Kp 9 Rotjon 9.1 En ptikkel beege eg i en ikelbne ed kontnt inkelhtighet lik 1. -1. Siule, ål og beegn ho to inkel diuekto h beeget eg i løpet.. Mek: Mek i checkboken D lik t du ende iuleingen f 3D til D. Fjen eket i checkboken Rot lik t du ikke otee iuleinginduet ed buk tnpotø. Tnpotøen hente fe ed å elge deg i åleintuentet nedet i iuleininduet. Mek deette i checkboken ett til høye fo deg. Buk hjelpeektoen i tnpotøen til en e nøyktig åling Reulttet ie i åleintunetet. http://gitd.ui.no/pehh/phh/mtric/sirel/no/sirelp/aa_i/sirel_phyic_k9_rottio n_angle_in.ht 9. Se o oppge 9.1, en denne gng e tt-inkelhtighet æe lik 1. -1 tidig o inkelkelejonen e lik.7 -.
9.3 Se o oppge 9., en denne gng e tt-inkelhtighet lik. -1, tidig o inkelkelejonen e lik -.5 -. Siule, ål og beegn til hilket tidpunkt og ed hilken inkel ptikkelen nu. Vi ptikkelen htighetekto unde iuleingen. 9.4 En ptikkel beege eg i en ikelbne ed tt-inkelhtighet lik 5. -1, tidig o inkelkelejonen e lik -.5 -. Siule, ål og beegn ho to inkel diuekto h beeget eg fø ptikkelen nu (e web-dee o de foegående oppgene. I tillegg til å tudee denne beegelen i D, kl du ogå tudee den i 3D og tidig ie ektoene htighet, inkelhtighet, tngentiell kelejon, diell kelejon og inkelkelejon. 1
9.7 Vi tenke o et ykkelhjul o kn otee o in ke nolt på hjulet. Aken e i o. Vinkelen o funkjon tiden e gitt ed: 3 ( t bt ct ho, b og c e poitie kontnte og ho t e i ekunde og inkelen i dine. Bete inkelkelejonen o funkjon tiden. b Til hilket tidpunkt e den oentne inkelhtigheten uendet? 9.19 Hoedotoen til et helikopte otee i hoiontlplnet ed en inkelhtighet på 9. odeininge p inutt. Lengden otobldet e 1. lik t tnden f otoken til he otobldet to yttepunkte e 5.. Beegn tøelen eultnthtigheten til otobldet yttepunkte nå: Helikopteet befinne eg på bkken. b Helikopteet tige etiklt oppoe ed en htighet på 4. /. Buk følgende iuleing til hjelp:
9.3 Et inghjul ed diu.3 tte i o og keleee ed en kontnt inkelkelejon på.6 d/. Bete tøelen tngentilkelejonen, dilkelejonen og eultntkelejonen til et punkt på peifeien i ttøyeblikket b ette t inghjulet h otet 6. c ette t inghjulet h otet 1. d På figuen nedenfo ie to tine: Tine1 (ed entu B o e ft og Tine (ed entu E o e lø. Sentu B i Tine1 e i en no fetet i tket. En nnen no gå undt tinene o it på figuen. Den ene enden noen e fetet i tket. Vi d i noenden S ed en kontnt htighet S nedoe. Bete htigheten til punktene A, B, C, D, E og F på tinene. Deette henge i et lodd L o i en tedje no e fetet i entu E Tine. Vi betkte tine og noe o eløe. Det e ingen fikjon i tinene. Fokl hofo i i S tenge å d ed en kft F o kun e hlpten tyngden loddet L. Senlign beidet o i he å utføe fo å heie loddet opp en tekning h ed beidet o i å utføe fo å løfte loddet en tekning h uten buk tine. Buk følgende iuleing til hjelp: 3
9.33 Fie å kule, he ed en e på. kg e plet i hjønene et kdt ed ide.4 (e fig 9-8 i læeboken. Kulene e fobundet ed lette te lng kdtidene. Finn teghetoentet til yteet o en ke gjenno entet kdtet, nolt på kdtet pln. b lng linjen AB (e fig. 9.81 En ylinde ed diu R og e M h tetthet o øke lineæt ed tnden f ylindeken Bete teghetoentet til ylindeen o en ke lng ylindeken. b Senlign eulttet ed teghetoentet til en tilende ylinde ed unifo (jen efodeling. 4
9.9 I fig 9.9_1 e du et ullende hjul o ulle uten å gli på et hoiontlt undelg. Videe ie bnen (klt en ykloide (ød fge o ie beegelen til et peifeipunkt på hjulet. http://gitd.ui.no/pehh/phh/mtric/sirel/no/sirelp/aa_i/sirel_phyic_k9_rottion_c ycloid_def_in.ht Fig 9.9_1 Stude denne ykloide-iuleingen og gjennogå den tetike utledningen o ie t peifeipunktet h null htighet nå det beøe undelget og dobbelt å to htighet o hjulenteet nå det e på toppen hjulet. I figu 9.9_ e du det e ullende hjulet på nytt, en denne gng følge i et punkt o ikke ligge på hjulpeifeien. Foet en tetik utledning o ie bnen til et likt punkt (fiten e du ed å klikke på Foul i iuleingen. Fig 9.9_ 5
Løning 9.7 3 ( t bt ct Vinkelhtighet Vinkelkelejon d bt 3ct dt d b 6ct dt b Vinkelhtighet e uendet nå inkelkelejon e lik null b 6ct b t 3c 9.19 Rotjon - htighet ot 5. 9e / in 5. 9 47. 1 6 b Reultnt - htighet ot up (47.1 (4. 47. 3 6
7 9.3 tn tn tn.18.18.6.3 t d d b tn tn.418 (.18 (.377.377 18 6.6.3 (.18 6 d d c tn tn.775 (.18 (.754.754 18 1.6.3 (.18 1 d d
9.3 d Punktene S, A, C og D på noen h lle e ft. A B C D D F S S S E E 1 D 1 S Ft tine Sykloide pinippet Sykloide - pinippet Med eløe tine og elø no e notekket T gjenno hele noen det e. Med nendele Newton. lo på yteet betående ke og lø tine få i nå htigheten e kontnt: T T G T G 1 T G Tekk-kften ed S e ltå lik hle tyngden ken. Hi ken beege eg opp en høyde h, å il punktet S beege eg ned en tekning h iden punktet S h dobbelt å to ft o E (e o ken. Abeidet o kften T ed S utføe e defo lik: 1 W T h G h Gh Abeidet o kften T ed S utføe e defo lik beidet o utføe ed å løfte ken diekte opp en tekning h 8
9.33 i i i I 4. kg (. (.. 64 kg b i i i I 4. kg (.. 3kg Elle h Nolketeoeet (iden legeet o helhet ligge i xy - plnet: 1 1 I o I x I y I x I x I o. 64kg. 3kg c i i I i (..3.kg kg 9.81 4 di d dv ( (d L L d I M di d L d L R 4 1 5 d L( R LR 5 5 1 3 d L( R LR 3 3 3 5 5 I LR 5 3 ( 5 3 LR R 3 3 MR 5 1 Unifo ylinde : I MR o e inde enn et oenfo. All e let påoeflten : I MR Rielig iden en i denne oppgen øke ed økende tnd f enteken. 9