INF1800. Logikk og Beregnbarhet

Like dokumenter
INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

INF1800 Forelesning 6

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Praktisk informasjon INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 5: UTSAGNSLOGIKK. Endringer i undervisningen. Spørreskjemaet.

MAT1030 Forelesning 6

Kapittel 4: Logikk (utsagnslogikk)

MAT1030 Diskret Matematikk

Sammensatte utsagn, sannhetsverditabeller. MAT1030 Diskret matematikk. Sammensatte utsagn, sannhetsverditabeller

Vi startet forelesningen med litt repetisjon fra forrige uke: Det omvendte, kontrapositive og inverse utsagnet. La p og q være to utsagn, og p -> q

Kapittel 4: Logikk. MAT1030 Diskret Matematikk. Oppsummering. En digresjon. Forelesning 6: Utsagnslogikk og predikatlogikk.

Vi var midt i et eksempel, som vi tar opp igjen her, da tiden var ute.

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Kalles p for premissen og q for konklusjonen. Utsagnet kan uttrykkes på mange forskjellige måter:

Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand.

MAT1030 Diskret matematikk

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Emne 13 Utsagnslogikk

Dagens plan. INF3170 Logikk. Obliger og eksamen. Forelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle. Arild Waaler. 21.

Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk)

Forelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle Arild Waaler januar 2008

MAT1030 Forelesning 5

Det betyr igjen at det får verdien F nøyaktig når p = T, q = T og r = F.

Dagens plan INF3170 Logikk. Obliger og eksamen. Forelesning 1: Introduksjon, mengdelære og utsagnslogikk. Christian Mahesh Hansen og Roger Antonsen

MAT1030 Diskret matematikk

Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel ((p q) r) Eksempel (p (q r))

INF1800 Forelesning 4

Sekventkalkyle for utsagnslogikk

MAT1030 Diskret Matematikk

INF4170 { Logikk. Forelesning 1: Utsagnslogikk. Arild Waaler. 20. august Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

Chapter 1 - Discrete Mathematics and Its Applications

Ukeoppgaver fra kapittel 3 & 4

Dagens plan. INF3170 Logikk. Induktive definisjoner. Eksempel. Definisjon (Induktiv definisjon) Eksempel

MAT1030 Forelesning 5

Sekventkalkyle for utsagnslogikk

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

HUMIT 1750 Høsten 2005 Løsningsforslag med utfyllende kommentarer til Obligatorisk oppgave 1

TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning

Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand.

Deduksjon i utsagnslogikk

INF3170 Logikk. Forelesning 3: Utsagnslogikk, semantikk, sekventkalkyle. Roger Antonsen. Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

Forelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen januar 2007

TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning

Obligatorisk oppgave 2 i MAT1140, Høst Løsninger og kommentarer

MAT1030 Diskret Matematikk

Ekvivalente utsagn. Eksempler: Tautologi : p V p Selvmotsigelse: p Λ p

Prøveeksamen 2016 (med løsningsforslag)

Løsningsforslag. Oppgavesettet består av 9 oppgaver med i alt 20 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye.

MAT1030 Diskret Matematikk

Litt mer mengdelære. INF3170 Logikk. Multimengder. Definisjon (Multimengde) Eksempel

INF3170 Forelesning 2

Repetisjonsforelesning

Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk)

INF1800 Forelesning 15

INF3170 Forelesning 11

Forelesning januar 2006 Introduksjon, mengdelre og utsagnslogikk. 1 Praktisk informasjon. 1.1 Forelesere og tid/sted. 1.2 Obliger og eksamen

UNIVERSITETET I OSLO

MAT1030 Diskret Matematikk

I Kapittel 3 så vi på hvordan data, som hele tall og reelle tall, kan representeres som bitsekvenser

Kapittel 4: Logikk (fortsettelse)

Intuisjonistisk logikk

INF3170 Logikk. Forelesning 11: Intuisjonistisk logikk. Roger Antonsen. 27. april Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

FOL: syntaks og representasjon. 15. og 16. forelesning

INF3170 Logikk. Ukeoppgaver oppgavesett 6

Dagens plan. INF3170 Logikk. Negasjon som bakgrunn for intuisjonistisk logikk. Til nå i kurset. Forelesning 9: Intuisjonistisk logikk.

Løsningsforslag til obligatorisk oppgave 3 INF1800 Logikk og beregnbarhet, høsten 2009

MAT1030 Diskret Matematikk

UNIVERSITETET I OSLO

MAT1030 Forelesning 4

X X X X X X X X X X X X X X. Generell informasjon - FIL Emenkode: FIL104 Emnenavn: Logikk og argumentasjonslære

UNIVERSITETET I OSLO

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Førsteordens sekventkalkyle

EKSAMEN. Emnekode: Emne: Matematikk for IT ITF Eksamenstid: Dato: kl til kl desember Hjelpemidler: Faglærer:

Sekventkalkyle for første ordens predikatlogikk uten likhet

En repetisjon hrj høst 2009

Matematikk for IT, høsten 2016

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Løsningsforslag for 1. obligatoriske oppgave høsten 2014

Oppsummering av Kapittel 3. MAT1030 Diskret matematikk LOGIKK. Logikk. Forelesning 5: Logikk

UNIVERSITETET I OSLO

Matematikk for IT, høsten 2015

INF1800 Logikk og beregnbarhet Forelesningsnotater Høsten 2008

MAT1030 Diskret matematikk

Hvis Ole følger inf3170, så liker Ole logikk. Ole følger inf3170, og Ole følger ikke inf3170. Ole følger inf3170, eller Ole følger ikke inf3170.

Predikatlogikk Syntaks Semantikk INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: Syntaks og semantikk. Andreas Nakkerud. 1. september 2015

Dagens plan. INF3170 Logikk. Syntaks: Utsagnslogiske formler. Motivasjon

MAT1030 Diskret matematikk

UNIVERSITETET I OSLO

MAT1030 Forelesning 7

LØSNINGSFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng)

INF2820 Datalingvistikk V gang, Jan Tore Lønning

MAT1030 Plenumsregning 3

UNIVERSITETET I OSLO

Bevis for sunnhet (og kompletthet) av bevissystemet med hensyn på semantikken

Oversettelse / Formalisering

Beregn minutter til å se gjennom og fullføre ubesvarte oppgaver på slutten av eksamenstiden.

UNIVERSITETET I OSLO

Dagens plan. INF3170 Logikk. Forstå teksten og begrepene! Disponér tiden! Forelesning 15: Oppgaveløsing. Christian Mahesh Hansen. 21.

Disjunktiv normalform, oppsummering

Transkript:

INF1800 Logikk og Beregnbarhet

Lærebok: Discrete Structures, Logic, and Computability Utdrag blir pensum. Obs: Første opplag inneholder mange feil, andre opplag inneholder noen feil. Har du kjøpt boken på Akademika, er den antakelig fra andre opplag. Da inneholder den feilene merket [1,2] her. Rettelsene er pensum; det er ditt ansvar å sjekke.

Logikk Språk: Uttrykke betingelser på en helt presis måte. Kalkyle Gjennomføre logiske slutninger Beregninger Hva er beregnbart? Hva betyr dette? Ikke alt kan beregnes Modeller for beregnbarhet Endelige automater Stakkautomater Turingmaskiner

Logiske slutninger FRA Premisser Kyr er klovdyr Klovdyr er dyr Klovdyr er vegetarianere Vegetarianere spiser ikke dyr Dagros og Litago er kyr TIL Konklusjon Dagros spiser ikke Litago

FRA Premisser Kyr er klovdyr Klovdyr er dyr Klovdyr er vegetarianere Vegetarianere spiser ikke dyr Dagros og Litago er kyr Et dyrs venstre bakbein er en del av dyret Hvis noen spiser er del av et dyr, så spiser de dyret TIL Konklusjon Dagros spiser ikke Litagos venstre bakbein???

Dyr som har kugalskap spiser hjernen på en sau Hjernen på et dyr er en del av dyret Kyr er klovdyr Klovdyr er dyr Klovdyr er vegetarianere Vegetarianere spiser ikke dyr Dagros og Litago er kyr Et dyrs venstre bakbein er en del av dyret Hvis noen spiser er del av et dyr, så spiser de dyret Ingen kyr har kugalskap

Sterke og svake logikker/logikksystemer Vi skal ikke se på bare en type logikk, men på flere. Logikker kan ofte graderes etter en skala, der de svakeste svarer til argumenter som kan gjennomføres når man bare vet betydningen av noen få, enkle ord.

Eksempel: Selv om man bare kjenner betydningen av ordet alle, vet man at følgende resonnement er gyldig: Premisser: Alle kyr er klovdyr Litago er ei ku Konklusjon: Litago er et klovdyr Tilsvarende:

Utsagnslogikk Resonnmenter som kan gjennomføres bare ved å vite betydningen av (utsagnslogiske) konnektiver Konnektiver: Småord som knytter sammen hele setninger/utsagn til nye hele setninger/utsagn. Eksempel: Litago sover eller Litago spiser Litago sover ikke Eksempler: hvis Hvis. så og ---------------------------------------- Litago spiser eller ikke

Oversettelse fra norsk til språket for utsagnslogikk Norsk Logikkspråk Litago sover Litago spiser Litago spiser ikke Litago sover eller Litago spiser A B B A B

Oversettelse kan involvere: pynting innsetting av symboler anonymisering Hvis laget vinner cupen eller serien, så beholder treneren jobben Hvis laget vinner cupen eller laget vinner serien, så beholder treneren jobben (laget vinner cupen laget vinner serien) treneren beholder jobben (A B) C

Sannhetsverditabell En sannhetsverditabell er en oversikt over hvilke sannhetsverdier et utsagn vil ha i alle mulige tilfeller. I utgangspunktet har vi en tabell for hvert konnektiv, og ut fra disse kan man så avlede tabeller for alle sammensatte utsagn.

Tautologier En tautologi er et utsagn som alltid er sant, det vil si som har T i hver linje av sannhetsverditabellen.

Utsagnslogisk/Tautologisk konsekvens T T Et utsagn B er en tautologisk konsekvens av et utsagn A hvis og bare hvis B alltid er sann når A er sann. (Altså hviss B er sann i alle linjer der A er sann.). Altså: B er en tautologisk konsekvens av A hvis og bare hvis (A B) er en tautologi.

Biimplikasjon/Biconditional (A B) har samme sannhetsverditabell som ((AB) (BA)) hvis og bare hvis (forkortet hviss) oversettes med

Oversettelse Jeg spiser det bare hvis det er godt jeg spiser det det er godt Jeg er kresen Jeg spiser det hvis det er godt jeg spiser det det er godt det er godt jeg spiser det Jeg spiser det hvis og bare hvis det er godt jeg spiser det det er godt Jeg spiser det hviss det er godt I eat it iff it is good Jeg er glupsk Jeg er glupsk men kresen

(Utsagnslogisk/Tautologisk) T ekvivalens T To utsagn A og B er (tautologisk) ekvivalente hvis (og bare hvis) de alltid har samme sannhetsverdi (er sanne i de samme linjene av sannhetsverditabellen) Altså: A og B er en tautologisk ekvivalente hvis og bare hvis (A B) er en tautologi.

Ekvivalens Vi skriver A B hvis A og B er ekvivalente Eksempler: ((A B) C) ((A C) (B C)) ((A B) C) (A (B C)) ((A B) C) ((A (B C)) (A B) ( A B)