Barns rettigheter i norsk barnevern

Barns rettigheter i norsk barnevern Advokat Bodil Kristoffersen, Advokatfirmaet Thrana & Co 27.01.2017 Bodil@advokat-thrana.no

1 Høringsuttalelse til ny barnevernlov fra Advokatfirmaet Thrana & Co. Barn har rett til omsorg og beskyttelse av sine rettigheter. I Norge har foreldrene ansvaret for å sikre oppveksten, mens barnevernet i kommunene har ansvaret for å forebygge, hjelpe og gripe inn når det er nødvendig. Erfaringer, rapporter og tilsyn viser at den offentlige organiseringen av barnevernet ikke sikrer en forsvarlig tjenesteutøvelse som ivaretar barnets rettigheter. Svikten i systemet krever endringer ved rettighetsfesting, kompetanse og rutiner for å hindre at barn blir utsatt for uforsvarlige og vilkårlige inngrep. Advokatfirmaet Thrana & Co foreslår endringer i barnevernloven som skal fremme respekt for barns rettigheter i samsvar med internasjonale konvensjoner og bedre rettsikkerheten for barn og familen ; Omsorgsovertakelse er et midlertidig tvangsinngrep som skal oppheves snarest mulig Barn skal ikkje flyttes før et vedtak om omsorgsovertakelse er rettslig overprøvd Private parter har rett på advokatbistand når de blir utsatt for en undersøkelsessak En vil videre redegjøre nærmere for grunnlaget for forslagene med utganspunkt i NOU 2016:16 og vil gi konkrete tillegg eller endringer til lovforslaget.

2 Barns rettigheter i samsvar med internasjonale konvensjonar Barn har rett til vern om sine rettigheter a priori, altså som det viktigste og primære hensyn i alle vurderinger slik som bestemt i en generell kommentar (29.05.13) fra FN s barnekomite for barnekonvensjon. FN s barnekonvensjon (BK) regulerer barnets beste i art. 3, og dette skal være forutsetning for alle forhold som gjelder barn. Advokatfirmaet Thrana & Co vil vise til utredningen av C. Sørensen om barnevern og menneskerettighetene i vedlegg 4 til NOU 2016: 16 som er vedlegg nr. 4. Denne utredningen underbygger særlig siktemålene for at en ny lov skal gi forpliktelser til det offentlige som aktivt fremmer disse rettighetene, og det er ikke tilstrekkelig at lovforslaget skal være i samsvar med de internasjonale forpliktelsene. I konvensjonen for sivile og politiske rettigheter art. 17 står det som følger: 1. Ingen må utsettes for vilkårlige eller ulovlige inngrep i privat- eller familieliv, hjem eller korrespondanse, eller ulovlige inngrep på ære eller omdømme. 2. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slike inngrep eller angrep. Denne bestemmelsen inneholder fleire internasjonale forpliktelser og bør være en ledetråd for reformen for en ny barnevernlov. Advokatfirmaet Thrana & Co vil hevde at det er gode grunner for en mer spesifisering av rettigheter og plikter enn foreslått av utvalget. For å sikre at omsorgsovertakelser skal være midlertidige bør det klart settes et tidsperspektiv på to år for at det ikkje går for lang tid av hensyn til barnet. Videre bør det sikres en rettslig overprøving før vedtaket settes i verk for å verne mot inngrep som kan være fattet på grunnlag av vilkårlig eller uforsvarlig saksbehandling. Til slutt mener vi at det bør klargjøres at en undersøskelsessak gir rett til advokatbistand. Midlertidig omsorgsovertagelse Utgangspunktet etter menneskerettslige forpliktelser, er at omsorgsovertakelser skal være midlertidige. Dette er særlig tydelig i EMDs praksis etter EMK artikkel 8, men gjelder også etter barnekonvensjonen artikkel 9 og Grunnloven 102.1 Omsorgen skal om mulig tilbakeføres til foreldrene så snart vilkårene for omsorgsovertakelse ikke lenger er til stede. Staten har i forlengelsen av dette en aktiv plikt til å følge opp foreldre og barn etter en omsorgsovertakelse, se NOU 1.1.13. Etter gjeldende norsk rett treffes vedtak om omsorgsovertakelse uten tidsbegrensning. Vedtaket er imidlertid ikke endelig, men altfor ofte legges det i primissene opp til en varig plassering eller en oppvekstplassering. Det kan ikke være I tvil om at en slik praktisering ikke samsvarer med internasjonal rett, og dette utgjør en fare for rettstap.

3 I FNs generalforsamlings resolusjon av 18. desember 2009, Guidelines for the Alternative Care of Children, fremkommer det tydelig at omsorgsovertakelser skal være midlertidige og skal jevnlig revurderes. Barnekomiteen har også i sine avsluttende merknader til Norges fjerde periodiske rapport i 2010 anbefalt at norske myndigheter jevnlig undersøker mulighetene for å tilbakeføre barn til sin familie. Dette viser at også Barnekomiteen forutsetter at omsorgsovertakelser skal være en midlertidig løsning og praksis følger ikke opp dette. Barnevernstjenesten skal fortløpende vurdere om vilkårene for å opprettholde omsorgen for barnet er til stede, men i praksis skjer det sjelden og om det skjer er det enda sjeldnere at det faktisk er for å oppheve omsorgsovertakelsen. Utvalget foreslår å lovfeste at barnevernstjenesten skal legge til rette for at omsorgen om mulig kan tilbakeføres til foreldrene etter vedtak om omsorgsovertakelse, i tillegg til et krav om at barnevernstjenesten må vurdere om det er nødvendig med endringer eller ytterligere tiltak, kapittel 4.. Videre foreslår utvalget å lovfeste et krav om at planen ved omsorgsovertakelse skal angi tidsperspektivet for omsorgsovertakelsen, se kapittel 7. Vi foreslår at det fastsettes en tidsbegrensing for omsorgsvedtakelsen for å sikre at utgangpunktet er at det skal være midlertidig. Barneverntjenesten må aktivt arbeide for at barnet skal tilbake til sin familie og oppfølgingen skal ha som mål at vedtaket skal oppheves. Utvalgets forslag gir lav rettsikkerhet når det foreslås at dette skal fastsettes i en plan og ikke i vedtaket. Det er enighet om at det er behov for et tidsperspektiv for at forutsetningen om at vedtaket skal være midlertidig skal etterfølges. Dette skjer best ved at barneverntjenesten har en plikt til å fremme ny sak innen to år dersom barnet fortsatt skal være under offentlig omsorg. Dersom det igjen blir et vedtak om omsorgsovertakelse må barneverntjenesten fortsatt følge opp, og fremme ny sak for fylkesnemnda innen to år dersom det fortsatt ikke er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. En tilnærmet lik løsning finnes etter italiensk rett hvor omsorgovertakelse må angi en sannsynlig varighet med hensiktsmessige tiltak for å gjenopprette familien, og perioden kan ikke overstige 24 måneder, se den italienske barnevernloven av 28.mars 2001 art. 4. Vedtaket kan forlenges av en juvenile court som tilsvarer fylkesnemnda. Vårt forslag vil reduserede rettslige prosesser som innebærer en belastning for alle, og fremmer et samarbeid mellom barneverntjenesten og familien. Det vil etter utvalgets forslag om at vedtak kan oppheves av barneverntjenesten (ny 26 annet ledd), påvirke til en bedre dynamisk og fleksibel organisering som er forutsetningen for respekten til barns rettigheter. Ved å pålegge barneverntjenesten en klar plikt til å arbeide for at omsorgssituasjonen skal bli god nok, vil partene ha et felles mål fremover. Utvalget stiller spørsmål om oppfølging etter en omsorgsovertakelse i tilstrekkelig grad pålegger barnevernstjenestens plikter. Dette er nærmere omtalt i punkt 14.3.3. Det er

4 et spørsmål om en slik plikt til oppfølging bør fremgå direkte av loven. Utgangspunktet etter EMDs praksis etter EMK artikkel 8, er at staten må treffe tiltak som fremmer et formål om at barn så raskt som mulig skal tilbakeføres for å kunne vokse opp med sine foreldre, med mindre det aktuelle tiltak kan skade barnets helse eller utvikling. Advokatfirmaet Thrana & Co vil hevde at disse spørsmålene må løses ved denne lovendringen, og at oppfølging må sees i sammenheng med opphevelse av vedtaket. Det må være barneverntjenesten som skal arbeide for at barnet skal tilbakeføres til sin familie, og dette skal være målsetningen for arbeidet fra undersøkelsene starter og gjennom forhandlingene og videre i oppfølgingen. Dette vil påvirke rutinene, og holdningen som kan bygge tillitt og samarbeid mellom partene. Dette vil regulere innflytelsen og makten som ligger hos barneverntjenesten ved at respekt og samarbeid med de privater parter gis mer sammenfallende interesser. Vårt forslag vil videre være i tråd med den rettslige utviklingen hvor tvangsinngrep skal benyttes minst mulig i et demokratisk samfunn, og dersom det er nødvendig skal det oppheves så snart som mulig. De samfunnsmessige konsekvenser av et barnevern som bidrar til sorg og splitttelse av familier har vidtrekkende psyksososiale negative konsekvenser, og flere hinder for respekt for barnets rettigheter er vesentlig. Iverksettelse av omsorgsovertakelse Det er grunnleggende menneskerettigheter som det gis adgang til å gripe inn ved tvangvedtak hvor det offentlige kan overta omsorgen for et eller flere barn i familien. Retten til at vedtaket skal gis en rettslig overprøving er en av de viktigste prinsippene I en rettsstat, og er grunnfestet som en rettferdig rettergang, og kapittel 36 i tvisteloven. Gjeldene rett er at omsorgsovertakelser skal settes iverk straks og senest innen seks uker, og dette er videreført i lovforslaget I 21 andre ledd. Utvalget har ikke diskutert det problematiske ved at det ikke gis en rettslig overprøving før barn blir flyttet. Advokatfirmaet Thrana & Co mener at en slik løsning ikke er til barns beste fordi de kan risikere å bli flyttet med all den belastning det innebærer, på et feil grunnlag. Det kan medføre at barn blir utsatt for stress som skulle vært unngått, som også vil være et brudd på plikten om å sikre stabilitet og kontinuitet i omsorgen. Videre endres alle forutsetningene for saken seg når barnet har flyttet, og det er vesentlig større sannsynlighet for å miste av synet utgangspunktet for vurderingene om at barn skal

5 vokse opp i sin familie. En umiddelbar iverksettelse medfører også vanskeligere forhandlingstema og nye forhold kommer til i vurderingene som kan få mer fokus. Vårt forslag er at det gis et tillegg i ny 21 hvor iverksettelsen utsettes til rettskraftig dom foreligger dersom det blir krevd en rettslig overprøving. Dette ivaretar sikkerheten for at barnets beste blir ivaretatt, og respekten for familien frem til retten har overprøvd saken. Dette medfører også at barneverntjenesten kan arbeide mer med tiltak som kan føre til en positiv utvikling av omsorgssituasjonen under saken, og for å fremme tiltak som er krevd gjennom EMD praksis som «facilitate reunification». Prosessen vil da være til fordel for forutsetningene og det er mulig at saken ikke lenger blir aktuell når den skal opp til rettslig prøving i tingretten. Advokatbistand under undersøkelsessak En undersøkelsessak er avgjørende for de senere vurderingene om omsorgsovertakelse, og kravene til forsvarlig saksbehandling pålegger barneverntjenesten krevende arbeid. Det er anerkjent at en undersøkelsessak innebærer et inngrep i familielivet, og en belastning for alle. Undersøkelser blir også gjennomført gjennom hjelpetiltak, og diskusjoner om frivillighet og samarbeid med foreldrene er vesentlige avgjørelser hvor også rettsikkerheten bør sikres ved advokatbistand. Etter gjeldende norsk rett har foreldrene rett til advokatbistand etter reglene om fri rettshjelp fra Fylkesmannen etter en stykkpris bare når det er fattet en beslutning om at sak for fylkesnemnda forberedes men likevel ikke blir sendt, jf. 11 nr.2 bokstav b). Videre kan forvaltningsloven 36 gi rett til dekning av advokatkostnader når undersøkelsessaken medfører at saken henlegges. Disse bestemmelsene gir en svært usikker rett til advokatbistand, og medfører at advokat svært sjelden benyttes tidlig i saken. Advokatfirmaet Thrana & Co mener at det er gode grunner for at kommunen skal dekke utgifter til advokat under en undersøkelsessak. Dette vil også kunne medføre mindre saksarbeid og et bedre samarbeid. Utgiftene vil være styrt av omfanget av undersøkelsen, men slik at de øvrige regler for utgiftsdekning opprettholdes. For øvrig vil en vise til utvalgets vurdering av advokat i ny 94, hvor det ikke er diskutert rett til advokatbistand i saker for den internasjonale menneskerettsdomstol. I Danmark er det en slik rett se dansk lov 1999-12-20 nr. 940 om retshjælp til indgivelse og førelse af klagesager for internationale klageorganer i henhold til menneskerettighedskonventioner. Vi foreslår at det bør gis rett til advokatbistand med utgiftsdekning etter tvisteloven 36-8 i klagesaker for intenasjonale domstoler og klagenemnder slik at staten dekker kostnadene for å sikre opprettholdelse av de internasjonale forpliktelsene.

6 Lovforslag Endringer og tillegg til utvalgets lovforslag I NOU 2016:16 er markert som følger : 10 Barnevernstjenestens gjennomføring av en undersøkelse Barnevernstjenesten skal innen en uke etter mottak av meldingen lage en plan for undersøkelsen. Undersøkelsen skal gjennomføres snarest, og senest innen tre måneder. I særlige tilfeller kan undersøkelsestiden utvides til inntil seks måneder. Undersøkelsen skal klargjøre barnets omsorgssituasjon og behov. Den skal gjennomføres systematisk og tilstrekkelig grundig til å kunne avgjøre om det er nødvendig med tiltak etter loven. Undersøkelsen skal gjennomføres så skånsomt som mulig, og kommunen skal betale for advokatbistand med inntil 5 timer etter offentlig sats. Undersøkelsen er gjennomført når barnevernstjenesten har a) besluttet å henlegge saken b) truffet vedtak om hvorvidt det skal igangsettes tiltak, eller c) tilrådt sak for fylkesnemnda. 21 Vedtak om å overta omsorgen for et barn Fylkesnemnda kan vedta at barnevernstjenesten skal overta omsorgen for et barn dersom det er nødvendig ut fra barnets situasjon og det ikke kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved mindre inngripende tiltak. Vedtak kan bare treffes dersom a) det er alvorlige mangler enten ved den daglige omsorg som barnet får, eller ved den personlige kontakt og trygghet som barnet trenger etter sin alder og utvikling b) foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring c) barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet d) barnet har vært bosatt utenfor hjemmet i mer enn to år med foreldrenes samtykke og barnet har fått en slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at flyttingen kan føre til alvorlige problemer for barnet e) det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet f) det er overveiende sannsynlig at flytting av et barn som med foreldrenes samtykke er bosatt utenfor hjemmet vil føre til en situasjon som nevnt i bokstav a, b, c, eller e, eller g) det er overveiende sannsynlig at flytting av et barn som ble bosatt utenfor hjemmet som nyfødt etter 34, vil føre til en situasjon som nevnt i bokstav a, b, c eller e. Vedtak om omsorgsovertakelse skal settes i verk så snart som mulig, men dersom det kreves rettslig overprøving skjer iverksetting først når rettskraftig dom foreligger. Vedtaket faller bort der som det ikke er satt i verk innen seks uker fra vedtakstidspunktet. Fylkesnemndas leder kan forlenge fristen når særlige grunner tilsier det. Når barnevernstjenesten har igangsatt en barnebortføringssak, skal vedtaket om omsorgsovertakelse gjelde for ett år. Fylkesnemndas leder kan forlenge fristen. 26 Oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse Vedtak om omsorgsovertakelse skal oppheves så snart som mulig. Barneverntjenesten må fremme ny sak for fylkesnemnda innen to år dersom det ikke er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Vedtaket skal likevel ikke oppheves dersom barnet

7 har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet. Fylkesnemnda treffer vedtak om opphevelse. Hvis partene samtykker kan slikt vedtak treffes av barnvernstjenesten. Barnets fosterforeldre skal gis rett til å uttale seg, før et vedtak om omsorgsovertakelse oppheves. Sak om opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse kan ikke kreves behandlet av fylkesnemnda, dersom slik sak har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstolen de siste tolv måneder. Fristen på tolv måneder løper fra rettskraftig avgjørelse foreligger. I tilfeller der krav om opphevelse i forrige vedtak eller dom ikke ble tatt til følge på grunn av barnets tilknytning til menneskene eller miljøet der det er, kan ny sak bare kreves behandlet dersom det foreligger opplysninger om vesentlige endringer i barnets situasjon. 40 Oppfølging av barn og foreldre ved hjelpetiltak Barnevernstjenesten skal følge nøye med på hvordan det går med barnet og foreldrene etter at hjelpetiltak er vedtatt. Barnevernstjenesten skal vurdere om hjelpen fungerer etter hensikten, om det er behov for nye tiltak eller om omsorgsovertakelsen skal oppheves. 45 Plan ved hjelpetiltak Samtidig med vedtak om hjelpetiltak skal barnevernstjenesten utarbeide en tiltaksplan. Tiltaksplanen skal sikre en systematisk og regelmessig oppfølging av barnet og foreldrene. Planen skal beskrive tiltakenes målsetting, innhold og antatte varighet. Tiltaksplanen skal evalueres etter hver 6. måned. 94 Advokater Fylkesnemnda skal oppnevne advokat for de private partene. Advokaten skal omgående gjøres kjent med begjæring om tiltak med vedlagte dokumenter, og gis frist for tilsvar etter 96. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om utvalg av advokater som kan oppnevnes for privat part i saker etter 108. Den offentlige part skal som regel være representert av advokat.