Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Lovbegrep Grunnlov og lov Formelt lovbegrep Lover gitt av Stortinget Materielt lovbegrep Omfatter også forskrifter Uttrykkene «lov» og «lovregel» Sammenheng lov / andre «lovrelaterte» rettskilder
Lovtekst som rettskilde Naturlig startpunkt for lovtolkning Relevans utvilsom, betydningen stor Autoritetsargument Hensynet til forutberegnelighet 11. april 2011 Ny Powerpoint mal 2011 4
Slutning fra lovtekst Tolkning i snever forstand. Ordlydsfortolkning «Alminnelig/naturlig språklig fortolkning» Floskel med realitet Jf. f.eks. Rt. 2013 s. 1541 (Wongraven), Rt. 2013 s. 1392 (LIS-lege), Rt. 2013 s. 1311 (Hørselskade) Men bruk den med fornuft Ikke bare ordene isolert, men i den sammenheng de står i Eksempel: El. 38 (se Boe s. 283 og xx) 5
Slutning fra lovtekst Juridiske uttrykk dagligspråk Eksempler: Uttrykket «avtale» i avtl. 1; uttrykket «fremføring» i åvl. 2 Samme ord og uttrykk kan ha ulik betydning Eksempel: Rt. 2007 s. 1587 Bruk av legaldefinisjoner Eksempel: Fkjl. 1 11. april 2011 Ny Powerpoint mal 2011 6
Slutning fra lovtekst Glidende overganger fra skarpe/entydige formuleringer, via vage/flertydige/ skjønnsmessige uttrykk, til bevisst spillerom for vurderinger Kategori 1: Slutte direkte fra lovtekst. Eksempel: Rt. 2003 s. 198 (Humphreys) (al. 61 annet ledd; «i teneste hos») Kategori 2: Behov for supplerende rettskilder. Eksempel: Rt. 1998 s. 1164 (Furumoa); «hustomt» Kategori 3: Overlatelse av skjønn Eksempler el. 59 annet ledd, avtl. 36 «Rettslige standarder». Eks.: Mfl. 25; likestl. 3
Lovteksters fragmentariske karakter Sette sammen forskjellige biter for å finne regelen Eksempler: Brukshevd; kjøpsrettslige mangelskrav 11. april 2011 Ny Powerpoint mal 2011 8
Lovteksters betydning / «vekt» Stor betydning Men størst når den er klar; uklarhet gir større rom for andre rettskilder Også andre momenter, f.eks. kvalitet (eks.: Rt. 2010 s. 691 (Sjåk sogn); «lite gjennomarbeidet» 11. april 2011 Ny Powerpoint mal 2011 9
Lovforarbeider som rettskilde Argument/rettskilde som ligger nær lovtekst Kaster lys over regelens bakgrunn; muligheter for nærmere forklaringer enn det lovteksten kan gi Motargumenter Ikke lett tilgjengelige for folk flest Blir ikke vedtatt, som lovteksten «Lovgivning i motivene». Grunn til skepsis Eksempler: Åvl. 12; Rt. 1997 s. 149 10
Forarbeidstyper; gangen i lovarbeidet Utvalgsutredninger (NOU); 10-15 % av lovene Høringsnotater (interne utredninger) Proposisjoner (til lover: Prop. L (tidligere Ot.prp.) Storingskomiteens innstilling (Innst. L., tidligere Innst. O.) Stortingsdebatt Lovvedtak
Slutning fra lovforarbeider Gjenstand for tolkning Men ikke nødvendig med ordfortolkning; annen karakter enn lovtekst Eksempler: Rt. 1975 s. 220 (Husmor), Rt. 1999 s. 718 jf. Rt. 2006 s. 833
Motstrid mellom forarbeidsuttalelser («innbyrdes vekt») Finne «lovgiverviljen». Taler for å vektlegge stortingskomiteens uttalelser mest Eksempel: Rt. 1975 s. 220 (Husmor) Kvaliteten på uttalelsene: Kan lede til annen prioritering Eksempel: Rt. 2007 s. 1274 (Mobiltelefon) Innsigelser uten endring i lovtekst; svekker innsigelsenes kraft Eksempel: Rt. 1997 s. 149; likevel «betydelig vekt» Stortingsdebatt: Forsiktig med vektlegging Betydning i Rt. 1975 s. 220 og Rt. 1992 s. 1285
Forarbeiders betydning («vekt») Relativ Forholdsvis stor betydning som presiserende tolkningsmoment når loven «legger opp til det» Eks.: Rt. 1974 s. 524 (Fornebu) Betydningen avhenger av eksistensen av andre faktorer Større betydning når loven er ny, fordi forarbeidene gjerne er «eneste kilde», enn når det har gått en stund Eks.: avtl. 36 Større betydning når lovgiveren står «fritt» enn når loven gjennomfører internasjonale forpliktelser
«Etterarbeider» Henger sammen med spørsmålet om hvilke uttalelser i forarbeidene som har relevans Utgangspunkt: Uttalelser om ny lovgivning / lovendringer Uttalelser om gjeldende rett: Må likestilles med andre oppfatninger om gjeldende rett Men glidende overganger Også spørsmål om relevans/betydning av etterfølgende uttalelser i andre dokumenter Omdiskuterte spørsmål
«Etterarbeider» HR-praksis: Klare indikasjoner på relevans av uttalelser i lovforarbeider om gjeldende rett Eks.: Rt. 2013 s. 565 (Farskap); Rt. 2006 s. 466 (Heleri); Rt. 2000 s. 46 (Draktreklame); Rt. 1990 s. 874 (Fusa); Rt. 1988 s. 7 (Eiendomsmekling) Pdas: Også uttalelser som utviser skepsis Rt. 1995 s. 91 (Bjerkvik Servicebygg); Rt. 1998 s. 915 (midlertidig tilsetting); Rt. 2008 s. 1026 (arbeidstillatelser) Relevans, men relativ vekt? Uttalelser i andre dokumenter Mindre betydning. Eks: Rt. 2007 s. 561 (Arbeidstillatelse, Rt. 2008 s. 1646 (Bolteløfte)
Lovens forhistorie Kaster lys over meningen med loven Trekkes ofte inn ved lovtolkningen og tillegges betydning Eks.: Dom 31. mars 2014, HR 2014-656-A (NAV Orkdal); Rt. 2005 s. 1757; Rt. 2003 s. 198 (Humphreys) 17
Lovens formål Står sentralt i juridisk argumentasjon Kan utledes av forarbeidene, men også andre grunnlag Lovteksten. Eks.: Konkurranseloven 1 Rettsanvenderens egen forståelse av formålet. Eks.: Rt. 2010 s. 691 (Sjåk sogn) Slutningsprosess: Tolkning av grunnlaget Noen komplikasjoner Flere formål Motstridende formål. Eks.: Rt. 2003 s. 198 (Humphreys)
Lovens formål Relativt stor betydning Særlig ved uklar lovtekst I visse situasjoner også grunnlag for tolkning i strid med lovteksten, jf. f.eks. Rt. 2010 s. 691 (Sjåk sogn)