Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Tove Hepsø og Tor Atle Hjeltnes 16.01.2013 Lærestoffet er utviklet for faget LO066D/IINI1006 Økonomisk styring og regnskap 1. Resymé: I den første leksjonen skal vi se litt på de vanligste organisasjonsformene for små og mellomstore bedrifter i Norge. Vi skal se på hva det må taes hensyn til ved en bedriftsetablering, som for eksempel valg av selskapsform, registrering i Brønnøysundregistrene, og vi skal se på diverse faremomenter underveis i etableringsprosessen. Pensum i leksjonen finner vi i kapittel 13.3 og deler av kapittel 30.8 i læreboka, utgave 2. Pensum i leksjonen finner vi i kapittel 4.4, 16.2 og kapittel 34.8 og 34.9 i læreboka, utgave 3. Innhold 1.1. INNLEDNING... 2 1.2. KURSETS GJENNOMFØRING PRAKTISKE OPPLYSNINGER... 3 1.3. JO OG STEIN... 4 1.4. SELSKAPSFORMER... 4 1.4.1. Enkeltmannsforetak... 4 1.4.2. Ansvarlig selskap (ANS) og (DA)... 5 1.4.3. Aksjeselskap (AS)... 5 1.5. BRØNNØYSUNDREGISTRENE... 6 1.5.1. Foretaksregisteret... 7 1.5.2. Enhetsregisteret... 7 1.5.3. Angående registrering... 7 1.6. JOSTEIN AS... 8 1.7. ANDRE FORHOLD VED BEDRIFTSETABLERING... 8 1.7.1. Forretningsplan... 8 1.7.2. Faremomenter... 9 1.7.3. Mulige årsaker til en konkurs (generelt)... 9 1.7.4. Gjeldsforhandling og konkurs... 10 1.7.5. Diverse stikkord... 10 1.8. OPPSUMMERING... 10
2 1.1. Innledning Velkommen til den første leksjonen i faget Økonomisk styring og regnskap. I dette faget ønsker vi på en enkel måte å lære deg de viktigste begrepene innenfor fagområdet økonomi. I denne leksjonen skal vi se på de vanligste selskapsformene vi har i Norge for små og mellomstore bedrifter. Vi skal møte to karer som ønsker å starte opp en bedrift, og vi skal se på de første trinnene de må gå igjennom i oppstartsfasen. Denne bedriften skal vi følge gjennom hele faget. På denne måten ønsker vi å tydeliggjøre de vanligste problemstillingene ved rollen som egen næringsdrivende. Videre i faget skal vi se på viktigheten av budsjettering, vi skal se på selve regnskapsføringen, hvordan lese et regnskap, vi skal ta for oss hvor viktig det er å fakturere, og vi skal se på dette med lønn - for å nevne noen tema. Vi ønsker å sette søkelys på hvor viktig det er å ha et bevisst forhold til den økonomiske styringen i en bedrift. Økonomisk styring er et begrep vi kan benytte i flere sammenhenger. Vi kan la vår private økonomi gå av seg selv uten å ha noen form for oversikt over utgifter og inntekter. Dette kan gå bra om det hele tiden er mer i inntekter enn i utgifter. Er det en knapphet på inntektssiden, kan det gå galt om man ikke tar styring og gjør bevisste valg i forhold til løpende kostnader. Med økonomisk styring, kan vi med enkle grep ta kontroll og holde oversikt over kostnadsforbruket. Det kan gjøres så enkelt som å kartlegge de faste utgiftene som ikke er uunngåelig, og videre se disse opp i mot forventet inntekt. I jobbsammenheng må f. eks. prosjektleder ha en økonomisk styring over et prosjekt som er tidsbegrenset. Prosjektet er tildelt x antall kroner, og dette må prosjektleder forholde seg til og planlegge ut i fra. Han må planlegge hvor mange timer som kan kostnadsføres på prosjektet og hvilke innkjøp som kan gjøres for å jobbe med prosjektet. Jo bedre oversikt prosjektleder har, jo bedre jobb kan han gjøre i forhold til planlegging og gjennomføring av prosjektet slik at det gir et godt resultat. Som er et overordnet mål for de fleste prosjekt i private bedrifter. Som arbeidsgiver så fungerer det på samme måte som eksempelet med prosjektlederen. Arbeidsgiver bør og må ha kontroll over den økonomiske styringen i bedriften. Han må ha et overblikk som fanger opp hvilke grep han må foreta seg til de rette tidspunkt. Har arbeidsgiver god nok oversikt over sine inntekter og kostnader kan han enklere forutsi og planlegge hva bedriften kan og eventuelt må foreta seg i forhold til for eksempel konkurrenter, investeringer og bemanningsspørsmål. Økonomisk styring er altså viktig i flere sammenhenger. I dette kurset skal vi prøve å belyse hvilke krav og forpliktelser som er de vanligste i en bedrift. Vi skal se på de mest vanlige problemstillinger/saker man må forholde seg til i den daglige drift. Og vi skal se på hvordan man leser tall ut i fra et regnskap noe som er et vesentlig punkt i det å ha økonomisk styring. Vi skal ta for oss oppstilling av årsregnskap og verdivurdering. Vi skal diskutere mer om viktigheten av økonomisk styring i leksjon 2.
3 1.2. Kursets gjennomføring praktiske opplysninger Kurset vil bestå av 10 leksjoner, samt en oppsummering. Pensum i kurset er leksjonene i tillegg til deler av læreboken. Oppdatert liste over hva som blir pensum fra boken finner du på websiden over pensumlitteratur på hovedsiden for faget. Det vil være en fordel å først lese ukens aktuelle leksjon for deretter å lese gjennom det som er satt opp som pensum tilknyttet hver enkelt leksjon. Gjennom leksjonene får dere et overblikk over hva ukens pensum omhandler. På denne måten vil dere lære mest mulig og få mest mulig utbytte av øvingene. Det vil bli lagt ut en ny leksjon hver uke hvor det følger med en øvingsdel som har tilknytning til leksjonen. Øvingsdelen skal besvares og sendes til veileder fristen for innsending er 10 dager etter at leksjonen legges ut. Veileder har ansvaret for å rette din besvarelse. Øvingsbesvarelsen leveres via læringssystemet (LMSet) It s Learning som du får tilgang til når du er registrert i faget og kursavgiften er betalt (du får tilsendt en e-post, gjelder eksterne studenter). Filen som inneholder øvingen skal navnsettes på følgende måte: øvingsnummerfagnavn (OST)-fornavn-etternavn. Eks: 01-OST-TorAtle-Hjeltnes Eksamen vil holdes en tid etter at leksjon 10 er lagt ut (14. mai 2013). For å få gå opp til eksamen må 8 av 10 øvinger være sendt inn og godkjent. Det anbefales at flest mulig øvinger gjennomføres da disse vil vise om dere har forstått de forskjellige temaene i faget. En oversikt over leksjonene med innhold følger her: Nr Leksjoner Innhold 1 Vi ser på de vanligste organisasjonsformene i Norge for små og mellomstore bedrifter. Vi ser også på forhold rundt bedriftsetablering. 2 Økonomistyring I leksjon 2 tar vi for oss hvor viktig det er å ha økonomistyring med blant annet budsjett. Videre ser vi på etikk, kapitalbehov og finansiering. 3 Balansen Vi starter opp med å se på de viktigste delene av et regnskap. Første del blir balansen hvor vi ser på eiendeler og gjeld. Og vi skal lære hva debet og kredit er. Vi ser på Norsk Standard kontoplan. 4 Resultatregnskapet Her blir resultatregnskapet presentert med sine inntekter og kostnader. 5 Avslutning av resultatregnskap og rapportering Vi ser på sammenhengen mellom balanse og resultat, og vi ser litt på Årsregnskapet.Vi ser også på måneds- og årsavslutning. Hvilke krav som stilles til rapportering og revisjon. Og vi ser litt på regnskapsanalyse. 6 Bilagsbehandling I denne leksjonen skal vi gå relativt grundig inn på temaene utgående faktura og inngående faktura. 7 Lønn Vi ser på hvilke offentlige forpliktelser arbeidsgiver har å forholde seg til. Vi skal også gå litt inn på feriepenger og blant annet det å føre en reiseregning. 8 Verdivurdering Leksjonen tar for seg vurdering og verdsettelse av eiendeler og
4 gjeld, varelager og avskrivninger. 9 Kostnads og inntektsanalyse Her går vi igjennom diverse kostnadstyper. Vi skal se på bedriftens markedssituasjon. 10 Investeringer Dette går på lønnsomhetsberegning, investeringskalkyler. Oppsummering Vi starter opp med å se på første fase av en bedriftsetablering: Oppsummering av faget. Det vil bli gitt en litt større øving for å få en sammenheng av hele faget. 1.3. Jo og Stein Jo og Stein har akkurat avsluttet bachelorstudier innenfor drift av datasystemer. De er begge veldig opptatt av IT og har meget bred kunnskap innenfor oppsetting av Pc-er, og det å sette maskiner i system og nettverk. For dem har dette i lang tid både vært en hobby og et studium. Både Jo og Stein kommer fra en liten plass i Nord-Trøndelag. Etter endt skolegang har de begynt å leke med tanken om å starte egen bedrift i hjembygda. De har merket seg at det er et marked for assistanse innenfor IT. Venner og familie har stadig hatt behov for hjelp til å installere programvare, oppgradere sine maskiner, reparere maskiner etc. Men å hjelpe venner og kjente har ikke økt lønningsposen noe særlig. De har lekt lenge med tanken om å drive for seg selv. De ser for seg at de kan starte et konsulentfirma som kan bli benyttet av diverse kommunale institusjoner og privatpersoner. De har vurdert dette seriøst og sett at markdet er der, Jo og Stein blir enige om å etablere en bedrift. En av de første beslutninger de må foreta i oppstartsfasen er hvilken organisasjonsform de skal velge. Valget er av betydning i forhold til ansvar, risiko, skatt, rettigheter og plikter. 1.4. Selskapsformer De vanligste organisasjonsformene/selskapsformene for små og mellomstore bedrifter er: - enkeltmannsforetak - ansvarlig selskap (ANS)/(DA) - aksjeselskap (AS) 1.4.1. Enkeltmannsforetak I et enkeltmannsforetak står en fysisk person ansvarlig for virksomheten. Det vil si at det kun er en eier. Et annet ord som betegner denne formen er å være selvstendig næringsdrivende. Eieren av et enkeltmannsforetak har stor økonomisk frihet men er samtidig selv økonomisk ansvarlig for virksomhetens gjeld og forpliktelser. Eier og virksomhet er ett. Har virksomheten opparbeidet seg mye gjeld og ender opp med konkurs, vil konkursboet gå inn i eierens private formue for å hente ut midler til å dekke opp gjelden.
5 I motsatt fall går virksomheten veldig bra øker også den personlige formuen. Skattemessig lignes enkeltmannsforetaket sammen med eieren personlig. Det finnes ingen lov som regulerer selskapsformen, enkeltmannsforetak. Man må være myndig og ikke ha konkurskarantene. 1 Denne selskapsformen passer der det er små eller ingen investeringer og risikoen er liten. Dette er viktig å merke seg. Enkeltmannsforetak er den vanligste organisasjonsformen i næringslivet. Foretakene er som regel små og med få ansatte. 1.4.2. Ansvarlig selskap (ANS) og (DA) I et ansvarlig selskap (ANS) er man som i et enkeltmannsforetak, fullt ut ansvarlig for selskapets forpliktelser. Forskjellen er her at man er to eller flere eiere. I et ansvarlig selskap kalles eierne for deltakere eller kompanjonger. I praksis er det to hovedformer for ansvarlige selskap: ANS: Alle deltakere har et solidarisk ansvar i forhold til hele gjelden. Det én deltaker ikke kan betale, kan kreves helt og fullt fra hvem som helst av de andre. DA: DA står for delt ansvar. Her har deltakerne samlet et personlig ansvar for selskapsgjelden. Hver deltaker kan bare bli belastet for sin eierandel. For eksempel om firmaet Ball og Klabb DA skylder penger til REMA 1000, kan REMA 1000 bare kreve 10% av gjelden til den ene eieren som har en eierandel 10%, selv om de andre eierne ikke kan gjøre opp for seg. Ved stiftelse av et ANS må det avholdes et selskapsmøte. Deltakerne (eierne) er pliktig til å opprette en skriftlig selskapsavtale som alle skal undertegne. Denne skal sendes til Foretaksregisteret i Brønnøysund. Selskapsavtalen må inneholde selskapets formål, og den må inneholde hvor stor andel hver deltaker skal ha av et overskudd eller et underskudd. Bestemmelsene om ansvarlige selskap finnes i lov om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven). Et ansvarlig selskap har regnskapsplikt etter regnskapsloven 1-2. Denne selskapsformen passer best for bedrifter med små investeringer og liten risiko. Og det er svært viktig at man kjenner og stoler på sine kompanjonger. Ansvarlig selskap er en vanlig organisasjonsform innenfor advokatbransjen, håndverksbransjen og blant annen innenfor revisjon. 1.4.3. Aksjeselskap (AS) Aksjeselskap er en veldig vanlig organisasjonsform for store foretak i Norge. I et aksjeselskap (AS) kan det være en eller flere eiere. En eier har ingen personlig forpliktelse ovenfor selskapet og han har følgende et begrenset ansvar. Skal man starte opp et aksjeselskap må man stille med kr 30 000 i aksjekapital (tidligere var det kr 100 000). Pengene skal stå på firmaets bankkonto når selskapet stiftes. Det er også 1 En kan bli satt i konkurskarantene av skifteretten hvis det mistenkes om at straffbar handling og uforsvarlig forretningsførsel har ført til en konkurs. Man har da ikke anledning til å stifte nytt selskap, være styremedlem i et slikt selskap eller ha en stilling som daglig leder/adm. direktør i løpet av en toårsperiode.
6 mulig å dekke opp aksjekapitalen med inventar og maskiner i stedet for penger. Går selskapet konkurs, taper eierne kun det de har skutt inn i aksjekapitalen. Når man skal stifte et aksjeselskap må man holde et stiftelsesmøte og en konstituerende generalforsamling hvor eierne møtes. Det skal velges et styre, revisor og det skal fastsettes vedtekter for selskapet. Protokoll fra stiftelsesmøtet, kopi av vedtekter og villighetserklæring fra revisor må sendes Foretaksregisteret for at selskapet skal bli formelt stiftet. Som aksjonær (eier) har man to muligheter til å ta ut penger fra bedriften. Man kan ta ut aksjeutbytte, som er en godtgjørelse til aksjeeieren for hans aksjeinnskudd i bedriften. Utbytte er en del av det årlige overskuddet til bedriften. Man kan også ta ut penger i form av lønn for utført arbeidsinnsats. Et stikkord som må nevnes i denne sammenhengen er aksjonærmodellen. Aksjonærmodellen medfører at utbytte og gevinster etter fratrekk for et skjermingsfradrag er skattepliktig på aksjonærens hånd med 28 % (alminnelig inntekt). Ved beregning av skattepliktig utbytte/gevinst benyttes begrepene "skjermingsgrunnlag", "skjermingsrente" og "skjermingsfradrag". Skjermingsfradrag = Skjermingsgrunnlag * skjermingsrente Formålet med aksjonærmodellen er å redusere forskjellen i beskatning av kapital og arbeid ved å beskatte utbytte, utover et visst nivå, som alminnelig inntekt. Vi vil ikke gå nærmere inn på dette i kurset. Aksjeselskaper i Norge er regulert i en egen lov, Aksjeloven. Har man valgt en selskapsform, er neste steg å melde seg inn i Brønnøysundregistrene. 1.5. Brønnøysundregistrene Brønnøysundregistrene er en forvaltningsetat med ansvar for en rekke nasjonale kontroll- og registreringsordninger for næringslivet. Etatens overordnede mål er å bidra til økt økonomisk trygghet og effektivitet både for næringslivet og i samfunnet generelt. Brønnøysundregistrene gjør et viktig arbeid for å samordne næringslivets oppgaveplikter. Målet er å hindre overflødig innsamling og registrering av opplysninger, særlig av hensyn til små og mellomstore bedrifter. All registrering og rapportering er ikke bare en byrde, men gir også positive effekter. Brønnøysundregistrene er ett av Norges største lager av elektroniske data, og en viktig datakilde mange kan øse av. De fleste av oss har sannsynligvis i en eller annen sammenheng vært i kontakt med Brønnøysundregistrene. Som bedriftsleder, lånegiver, bruktbilkjøper, journalist eller enkeltperson kan du få tilgang til mye av informasjonen som er lagret i Brønnøysund. Denne teksten er klippet ut i fra websidene til Brønnøysundregistrene (www.brreg.no). Brønnøysundregistrene har fått stor anerkjennelse internasjonalt for sin måte å løse forvaltningsoppgavene for Norge. Registrene har fått skryt for sin rolle i arbeidet med å måle og begrense næringslivets innrapporteringsbyrde.
7 Brønnøysundregistrene består av mange register, og i denne sammenhengen er det to register som er relevante i forhold til bedriftsetablering. Det er Foretaksregisteret og Enhetsregisteret. Disse skal vi se litt på her. 1.5.1. Foretaksregisteret Hensikten med registreringen er blant annet å sikre korrekt oversikt over hvem som er ansvarlig i selskapet. I et enkeltmannsforetak er det ingen tvil om hvem som er ansvarlig, derfor gjelder ikke registreringsplikten generelt for den formen. Følgende organisasjonsformer har registreringsplikt til Foretaksregisteret: Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper Ansvarlige selskap, selskap med begrenset ansvar, kommandittselskap Enkeltmannsforetak som driver handel eller har mer enn fem ansatte Foreninger og stiftelser som driver næringsvirksomhet Utenlandske foretak med virksomhet i Norge Foretak med regnskapsplikt etter egen lov (f. eks. borettslag og sparebanker) Statsforetak Man må betale en avgift for å registrere seg i Foretaksregisteret. Aksjeselskap (AS) må betale kr 6 580 (5485 via nett), Ansvarlige selskap (ANS) og selskap med delt ansvar (DA) må ut med kr 2 742 (2193 via nett). (Prisene er per 1.1.2013. Prisen fastsettes av Stortinget fra år til år.) 1.5.2. Enhetsregisteret Enhetsregisteret er et felles knutepunkt for offentlige og private næringslivsregistre, og ble opprettet for å få en oversikt og samordning av disse. Enhetsregisteret inneholder de mest grunnleggende opplysninger om juridiske personer. Følgende selskap må registrere seg i Enhetsregisteret: alle som har ansatte alle som skal betale merverdiavgift alle som registreres i Foretaksregisteret Registrering i Enhetsregisteret er gratis. 1.5.3. Angående registrering Som nevnt er de fleste registreringspliktig til Brønnøysundregistrene. Noen slipper å registrere seg, men alle som er næringsdrivende 2 har rett til å registrere seg om de ønsker dette. Og mange benytter seg av denne retten. En av fordelene er at man får et nisifret organisasjonsnummer. Når myndighetene kjenner dette nummeret kan de enklere samordne opplysningene om virksomheten som skal inn i offentlige registre. Dette gjør at man kan spare seg for mange spørreskjemaer. 2 For at man kan kalle seg næringsdrivende må man ha en årlig minimumsomsetning på kr 30 000.
8 Det blir stadig viktigere å framstå med et organisasjonsnummer. Blant annet vil banker og andre finansieringsinstitusjoner kreve at en er registrert i forhold til lånesøknader. Ved å registrere seg er det klarhet i ansvarsforholdene. Kunder og leverandører synes det er betryggende når det ikke fins noen tvil om hvem som har ansvar for de ulike sidene ved virksomheten i et foretak. Når firmaet er registrert i Foretaksregisteret er firmanavnet vernet. Det vil si enerett til navnet på firmaet. Dette gjelder ikke om firmaet bare er registrert ved Enhetsregisteret. 1.6. Jostein AS Jo og Stein har satt seg inn i de forskjellige selskapsformene de kan velge imellom. Siden de begge har et ganske stort press på sin private økonomi i form av studielån og billån, ønsker de ikke å utsette denne ytterligere om noe skulle gå galt. De ønsker derfor å stifte et aksjeselskap. De synes at Jostein AS er et glimrende navn. Den neste utfordringen blir å skaffe til veie penger for å dekke aksjekapitalen på kr 30 000 og utgiftene for å registrere seg i Foretaksregisteret i Brønnøysund. I leksjon 2 Økonomistyring, skal vi ta for oss temaet om kapitalbehov, og kapitalbehov ved etablering. Da skal vi se på hvordan Jo og Stein finansierer aksjekapitalen ved oppstart. 1.7. Andre forhold ved bedriftsetablering Vi har nå gått i gjennom de vanligste organisasjonsformene for små og mellomstore bedrifter i Norge. Vi har sett litt på hvilke krav og forpliktelser som eierne må forholde seg til. Denne leksjonen baserer seg på den tidlige fasen i bedriftsetableringen. Og en ting som alle gründere og bedriftsetablerere må gå grundig igjennom og skrive, er en forretningsplan. 1.7.1. Forretningsplan En forretningsplan skal skrives før man starter opp en bedrift eller før man setter i gang en produksjon av et produkt. Forretningsplanen skal blant annet inneholde detaljerte analyser av markedet, kunder, konkurrenter og den skal beskrive forretningsideen til bedriften. En slik plan vil styrke eierne i troen på å etablere seg om de får bekreftelser på at det finnes et marked for bedriften/produktet. Og den vil i motsatt fall spare eierne for arbeid og penger om forretningsplanen avdekker ukjente faktorer som har stor betydning for bedriftens overlevelse. Forretningsplanen har kanskje kommet fram til at det er et vanskelig marked for restauranter i Trondheim. Av de som allerede er etablert, er fåtallet overskuddsforetak. Dette kan komme som en overraskelse på eierne, som hadde et mål og en drøm om å starte en restaurant i Trondheim drømmen blir ikke så god når man har analysert seg fram til at det blir vanskelig å lykkes. Ofte ender etableringsplanene på denne måten. Lesere av forretningsplanen kan være finansieringsinstitusjoner og investorer. Avdeling for informatikk og e-læring ved HiST tilbyr et eget fag som blant annet tar for seg nettopp det å skrive en forretningsplan. Faget heter Entreprenørskap (5 sp). Fagområdet er veldig spennende for den som har en liten gründerspire i magen og ønsker å starte for seg selv.
9 1.7.2. Faremomenter For å prøve å få en bedrift til være så suksessfull som mulig, er det smart å tenke igjennom hvilke faremomenter man må være observant på. Nyetablerte bedrifter er i en kritisk fase. De har ikke fått skikkelig fotfeste hos sine kunder, de har relativ lav egenkapital, og de kan ha forholdsvis store kostnader som følge av nylig etablering av bedriften. Nyetablerte bedrifter er sårbare mot konjunktursvingninger. De har som regel ikke den forankringen i markedet som konkurrenten har og er da mer utsatt for å gå konkurs. 1.7.3. Mulige årsaker til en konkurs (generelt) At en bedrift går konkurs kan ha mange grunner. Det kan være dårlige interne rutiner og det kan være eksterne forhold som man ikke kan beskytte seg mot. Interne forhold - bedriften har satset på feil produkter - kostnadskontrollen i bedriften har vært mangelfull - ledelsen har prioritert vekst framfor lønnsomhet - bedriften har manglet finansielle mål Eksterne forhold - betydelig nedgang i prisene på selskapets produkter - konkurrentene har kommet med bedre og billigere produkter - økte offentlige avgifter - vanskeligheter med å få lån Videre er det viktig å se på eventuelle krisetegn ved en bedrift. Følgende krisetegn bør observeres og behandles raskt. I bedriftens daglige drift kan følgende være tegn på en eventuell krise: - manglende samarbeid i bedriftens ledelse - høyt sykefravær blant ansatte - stor gjennomtrekk av ansatte - dårlig kvalitet på bedriftens service - dårlig økonomisk styring I bedriftens regnskap kan man også lese seg til faremomenter. Disse kan være: - underskudd flere år på rad - dårlig regnskapsføring av bedriften - unnlatelse av diverse momenter i regnskapet som er vesentlig for å få fram et riktig bilde av bedriftens status
10 1.7.4. Gjeldsforhandling og konkurs Sliter en bedrift med å betale for seg kan en løsning være å ta kontakt med kreditorene (de som vi skylder penger) for å vurdere situasjonen og prøve å forhandle seg til en løsning. Gjeldsforhandling er en fellesbetegnelse på betalingsutsettelse og akkord. Betalingsutsettelse betyr at man kan utsette innbetalingen av gjelden, og akkord vil si at kreditor ettergir en del av gjelden. Har man ikke funnet noen løsning med kreditor i forhold til gjeldsforhandlingene, og de fortsatt skal ha innbetalt det de har utestående, er sannsynligvis konkurs den eneste og siste utvei. En konkurs åpnes av skifteretten. Det gjøres beslag av debitors (han som skylder penger) økonomiske verdier. Debitor mister råderetten over sine økonomiske verdier. Han har ikke muligheter til å drive forretningsdrift så lenge det er åpnet en konkurs. Skifteretten skal administrere konkursboet. Den skal sørge for at kreditorene skal få tilbakebetalt sin gjeld, i den grad det er mulig. 1.7.5. Diverse stikkord Insolvent Det er kun mulig å åpne en konkursbehandling når debitor er insolvent. Insolvent betyr at man ikke er i stand til å betale for sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Pant En panterett er en særrett til å søke dekning for et krav i en formuesgjenstand. En panterett betyr at en pantekreditor står i en særstilling ved konkurs. Ved salg av gjenstanden får pantekreditor først dekket sitt krav. Et konkursbo må respektere en panterett. Dividende I et konkursbo kan det ligge mange krav som kreves å bli dekket. Skifteomkostninger skal dekkes foran all annen gjeld. Videre nevnte vi at en leverandør som har tatt pant i varen han har levert til kunden sin, får først dekket sitt krav ved salg av varen. Lønn prioriteres høyt i forhold til krav som skal dekkes, det samme gjelder offentlig gjeld. Krav som kommer fra uprioriterte leverandører kalles for dividende. Disse har ikke sikkerhet for sine krav. 1.8. Oppsummering Denne leksjonen er en innledning til faget Økonomisk styring og regnskap. Siden vi ønsker å følge en bedrift gjennom kurset, er det naturlig av vi i første leksjonen tar for oss de første steg som gjelder ved en bedriftsetablering. Vi har sett på organisasjonsformene, Brønnøysundregistrene og sett på hvilke faremomenter som man må være oppmerksom på i en oppstartsfase og videre i den daglige drift. I neste leksjon skal vi se mer på økonomistyring, blant annet ved hjelp av budsjett, vi skal se på forholdet mellom økonomi og etikk og, vi skal se på diverse finansieringsformer.
11 Lenker i leksjonen: www.bedin.no www.brreg.no www.spor-oss.no