MFOs innspill til Kulturutredningen 2014 30. april 2012
1. Presentasjon av MFO MFOs medlemmer Musikernes fellesorganisasjon (MFO) er et fagforbund for musikere, sangere, dansere, pedagoger, sufflører, teaterinspisienter og musikkterapeuter m.m. Med mer enn 7 300 medlemmer er MFO den største kunstnerorganisasjonen i Norge. MFOs historikk MFO ble etablert 1.1.2001 ved en sammenslutning av tidligere Norsk Kantor- og Organistforbund (etablert 1904), Norsk Musikerforbund (etablert 1911) og Norsk Musikerog Musikkpedagogforening (etablert 1974). MFOs organisasjon MFOs høyeste myndighet er landsmøtet, som ordinært møtes hvert fjerde år; neste gang høsten 2014. MFO har 10 regionlag som omfatter ett eller flere fylker. MFO er tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge, Kunstnernettverket, Nordisk Musikerunion, Nordisk Kirkemusikerunion, Nordisk Union for Musikkutdannere, Den internasjonale musikerføderasjonen (FIM) og International Society for Music Education (ISME). MFOs formål Musikernes fellesorganisasjon har som formål å ivareta medlemmenes faglige, økonomiske, sosiale og kunstneriske interesser. Dette skal søkes nådd ved: å opprette tariffavtaler og avtaler om vederlag for bruk av medlemmenes prestasjoner; å yte medlemmene veiledning, bistand og rettshjelp i faglige spørsmål og tvister; å arbeide for reformer i lovgivningen; å påvirke den kultur- og utdanningspolitiske utviklingen og arbeide for økt forståelse for kunstnernes betydning i samfunnet; å utgi et medlemsblad, ha en oppdatert hjemmeside og å drive annet opplysningsarbeid om faglige, kulturpolitiske og kunstneriske emner. MFOs prinsipprogram MFOs prinsipprogram for perioden 2011-2014, som ble vedtatt av landsmøtet i 2010, slår fast at MFO skal arbeide for: at medlemmene sikres gode lønns- og arbeidsvilkår. gode rammevilkår for utøvere i det profesjonelle kunst- og kulturlivet. at arbeidsmarkedet for profesjonelle, utøvende kunstnere styrkes. at Kirkens rammevilkår for arbeid med kunst og kultur styrkes og utvikles. en helhetlig musikk og kunstutdannelse med høy faglig standard og stor bredde. at kulturelle aktiviteter med profesjonalitet og kvalitet skal være tilgjengelig for alle landets innbyggere. at kulturskolene utvikles som lokale ressurssentra for kunst og kultur. å være aktiv, tydelig og synlig i den kunst-, kultur-, kirke- og utdanningspolitiske debatten. økt medlemsoppslutning for musikkområdet og andre yrkesgrupper som arbeider med kunst og kunstfag. styrking av organisasjonsdemokratiet med motiverte og kunnskapsrike tillitsvalgte. integrering og mangfold både i kulturlivet og i egen organisasjon. nettverksbygging innenfor kulturlivet. økt respekt for profesjonalitet og faglig spisskompetanse. en organisasjonsstruktur hvor samtlige medlemmers behov og interesser blir ivaretatt på lik linje. 1
2. Om kulturpolitikken etter 2005 2.1 Endringer innenfor musikkfeltet Den kulturpolitiske utviklingen etter 2005 har trolig skapt størst endringer for MFOs medlemmer på følgende områder: Synlighet Kulturpolitikken etter 2005 har utvilsomt blitt langt mer synlig enn tidligere, og det samme gjelder mange av tiltakene og aktivitetene som påvirkes av de politiske prioriteringene. Dette har positiv effekt på det kulturpolitiske engasjementet og har ført til større bevissthet om betydningen av kulturpolitiske valg. Tilskuddsordningene til musikkformål under Norsk kulturråd Tilskuddsordningene er i tråd med Løkenutvalgets anbefalinger lagt om og samtidig tilført betydelig mer penger. Dette oppfattes i all hovedsak som positivt. Ordningen med tilskudd til lokale konsertinitiativ (LOK-ordningen) som ble lagt ned fra 2007, er imidlertid dypt savnet blant mange av MFOs medlemmer. Ordningen var en enkel og ubyråkratisk støtteordning som bidro til å toppfinansiere et stort antall små og mellomstore konserter i kirker og andre konsertlokaler. Slike konserter ble og blir ofte arrangert av kantorer, organister og andre musikere med base i lokalmiljøene, og med betydelig frivilling innsats. Få kommuner klarte å erstatte ordningen med egne støtteordninger de første årene, og det rapporteres om at det i en god del kommuner fortsatt er manglende evne eller vilje til å yte tilskudd som kompenserer for den bortfalte, statlige ordningen. Kompensasjon for privatkopiering Det er innført individuelle vederlag for lovlig kopiering av bl.a. fonogrammer. Ved videre styrking av den økonomiske rammen kan dette bli en viktig kompensasjon for inntektsbortfall som følge av slik kopiering. Institusjonene Orkestrene, teatrene, Den Norske Opera & Ballet, og region- og distriktsoperaene har fått styrket sin økonomi. Dette oppfattes også i all hovedsak som positivt og har ført til høyere og mer mangfoldig aktivitet, selv om det fortsatt er store, udekkete behov. Konsert-, teater- og kulturhus Det er blitt bygget, eller igangsatt bygging av mange nye konsert-, teater- og kulturhus. Forutsatt tilstrekkelig offentlig grunnfinansiering og offentlige tilskudd til innholdsproduksjon kan dette bidra til betydelig økning og kvalitetshevning av kulturtilbudene og av arbeidsmulighetene for musikere, sangere og dansere. Nedleggingen av Rikskonsertenes offentlige konserter fra høsten 2012 kan føre til redusert konsertaktivitet i mange kulturhus. Kulturskolene Kulturskolene burde egentlig ikke nevnes her, fordi det bare har skjedd små endringer i aktivitetene og tilbudet, til tross for de klare signalene som er gitt i kulturløftet fra regjeringspartiene. Kulturskolene er imidlertid av uvurderlig betydning for kulturaktivitetene og kulturarbeidet i hele landet, og for rekrutteringen til musikkfagene og andre kulturfag. Vi viser for øvrig til rapporten Kulturskoleløftet Kulturskole for alle, som ble utarbeidet av et utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet og avgitt i september 2010. MFO finner det svært beklagelig at løftene om sterkere satsing på kulturskolene ikke er satt ut i livet. 2
Kultur i kirken Kirken blir ofte oversett som en viktig kulturaktør i samfunnet. Det er gjennom konserter og kulturarrangementer at kirken når bredden i befolkningen. I 2005 fikk kirken sin første kulturmelding "Kunsten å være kirke". Som et resultat av dette ble det opprettet en egen tilskuddsordning for kirkemusikk under Norsk kulturråd og senere ansatt kulturkonsulenter i alle bispedømmer. Lokalt er kirken den kulturarenaen som er i sterkest vekst. I 2009 var det rundt 1,4 millioner mennesker på 11 000 konserter i kirkene - en aktivitet som tilsvarer Rikskonsertenes konsertproduksjon dette året. 2.2 Endringer i arbeidsbetingelsene for MFOs medlemmer Dette følger i noen grad av momentene ovenfor, men vi vil i tillegg peke på følgende forhold: Kulturlova Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova), som trådte i kraft 1. august 2007, har i liten eller ingen grad ført til påviselige endringer i arbeidsbetingelsene for MFOs medlemmer. Erfaringene så langt kan tyde på at loven er lite kjent og blir sjelden brukt både i kulturforvaltningen og blant kunstnere og kulturarbeidere. Kulturskolene Den mangelfulle statlige prioriteringen av kulturskolene har i en del tilfeller ført til reelle nedskjæringer, og noen av MFOs medlemmer er blitt sagt opp eller har fått redusert sine små deltidsstillinger til enda mindre stillinger. Kulturutredningens undersøkelser synes også å bekrefte inntrykket av at mange kulturskoler har fått trangere økonomiske rammer enn før (Anne Enger: Kulturforum 26/3-2012). Dette gjør arbeidsplassene i kulturskolene mindre trygge enn tidligere, til skade både for ansatte, elever og det lokale kulturlivet. Institusjonene og kulturhusene Bredere og større aktivitet i orkestrene, teatrene og operavirksomhetene har skapt flere stillinger, flere arbeidsoppdrag og bedre arbeidsvilkår for musikere, sangere og dansere. Tilskuddsordningene Mer oversiktlige, målrettede og større tilskuddsordninger har gjort det lettere for mange av MFOs medlemmer å finansiere sine egne prosjekter og produksjoner. Det er imidlertid fortsatt et problem at finansieringsbidragene er for små og at det gjerne må søkes støtte fra flere ordninger. Mulighetene for å oppnå en normal inntekt av uavhengige prosjekter er fortsatt alt for begrenset, og den økonomiske risikoen som enkelte utøvere må utsette seg for er alt for stor. Konsertarrangører og festivaler Mer offentlig støtte til konsertarrangører og festivaler har skapt flere arbeidsoppdrag, men det kan ennå ikke påvises positive endringer i inntektsnivået for utøverne. Etter som inntektene av salg av innspilt musikk har gått ned, er det såkalte live-markedet imidlertid blitt stadig viktigere for mange musikere og sangere, og en hver økning av antall konserter og av honorarene vil være av stor betydning. Rikskonsertene Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet er vedtatt lagt ned fra høsten 2012. Virkningene av dette er ennå ikke kjent eller dokumentert, men det vil trolig ha negativ effekt på arbeids- og inntektsmulighetene for en del musikere. Disse konsertoppdragene for Rikskonsertene var godt organisert og lønnet med regulert lønn eller faste honorarer. For utøverne betød det en periode med sikker inntekt og ordnete forhold i et ellers variabelt og usikkert marked. Dette må nå om mulig erstattes med egenfinansiert og tilskuddsfinansiert, og dermed underfinansierte konsertturneer. For å sikre tilstrekkelige billettinntekter må slike turneer trolig konsentreres om konsertlokaler og kulturhus på befolkningsrike steder. 3
Regionale kompetansesentra Satsingen på regionale kompetansesentra for rytmisk musikk synes ennå ikke å ha hatt merkbar betydning for arbeidsbetingelsene for MFOs medlemmer. Momskompensasjonsordningen Momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner som ble innført i 2010 har bidratt til å redusere utgiftene og dermed bedre økonomien noe i mange kor og korps hvor medlemmer i MFO arbeider som dirigenter eller instruktører. Det er for tidlig å si om dette også har fått eller får effekt for sysselsettingen eller arbeidsbetingelsene. 2.3 Mulighetene for tilgang og økt kvalitet I de områdene hvor kulturpolitikken har ført til økt aktivitet og til at flere musikere, sangere og dansere er sysselsatt med å utøve sin kunst, har dette ført til bedre tilgang til kulturopplevelser. Vi har imidlertid ikke grunnlag for å uttale oss om hvorvidt det også har ført til økt kvalitet. De faktorene som etter vår vurdering har bidratt mest til positive endringer er styrkingen og utbyggingen av institusjonene, hvor de utøvende kunstnerne også har tilfredsstillende arbeidsbetingelser. Nye avtaler mellom orkestrene og Den Norske Opera & Ballett og MFO om arbeidsgivernes distribusjonsrettigheter har gitt mulighet for innspillinger og transmisjoner av disse institusjonenes produksjoner. Det innebærer at konsertene og forestillingene kan nå et større publikum enn tidligere. Etableringen av flere og bedre kulturhus har på samme måte gitt rom for et større og bredere kulturtilbud, selv om tilgangen begrenses av høye priser for kunstnerne og andre innholdsleverandører. Omleggingen av mange av de statlige tilskuddsordningene har ført til høyere aktivitet, men effekten blir hemmet av at endringene ikke har fått noen vesentlig effekt på inntjeningsmulighetene og dermed på levekårene for kunstnerne. Den uteblitte bedringen av kulturskolenes rammevilkår har på den andre siden ført til at potensialet i dette tilbudet langt fra er blitt utnyttet så godt som det kunne ha vært, og at tilbudet i en del tilfeller har blitt dårligere. 4
3. MFOs forslag til prioriteringer i kulturpolitikken framover 3.1 Prioriterte mål og tiltak Bedre kunstnernes levekår I Kulturløftet I og II heter det at «Vi vil bedre kunstneres levekår, med hovedvekt på inntektsvilkår og velferdsordninger». MFO deler denne målsettingen og har følgende forslag til konkrete tiltak som kan bidra til å nå målet: Kunstneres inntekter av kunstnerisk arbeid må økes. Med hensyn til lønns- og honorarnivå må staten, fylkeskommunene og kommunene, så vel som institusjoner med statlig støtte gå foran med et godt eksempel. Stipendordningene må styrkes. Langsiktige stipender er viktige for kunstnerisk utvikling og danner grunnlaget for framtidig egeninntekt. Åndsverkloven må revideres slik at kunstnernes verk og prestasjoner blir bedre beskyttet og gir bedre grunnlag for trygge inntekter. Folketrygdens sykepengevilkår må endres slik at selvstendig næringsdrivende kunstnere og frilansere får rett på 100 prosent sykepengedekning fra første sykedag. Kunstnere må i langt større grad enn i dag få rett til dagpenger eller andre ytelser til livsopphold i arbeids- eller oppdragsløse perioder. Det må etableres en egen ordning med tjenestepensjon eller pensjonssparing for kunstnere og kulturarbeidere som ikke oppnår medlemskap i vanlige tjenestepensjonsordninger. Gjennomføre Kulturskoleløftet I Kulturløftet I og II heter det at «Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris». MFO deler også denne målsettingen, og har følgende forslag til konkrete tiltak som kan bidra til å nå målet: De statlige stimuleringsmidlene økes til minst 400 millioner i 2014, og øremerkes tiltak som forkorter ventelistene, hever kvaliteten og reduserer egenbetalingen. Det gis en statlig forskrift som stiller opp minimumskrav til kulturskoletilbudet i den enkelte kommune. Sikre og styrke institusjonene Tiden er moden for å gi velfungerende institusjoner en sunn drift med langsiktige rammer. Staten har støttet opprettelsen av en rekke institusjoner gjennom å gi støtte til prosjektering og bygging og i noen tilfeller har staten også tatt initiativ til etableringen. Staten har også et ansvar for å sikre disse institusjonene sunne levekår i tiden framover. Det må settes av mer midler til drift av nye og gamle institusjoner. De offentlige tilskuddene må sikre institusjonene langsiktige økonomiske rammer og handlefrihet for mer enn ett budsjettår om gangen. Etablere profesjonelle kor Korvirksomheten i Norge må styrkes med opprettelse av ett eller flere profesjonelle kor med heltidsansatte sangere. Koret eller korene må sikres en offentlig og langsiktig finansiering på linje med de etablerte kunst- og kulturinstitusjonene. Kulturarbeidet i kirken Det må settes inn tiltak for å bedre rekrutteringen til kirkemusikerutdanningen. Det statlige tilskuddet til bl.a. kirkemusikk i domkirkene har stått stille på 1 mill. kroner siden 1996 og må økes kraftig. Kulturrådets tilskuddsordning til kirkemusikk må også styrkes. 5
Norsk kulturråd Norsk kulturråds kulturelle og kunstneriske kompetanse må opprettholdes og rådets kontakt med kunstnerne og kulturarbeiderne må styrkes. Forbedre tilskuddsordningene for uavhengige kunstnere Dagens støtteordninger må bli mer fleksible. Ordningene må raskt kunne tilpasses endringer i feltet. Digitaliseringen er et eksempel på en slik endring. Det kan se ut som om de såkalte smale sjangrene er taperne i dagens strømmelandskap, og en slik ubalanse må i så fall gjenspeiles i støtteordningene på feltet. Kulturnæringene Kulturnæringene er i sterkt vekst, og må vies større oppmerksomhet i næringspolitikken. De juridiske og økonomiske rammevilkårene for små virksomheter må forbedres og tilpasses til kulturnæringenes særlige behov. Det må legges til rette for etablering av kunstnerisk næringsvirksomhet i alle deler av landet. 3.2 Virkemidler som bør revurderes Regionale kompetansesentre De regionale kompetansesentrene for rytmisk musikk som er etablert de senere årene har hittil ikke ført til målbare effekter for de utøvende musikerne og sangerne. MFO har forståelse for at det er krevende å utvikle modellen og skape gode relasjoner til alle miljøer, men ordningen bør utvilsomt evalueres innen få år. Knutepunktmodellen Knutepunktordningen ble gjenstand for en generell vurdering i St.meld. nr. 10 (2007-2008), og flere av knutepunktinstitusjonene er senere evaluert hver for seg. MFO kan ikke se at ordningen har svart til forventningene innenfor musikkområdet, og vi vil foreslå at den vurderes på nytt i lys av behovet for nye kulturpolitiske virkemidler etter 2015. 6
4. Oppsummering De siste årenes økte fokus og pengebruk innenfor kulturpolitikken er positiv, men det er etter vår mening to områder som har blitt kraftig forsømt, nemlig kunstnernes levekår og kulturskolene. MFO mener at Kulturskoleløftet må gjennomføres og at kunstnernes levekår må bedres i tråd med ambisjonene i Kulturløftet. Kirkens rolle som kulturaktør blir ofte oversett til tross for at kirken lokalt er den kulturarenaen som er i sterkest vekst. MFO mener at det må settes inn tiltak for å bedre rekrutteringen til kirkemusikkutdanningen og at Kulturrådets tilskudd til kirkemusikk må økes. Korfeltet har i mange år manglet en helprofesjonell spydspiss. MFO mener at det må opprettes ett eller flere profesjonelle kor med heltidsansatte sangere. Det har blitt bygget en rekke kulturhus og andre signalbygg de siste årene, tiden er nå moden for konsolidering og styrking av allerede eksisterende institusjoner og infrastrukturer. MFO mener at velfungerende institusjoner nå må sikres en sunn drift med langsiktige rammer. 7