Fastsatt av prodekan for studier ved HF 5.9.6. ÅRSRAPPORT FRA INSTITUTT FOR KULTURSTUDIER OG ORIENTALSKE SPRÅK HØST 5/VÅR 6 Del 1 1. Oversikt over studietilbudet Oversikt over videreutdanningstilbud Tabell: Videreutdanningstilbud data leveres av Studieavdelingen. (Vi tar forbehold om ev endring av tabelloppsettet.) FS kode Videreutdanning, lavere gradsnivå Videreutdanning etter langvarig grad Totalt 11 Navn på program ARKIV1D KULS11 KULS1 KULS11 MØNA151D ARKIVD KULS11 KULS1 KULS1 KULS147 MØNA151D Finansiering (1.intern,. oppdrag,. kursavgift) UiO finansieringsprosent 5 5 5 5 Evt. målgruppe Offentlige etater Dinamo Alle Forsvaret Forsvaret Offentlige etater Utenriksdep. Forsvaret Forsvaret Offentlige etater Forsvaret KOMMENTAR: Når det gjelder kvalitetssikring av denne tabellen så har vi valgt ikke å endre denne fordi den gir et dekkende bilde av de respektive emnene sist de ble tilbudt. Fra høsten 6 har alle EVU-emnene ved IKOS (med koding ARKIV, KULS, MØNA og REL) en finansieringsprosent på fra UiO, siden instituttet fra da av kun har 1% eksternt finansierte EVU-tilbud. Fra høsten 6 defineres all vår virksomhet som oppdragskurs. Det betyr at kursavgift ikke lenger avkreves. 1. Emner Tabell 1.4 Antall emner og studiepoengproduksjon fylles i av instituttet. Studienivå emner Portefølje HØST5 Jf FS.1 Emnetabell for Undervist perioden Jf FS4.1 5/6 Undervisningsemner Lavere grads nivå - fordelt på FSundergrupper Høyere grads nivå - fordelt på FS- 14: felles 141: arkiv* 14: Humpr 14: kulthist 144: møna* 145: rel 146: tea 147: søras 148: østas sum 14: 141: 4* 1 11 19* 9 6 1 11 7 1 Studiepoeng Jf FS581. Sp-statistikk pr. emne - nivåfordelt 57 14* 69 169 * 41 16 5 7 1745* 68 5 Undervist 4* 1 11 1 5 1 17 86 5 VÅR6 Studiepoeng 99 5* 7 8* 61 145 68 6 198* 59
undergrupper 14: 14: 144: 145: 146: 147: 148: sum Videreutdanning, lavere gradsnivå ARKIV1D KULS11 KULS1 KULS11 KULS147 MØNA151D ARKIVD* KULS11** KULS1 KULS1 KULS147 MØNA151D* sum 8 7 1 8 1 78 H5* H5 H5 H5 - H5* Fastsatt av prodekan for studier ved HF 5.9.6. 695 9 11 49 5 66 9 8 1 7 8 1 1 4 18 8 45 8 94 14* 1 19-1* V6* V6** V6 V6 V6 V6* 6 6 57* Videreutdanning etter langvarig grad Totalt 157 1455 175 4 Kommentarer: *ARKIV1D er i FS oppført med stedkode 141, men er i tabellen ført inn som evu (149) *MØNA151D er i FS oppført med stedkode 144, men er i tabellen ført inn som evu (149) Antall emner og studiepoeng er justert for dette i tabellen i forhold til FS. **KULS11 og MØNA151D er ikke å finne i rapporten 4.1, men ble undervist. Totalt antall emner vår6 er derfor to flere enn i denne FS-rapporten 17* 9 1 18 6 7* 78* 1.5 Beskrivelse av eventuelle endringer som er gjort i studietilbudet i rapporteringsperioden, og begrunnelsen for disse endringene. Jf Forskrift om studier og eksamener ved UiO, fastsatt av Universitetsstyret. desember 5,. og Retningslinjer for saksbehandling ved etablering, nedlegging og endring av studieprogrammer og emner, godkjent av Rektor og gjeldende fra 1. mai 6. 1 I tabellen nedenfor skal instituttet fylle inn vesentlige endringer (men ikke etablering/nedlegging) av årsenhet for rapporteringsperioden. Tabell 1.5.1 Vesentlige endringer i årsenhet FS kode Navn årsenheter Beskriv vesentlige endringer i studietilbudet i studieåret i 5-6 1.6 Vurdering av behov for eventuelle fremtidige vesentlige endringer i studietilbudet Instituttet bes gi en kort beskrivelse av eventuelle behov for fremtidige vesentlige endringer i studietilbudet. 1 Retningslinjer for saksbehandling ved etablering, nedlegging og endring av studieprogrammer og emner: http://www.kvalitetssystem.uio.no/utdanning/opprettelse-ny-godkjenning/fellesretningslinjer/retningslinjer_saksbehandling_etablering_1156.pdf
Tabell 1.6 Behov for vesentlige endringer FS kode Navn på årsenhet Vurderes nedlagt i løpet av studieåret 6-7 HF1-TEA Teatervitenskap Årsenheten er nedlagt fra høsten 6 Fastsatt av prodekan for studier ved HF 5.9.6. Vurderes etablert i løpet av studieåret 6-7 Beskriv vesentlige endringer som planlegges gjennomført i studieåret 6-7 Kommentarer: Samtidig med at årsenheten i teatervitenskap ble nedlagt ble det opprettet 9 nye studieretninger på Program for kultur og idéstudier, bl.a. studieretning for teatervitenskap. Her er det nå mulig å studere teatervitenskap, og det er også mulig å studere teatervitenskap innenfor program for estetiske studier.. Overordnet vurdering av studiekvaliteten ved instituttet Instituttet bes om å utarbeide en kort analyse av studiekvaliteten med bakgrunn i etterfølgende punkter. Kvantitative data for studieåret 5-6 omhandlende studieprogrammer vil bli ettersendt (pkt.1). Fakultetene bes om å vurdere disse dataene/resultatene i sammenheng med øvrige mål for studiekvalitet (pkt.) og omtale nødvendige tiltak videre (pkt.).1 Kvantitative data Studieavdelingen vil sende ut oversikt over kvantitative data for studieåret 5-6 innen. september 6 for etterfølgende tabeller. Instituttene bes kvalitetssikre og kommentere følgende:.1.1 Opptak, registrerte studenter og kandidater på årsenheter Tabell.1.1 Søkerstatistikk og gjennomføringsdata - data leveres av Studieavdelingen. (Vi tar forbehold om ev endring av tabelloppsettet.) FS kode Navn på program Opptak 5/6 HF1- TEA Søkere (opptak en gang i året)* 5/6 Førstegangsregistrerte studenter h 5 Semesterregistrert totalt på program, h 5 Semesterregistrert totalt på program, v 6 Teatervitenskap 6 45 6 5 41 14 Ferdige kandidater (oppnådd kvalifikasjon) *Tilsvarende tabell for høst og vår ved opptak to ganger i året (eksempel -årig master). Instituttet bes om å gi en kort redegjørelse og vurdering av effektene av eventuelle rekrutteringstiltak. Kommentar: Se kommentar under 1.6..1. Studiepoengproduksjon pr. årsenheter Det vil bli utarbeidet datamateriale fordelt på høst- og vårsemesteret 5/6. Tabell.1. Studiepoengfordeling fordelt på årsenheter data leveres av Studieavdelingen. (Vi tar forbehold om ev endring av tabelloppsettet.) Navn på program (FS kode) Årsenheter. I datamaterialet vil alle programmene skilles ut med navn og kode Antall studenter som har avlagt hvor mange studiepoeng (kategorisert) Sum studiepoeng. Studiepoeng pr. programstudent som har bekreftet utdanningsplanen for det aktuelle semesteret.
HF1-TEA Teatervitenskap. Høst 5 HF1-TEA Teatervitenskap. Vår 6 69 44 Fastsatt av prodekan for studier ved HF 5.9.6. 8 1, 64 14,4 Instituttet bes om å redegjøre for utvikling i studiepoengproduksjon i forhold til studieåret 4-5. Det bes om at det blir redegjort for antatt årsak og planer om tiltak til forbedring vedrørende programmer der andelen studenter som har avlagt null studiepoeng er høy. Kommentarer: Høsten 4 var det 9 studenter ved denne årsenheten, våren 5 66. Disse studentene produserte hhv. 1645 og 17 studiepoeng, som gir en gjennomsnittlig studiepoengproduksjon pr. student i studieåret 4-5 på 18,. Å gå inn på detaljer rundt årsaksforhold og planer for en årsenhet som i skrivende stund er nedlagt, gir imidlertid liten mening..1.4 Karakterbruk fordelt på lavere og høyere grad Instituttet bes kommentere karakterfordeling og strykprosent på høyere og lavere grad 5/6 ut ifra følgende tabell. Tabell.1.4 Karakterer fordelt på gradert karakterskala og Bestått/Ikke bestått data leveres av Studieavdelingen/fakultetet. (Vi tar forbehold om ev endring av tabelloppsettet.) Antall eksamensmeldinger på emne Antall eksamener avlagt Antall beståtte eksamener A B C D E F Bestått Ikke bestått Lavere grad 5 høst Arabisk tall 49 47 4 6 1 15 5 4 4 Arabisk % 1 7 11 8 8 Arkiv tall 146 98 98 6 49 15 5 Arkiv % 6 5 15 5 Humpro tall 7 1 4 Humpro % 5 17 Japansk tall 4 5 7 11 4 Japansk % 16 6 1 14 Kinesisk tall 9 8 6 5 16 1 Kinesisk % 6 1 4 7 8 5 Kulturhistorie tall 4 7 48 9 46 79 6 Kulturhistorie % 11 17 9 1 8 Museum tall 7 7 1 Museum % 9 46 1 MØNA tall 169 15 14 1 4 4 8 1 1 MØNA % 9 1 1 1 7 1 Persisk tall 5 4 4 4 Persisk % 15 5 1 Relhist tall 58 467 41 4 91 159 96 46 6 Relhist % 9 19 4 1 1 8 Sanskrit tall Sanskrit % 1 SAS151 tall 1 1 6 9 1 SAS151 % 1 9 4 14 5 Semittisk tall 1 6 6 4 1 1 Semittisk % 67 17 17 Teater tall 16 5 1 4 76 49 15 Teater % 1 1 7 4 7 1 Tyrkisk tall 4 Tyrkisk % 1 Høyere grad 5 høst Arabisk tall 4 1 Arabisk % 67 EAST tall 7 7 7 EAST % 4 9 9
Fastsatt av prodekan for studier ved HF 5.9.6. Japansk tall 7 5 5 1 1 Japansk % 6 Kinesisk tall 6 6 6 Kinesisk % KIS4 tall 6 5 5 1 1 KIS4 % 6 KIS44 tall 6 5 5 1 KIS44 % 4 4 Kulturhistorie tall 14 14 1 4 6 1 Kulturhistorie % 7 9 4 14 7 MØNA tall 8 6 6 5 MØNA % 5 15 Relhist tall 44 4 4 1 1 11 Relhist % 4 5 6 Semittisk tall 1 1 1 Semittisk 1 Teater tall 9 1 1 7 4 7 Teater % 19 4 14 Tyrkisk tall 1 Tyrkisk % 67 Lavere grad 6 vår Arabisk tall 79 68 6 5 9 18 4 8 Arabisk % 7 14 6 5 6 1 Arkiv tall 78 67 67 4 1 9 Arkiv % 6 46 14 5 EAST tall 7 7 7 1 4 1 1 EAST % 14 57 14 14 Hebraisk tall 1 Hebraisk % 67 Humpro tall 4 4 4 16 5 Humpro % 1 67 1 Japansk tall 181 175 166 4 4 5 1 14 9 Japansk % 19 19 18 8 5 Kinesisk tall 148 147 141 15 46 5 5 6 Kinesisk % 1 1 6 15 4 Koreansk tall 6 6 4 8 7 5 1 Koreansk % 1 1 7 19 4 8 KOS1 tall 56 41 7 5 11 1 6 4 KOS1 % 1 7 15 5 1 Kulturhistorie tall 4 7 188 78 41 16 19 Kulturhistorie % 1 16 8 8 9 KULS tall 66 54 54 8 1 1 1 KULS % 15 4 19 MØNA tall 164 1 116 9 9 49 6 6 MØNA % 7 4 1 5 Persisk tall 15 15 15 6 Persisk % 1 4 1 1 Relhist tall 45 76 61 64 15 5 16 15 Relhist % 8 8 19 6 5 Sanskrit tall 1 1 1 1 Sanskrit % 1 SAS tall 71 9 8 6 9 14 8 1 1 SAS % 15 6 1 Semittisk tall 5 5 5 1 1 Semittisk % 6 Teater tall 1 157 145 1 46 8 16 1 Teater % 8 1 9 4 1 8 Tyrkisk tall 5 4 8 6 4 1
Fastsatt av prodekan for studier ved HF 5.9.6. Tyrkisk % 1 5 17 9 4 Urduhindi tall 7 7 7 4 1 Urduhindi % 57 14 9 Høyere grad 6 vår Arabisk tall 6 5 5 4 1 Arabisk % 8 Etnologi tall 9 9 9 5 Etnologi % 56 Folkloristikk tall 1 1 Folkloristikk % 5 5 Hebraisk tall 1 1 Hebraisk % 5 5 EAST tall 1 1 1 4 4 EAST % 4 4 Japansk tall 1 Japansk % 67 Kinesisk tall 1 1 1 Kinesisk % Kulturhistorie tall 9 6 6 5 8 6 5 Kulturhistorie % 19 1 19 8 MØNA tall 1 19 19 1 7 MØNA % 11 5 7 Persisk tall 6 4 4 1 Persisk % 75 5 Relhist tall 51 49 48 1 14 4 1 Relhist % 41 8 8 SAS tall 1 1 1 SAS % 1 Semittisk tall Semittisk % 1 Teater tall 1 9 9 1 4 1 1 Teater % 11 44 11 11 Tyrkisk tall 1 1 1 Tyrkisk % 1 Kommentarer: IKOS finner at det med hensyn til de store studentpopulasjoner på BA-nivå må konkluderes at man karaktermessig befinner seg på et forsvarlig nivå. Et mulig problem på dette nivå er imidlertid karaktergivningen innenfor studietilbud som yter mer veiledningshjelp enn det som er vanlig for øvrige emner (et tydelig eksempel er HumPro) eller der det er få studenter (eksempelvis enkelte av de små språkfagene). Her er karakterfordelingen entydig i favør av C eller bedre. På flere fag med større studenttall er det imidlertid ingen grunn til bekymring eksempelvis kulturhistorie, religionshistorie, teatervitenskap, pansk og kinesisk. Litt mer problematiske er karakterstatistikken for de forholdsvis store studentpopulasjonene innenfor MØNA-emnene eller persisk og semittisk. Når det gjelder statistikken for MA-nivå er det større grunn til bekymring. På kulturhistorie er karakterbalansen bra, mens den på religionshistorie og teatervitenskap viser trekk som bør følges nøyere. Den samme ubalansen kan muligens registreres på fag som arabisk, MØNA og semittisk. På alle disse fagene er det tendenser til at MA-karakterene i realiteten er en tre-karakter-skala. I brev av 9/ 6 ble IKOS bedt av HF om å kommentere eventuelle funn i analysen fra det nasjonale referansepanel for asiatiske studier, som kom inn etter fristen for forrige studiekvalitetsrapport fra IKOS. Siden ingen av panelets kommentarer gjelder IKOS eller HF, finner vi ingen grunn til ytterligere kommentarer.
Fastsatt av prodekan for studier ved HF 5.9.6. Oppdrag: Det vises til brev fra Rektor datert 5. mai 5, med liste over tiltak for kvalitetssikring av vurdering av studentprestasjoner. Instituttene bes om å beskrive hvilke tiltak de har gjort for å kvalitetssikre vurdering av studentprestasjoner og om tiltakene har fungert etter intensjonen. Instituttene bes i tillegg om å kort beskrive utfordringer i forhold til å bruke karakterskalaen etter intensjonen. Kommentarer: IKOS har fra våren 6 implementert HF s nye regler for bruk av ekstra, interne bedømmersensorer. Det har gitt et resultat i form av kollegialt innsyn og kollegial dialog rundt bruk av karakterskalaen. IKOS har forventet at alle emneansvarlige utarbeider sensorveiledninger; i den grad dette har vært tatt til følge, har det gitt den erfaring at det å formulere klare kriterier for studentenes prestasjoner er av stor betydning for etterprøvbarheten av vurderingen av de faktiske resultater. IKOS har publisert beskrivelsen av kriterier for de ulike karakterene på sine nettsider. IKOS har aktivt forholdt seg til de karaktervurderinger som de ulike tilsynssensorene har kommet med; generelt må det sies at det ikke foreligger store avvik mellom IKOS-sensorenes og tilsynssensorenes vurderinger. IKOS ser at den begynnende diskusjonen om bruk av karakterskalaen på MA-nivå er relevant og viktig. Gjennom karakterstatistikken kan vi identifisere hvor de problematiske feltene befinner seg, og begynne en diskusjon om dekkende tiltak... Kvalitative data..1 Evalueringer Instituttet bes om å beskrive hvordan evalueringene er brukt i planlegging av studietilbudet ved instituttet, jf tabell nedenfor.. Tabell..1 Evalueringer Evalueringer gjennomført Viktige funn (positive og negative) Gjennomført Tiltak Planlagt Institutt Tilsynssensorer (se tabell under) IKOS har gjennomført periodiske evalueringer av alle emner som etter - årsplanen skulle ha slik evaluering. I de periodiske evalueringene har underveisevalueringer inngått. Aktiviteten har særlig dreid seg om emner tilbudt våren 6. Generelt er tilsynssensorenes vurderinger positive, og til dels meget positive om IKOS studietilbud og undervisning. Noen av Evalueringene er lest og notert av IKOS. I tilfeller der det var grunnlag for en nærmere diskusjon med emneansvarlig eller fagmiljø, er denne gjennomført. IKOS arrangerte i juni 6 et heldagsseminar for alle UAkoordinatorene der spørsmål om studiekvalitet, læringsmål og IKOS planlegger et halvdagsseminar i desember 6 med UA-koordinatorer og et antall nett- og seminarlærere for å diskutere de Ønske om støtte fra Universitetet [fakultetet] sentralt En generell konklusjon som fordrer samarbeid med overordnet nivå handler om reglene for obligatoriske innleveringer: A) HFregelverket er ikke entydig ift volum på slik studentaktivitet. B) Regelverket er ikke entydig mht status for slike innleveringer; kan de påklages, hvordan dokumenteres de osv.?
dem påpeker imidlertid a) at på emner med flere forelesere er det viktig med den interne dialogen, b) at læringsmålene må det redegjøres tydeligere for, Studentspeilet Ikke aktuelt 5 Eventuelt andre Ikke aktuelt (fyll inn) Fastsatt av prodekan for studier ved HF 5.9.6. arbeidslivsrelevans muligheter som sto i sentrum kvalitetsreformen åpner innenfor seminarvirksomhet, evaluering og vurdering. Nøkkelen for både gjennomførte og planlagte tiltak er erfaringsdeling. Tilsynssensorer Fagområde Levert rapport H-5/V-6 Torunn Selberg, Kulturhistorie Asbjørn Dyrendal, Religionshistorie Knut Vikør, Arabisk + MØNA l.amanuensis Éva Csató Johanson, Tyrkisk Nei, ettersendes Bodil Hjerrild Persisk leverer 7. nov, ettersendes Kjetil Fred Hansen Afrika sør for Sahara Hilde Kvam, Teatervitenskap 1.amanuensis Staffan Rosén, Øst-Asia Knut Jacobsen, Sør-Asia Ole Marius Hylland, EVU dr.art. Niels Windfeld Lund, Arkivkunnskap.. Oppfølging av UiOs studiekvalitetsplan for 6 Instituttet bes om å gi en kort beskrivelse av arbeidet med å bedre læringsmiljøet, spesielt tiltak som er gjennomført for å: styrke oppfølgingen og veiledningen av masterstudentene Kommentar: IKOS har på dette området - opprettet veilederkontrakter etter HF s mal - arbeidet med å balansere undervisningen mellom BA- og MA-nivå - utarbeidet planer for en egen pakke med informasjon til MA-veiledere og MA-sensorer - utarbeidet fellesemner for MA-nivået - bidratt til å utvikle et eget internasjonalt prosjektsemester-tilbud på AAS-programmet - utarbeidet egne informasjonssider for hovedfags- og masterstudenter (se http://www.hf.uio.no/ikos/studier/studenttjenester/master-hovedfag/) Studentspeilet http://www.uio.no/studier/studentspeilet/
Fastsatt av prodekan for studier ved HF 5.9.6. Videre bes instituttet om å beskrive status og eventuelle tiltak som er gjennomført for å heve og kvalitetssikre den pedagogiske kompetansen hos lærerne. Kommentar: IKOS har - arbeidet for å bedre samarbeidet mellom emneansvarlige og nettlærere/seminarledere - arrangert et seminar for UA-koordinatorer med sikte på å øke bevisstheten om pedagogiske aspekter ved den forskningsbaserte undervisningen - innkalt til et seminar for UA-koordinatorer der vi ved hjelp av erfaringer fra faste og midlertidig ansatte diskuterer de muligheter som kvalitetsreformen har åpnet for vurdering og evaluering..1 Indikasjoner/eksempler på særlig god kvalitet? Hvordan er de fulgt opp? Kommentar: IKOS vil på grunnlag av emnerapporter og tilsynssensorrapporter særlig fremheve - den trinnbaserte opplæringen i språk basert på tett pedagogisk oppfølging, faglig kvalitet og internasjonale studier (de ulike språkfagenes 111-, 11- og 11-emner) - tilbudet innenfor EVU og HumPro, der studentevalueringene er spesielt gode - emner med mappe som vurderingsform innenfor for eksempel kulturhistorie, der samarbeidet mellom emneansvarlige og nettlærer fungerer godt - oppfølging fra IKOS side består i a) tilbakemeldinger til aktuelle lærere, b) drøftelser på UAmøter, og c) erfaringsutveksling med andre læringsmiljøer ved instituttet.. Indikasjoner på sviktende kvalitet? Hvordan er de fulgt opp? Kommentar: IKOS vil på grunnlag av emnerapporter og tilsynssensorrapporter særlig fremheve - at det på flere emner er manglende samsvar mellom læringsmål og undervisningstilbud; eksempler er her noen emner innenfor teatervitenskap - at noen IKOS-fellesemner fortsatt trenger avveining mot de behov som finnes ved de ulike læringsmiljøene; et eksempel på dette er det nye IKOS-fellesemne innenfor feltarbeid og KISprogrammets fellesemner KIS4 og KIS41 - at noen emner ikke har en så tydelig fagprofil at de kan forsvares opprettholdt; et eksempel er LIVKUN11 - oppfølging av dette handler særlig om dialog med de berørte fagmiljøer og emneansvarlige og utvikling av relevante motstrategier.. Hva er det fokusert spesielt på i denne perioden mht utvikling av studiekvalitet? Kommentar: IKOS har lagt betydelig energi i å revidere emnebeskrivelser, herunder beskrivelser av læringsmål og definering av forholdet mellom læringsmål og vurderingsformer. IKOS har etterstrebet å sette i gang dialoger med de ulike fagmiljøene basert på tilsynssensorenes vurderinger. IKOS har brukt ekstern finansiering til å aktivere sine arkivsamlinger og oppsamlede erfaring når det gjelder fleksibel læring og digitalt baserte kunnskapsløsninger i sitt undervisningstilbud. IKOS har lagt betydelige ressurser inn i arbeidet med internasjonalisering av studiene. Det gjelder både gjennomføring av kontaktreiser til aktuelle samarbeidsinstitusjoner og kartlegging av internasjonale studietilbud. Det første har resultert i økt kompetanse og utvidelse av nettverk, det
Fastsatt av prodekan for studier ved HF 5.9.6. andre har ført til at IKOS har laget en egen nettbasert informasjon om sine tilbud, se http://www.hf.uio.no/ikos/studier/studenttjenester/utenlandsopphold/ IKOS har begynt en gjennomgang av sine enpersonsfag mht studietilbud og ressursbruk. Denne gjennomgangen har som siktemål å avstemme ressursene mot læringsmålene og samtidig å legge forholdene til rette for samarbeid mellom undervisningsfagene..4 Nødvendige tiltak Instituttet bes gi en kort beskrivelse av hvilke tiltak instituttet vil iverksette for å bedre studiekvaliteten. Kommentar: IKOS vil - videreutvikle de internasjonale studietilbudene vha kontaktreiser og kvalitetskontroller - videreutvikle bevisstheten om betydning av forholdet mellom læringsmål og faglige prioriteringer - videreutvikle et balansert forhold mellom BA- og MA-studietilbud - videreutvikle refleksjoner rundt studietilbudenes forhold til arbeidslivets kompetansekrav - videreutvikle former for dialog og kunnskapsdeling innenfor den akademiske undervisningen Del Videreutvikling og forankring av kvalitetssystemet ved instituttet Instituttet bes om å gi en kort vurdering av hvordan kvalitetssystemet er implementert på instituttet og identifisere eventuelle problemområder med kvalitetssikringsarbeidet. Kommentar: IKOS mener at de ulike former og systemer for kvalitetssikring av studietilbudene er godt forankret i de ulike fagmiljøene. Det har imidlertid vært ført diskusjoner om ulike sider ved evalueringsformene. Spesielt har diskusjonene dreid seg om representativiteten ved de mange studentevalueringer. For fremtiden kan det være grunn til å fremheve at det til grunn for kvalitetssikringen må ligge et nyansert utvalg av empiri og erfaringer fra studenter, administrasjon og kolleger. Det har også vært ført diskusjoner om hensiktsmessigheten ved å skulle publisere emnerapporter på nettet. IKOS har sett at emnerapportene hittil har fylt flere funksjoner: De har gitt informasjoner om studiekvalitet rettet mot fremtidige studenter, men de har også vært viktige ventiler for drøftelse og informasjon om studiekvalitet mellom de emneansvarlige og instituttets ledelse. Om fremtidige emnerapporter in extenso skal publiseres på emnesidene, vil denne viktige doble funksjonen opphøre noe som vil være å beklage fra et mer nyansert kvalitetssikringsperspektiv. Faren er med respekt å melde at emnerapportene vil få liten betydning for studiekvalitetsarbeidet og mer anta karakter av anbefalinger og skrytelister. Et slikt resultat vil alle tape på. Del Instituttene reviderer de treårige planene for periodisk evaluering emner. Se vedlegg 1