukes mer tilsatsmateriale - Bør ta hensyn til værforhold ved vending - Tildekking med biohud bør vurderes. - Vending ved hjelp av rankevender bør vurderes - Kritisk ved kompostering av hageavfall er tilsetting av rikelig med vann de første månedene