033 NORSK OLJE OG GASS ERGONOMISKE RETNINGSLINJER FOR SOKKELINDUSTRIEN

033 NORSK OLJE OG GASS ERGONOMISKE RETNINGSLINJER FOR SOKKELINDUSTRIEN

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 2 Forord Norsk olje og gass startet høsten 1990 med økonomisk støtte fra Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) et prosjekt med formål å utvikle standarder innen ergonomi. De 6 retningslinjene som er et resultat av dette prosjektet, vil bidra til å oppfylle krav i ODs nye forskrift vedrørende Systematisk Oppfølging av Arbeidsmiljø (SAM) og er også aktuelle i forhold til nye europeiske (CEN-) standarder innen ergonomi. Arbeidet har vært ledet av prof. Rolf H. Westgaard, Institutt for Organisasjons- og Arbeidslivsfag, NTH. Styringsgruppen for prosjektet har bestått av følgende personer: Jan E. Waage Terje Salbo Berit Reimertz Jan Hoveden Arthur Aune Norsk Hydro Statoil Oljedirektoratet NTH SINTEF Det presiseres at retningslinjene kun er veiledende for Norsk olje og gass medlemsbedrifter og at den enkelte medlemsbedrift tar selv stilling til hvorvidt retningslinjene skal inngå i selskapets styrende dokumentasjon. Følgende retningslinjer foreligger: Ergonomiske retningslinjer for sokkelindustrien bind I: Mål, prinsipper og prosedyrekrav bind II: Arbeidsplassutforming: bind III: Arbeidsbelastning bind IV: Ergonomisk jobbanalyse bind V: Ergonomisk kartlegging bind VI: Helseovervåkning Prosedyreretningslinjene (bind IV-VI) skal sikre at retningslinjene for arbeidsplassutforming og arbeidsbelastning anvendes etter sine forutsetninger, og at uheldige forhold korrigeres på et tidlig tidspunkt. Retningslinjen angående helseovervåkning er formulert for å trekke systematisk lærdom av

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 3 de helseproblemer en ikke kunne avverge. Hensikten med retningslinjene er å fremme arbeidseffektivitet og helse, og hindre utvikling av arbeidsbetingete belastningslidelser. Dette er også et myndighetskrav, og Norsk olje og gass` ergonomi retningslinjer konkretiserer krav som ligger i Arbeidsmiljøloven (AML, nivå 1 i Figur 1) og forskrifter (nivå 2, Figur 1). Hver av Norsk olje og gass` ergonomiretningslinjer (nivå 3, Figur 1) forholder seg til spesifikke krav i SAM forskriften. Det har vært en målsetting at Norsk olje og gass` ergonomiretningslinjer i størst mulig grad skal være anvendbar for det enkelte selskap. I noen tilfeller har det vært uhensiktsmessig å gjenta omfattende retningslinjer som er godt formulert i annen litteratur. Funksjonskrav er benyttet der de konkrete krav avhenger av tekniske løsninger. Slike krav må videreutvikles i selskapsinterne eller prosjektspesifikke standarder og normer (nivå 4, Figur 1). nivå 1 AML nivå 2 AML-forskrift SAM-forskrift nivå 4 nivå 3 Norsk olje og gass ergonomiske standarder Selskapsinterne standarder og normer Figur 1. Basis for ergonomiske

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 4 I: MÅL, PRINSIPPER OG PROSEDYRER ERGONOMISKE RETNINGSLINJER FOR SOKKELINDUSTRIEN Bind I: Bind II: Bind III: Bind IV: Bind V: Bind VI: Mål, prinsipper og prosedyrer Arbeidsplassutforming Arbeidsbelastning Ergonomisk jobbanalyse Ergonomisk kartlegging Helseovervåkning INNHOLD 0 Orientering 1 Formål og bruksområde 2 Referanser 3 Definisjoner 4 Grunnleggende prinsipper 5 Prosedyrekrav 6 Avviksbehandling Tillegg A Modell og problembeskrivelse for utvikling av arbeidsbetingete belastningslidelser

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 5 0. ORIENTERING Et målrettet arbeid for å redusere forekomsten av arbeids-betingete belastningslidelser forutsetter ergonomiske retningslinjer for arbeidsbelastning og arbeidsplassutforming. Disse retningslinjene kan ikke alene sikre at forekomsten av belastningslidelser reduseres. Det må i tillegg defineres prosedyrer og aktiviteter som bidrar til å sikre en akseptabel arbeidsbelastning. Denne retningslinjen gir definisjoner på begreper samt overordnete (veiledning) retningslinjer for dette arbeidet. 1. FORMÅL OG BRUKSOMRÅDE 1.1 Formål Denne retningslinjen spesifiserer mål, prinsipper og prosedyrer som skal gi basis for å tilfredsstille myndighetskrav til oppfølging av ergonomiske forhold. Hensikten med de mål, prinsipper og prosedyrer som er spesifisert, er å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø med hensyn til ergonomiske forhold, det vil si fremme helse og hindre utvikling av arbeidsbetingete belastnings-lidelser, og fremme arbeidseffektivitet og lønnsomhet. 1.2 Bruksområde Retningslinjen skal anvendes ved design, utbygging, modifikasjon og drift av sokkelinnretninger. 1. Retningslinjen gir spesifikke krav til fysisk arbeidsbelastning og utforming av arbeidsplasser, og generelle krav til psykososiale forhold av betydning for utvikling av belastningslidelser. Den er basert på at arbeidstakerne har arbeidskapasitet som ligger innenfor normalområdet. 2. Retningslinjen omhandler ikke spesifikke krav til vibrasjon, synsforhold, eller mentale belastninger i menneske-maskin kommunikasjon. 2. REFERANSER Denne retningslinjen innbefatter bestemmelser fra andre publikasjoner. Disse normative

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 6 referansene er nevnt på de aktuelle stedene i teksten, og publikasjonene er ført opp i det følgende. Det er den siste utgave av de refererte publikasjoner som gjelder. Ergonomiske retningslinjer for sokkelindustrien bind II: bind III: bind IV: bind V: bind VI: Arbeidsplassutforming Arbeidsbelastning Ergonomisk jobbanalyse Ergonomisk kartlegging Helseovervåking 3. DEFINISJONER I denne retningslinjen gjelder følgende definisjoner: 3.1 Arbeidsbelastning Summen av påkjenninger på kroppens bevegelsesapparat under utførelse av arbeidet. Arbeidsbelastning forutsettes i denne retningslinjen å avhenge av kraftutvikling, ensidighet og eksponeringstid. Denne retningslinjen omfatter i hovedsak arbeidsbelastninger som følge av fysiske påkjenninger. 3.2 Arbeidsbetingete belastningslidelser Belastnings-lidelser som med en viss grad av sannsynlighet kan føres tilbake til forhold i tidligere eller nåværende arbeid. 3.3 Arbeidsmiljøprogram En systematisk organisering av alle aktiviteter nødvendig i utbyggingsfasen og/eller driftsfasen av sokkelinnretninger for å sikre at innretningen tilfredsstiller kravene til et godt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere. 3.4 Arbeidskapasitet Evne til å utføre fysisk arbeid. Arbeidskapasitet påvirkes blant annet av helsetilstand, fysisk form, alder og kjønn.

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 7 3.5 Belastningslidelser Lidelser med smerter eller ubehag i kroppens bevegelsesapparat som fører til nedsatt bevegelighet og redusert funksjonsevne. De er forårsaket av uheldig fysisk og/eller psykisk belastning. 3.6 Belastningsskade Akutt oppstått skade på kroppens bevegelsesapparat som følge av plutselig ytre påkjenning. 3.7 Eksponeringstid Den tid som medgår til å utføre definerte arbeidsoppgaver. Eksponeringstiden måles som timer per dag. 3.8 Ensidighet Belastningsfaktor som beskriver mangel på variasjon i arbeidsbelastning over tid. Ensidige belastninger kan forårsakes av blant annet uheldig arbeidsstilling, gjentatte bevegelser, tidspress eller andre stressfaktorer. 3.9 Erfaringsoverføring Systemer som sørger for at relevante erfaringer og tilegnet kunnskap blir kommunisert til de parter som kan omsette erfaringene i eget arbeid. 3.10 Ergonomi Et flerfaglig forsknings- og anvendelsesområde hvor kunnskap om menneskets muligheter og begrensninger i samspillet menneske-teknologi-miljø brukes for å utvikle og tilrettelegge arbeidssystemer slik at arbeidet kan utføres på en helsefremmende og sikker måte. I denne retningslinjen er ergonomibegrepet avgrenset til forhold som kan gi risiko for utvikling av arbeidsbetingete belastningslidelser. 3.11 Ergonomisk jobbanalyse Analyse og evaluering av arbeidsoppgaver med formål å sikre at framtidige arbeidsplasser ikke medfører risiko for utvikling av belastningslidelser.

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 8 3.12 Ergonomisk kartlegging Kartlegging av eksisterende arbeidsplasser på sokkelinnretninger med formål å identifisere fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold som kan representere risiko for utvikling av belastningslidelser. 3.13 Helseovervåking Kontinuerlig oppfølging av helsestatus, og analyse av registrerte data i forhold til etablerte mål. I denne retningslinjen er helseovervåking avgrenset til overvåking av belastningslidelser. 3.14 Kraftutvikling Den kraft muskulaturen utvikler for å utføre en arbeidsoppgave. Kraftutvikling kan måles i absolutte (N) og relative (prosent av kraft musklene maksimalt kan yte) verdier. 3.15 Risikofaktor Faktorer, i arbeidsmiljøet eller knyttet til individ, som kan gi risiko for utvikling av belastningslidelser. 4. MÅL OG PRINSIPPER De følgende mål og prinsipper er bestemmende for og derved overordnet krav i retningslinjer for arbeidsplassutforming, arbeidsbelastning, ergonomisk jobbanalyse, helseovervåking og ergonomisk kartlegging. 4.1 Arbeidsforholdene på sokkelinnretningene skal tilrettelegges slik at de opprettholder god helse og produktivitet. 4.2 Arbeidstakere i sokkelindustrien med normal helse skal kunne utføre pålagte arbeidsoppgaver til pensjonsalder. 4.3 Dersom arbeidsbelastningen er høy på grunn av uhensiktsmessig utforming av en

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 9 arbeidsplass, eller jobbanalyser viser at en fremtidig arbeidsplass vil få høy arbeidsbelastning med risiko for utvikling av belastningslidelser, skal utformingen endres slik at det ikke foreligger uakseptabel risiko. 4.4 Organiseringen av arbeidet må tillate full gjenvinning av arbeidskapasitet etter eksponering for en fysisk belastning. 4.5 Uheldige psykososiale forhold i arbeidssituasjonen som kan gi arbeidsbetingete belastningslidelser, skal unngås. Avgrensningen i kravet til gode psykososiale forhold er betinget av den tilsvarende avgrensning i formålet for denne standard. 4.6 Krav til fysisk belastning og utforming av arbeidsplasser baseres på CEN-standarder innen ergonomi. Disse suppleres med tilleggskrav for belastningsfaktorer som ikke omfattes av disse retningslinjene eller der det er dokumentert spesielle behov innen sokkelindustrien. Det skal tas hensyn til at arbeidstakere i sokkelindustrien har 12 timers arbeidsdag og 14 dagers arbeidssyklus. 4.7 Sannsynlige grenseverdier for belastning angis der det er ufullstendig kunnskap om akseptabel arbeidsbelastning. Disse gjelder på linje med andre grenseverdier, men justeres hvis data fra helseovervåkingen eller annen etablert kunnskap tilsier dette. 5. PROSEDYREKRAV 5.1 Arbeidsmiljøprogram Det skal etableres et program med spesifikasjon av ansvar og aktiviteter for å ivareta krav til ergonomisk utformede arbeidsplasser og arbeidsoppgaver (bind II, III). Programmet skal gjelde for alle prosjektfaser fra konseptstudier til ordinær drift, og inkorporeres i et helhetlig program hvor også andre arbeidsmiljøfaktorer inngår. Programmet skal kvalitetssikres i henhold til de krav operatørselskapet stiller til sitt kvalitetssikringssystem.

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 10 Avvikshandtering skjer i henhold til denne retningslinje. 5.2 Design og fabrikasjon Ergonomiske jobbanalyser skal gjennomføres ved design av nye sokkelinnretninger (bind IV). Det skal etableres rutiner slik at relevante drifts- og brukererfaringer er tilgjengelig ved design av nye sokkelinnretninger. 5.3 Drift Arbeidsplasser på sokkelinnretninger skal ha en ergonomisk utforming (bind II). Arbeidsoppgaver skal ikke gi uakseptabel risiko for arbeidsbetingete belastningslidelser (bind III). Det skal utarbeides et system for ergonomisk kartlegging (bind V). Det skal utarbeides et system for helseovervåking (bind VI). Det ordinære opplæringsprogrammet for de ansatte skal formidle ergonomisk kunnskap slik at arbeidstakerne blir bevisst risikofaktorer i egen arbeidssituasjon. Det skal legges vekt på metoder for å unngå uheldige arbeids-belastninger. 6. AVVIKSBEHANDLING 6.1 Avviksbehandling av krav i denne retningslinje skal foretas i henhold til operatørselskapets system for avviksbehandling. 6.2 Ved avvik skal kritiske arbeidsbelastninger identifiseres. Analysene skal foretas av personnel med god kjennskap til risiko for utvikling av belastningslidelser ved forskjellige arbeidsbelastninger. 6.3 Forslag til administrative eller organisatoriske tiltak for å redusere kritiske arbeidsbelastninger godkjennes av ansvarlig organ.

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 11 6.4 Ansatte på arbeidsplasser eller med arbeidsoppgaver hvor det er identifisert avvik må kunne skilles ut som egen gruppe i analyse av data fra helseovervåkingen, slik at mulige uheldige helseeffekter identifiseres.

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 12 Tillegg A (informativt) Modell og problembeskrivelse for utvikling av arbeidsbetingete belastningslidelser Modell. Det forutsettes at uheldig fysisk arbeidsbelastning er en viktig årsaksfaktor til arbeidsbetingete belastningslidelser. Fysisk arbeidsbelastning bestemmes av ytre forhold (arbeidsplassens oppbygging, arbeidskrav o.l.). Det enkelte individs kroppslige reaksjon på ytre arbeidskrav, relativ belastning, avgjør om arbeidsbelastningen over tid gir varige effekter, f.eks. i form av belastningslidelser eller bedre helse. I tillegg kan uheldige mentale belastninger eller psykososiale forhold utløse belastningslidelser. Ulike forhold knyttet til individ påvirker risiko for belastningslidelser, f.eks. gir samme ytre arbeidskrav ulik relativ belastning hos menn og kvinner. I det forebyggende helsearbeid ønsker en å tilrettelegge de ytre forhold slik at arbeidsbelastningen er akseptabel. Det forutsettes at tilretteleggingen av de ytre forhold påvirker den relative belastning slik at risiko for belastningslidelser reduseres. Fysisk belastning. Fysiske belastninger virker oftest positivt ved å styrke muskel-skjelett systemet og bedre vår arbeidskapasitet. En uheldig fysisk belastning kan føre til belastningslidelser på ulike måter. Viktige faktorer som bestemmer uheldige belastninger, er kraftutvikling og belastningstid. Belastningstiden bestemmes av 3 parameter: total tid med belastende arbeid (antall måneder/år), ensidighet og eksponeringstid. Høy muskelkraft kan hurtig forårsake en skade på sårbare deler av muskel-skjelett systemet. Ensidige belastninger er en annen viktig risikofaktor for belastningslidelser, og kan forårsakes av uheldige arbeidsstillinger, gjentatte bevegelser, annet gjentakelsespreget arbeid og tidspress. Ensidige belastninger reduseres når jobbinstruks omfatter flere arbeidsoppgaver, når det tillates større egenkontroll i planlegging av arbeidsoppgaver, og når det gis mulighet for korte pauser i arbeidet. Når kraftutviklingen er høy (men lavere enn en kritisk grense), tolereres ensidige belastninger kun over kort tid (få minutter). Denne tiden øker ved lavere kraftutvikling, men selv med lav kraftutvikling er det begrenset hvor lenge en ensidig belastning tolereres. En ergonomisk utformet arbeidsplass vil imidlertid redusere risikoen for utvikling av belastningslidelser ved uendret eksponeringstid. Generelt gjelder: - meget høy kraftutvikling må unngås - høy (men submaksimal) kraftutvikling på grunn av uheldig utforming av arbeidsplassene

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 13 reduserer akseptabel eksponeringstid - eksponeringstiden begrenses også ved lav kraftutvikling hvis arbeidet preges av ensidige belastninger Belastningslidelser. Det vanligste sykdomssymptom ved belastningslidelser er diffuse eller strålende smerter i avgrensede kroppsområder. I mange tilfeller har slike plager sammenheng med tidligere eller nåværende arbeid (arbeidsbetingete belastnings-lidelser). Selv om plagene ikke primært skyldes arbeidet, kan belastninger i arbeidet være med på å forverre plagene. Det foreligger mye kunnskap om faktorer som gir økt risiko for utvikling av belastningslidelser. Det nedenstående representerer noe av dagens forståelse. Lav rygg: Rygglidelser oppstår ofte som følge av kortvarige, intense belastninger (f.eks. tunge løft). Varig skade kan følge av en kortvarig arbeidsbelastning. Gjentatte fysiske belastninger som hver for seg ikke er skadelig, kan gi belastningslidelser over tid. Uheldig arbeidsstilling som hindrer ryggen i å innta sin naturlige stilling, vil også gi risiko for belastningslidelse. Flere studier angir dessuten uheldige psykososiale forhold som risikofaktor. Skulder-nakke: Skulder-nakkelidelser skyldes som regel lav kraftutvikling i kombinasjon med lang eksponeringstid. Slike belastninger kan oppstå som følge av uheldige arbeidsstillinger, ensidige eller gjentatte arbeidsoppgaver, og stressende arbeidssituasjoner. Smerter i nakken kan gå videre opp i bakhodet. Underarm-hand: Arm-hand lidelser oppstår oftest som følge av gjentatte arbeidsoperasjoner som utføres over lang tid, eller kortere intensivt, uvant arbeid. Ben. Kne- og hofteplager kan oppstå som følge av svært mye trappegåing og gange på hardt underlag. Arbeid i knestående stilling er spesielt belastende på knærne. Smerter i fremre del av hodet (tensjonshodepine) kan være arbeidsrelatert, f.eks. som følge av anstrengende synsarbeid. Denne type belastninger omfattes ikke av denne retningslinje.

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 14 II: ARBEIDSPLASSUTFORMING Bind I: Mål, prinsipper og prosedyrer Bind II: Arbeidsplassutforming Bind III: Arbeidsbelastning Bind IV: Ergonomisk jobbanalyse Bind V: Ergonomisk kartlegging Bind VI: Helseovervåkning INNHOLD 0 Orientering 1 Formål og bruksområde 2 Referanser 3 Definisjoner 4 Krav til brukerkompetanse 5 Krav til ergonomisk utforming av arbeidsplasser 6 Generelle krav 7 Områdekrav boligenhet 8 Områdekrav boreenhet 9 Områdekrav prosess- og hjelpeområder Tillegg A Ergonomisk referanselitteratur

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 15 0. Orientering Denne retningslinje inneholder krav til utforming av arbeidsplasser og områder på sokkelinnretninger. Kravene omfatter tilsvarende krav utformet i utkast til CEN-standarder innen ergonomi. Disse gjelder imidlertid all industri. Gyldighetsområde for enkelte krav i CEN-standardene må derfor presiseres, og de må suppleres med krav av særlig interesse for sokkelindustrien. 1. FORMÅL OG BRUKSOMRÅDE 1.1 Formål Retningslinjen spesifiserer krav til utforming av områder og arbeidsplasser på sokkelinnretninger. Hensikten med retningslinjen er å sikre god arbeidseffektivitet og bidra til at arbeidstakere ikke utsettes for belastninger som over kort eller lang tid gir risiko for utvikling av belastningslidelser. 1.2 Bruksområde Retningslinjen skal anvendes i planlegging av enhver arbeidsaktivitet i forbindelse med utbygging, modifikasjon og drift av sokkelinnretninger. 2. REFERANSER Denne retningslinjen innbefatter bestemmelser fra andre publikasjoner. Disse normative referansene er nevnt på de aktuelle steder i teksten, og publikasjonene er ført opp i det følgende. Det er den siste utgave av de refererte publikasjoner som gjelder. ENV 26385: Ergonomic principles of the design of work systems. pren 614: Safety of machinery; Ergonomic design principles part 1: Terminology and general principles part 2: Interaction between machinery design and work tasks

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 16 pren 547 Safety of machinery; Human body dimensions part 1: Principles for determining the dimensions required for openings for whole body access into machinery part 2: Principles for determining the dimensions required for access openings part 3: Anthropometric data for whole body access into machinery and access openings part 4: Ergonomics requirements for the design of workplaces at machinery - sitting and standing postures. (TC 122/WG 1/ N 115, in prep.) Ergonomiske retningslinjer for sokkelindustrien bind I: Mål, prinsipper og prosedyrer bind IV: Ergonomisk jobbanalyse 3. DEFINISJONER Definisjoner gitt i bind I: Mål, prinsipper og prosedyrer gjelder for denne retningslinje. I denne retningslinjen er bemanning definert på følgende måte: Permanent bemannet: Arbeidsområde bemannet i minst 8 timer per dag i minst 50% av dagene. Dersom det totale antall arbeidstimer per uke i arbeidsområdet overskrider 60 timer, bør området defineres som bemannet. Delvis bemannet: Arbeidsområde hvor det er planlagt inspeksjon, vedlikehold eller annet arbeid i minst 2 timer per dag i 50% av dagene, eller det utføres arbeid i minst 8 timer per dag i mere enn 10% av dagene. Normalt ubemannet: Arbeidsområde som ikke er permanent eller delvis bemannet.

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 17 4. KRAV TIL BRUKERKOMPETANSE Brukerne av denne retningslinjen skal ha kunnskap om og erfaring med ergonomiske prinsipper i utforming av arbeidsplasser og arbeidsområder. 1. Kravene i denne retningslinjen er utformet som krav til funksjon eller generelle konstruksjonskrav. Det forutsettes at brukerne av retningslinjen har kompetanse til å vurdere innholdet av kravene og omsette disse til konkrete konstruksjonskrav. 2. Flere steder i denne retningslinjen benyttes begrepet anerkjente normer eller data. Eksempler på litteratur med anvendbar informasjon finnes i Tillegg A. 5. KRAV TIL ERGONOMISK UTFORMING AV ARBEIDSPLASSER 5.1 Ved design og modifikasjon av arbeidsplasser på sokkelinnretninger skal det skje en systematisk planlegging av ergonomiske forhold i henhold til prosedyrer og krav spesifisert i Ergonomiske retningslinjer bind I: Mål, prinsipper og prosedyrer og bind IV: Ergonomisk jobbanalyse, pren614-1, pren614-2 og ENV 26385. Denne retningslinje forholder seg til de avsnitt i ovennevte retningslinjer som er relevant for reduksjon av risiko for arbeidsbetingete belastningslidelser. 5.2 Krav til utforming av arbeidsplasser innen et delområde på sokkelinnretningen omfatter generelle krav (kap. 6), felles krav til hovedområdet og krav til delområdet (kap. 7 til 9). 5.3 Ved krav til utforming av arbeidsplasser i henhold til anerkjente normer eller data, skal de normer som anvendes og krav i henhold til normene dokumenteres. 5.4 For flytende innretninger kan krav til utforming av arbeidsplasser modifiseres i de tilfeller det er nødvendig å ta hensyn til særlige egenskaper til slike innretninger. Det forutsettes at det ergonomiske nivå på arbeidsplassene, presisert i de generelle krav, opprettholdes.

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 18 6. GENERELLE KRAV 6.1 Plassforhold, adkomst, tilgjengelighet 6.1.1 Det skal være enkel og sikker adkomst, og plass til å utføre nødvendig arbeid, renhold og vedlikehold rundt fastmontert utstyr. Der slikt plassbehov er kritisk, f.eks. ved spesielle behov for vedlikehold på stedet, skal området markeres på tegninger over utstyrsplassering. 6.1.2 Tekniske installasjoner som innbefatter, men ikke er begrenset til røropplegg, HVAC, elektrisk opplegg og instrumenter, skal utformes og plasseres ifølge anerkjente normer slik at det er lett tilgjengelighet for inspeksjon og vedlikehold. Inspeksjonsluker bør være av hengslet utførelse, hvis mulig sidehengslet. Brukerkompetanse skal trekkes inn for å identifisere forventet hyppighet av vedlikehold og inspeksjon. 6.1.3 CEN-standard pren 547-1 og 547-2 gjelder som krav til plassforhold og tilgjengelighet. CEN-standardene forutsetter at det tas hensyn til nødvendig bruk av hansker og annet verneutstyr i utforming av betjeningsinnretninger o.l. 6.1.4 All transport skal kunne foregå på en sikker måte og i henhold til retningslinje for arbeidsbelastning. Transport- veier hvor det brukes traller, vogner o.l. skal være uten trinn og terskler. Plassforhold skal spesielt vurderes i de tilfeller kjøreretning endres. 6.1.5 Behovet for heis til vertikal transport skal vurderes. 6.1.6 Ved behov for daglig adkomst mellom ulike nivåer skal adkomst skje ved hjelp av fastmontert trapp eller leider. Trapp skal fortrinnsvis velges. 6.1.7 Trapper, stiger og plattformer skal utformes i henhold til anerkjente normer. 6.1.8 Betjeningsinnretninger som skal brukes hyppig eller i kritiske situasjoner, skal kunne betjenes fra gulvnivå eller fra fast arbeidsplattform.

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 19 6.1.9 Følgende minimumskrav gjelder for plassforhold i vertikal og horisontal retning (anbefalte verdier i parentes). Denne plassen økes etter behov der arbeidsoperasjonene tilsier dette. Vertikal klaring: Arbeidsområder (For arealer >60 m 2 bør større høyder vurderes.) Transportveier for kjøreinnretninger Gangveier (Ved stor trafikk bør 2300 mm vurderes.) Plass mellom bunn av rør og gulv Plass mellom ytre diameter på flens og fast hindring 2300 mm 3000 mm 2100 mm 150 mm 250 mm (Plass til bruk av automatisert hjelpeutstyr, f.eks. pneumatisk muttertrekker, skal vurderes ved hyppig vedlikehold.) Horisontal klaring: Transportveier for større kjøreinnretninger Transportveier for traller Hoved gangveier Andre gangveier Plass rundt fast utstyr (ventiler, pumper, vifter, instrumenter osv.) Plass rundt områder reservert for skifte av indre komponenter Plass mellom ytre diameter på flens (Det skal tas hensyn til nødvendig bekledning.) 3000 mm 2000 mm 1200 mm 900 mm (1000 mm) 900 mm (1000 mm) 900 mm (1000 mm) Beregnet verktøy eller rør og fast hindring bevegelse + 25 mm

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 20 6.2 Utforming av arbeidsplasser 6.2.1 Ved utforming av arbeidsplasser, inklusive plassering av betjeningsinnretninger, skal det tas hensyn til anerkjente kroppsmål. 6.2.2 Permanent og delvis bemannete arbeidsplasser med gjentatt bruk av objekter eller betjeningsinnretninger i sammenhengende perioder utover to timer per dag skal utformes i henhold til pren 547-4 (TC 122/WG 1 N 115). 6.2.3 Permanent og delvis bemannete arbeidsplasser for sittende arbeid skal ha enkelt høyderegulerbare bordflater, reguleringsområde min. 680-750 mm over gulv. Høyderegulering skal kunne utføres med enkelt håndgrep fra sittende stilling. Tykkelsen på bordflaten skal ikke overskride 50 mm i sitteområdet. 6.2.4 Permanent bemannete arbeidsplasser for stående arbeid skal ha arbeidsbenker som er enkelt høyderegulerbare i området min. 800-1150 mm over gulv. Høyderegulering skal kunne utføres med enkelt håndgrep fra stående stilling. Mulighet for avlastning av ben (ståstol, høy sittestol) og støtabsorberende underlag skal vurderes. 6.2.5 Senterhøyde på betjeningsinnretninger ved stående arbeid skal ikke overskride 1800 mm over gulv. Anbefalt senterhøyde er 1000-1500 mm. 6.2.6 Arbeidsplasser med sittende arbeid skal ha god plass til ben under arbeidsflaten, bredde min. 610 mm, dybde min. 500 mm ved knehøyde og min. 650 mm ved gulvnivå. 6.2.7 Arbeidsstol skal være utformet i henhold til anerkjente normer (se også pkt. 7.2.2). 6.2.8 Utforming og plassering av arbeidsplasser skal tilrettelegge for enkel og rasjonell forflyttning av objekter der dette er aktuelt. 6.2.9 Det skal tilrettelegges for bruk av løfteutstyr der det er sannsynlig at løft over 25 kg vil forekomme Ved bestilling av forbruksvarer må størrelse og vekt på kolli vurderes. Kolli med forbruksvarer over 15 kg bør unngås, eventuelt ved at det stilles krav til leverandør. 6.2.10 Belysning og blendingsforhold skal tilfredsstille anerkjente normer.

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 21 6.3 Utstyr og hjelpemidler 6.3.1 Verktøy, utstyr og betjeningsinnretninger skal være utformet og plassert slik at vedvarende statisk muskelarbeid, ledd i ytterstilling, høy kraftutvikling og vibrasjoner unngås. CEN-standard pren 894-3 gir retningslinjer for utforming av betjeningsinnretninger. 6.3.2 Håndverktøy skal være utformet i henhold til anerkjente normer. 6.3.3 Løfteutstyr skal være brukervennlig og lett tilgjengelig. 6.3.4 Traller, transportbord og tilsvarende transporthjelpemidler skal ha en hensiktsmessig utforming, være lett manøvrerbare og ha lav rullemotstand. Minst 2 av hjulene skal være låsbare. 6.3.5 Verneutstyr skal ha en god ergonomisk utforming, slik at arbeidet kan utføres på en hensiktsmessig måte og uten at brukeren påføres unødige belastninger. 6.3.6 Behovet for oppbevaring av vedlikeholds- og/eller rengjøringsutstyr og ditto forbruksvarer i umiddelbar nærhet av området skal vurderes for områder med hyppig vedlikehold eller renhold. 6.4 Bygningstekniske forhold 6.4.1 Materialer og overflater på bygningsdeler, installasjoner og utstyr skal være rengjørings- og vedlikeholdsvennlige. 6.4.2 De bygningstekniske forhold (plassering av sluk o.l.) skal tilrettelegges for effektivt renhold. 6.4.3 Åpningskraft for dører i hyppig bruk skal ikke overskride hhv. 65 N (sidehengslet) og 50 N (skyvedør). Ingen dører skal ha åpningskraft som overstiger 130 N (sidehengslet) og 105 N (skyvedør). Mekanisk assistert åpning av dører skal vurderes i hovedtraséer. 6.4.4 Hovedledning for høytrykk spylestasjoner skal vurderes i områder hvor tungt renhold kan forekomme. 7. OMRÅDEKRAV BOLIGENHET

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 22 Følgende delområder spesifiseres i boligenhet: kontor, helsekontor, resepsjon, radiorom, helitårn, toalett/ dusjrom, garderober, lugar, kjøkkenområder, rekreasjonsarealer, spisesal, møterom, vaskeri, renholdsrom, trimrom. 7.1 Felles krav til boligenhet 7.1.1 Innvendige dører skal være terskelfrie og kunne stå i åpen stilling ved renhold, unntatt ved særskilte branntekniske eller akustiske behov. 7.1.2 Høye skap skal gå helt til tak. Skap kan være festet til vegg i min. 250 mm høyde over gulv. Hvis støtte til gulv er ønskelig, skal hel sokkel foretrekkes. Hvis ben til gulv er nødvendig, skal disse minimeres i antall og ha min. høyde 250 mm. Skap skal ikke ha støvsamlende profiler. 7.1.3 Elektriske kontakter og brytere skal være innfelt og lett tilgjengelige. Anbefalt høyde for alle installasjoner er 900-1100 mm over gulv. 7.1.4 Hindringer som vanskeliggjør effektivt renhold skal unngås. Følgende tiltak kan vurderes: - løse ledninger festes til vegg - telefon veggmonteres - bosskurver veggmonteres - større skuffer (f.eks. under senger) kan trekkes helt ut for enkelt renhold - TV veggmonteres i svingbare stativ - gardinbrett unngås, vegg forlenges nedover vinduet - minimal bruk av hyller 7.1.5 Det skal tilrettelegges for enkel transport mellom landingsplass og brukerområder, fortrinnsvis ved at disse er på samme nivå. Innretning for varetransport til helidekk skal vurderes. 7.1.6 Sentralstøvsuger skal vurderes. Uttaket bør være veggmontert og tilgjengelig uten spesialverktøy. Slangen skal ha tilstrekkelig rekkevidde for enkelt renhold av arealer med hyppig renhold. 7.1.7 Store søppelbeholdere bør baseres på plastsekker i rammer og ikke faste beholdere. 7.2 Kontor 7.2.1 Størrelse skal tilpasses utstyr og bruk. Netto areal for permanent bemannete kontor bør være min. 6 m 2 per arbeidsplass. 7.2.2 Kontorstol skal tilfredsstille følgende krav:

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 23 - hydraulisk høyderegulering av setehøyden - setet skal være plant, med fast og god stopping og kan vippes framover - ryggstøet kan høydejusteres, ha god anatomisk form, og høyde og bredde passende for aktuelle arbeidsoppgaver - sete og/eller ryggstø kan justeres i horisontalplan for tilpassing til lårenes lengde - understell skal være stabilt, 5 ben med hjul 7.2.3 Arbeidsbord skal tilfredsstille følgende krav: - størrelse etter behov - koplingsmuligheter for tilsatsplater - lett høyderegulerbart - mulighet for integrert terminalbrønn - flyttbare skuffeseksjoner - minimal sarg i sitteområdet 7.2.4 Dataarbeidsplasser skal utformes i henhold til anerkjente normer. 7.3 Helsekontor 7.3.1 Krav 7.2.2 til 7.2.4 gjelder også Helsekontor7.4 Resepsjon 7.4.1 Krav 7.2.2 til 7.2.4 gjelder også Resepsjon. 7.4.2 Skrankehøyde skal tilpasses stående evt. sittende arbeid. 7.5 Radiorom 7.5.1 Krav 7.2.2 til 7.2.4 gjelder også Radiorom. 7.6 Helitårn 7.6.1 Krav 7.2.2 til 7.2.4 gjelder også Helitårn. 7.7 Toalett, dusjrom 7.7.1 Alle toalett bør veggfestes. Anbefalt setehøyde er 450 mm. 7.7.2 Alle vasker bør veggfestes og enten ha oppkant mot vegg eller ha min. 50 mm klaring for effektivt renhold. Anbefalt høyde for vask er 900 mm. Servantskap under vask anbefales

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 24 ikke. 7.7.3 Dusjhode skal ikke være fastmontert. 7.7.4 Ved bruk av flisebelegg i dusjrom skal fugemassen ha en glatt, elastisk overflate for å lette rengjøring. 7.7.5 Stakeadkomst til avløpsrør skal være effektivt tilrettelagt. 7.8 Garderober 7.8.1 Krav til 7.7 Toalett, dusjrom gjelder også for Garderober der dette er relevant. 7.8.2 Det skal tilrettelegges for spyling. 7.8.3 Garderobeskap skal i størst mulig grad være festet til vegg uten ben til gulv og gå til tak. Hvor plass tillater skal det være sittebenk i forkant (sittehøyde 380-450 mm). 7.9 Lugar 7.9.1 Krav til 7.7 Toalett, dusjrom gjelder også for Lugar. 7.9.2 Køyesenger skal unngås. 7.9.3 Senger skal ha sokkel til gulv og ikke ha mellomrom til vegg. Topphøyde madrass skal være 550-600 mm over gulv. Lett overmadrass anbefales. 7.9.4 Kombinert seng/sofa anbefales ikke. I de tilfeller hvor kombinert seng/sofa benyttes, skal omstilling kunne utføres med enkelt håndgrep. 7.9.5 Hyller og nattbord bør festes til vegg, uten støtte til gulv. 7.10 Kjøkkenområder 7.10.1 Ved valg av planløsning for kjøkken og tilhørende områder (lager, landingsplass, kjølerom, matsal osv.) skal interne gang- og transportavstander begrenses. Områdene skal være på samme nivå og ha godt dimensjonerte transportveier, adkomstveier, dører, korridorer osv. Lagerrom skal utformes for enkel tralleadkomst. 7.10.2 Oppvaskområdet skal ha tilstrekkelig plass, utfra full bemanning, til oppbevaring av kurver. Stativ for kurver skal ikke gå over 1500 mm. Oppvaskkummene bør være høyderegulerbare. Oppvaskmaskin i skrubb skal vurderes. 7.10.3 Gulvbelegget skal være sklisikkert og renholds- vennlig. Det skal være tilrettelagt for spyling

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 25 av gulv med varmt vann og med effektiv avrenning til sluk. 7.10.4 Gulvsluk/-rist skal ha utforming og plassering som tillater hyppig tømming av silkopp. Den skal være tilpasset og dimensjonert for rask tømming av fastmontert steke- og kokeutstyr når relevant. 7.10.5 Det skal være tappekran over komfyrer og stekepanner. 7.10.6 Arbeidsbenker, komfyrer og stekepanner skal være høyderegulerbare (min. 800-1150 mm) og fortrinnsvis være veggmontert for enkelt renhold. Høyderegulering skal kunne utføres med et enkelt håndgrep. 7.10.7 Utstyr i daglig bruk skal ikke plasseres over skulderhøyde (1500 mm). Alt utstyr må plasseres slik at det er god tilkomst for renhold. 7.10.8 Åpne dører på skap, stekeovn o.l. skal ikke hindre adkomst og passasje. 7.10.9 Område for søppelkomprimator skal utformes for lav løftehøyde for avfall. 7.11 Rekreasjonsarealer 7.11.1 Ved valg av innredning og gulvbelegg skal det legges stor vekt på å tilrettelegge for enkelt renhold. Det bør velges møbler som er lette å forflytte. 7.11.2 Følgende forhold skal vurderes for stoler til rekreasjon: - god sittekomfort - fast stopping - god støtte til korsrygg - teppeglidere for lett forflyttning - unngå krom og blanke flater - renholdsvennlige materialer - antismussbehandlet 7.11.3 Stol og bordhøyde skal tilpasses hverandre. 7.11.4 Vannuttak via slange for påfylling av drikkedispensere skal vurderes. 7.12 Spisesal 7.12.1 Krav 7.11.2 til 7.11.4 gjelder også Spisesal (ikke teppeglidere).

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 26 7.12.2 Stoler skal enkelt kunne henges på bord. 7.13 Møterom 7.13.1 Krav 7.11.2 og 7.11.3 gjelder også Møterom. 7.14 Vaskeri 7.14.1 Vaskeriet skal plasseres sentralt, nær heis og uten lange transportavstander. 7.14.2 Det anbefales å skille utstyrsrom og lintøyrom, med lett adkomst for alle hjelpemidler mellom rommene. 7.14.3 Dør til vaskerom skal ha min. 900 mm bred lysåpning. 7.14.4 Det skal være lagringsplass for traller. 7.14.5 Helautomatisk vaskemaskin med innlegg i front anbefales. Automatisk doseringssystem for vask- og skyllemidler skal installeres. Nedre kant på maskinåpning skal være 800-1000 mm over gulv. Maks. høyde for påfylling av vaske- og skyllemidler er 1500 mm. 7.14.6 Tørketromler skal ha kapasitet tilpasset vaskemaskiner. Lofilter for ventilasjonsavtrekk skal kunne rengjøres uten bruk av trapper/stiger. 7.14.7 Traller og bord til transport av tøy skal ha høyde tilpasset maskinåpning. Fjærbelastet trallebunn slik at normal arbeidsstilling opprettholdes, skal vurderes. 7.14.8 Det skal tilrettelegges for spyling. Alle sluker skal utformes og tilrettelegges for hyppig tømming av silkopp. 7.15 Renholdsrom 7.15.1 Det skal være eget rom med nødvendig renholdsutstyr i alle etasjer i boligenheten, og ellers i nær tilknytning til områder som krever regelmessig renhold. Rommet skal ha tilstrekkelig hyllekapasitet, redskapsholder, vask med sandsluk, kaldt og varmt vann, utslagsvask med rist (høyde 600 mm) og tilstrekkelig vertikal avstand til tappekran for fylling av bøtter. Doseringssystem for påfylling av vaskemidler skal installeres. Det må være gulvplass for parkering av rengjøringsvogn. Sluk i gulv skal vurderes. 7.15.2 Skure-, bone-, og tepperensmaskiner skal være brukervennlige. 7.16 Trimrom

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 27 7.16.1 Vekter, vektstenger osv. anbefales fastmontert for å lette renhold. 7.16.2 Utstyr skal i størst mulig grad plasseres på gulv. 8. OMRÅDEKRAV BOREENHET Følgende delområder spesifiseres i boreenhet: boredekk, borekabin, tårnkabin, slambehandling/boreområde, slamloggingsrom, rørlagerdekk. For garderober, toaletter, renholdsrom, kontorer og rekreasjonsarealer gjelder samme krav som for boligenhet. 8.1 Felles krav til boreenhet 8.1.1 Dreneringssystemet skal være plassert og tilrettelagt for enkelt renhold. 8.1.2 Det skal være tilrettelagt for høytrykksspyling i alle moduler. 8.1.3 Ved valg av gulvbelegg i oppholdsrom skal det tas spesielt hensyn til renholdsvennlighet, inkludert effekt av kjemikaliepåvirkning. 8.2 Boredekk 8.2.1 Underlaget skal være plant. 8.2.2 Det skal være sklisikkert underlag i arbeids- og transportområdene. 8.2.3 Det skal være tilstrekkelig lagringsplass nært arbeidssted for hjelpeutstyr som anvendes midlertidig. 8.2.4 Lager for tungt utstyr skal plasseres slik at enkel transport/løfting til/fra boredekk er mulig. 8.2.5 Det skal tilrettelegges for å unngå unødvendig trafikk på boredekket. 8.2.6 Det skal tilrettelegges for hensiktsmessig håndtering av tyngere loggeinstrumenter. 8.3 Borekabin 8.3.1 Borer skal ha uhindret sikt fra normal arbeids- stilling til rotasjonsbord, "top drive" og fingerbord. 8.3.2 Betjeningsorganer skal være utformet i henhold til anerkjente normer.

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 28 8.3.3 Vinduer mot rotasjonsbord, "topdrive" og fingerbord skal ha effektivt rengjøringssystem som sikrer godt utsyn i alle situasjoner. Vedlikehold av rengjøringssystemet skal kunne utføres enkelt og sikkert. 8.4 Tårnkabin 8.4.1 Krav 9.7.1 til 9.7.6 gjelder også Tårnkabin. 8.4.2 Tårnkabin skal være utformet slik at operatør har uhindret sikt til alle lasteposisjoner fra normal sittestilling. 8.5 Slambehandling/boreområde 8.5.1 Blanding av boreslam skal automatiseres hvis dette er teknisk mulig. Blanding hvor manuell løfting/bæring inngår skal minimeres. 8.5.2 Ved manuell slambehandling skal sekkelager og slamblandingsrom ligge på samme nivå og i umiddelbar nærhet av hverandre. 8.5.3 Paller med sekker skal kunne plasseres med truck eller palleløfter på løftebord ved evt. sekkekuttemaskin. 8.5.4 Det skal tilrettelegges for enkelt renhold og vedlikehold av shakerne. 8.6 Slamloggingsrom 8.6.1 Det skal være tilstrekkelig areal til både kontor- og laboratoriearbeid. Dette skal kunne foregå på separate områder. 8.6.2 Dataskjerm og tastatur skal enkelt kunne tilpasses mht. høyde, vinkel og avstand i forhold til operatør. 8.7 Rørlagerdekk 8.7.1 Det skal være egne, dedikerte lagringsplasser for de enhetene som lagres fast i området. 8.7.2 Beskyttelseshetter/endelokk/protektorer til alt rørsystem/ casing skal være utformet for minimal manuell handtering. 9. OMRÅDEKRAV PROSESS- OG HJELPEOMRÅDER Følgende delområder spesifiseres innen prosess- og hjelpeområder: kontrollrom, laboratorium,

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 29 krankabin, verksteder, lager, hovedlager, landingsplasser, dekksområder. For garderober, toiletter, kontorer og renholdsrom gjelder samme krav som for 7. Områdekrav boligenhet. 9.1 Felles krav til prosess- og hjelpeområder 9.1.1 Tilrettelegging for høytrykksspyling med varmt vann skal vurderes for alle moduler. 9.2 Kontrollrom 9.2.1 Skjermer, paneler og lysarmatur skal plasseres slik at gode syns- og siktforhold ved normal arbeidsstilling oppnås. 9.2.2 Høyderegulering av arbeidsbord skal kunne utføres med et enkelt håndgrep fra sittende stilling. 9.2.3 Dataskjerm og tastatur skal enkelt kunne tilpasses mht. høyde, vinkel og avstand i forhold til operatør. 9.2.4 Pekeinnretninger for skjerm skal vurderes med hensyn til belastning på armer og skuldre. 9.2.5 Arbeidsstol i kontrollrom skal tilfredsstille de generelle krav til stol (pkt. 7.2.2) og dessuten være utformet med tanke på god sittekomfort med høy rygg, nakkestøtte, vippemekanisme og polstrede armlener. 9.3 Laboratorium 9.3.1 Det skal være tilstrekkelig plass på arbeidsbenkene til permanente oppstillinger av alle standardanalyser. 9.3.2 Skap, benker og øvrig innredning skal i størst mulig grad være festet til vegg eller konsoll slik at renhold ikke hindres av ben, støtter osv. 9.3.3 Avtrekksskap skal bygges slik at arbeid kan foregå uten uheldige kroppsstillinger. 9.4 Verksteder 9.4.1 Det skal være tilstrekkelig reoler/hyller for lagring av utstyr. Tungt utstyr skal plasseres i mellomhøyde. 9.4.2 Avlastningshjelpemidler (oppheng, motvekt o.l.) for tungt håndverktøy skal vurderes. 9.4.3 Arbeidsplasser skal tilrettelegges for variasjon mellom sittende og stående arbeid. 9.4.4 Løftehjelpemidler skal kunne anvendes i hele det aktuelle arbeidsområdet.

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 30 9.5 Lager 9.5.1 Lager plasseres i forbindelse med og på samme nivå som containerlagringsplass. 9.5.2 Enheter i daglig bruk skal ikke lagres over skulderhøyde (1500 mm). Ved lagring av enheter over skulderhøyde er det et minimumskrav at trapp eller stige er enkelt tilgjengelig. 9.5.3 Rullereoler skal vurderes der dette er hensiktsmessig. 9.6 Hovedlager 9.6.1 Krav til 9.5 Lager gjelder også Hovedlager. 9.6.2 Landingsområde utenfor hovedlager skal ligge på samme nivå og være stort nok til bruk av truck eller ledestabler. 9.6.3 Funksjonelle trabulanter og gardintrapper skal være lett tilgjengelig. 9.6.4 Plass til paller sikres der dette er aktuelt. 9.7 Krankabiner 9.7.1 Kranførerhuset skal være utformet slik at kranfører har uhindret sikt til alle lasteposisjoner fra normal sittestilling. 9.7.2 Kranførerstolen skal være plassert på glideskinner for enkel fram/tilbakeføring. Det skal være enkelt å komme seg ut av og inn i stolen. 9.7.3 Kranførerstolen skal tilfredsstille generelle krav til stol, ha individuelle reguleringsmuligheter og være utformet med tanke på god hvilekomfort. Underarmstøtten skal gis en god tilpasning i forhold til operatør og manøvrerorganene. 9.7.4 Manøvrerorganene tilsluttet kranførerstolen skal følge stolens bevegelser. Øvrige manøvrerorganer skal være plassert innenfor anbefalt arbeidsområde. 9.7.5 Det skal tilrettelegges for enkel og sikker rengjøring av vinduer utvendig og innvendig, samt rengjøring og skifte av vindusvisker. 9.7.6 Telefon og annet kommunikasjonsutstyr skal kunne betjenes høyttalende. 9.7.7 Stol eller sete for instruktør skal finnes.

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 31 9.8 Landingsplasser 9.8.1 Landingsplassene skal være fri for hindringer og dimensjoneres i forhold til aktuelt lagringsbehov og effektiv varetransport inklusive nødvendig bruk av transporthjelpemidler. 9.9 Dekksområder 9.9.1 Det skal være egne, dedikerte lagringsplasser for de enhetene som lagres fast på dekk. 9.9.2 Det skal være plass til truckhandtering og parkering.

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 32 Tillegg A (informativt) Ergonomisk referanselitteratur og databaser Anerkjente normer. Human scale (MIT Press, Massachusetts, USA) Woodson: Human Factors Design Handbook. McGraw-Hill Mital A, Kilbom A. Design, selection and use of hand tools to alleviate trauma of the upper extremities: Part I - Guidelines for the practitioner. Int.J.Ind.Ergonomics 10(1992):1-6. Waters TR, Putz-Anderson V, Garg A, Fine LJ. Revised NIOSH equation for the design and evaluation of manual lifting tasks. Ergonomics 36(1993):749-776. Ergonomisk referanselitteratur. Ayoub MM, Mital A. Manual materials handling. Taylor & Francis. London 1989. Ergobase, Biomechanical Co. of America Antropometriske målinger for industrien (SINTEF rapport STF23 A92036) Backsoft, Biomechanical Co. of America Imrhan SN. Equipment design for maintenance: Part I - Guidelines for the practitioner. International Journal of Industrial Ergonomics 10(1992):35-43.

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 33 III: ARBEIDSBELASTNING ERGONOMISKE RETNINGSLINJER FOR SOKKELINDUSTRIEN Bind I: Mål, prinsipper og prosedyrer Bind II: Arbeidsplassutforming Bind III: Arbeidsbelastning Bind IV: Ergonomisk jobbanalyse Bind V: Ergonomisk kartlegging Bind VI: Helseovervåkning INNHOLD 1 Formål og bruksområde 2 Referanser 3 Definisjoner 4 Krav til brukerkompetanse 5 Krav til arbeidsmengde 6 Krav til maksimal kraftutvikling 7 Krav til variasjon Tillegg A Prinsipper for utforming av retningslinje for arbeidsbelastning

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 34 1. FORMÅL OG BRUKSOMRÅDE 1.1 Formål Denne retningslinje spesifiserer krav til maksimal tillatt arbeidsbelastning innen sokkelindustrien. Hensikten med retningslinjen er å bidra til at arbeidstakere ikke utsettes for arbeidsbelastninger som over kort eller lang tid gir risiko for utvikling av belastningslidelser. 1.2 Bruksområde Retningslinjen skal anvendes ved enhver arbeidsaktivitet i forbindelse med utbygging, modifikasjon og drift av sokkelinnretninger. 2. REFERANSER Denne retningslinje innbefatter bestemmelser fra andre publikasjoner. Disse normative referansene er nevnt på de aktuelle steder i teksten, og publikasjonene er ført opp i det følgende. Det er den siste utgave av de refererte publikasjoner som gjelder. pren 1005: part 1: part 2: part 3: part 4: pren 894-3: Safety of machinery; Human physical performance Terms and definitions Manual handling of objects associated to machinery Recommended force limits for machinery operation Working postures during machinery operation (in prep.) Safety of machinery; Ergonomics requirements for the design of displays and control actuators Part 3: Control actuators Ergonomiske retningslinjer for sokkelindustrien bind I: Mål, prinsipper og prosedyrer 3. DEFINISJONER Definisjoner gitt i bind I Mål, prinsipper og prosedyrer gjelder for denne retningslinjen. 4. KRAV TIL BRUKERKOMPETANSE Brukerne av denne retningslinjen skal ha kunnskap om og erfaring med metoder for vurdering av

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 35 fysisk arbeidsbelastning. 5. KRAV TIL ARBEIDSMENGDE Arbeidsmengden over arbeidsperioder inntil 1 time skal ikke overskride 50 prosent av maksimal arbeidskapasitet. For arbeidsperioder mellom 1 og 2 timer skal gjennomsnittlig belastning ikke overskride 40 prosent av maksimal arbeidskapasitet. For arbeidsperioder mellom 2 og 8 timer skal gjennomsnittlig belastning ikke overskride 33 prosent av maksimal arbeidskapasitet. For arbeidsperioder mellom 8 og 12 timer skal gjennomsnittlig belastning ikke overskride 25 prosent av maksimal arbeidskapasitet. Arbeidskapasitet avhenger av alder. Vedvarende arbeid med gjennomsnittlig hjerterate over 120 slag per minutt er normalt ikke akseptabelt, uavhengig alder. Vedvarende arbeid defineres her som arbeidsperioder over 1 time. 6. KRAV TIL MAKSIMAL KRAFTUTVIKLING 6.1 Maksimal kraftutvikling i arbeidet skal ikke være høyere enn at 99 prosent av mannlige og 75 prosent av kvinnelige arbeidstakere har fysisk styrke til å utføre arbeidet. 1. Overnevnte krav er basis for europeiske standarder innen ergonomi. 2. Eldre arbeidstakere har som gruppe vesentlig lavere fysisk styrke enn gjennomsnittet av arbeidstakerne. Tilrettelegging av arbeidet for eldre arbeidstakere forutsetter at ovennevnte krav baseres på fysisk styrke til eldre arbeidstakere eller at arbeidsoppgaver med lavere krav til fysisk styrke er tilgjengelig for eldre etter behov. 6.2 Maksimal kraftutvikling ifølge 6.1 skal reduseres ved uheldig vektfordeling, form, størrelse og posisjon til gjenstander eller verktøy som handteres, samt ved uheldig kroppsstilling og bevegelsesmønster. Figur 1. Aktuelle armbevegelser. 6.3 Eksempler på maksimal kraftutvikling ifølge 6.1 og reduksjonsfaktorer ifølge 6.2 er gitt i CEN-standard pren 1005-2 og 1005-3. Følgende verdier for maksimal kraftutvikling

Nr.: 033 Etablert: 01.05.94 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 36 presiseres (se figur 1): Manuelle løft av masse større enn 25 kg skal unngås. Gripekraft, dvs. kraft utviklet av muskler i underarm og hand for å sikre kontakt mellom hand og objekt, over 200 N skal unngås. Skyvebevegelser over 130 N (vedvarende kraft) skal unngås. Drabevegelser over 90 N (vedvarende kraft) skal unngås. Arbeid hvor det i hovedsak benyttes armmuskler begrenses som følger: - hevebevegelser 70 N - senkebebegelser 85 N - innoverføring av arm 60 N - utoverføring av arm 45 N 6.4 Standard pren 894-3 gjelder som grense for kraftutvikling ved bruk av betjeningsinnretninger. Det følgende er eksempler på aktuelle grenseverdier: Maksimal kraft for en hånd ved lineær bevegelse er 52 N (til-fra kropp) og 33 N (andre retninger). Maksimalt kraftmoment ved betjening av ratt (0,25 m radius) er med en hand 20 Nm, med to hender 29 Nm. 1. Standard pren 894-3 angir ulik tillatt belastning for menn og kvinner. I pkt. 6.4 er tillatt kraftutvikling for kvinner angitt. 2. Angitte grenser for maksimal kraftutvikling gjelder forbetjeningsinnretninger mellom albue- og øyenhøyde, og mellom 30 og 60 prosent av maksimal rekkevidde. 3. Ved krav til presisjon i bevegelsen reduseres tillatt maksimal kraftutvikling. Standard pren 894-3 må da anvendes. 6.5 Maksimal kraft for ankelaktivert (bøyer i ankelleddet) pedal er 80 N, for leggaktivert (skyver med ben) pedal 150 N.