Saksframlegg Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag 2009-2016 Arkivsaksnr.: 09/21862 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: 1. Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag 2009-2016 vedtas. 2. Strategiplanen følges opp gjennom to-årige handlingsplaner ::: Sett inn innstillingen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 09/21862 1
... Sett inn saksutredningen under denne linja Saksutredning: Bakgrunn Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag er forankret i Felles fylkesplan for Trøndelag, og utviklet i et partnerskap bestående av Innovasjon Norge i Nord-Trøndelag, Innovasjon Norge Sør-Trøndelag, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Arbeidet har vært organisert som et felles prosjekt. Bedrifter, kommuner, kulturnæringsaktører har bidratt med innspill til planen. For å legge til rette for økt verdiskaping på feltet, legges det opp til tre strategier. Strategiplanen skal følges opp gjennom to-årige handlingsplaner. Strategiplanen er Trøndelags første på kulturnæringsområdet, og dokumentet representerer slik sett et nyskapende arbeid. Den gir ikke alle svar på alle spørsmål om hvilke prosjekter som skal støttes og valg som skal tas, men den peker på muligheter og retninger. Neste fase med handlingsplaner og oppfølging blir viktig i så måte. Strategiplanen har: løftet fram kulturnæringene i Trøndelag og gitt dem den anerkjennelse de fortjener som et spennende næringsområde med potensial for økt sysselsetting utviklet et godt kompetansegrunnlag som utgjør en sentral plattform for planpartnernes arbeid, men også for andre kommuner, bedrifter, organisasjoner og aktører identifisert noen konkrete kulturnæringsmiljø med fortrinn og vekstpotensial valgt ut noen innsatsområder som vi skal ta nærmere tak i Strategiplanen er utformet for å møte utfordringene som ligger på et trøndersk nivå og som krever regional oppmerksomhet. I tillegg til den innsats som dokumentet trekker opp, vil det være nødvendig å jobbe lokalt med utvikling av bedrifter, aktører og miljøer. Et viktig grep er at virkemidlene i større grad må tilpasses kulturnæringene, og at virkemiddelapparatet må utvikle sin kulturnæringskompetanse. Her påhviler det Innovasjon Norge og fylkeskommunene et spesielt ansvar. Hjemmel/Referanse for saken: 1. Stortingsmelding nr. 22 (2004-2005) Kultur og næring 2. Nasjonal handlingsplan om kultur og næring 3. Felles fylkesplan for Trøndelag 2005-2008 4. Felles fylkesplan for Trøndelag 2009-2012 5. Samhandlingsprogram for Trøndelag 2008 Fakta Arbeidet med Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag er forankret i de to fylkesplanene for Trøndelag, samt følgende tiltak i Samhandlingsprogram for 2008: Videreutvikle regional strategi for kulturnæringer og kulturbaserte næringer i nært samarbeid med aktuelle partnerskap. Arbeidet må ses i sammenheng med regional strategi for reiseliv. Kulturnæringer er et forholdsvis nytt satsingsområde i Trøndelag og består av en rekke enkeltsektorer. Ulike kulturer og tenkemåter skal smeltes sammen. Kunnskapen som finnes om dette næringsområdet i Saksfremlegg - arkivsak 09/21862 2
Trøndelag er begrenset. Satsinga på kulturnæringer handler om overordna grep, koplinger av sektorer og nedbryting av sektorgrenser. Strategiplanen er utviklet i prosess med aktører innen kulturnæringsfeltet i Trøndelag. Det er gjennomført to høringsseminar, strategiplanen er diskutert på samling i Trøndernettet (nettverk av næringshager/inkubatorer i Trøndelag) og i Hilmarfestivalens seminar 2008. Det er gjennomført separate møter med Birka AS og Tindved Kulturhage. Første utkast ble utsendt på høring. 4 høringsuttalelser ble mottatt, og siste delen av prosessen ble lagt opp etter signal fra høringsinstansene, med bistand fra ekstern konsulent Stein Storsul. Strategien legges fram for begge fylkesting i Trøndelag, behandles i bystyret i Trondheim kommune og i styrene i Innovasjon Norge Sør-Trøndelag og Innovasjon Norge Nord-Trøndelag i løpet av juni 2009 Saksframstilling/problemstillinger 1. Om kulturnæringene Strategiplanen tar utgangspunkt i nasjonal kunnskap om området, utviklet av Østlandsforskning. Viktige karakteristika ved kulturnæringene er: Kulturnæringene selger kulturelle produkter der inntjeningspotensialet ofte er knyttet til opphavsrettigheter Sosial samhandling mellom aktører både innenfor kulturnæringene og i forhold til andre næringer og miljøer, utgjør en viktig forutsetning for utvikling Kulturnæringene har i mindre grad enn andre næringer etablerte bransjeorganisasjoner og nettverk Tre av fire foretak innenfor kulturnæringene er enkeltpersonsforetak uten ansatte Kulturnæringenes produktivitet ligger nært gjennomsnittet av alle næringer. Kulturnæringsområdet har følgende utfordringer: Behov for å styrke den forretningsmessige kompetansen Det er behov for å styrke kunnskapen om kulturnæringene gjennom forskning og utredning Det er behov for å tilpasse de offentlige virkemidlene Behov for å legge til rette for økt nettverksbygging og samarbeid både internt i næringene og mellom de ulike næringene Behov for godt fungerende møteplasser for å stimulere til samarbeid og overføring av kompetanse mellom næring og kultur Politikk, forvaltning og virkemiddelapparat er sektorisert i næring og kultur Kulturnæringene består av mange enkeltpersonsforetak, og mange aktører har i perioder kulturnæringsaktiviteten sin som deltidsvirksomhet, slik at de hverken oppnår kultur- eller næringsstøtte Mange kulturnæringsaktører driver både med kulturaktivitet og næringsaktivitet 2. Hvilke forutsetninger har Trøndelag for ytterligere vekst innenfor kulturnæringsområdet? Analysen viser at det er i Trondheim man finner de selvgående, urbane miljøene som har de egenskapene som kan utgjøre en geografisk kjerne i utviklingen av kulturnæringene i vår landsdel. Trondheim har særlige forutsetninger for vekst og innovasjon innen kulturnæringsområdet, både gjennom å ha en stor andel av kulturnæringene i regionen, og gjennom viktige kulturinstitusjoner og FoU-miljø. 85% av alle sysselsatte i kulturnæringene i Sør-Trøndelag er lokalisert i Trondheim. Saksfremlegg - arkivsak 09/21862 3
Analysen viser videre at urbane samfunn utenfor Trondheim, med gode fysiske, formelle og uformelle nettverk til miljøene i Trondheim, har forutsetninger for god vekst innenfor kulturnæringer. I distriktene av Trøndelag vil fremveksten av kulturnæringer i større grad være knyttet til enkeltpersoner og små miljøer av enkeltpersoner med lokaliseringsmotiv utenfor selve kulturnæringen. 3. Næringspotensialene Strategiplanen identifiserer åtte temaområder med tilhørende kulturnæringsmiljøer i Trøndelag, som er av en slik størrelse at de krever regional fokus. Disse anses å ha komparative fortrinn, evne til å vokse og produsere for lønnsomme markeder og potensial for økt sysselsetting og verdiskaping: Musikk Billedkunst, kunsthåndverk og håndverk Teater Film Samisk kulturnæring Kulturarv Arkitektur og design Festivaler og idrettsarrangement 4. Misjon, mål og strategier Misjonen eller hensikten med en satsing på kulturnæringer er, med basis i kompetansefortrinn, steder og miljøer i Trøndelag, å bygge et rikere samfunn gjennom en multikulturell utvikling og med flere sysselsatte i lønnsomme bedrifter i kulturnæringene. Målsettingen med strategiplanen er at i Trøndelag utenfor Trondheim skal kulturnæringenes andel av sysselsettingen fordobles. I Trondheim skal denne andelen bli lik Oslo sin andel. For å nå dette målet, trekkes det opp 3 strategier: Strategi 1: Kulturnæringsmiljøer - støtte utvikling av kulturnæringer på steder og miljøer med fortrinn og vekstpotensial Det sentrale i denne strategien er å støtte opp om de konsentrasjonene av kulturnæringer vi har i Trøndelag i de åtte identifiserte miljøene, og nettverkene mellom disse. Det kan i oppfølginga av strategiplanen være aktuelt å prioritere mellom miljøene. Strategi 2: Kulturnæringene og det offentlige - videreutvikle det offentlige støtteapparatet, aktuelle innovasjonsmiljø og virkemidler slik at de blir relevante, forstått og funksjonelle for kulturnæringene Sentralt i denne strategien er: videre arbeid med å støtte opp om miljø, kulturnæringsinkubatorer og kulturnæringshager som virkemidler for å oppnå næringsutvikling. Videre at kompetansen og fagmiljøene innenfor offentlig eller ideell kulturvirksomhet ofte danner grunnlaget for at kommersiell kulturnæring kan vokse fram, og at det er viktig å legge føringer slik at disse virksomhetene kan bli sterkere utviklingsaktører. Til slutt at virkemiddelapparatet må tilegne seg større kulturnæringskompetanse, utvikle Saksfremlegg - arkivsak 09/21862 4
kompetanse på å gjenkjenne de kreative talentene, og at virkemidlene må tilpasses denne type bedrifter og næringer. Strategi 3: Diversitet - utvikle tiltak og arbeidsformer som fremmer toleranse og nyskaping For å nå målene om økt sysselsetting innen kulturnæringene i Trøndelag, må vi ønske og ville et multikulturelt samfunn med raus toleranse overfor personer med ulikt levesett og personer som skal lykkes med nyskapende kulturnæringer. Dette kan skje gjennom å stimulere til nyskaping innenfor kulturlivet, stimulere til bred aksept av forskjellighet og nyskaping innenfor et tolerant Trøndelag, og markere og synliggjøre at kommersiell kultur også er god kultur. 5. Noen sentrale vurderinger Nasjonal politikk for tilrettelegging av kulturnæringene Den nasjonale politikken for utvikling av kulturnæringene trekkes opp i Stortingsmelding 22 Kultur og Næring. Videre ble det utviklet en nasjonal handlingsplan for kultur og næring i 2007. Utfordringene og strategiene i denne strategiplanen er i stor grad i samsvar med nasjonale føringer på området. Kulturnæringene ei viktig næring for distriktene i Trøndelag? Strategiplanen konkluderer med at kulturnæringene vokser best i urbane, komplekse samfunn og at det først og fremst er Trondheim, og samfunn utenfor Trondheim med urbane trekk, som har særlige forutsetninger for vekst og innovasjon innen kulturnæringene. Slik sett skulle man tro at strategiplanen er mindre viktig for distrikts-trøndelag. Strategiplanen viser imidlertid at det finnes sentrale regiontyper for miljøer for kulturnæring rundt omkring i Trøndelag. Steder med gode nettverk til miljøene i Trondheim har fortrinn, det samme har steder der museene holder til, fordi museene representerer viktige aktører som grunnlag for fremvekst av kulturnæringene. Ellers sier strategiplanen at framveksten av kulturnæringene i stor grad vil være knyttet til enkeltpersoner og små miljøer av enkeltpersoner i regionen. Satsingen på kulturnæringer er en Trøndelagssatsing som har betydning for både by og distrikt. Kulturnæringer handler ikke bare om næring og økonomisk verdiskaping Kulturnæringene ikke er et mulighetsområde for Trøndelag bare ut fra et mål om økt økonomisk verdiskaping. Bedrifter og aktører innenfor kulturnæringene representerer ofte en kreativitet og annerledeshet som utgjør en ressurs og drivkraft for lokalsamfunn og stedsutvikling. Gjennom sin annerledeshet bidrar de til økt toleranse og de skaper miljø for nyskaping og vekstvilkår som utgjør en attraksjonskraft for kompetanse og talenter. Kultur, næring og kulturnæringer Kulturnæringer er et mulighetsområde i arbeidet med å skape arbeidsplasser og kreative miljø i Trøndelag. Det er nødvendig å være bevisst på at det er en del forutsetninger som må være tilstede for å lykkes. Kulturnæringene består av en rekke enkeltsektorer, og for hver av disse drives det et utviklingsarbeid. Satsinga på kulturnæringer handler om overordna grep, kopling av ulike sektorer og nedbryting av sektorgrenser. Det må åpnes opp for nye kombinasjoner og satsinger for å gjennom dette forløse synergieffekter som ellers ikke ville blitt forløst ved å jobbe sektorvis. Tilrettelegging for kulturnæringer er Saksfremlegg - arkivsak 09/21862 5
et tverrsektorielt arbeid og går igjen som satsingsfelt i mange programsatsinger og virkemiddeltyper. VRI Trøndelag (Virkemidler for regional FoU og innovasjon), er ett eksempel på en programsatsing på området. Her hviler det et stort ansvar på virkemiddelapparatet for å få koordinert arbeidet slik at det ikke igangsettes parallelle prosjekter, men at innsatsen samordnes. Dette må hensyntas i organiseringen av oppfølgingen av strategiplanen. Sentrale kulturnæringsmiljø Strategiplanen peker på flere sentrale trønderske kompetansemiljø som representerer en ressurs i utviklingsarbeidet på kulturnæringsfeltet, og bør spesielt inviteres med i oppfølgingsarbeidet. Konsekvenser Trondheim kommune forplikter seg til å delta aktivt i oppfølgingsarbeidet av strategiplanen og utarbeidelsen av handlingsplaner. Når det gjelder virkemidler til konkrete tiltak, vil de bli kanalisert gjennom årlige budsjett, Samhandlingsprogram og øvrig virkemiddelapparat. Nasjonale virkemiddelordninger bør utnyttes i sterkere grad. Konklusjon Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag er en direkte oppfølging av Felles fylkesplan for Trøndelag. Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag vedtas.... Sett inn saksutredningen over denne linja Rådmannen i Trondheim, 18.05.2009 Elin Rognes Solbu Kommunaldirektør Egil Furre Fagansvarlig kultur og innovasjon Vedlegg Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag 2009-2016. Saksfremlegg - arkivsak 09/21862 6