Lysbilde 1 Doktorgradsstipendiat Geir Kåre Resaland Kvifor, korleis og kor mykje fysisk aktivitet i skulen Lysbilde 2 34 år Sambuar Litt om meg sjølv Norges Idrettshøgskole Doktorgradsstipendiat (2004-2008) Hovudfag Idrett Mellomfag Idrettsbiologi Oppvaksen i Sogndal Ble far i september... Høgskulen i Sogn og Fjordane Mellomfag Idrett Grunnfag Idrett Praktisk Pedagogisk Utdanning Grunnfag Engelsk Grunnfag Samfunnsfag Lysbilde 3 Kva skal me snakke om i dag? Kvifor det er naudsynt å gjere noko med den fysiske forma til befolkninga NO!!! Kvifor det er viktig med dagleg fysisk aktivitet Kvifor barna er dei viktigaste.. Lage eit rasjonale p å kvifor alle skular bør gjennomf øre 60 minutt fysisk aktivitet kvar dag
Lysbilde 4 Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1985 (*BMI 30, or ~ 30 lbs overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% Lysbilde 5 Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2001 (*BMI 30, or ~ 30 lbs overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19% 20% 24% 25% Lysbilde 6 Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 2003 (*BMI 30, or ~ 30 lbs overweight for 5 4 person) Miss iss ippi Alabama West Virginia No Data <10% 10% 14% 15% 19% 20% 24% 25% Indiana
Lysbilde 7 Barn og unge (6-19 år) i USA Mellom 25-30 % er overvektige auke med 12 % sidan 1980 Ca 15% er obese (fedme) auke med 7 % sidan 1980 Desse barna har h øgare risiko for overvekt både i ungdoms åra og som vakse. Wehling Weepie & McCarthy (2002) Lysbilde 8 James O. Hill, University of Colorado`s Sciences Center om fedme i USA: Obesity is a normal response to the American environment Lysbilde 9 Vektutvikling hjå barn i EU (5-11 år) MARS, 2005 The number of overweight schoolchildren rises by 400,000 a year due to lack of exercise and eating the wrong foods Kjelde: http:// europa.eu.int /comm/health /ph_determinants /life_style/nutrition /documents /iotf_en.pdf
Lysbilde 10 Korleis unngå amerikanske tilstandar i Noreg? Lysbilde 11 Oppsummering så langt: Barn er blitt vesentleg tyngre 3-4 kilo på ca 25 år Barn er i høgare grad fysisk inaktive TV, internett, Playstation, mobil, lekser VIKTIG SPØRSMÅL = Kva grep kan me gjere for å unngå amerikanske tilstandar? Lysbilde 12 1. KVIFOR? - Genetisk forklaring - Samfunn i endring - Livsstil - Samanhengen mellom v år genetiske arv og fysisk aktivitet, samt endringar i samfunnet er hovudforklaringa..
Lysbilde 13 UTGANGSPUNKT Menneske har eksistert i ca. 4 millionar år Homo sapiens sapiens har vore her i ca 50.000 år Fram til for ca 10.000 år sidan var alle menneske jegerar og samlarar Det er denne livsforma me biologisk sett er utrusta for Me er tilpassa eit liv på vandring, i bevegelse, på leiting etter; bær, frukt, nøter, røter og planter me kan ete dyr me kan fange, drepe og ete Å leve som jeger og samlar betyr eit liv i aktivitet! Kjelde: Gunnar Breivik. Sug i magen og livskvalitet. Tiden Norske Forlag. 2001 Lysbilde 14 Korleis skal me innrette oss i skjermalderen når me drassar på ein kropp frå steinalderen? Så og seie 100 % av vår biologiske eksistens har vore dominert ved aktivitetar utand ørs.. I løpet av 99 % av den tida me har eksistert p å jorda har me vore matsamlarar og jegerar Så og seie ingen endring i våre gen dei siste 50.000 år.. (kroppsleg er me fortsatt jegerar/samlarar) Lysbilde 15 Evolusjon og fysisk aktivitet Gena våre er blitt utvikla for å support fysisk aktivitet Samfunnet i dag gjer motsett; support fysisk inaktivitet PARADOKS: Me har GEN frå steinalderen som er programmert til å lagre overskotet frå maten me et (som energi) Dette medførar at kroppen er f ørebudd for periodar med lite mat. Dermed var det lettare for menneska i steinalderen å overleve.. I dag blir overskotet sendt til langtidslagring rundt magen som er med p å å ta livet av mange menneske.
Lysbilde 16 Jeffery Koplan: (tidlegare direktør for CDC) Genes related to obesity cannot be responsible for the obesity epidemic because genes in millions of people do not change the identical sequence in a 20-yr period. Koplan, JAMA 282:1579. 1999. The spread of the obesity epidemic in the United States, 1991-1998. CDC = The Centers for Disease Control and Prevention (CDC) is one of he t13 major operating components of the Department of Health and Human Services (HHS), which is the principal agency in the United States government for protecting the health and safety of all Americans and for oviding pr essential human services. I utgangspunktet er det to forklaringsmekanismar = ARV og MILJØ. I følgje Koplan er det ikkje ARV. Då står me at med MILJØ. Lysbilde 17 SAMFUNNET & KVARDAGEN VÅR ER I ENDRING Lysbilde 18 Dagleg krav til fysisk aktivitet går ned.. For sytti år siden jobbet 8 av 10 med kroppsarbeid. Meir behov no enn tidlegare for fysisk aktivitet fordi samfunnet endrar seg Vår livsstil er dramatisk endra
Lysbilde 19 Dagleg krav til fysisk aktivitet går ned.. Me konstruerar inaktivitet NB = DET HANDLAR OM Å GJERE DEI RETTE VALA I KVARDAGEN. Lysbilde 20 2. KONSEKVENSAR Lysbilde 21 KONSEKVENSAR.. Konsekvensane av ein livsstil som er dramatisk endra er store. Fysisk inaktivitet + Usunn og for mykje mat Livstilsjukdommar Diabetes type 2 Høgt blodtrykk Ugunstig kolesterolprofil Overvekt
Lysbilde 22 WHO Verdas helseorganisasjon - www.who.int Ein sittestillande livsstil fordoblar risikoen for: Hjarte/karsjukdom Diabetes (sukkersjuke) Fedme Ein sittestillande livsstil aukar vesentleg risikoen for: Kreft i tjukktarm Auka blodtrykk Osteoporose (beinskjørheit) Depresjon/angst Lysbilde 23 Kva gjer fysisk inaktivtet med deg over tid? Fastande blodglukose STIG Triglyserid STIG Blodtrykk STIG Midjemål STIG HDL kolesterol REDUSERAST Alle desse punkta er avgerande for di helse.. Lysbilde 24 Risikofaktorer: Alle dødsårsaker Overvekt Arv Høyt kolesterol Høyt blodtrykk Røyking Dårlig form 0% 20% 40% 60% 80% 100% N=25 341 menn; 601 dødsfall; risiko justert for andre faktorer; Aerobics Center Longitudinal Study(1970-1989)
Lysbilde 25 3. KVA KAN ME GJERE? Lysbilde 26 KANSKJE ER LØYSNINGA MEIR FYSISK AKTIVITET? KVAR DAG.. Lysbilde 27 Kva oppnår du ved fysisk aktivitet? Gjennom eksperimentelle, kliniske og epidemiologiske studiar er det dokumnetert at REGELMESSIG FYSISK AKITVTET kan: Auka energiforbruk både under og etter aktivitet Vedlikehald og auka kvilestoffskifte Gunstig påverknad på kroppsamansetning (auka muskelvev, mindre feittvev) Gunstig verknad på appetitregulering Betydleg helsegevinst utover vektreduksjon/slanking Motvirke det fysisk aktivitetsbetinga forfall (aldring ) som stad i: Muskulatur, skjelett, sener, ledd, band, stoffskifte, hjarte, lunge og kretsløpsystem og motoriske funsksjonar.
Lysbilde 28 Relative risk - CVD mortality Overvekt vs. fysisk form - menn 4 Fit Unfit 3 2 1 0 BMI <16.7 BMI 16.7-25 BMI >25 Kjelde: Lee CD (1999). Cardiorespiratoryfitness, body composition, and allcause and cardiovascular diseasemortality in men. Am J ClinNutr. 69, 373-80. Adjustedfor othervaribles. Denne figuren viser at det er betre å ha nokre kilo for mykje OG vere fysisk aktiv, samanlikna med å vere tynn og aldri trene Ein kan ikkje slanke seg til god helse Kjelde: Lee CD (1998). Adjusted RR for CVD mortality - relation to fitness and BMI. Int J Obes Relat Metab Disord 22:S2-S7. Lysbilde 29 BARN, FYSISK AKTIVITET & HELSE Sosial- og Helsedirektoratet meiner at det minst bør være ein time med uteleik eller annan fysisk aktivitet per dag på alle klassetrinn (SEF, 2000) SEF 2000; Fysisk aktivitet og helse. Anbefalinger rapport 2/2000 Hans Kristian Bakke, president i Legeforeninga, meiner det bør vere minst ein time kroppsøving dagleg på alle 13 skuletrinn (Bakke, 2003) Tidsskr Nor Lægefor 2003; 123: 1407 St. Meld nr 30 (Kultur for l æring) seier at skulen bør legge til rette dagleg fysisk aktivitet for alle elevar Lysbilde 30 Professor Frank Booth Professor, Department of Physiology, School of Medicine Research Investigator, Dalton CardiovascularResearch Center Joseph B. Wolfe Memorial Lecture, ACSM Nashville 2005; Pieces of the same human puzzle: Physical Activity, Chronic Disease, Public Healthand Policy. http://hac.missouri.edu/wolffe_flash/wolffe.htm FAKTA: Forsking viser at barn er mindre aktive enn f ør + at barn blir tyngre Forsking tyder p å at inaktivitet og overvekt i barndommen kan føre til helseproblem i vaksne alder. SPØRSMÅL: Er det barn som sjølv har ansvaret for å vere fysisk aktive? Har barn føresetnadar for å ta eit slikt ansvar? Dersom ikkje barna har ansvaret, kven har det d å? Skulen? Foreldre? Lokalsamfunnet? Storsamfunnet?
Lysbilde 31 Det greske sagnet om Sisyfos fortel om kongen som ble dømt til å skyve ein stein oppover bakke hele livet. Enkeltmenneska må skyve på si egen helse heile livet, men samfunnet er med p å å bestemme kor bratt bakken er for dei. Helse Samfunnet må legge forholda til rette slik at det sunne val blir det enkle og naturlege val. I skulen: Dagleg fysisk aktivitet Lysbilde 32 Situasjonsanalyse I løpet av ein generasjon: Frå ute til inne Frå løkker til baner/haller Frå eigenstyrt vilter leik til vaksenstyrt kontroll Frå sjølvorganisering til andre sin organisering Frå foreldreansvar til barnehagar Frå sjølvaktivisering til passivisering (TV, dataspel, internett osv) Frå trær til stålstativ Frå vind i håret til hjelm Frå ulltøy til bobletøy Frå å gå og sykle til å køyre bil Lysbilde 33 SLIK ER DET Vaksne køyrer til arbeid Heis, rulletrapp Kjøpesenter med gode parkerings -moglegheiter rett ved inngangen Innkjøp av varer på internett Automatiske dørar Sitte (t.d. på fotballkamp) Skulebarn blir køyrde til skulen Barn som sit i ro heime (TV, data, internett) ENDRING SLIK VIL ME HA DET Vaksne går eller syklar til arbeid Trapp (b åde opp og ned) kjøpesenter med parkeringsmoglegheiter som gjer at me må gå 100-200 meter Innkjøp av varer i butikken Dørar som opnast med handkraft Stå (t.d. på fotballkamp) Barn går/syklar til skulen Barn som er i rørsle heime Nokre få døme..
Lysbilde 34 Fysisk aktivitet - FØR = behandling - NO = førebygging Førebyggande folkehelse Førebygge meir, for å reparere mindre 4. Klassingar ved Trudvang skule, oktober 2004 Lysbilde 35 Dr. gradsarbeid 2004-2008 Trudvang Skule, Sogndal: Intervensjon over 2 år som består av 1 time (60 minutt) dagleg fysisk aktivitet. Barneskule, F ørde: Vanleg kroppsøving, og fungerar som kontrollgruppe. Barna vil vere 9 år (4. klasse) n år prosjektet startar og 10 år (5. klasse) ved prosjektet sin avslutting. Totalt er ca 250 barn involvert (+ 500 foreldre.) Lysbilde 36 3 hovud pedagogiske -filosofiske prinsipp: Meistring Trivsel Medbestemmingsrett
Lysbilde 37 Døme på aktivitetar: Ski (8 skidagar med fokus på skileik og langrenn) Dansing (på barna sine prisnipp.. t.d. spiondansen..) Orientering (med nytt kart tilpassa barn ) Ballaktivitetar (ikkje berre fotball ) Symjing (med 10-15 minutt gange til symjehall kvar veg) Klatring (i klatrevegg med sikring. 25 meter opp) Friluftsliv (brukar naturen slik den er ) Turn (øver meir enn andre klassar = meistrar betre ) Leik (diverse leiker) Lysbilde 38 Testing Kondisjonsnivå (Aerob kapasitet) Beinhelse (Beintettleik) Kroppssamansetnad (Feitt/musklar) Helsemål (Blodprøve) Blodtrykk Krav til evaluering og dokumentasjon Det er viktig å dokumentere positive verknadar av fysisk aktivitet i skulen. Dette blir etterlyst i Stortingsmelding nr. 16 (Resept for et sunnere Noreg, 2002-2003) som understrekar at det er behov for vitskapleg baserte undersøkingar omkring utvikling av meir fysisk aktivitet, slik at tiltak som blir sett inn er basert på forsking og utprøving. Det er avgjerande at me er i stand til å måle verknadane av tiltaka som blir sett inn. Lysbilde 39 Oppfordring: Dyrke eigenverdien i det å vere fysisk aktiv