SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Hartz Nilsen Arkiv: K36 Arkivsaksnr.: 01/05684-021 Dato: * FORSKRIFT OM ÅPEN BRENNING OG BRENNING AV AVFALL I SMÅOVNER SAK TIL : BYSTYREKOMITÉ 4 / BYSTYRET Saksordfører : Tom Helgesen (DB) Nils Fr. Wisløff rådmann Kari Jokstad virksomhetsleder helsetjenesten
Saksutredning: Hensikt Forhindre helse- og miljøplager som følge av luftforurensning fra bråtebranner og brenning av avfall i småovner. Bakgrunn Miljøverndepartementet ( MD) vedtok 19 juli 2001 å delegere myndighet til kommunene til å fastsette forskrift som regulerer åpen brenning og brenning av avfall i småovner etter forurensningslovens 9. Den 22 januar 2002 mottok kommunene informasjon og en veileder fra Statens forurensningstilsyn ( SFT) om delegering av nevnte myndighet. I forbindelse med møte i bystyrekomité 4 den 16.04.02 ble det fremsatt forslag fra Tom Helgesen (DB) om å forby bråtebrenning i Drammen kommune. Administrasjonen fikk, sammen med saksordfører Tom Helgesen, i oppdrag å utarbeide forskrift som regulerer åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Forslaget ble sendt ut på høring med frist 1.10.02. Det ble tatt utgangspunkt i Statens forurensningstilsyns ( SFT) veileder om fastsetting av nevnte forskrift. Fakta Staten har gjennom lov, forskrift og veiledere ment at bråtebrenning og brenning i små forbrenningsovner er så helseskadelig at det ikke bør forekomme. Åpen brenning og brenning i små forbrenningsovner gir lokalt store utslipp av forurensende stoffer. Disse stoffene kan gi helseplager spesielt hos personer som har astma og luftveissykdommer. En del av stoffene er kreftfremkallende. For at en personbil skal slippe ut tilsvarende mengde luftforurensninger som et bål med 10 kg hageavfall, må den kjøre 50.000 km (svarer til 1 kg sot) eller 15.000 km (svarer til 5 g PAH tall fra NILU 3/93, vedlegg 2). Ved Miljøverndepartementets delegeringsvedtak av 19.07.2001 er kommunen gitt myndighet til å fastsette forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner etter forurensningsloven 9. Delegeringsvedtaket gir kommunen også mulighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak etter Forurensningsloven 7 fjerde ledd. Tilsynsmyndigheten gjelder uavhengig av om kommunen velger å fastsette en forskrift eller ikke. I dag fatter Helsetjenesten enkeltvedtak etter Kommunehelsetjenesteloven 4a-8 ( retting) når åpen brenning ( avfalsforbrenning, bråtebrenning ) og brenning i små forbrenningsovner oppdages. Vedtaket innebærer at bråtebrenningen stoppes. Forskriften bygger på Statens forurensningstilsyns ( SFT) forslag utgitt i veileder til kommunene. Dette fører til at forskriften får tilnærmet likt innhold i alle kommuner som velger å innføre den. I forslaget til forskrift legges det opp til at den skal gjelde hele kommunen. Forskriften gir et generelt forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner med unntak for grillinnretninger, utepeiser, kaffebål, avfalltrevirke og avispapir i vedovn og St.Hansbål ( vedlegg 1). Bydelskomiteene har gitt sin tilslutning til forskriften. Åssiden bydelskomité presiserte at det måtte pekes ut en ansvarlig etat som kunne følge opp forskriften ellers hadde den ingen hensikt. Drammensregionens brannvesen hadde kommentarer til underteksten i 5 om åpen brenning ved skogmark. Lier kommune hadde ingen merknader til forskriften. Astma og allergiforeningen Buskerud har gitt sin tilslutning til forskriften. En privat person ønsket ikke innføring av denne forskriften. Begrunnelsen er få tilfeller av
bråtebrenning og eget behov for å kvitte seg med hageavfall ved brenning. Skoger Bondelag vil at landbruket blir unntatt fra forskriften. Saken har også vært forelagt og bearbeidet i samarbeid med uttalelser fra kommunens faglige instanser. Vurderinger og anbefalinger Drammen kommune har lokale helse- og miljøproblemer som følge av tidvis dårlig luftkvalitet i byen. Det er satt i gang innsamlingsordninger for blant annet hageavfall ( Våraksjonen ). Brenning av bråte og avfall i små forbrenningsovner er med på å undergrave innsamlingsordningen. Røyken fra bråtebrannene og fra små forbrenningsovner ( tønner) blir lite fortynnet og har således stor konsentrasjon av helseskadelige gasser. Dette kan medføre helseplager spesielt hos personer som allerede har luftveisproblemer ( astma), men også friske personer kan i en kortere periode få luftveisplager. Barn er en utsatt gruppe. Etter innføringen av Våraksjonen og helsetjenesten innsats for å fjerne en del små forbrenningsovner er antall henvendelser og klager over bråtebranner redusert. Brev fra Astma og allergiforeningen Buskerud ( 7 mai 2001) viser at de daglig mottar henvendelser om bråte og halmbrenning i Drammen kommune. Det er således grunn til å tro at det forekommer mer bråtebrenning enn det som meldes til kommunen. En lokal forskrift som forbyr åpen brenning og brenning av avfall i småovner vil virke forebyggende, og den gjør det lettere å stanse denne type aktivitet. Den vil også gjøre det lettere for de som er plaget å si i fra slik at forurensningen kan stanses. Forskriften er endret i samsvar med uttalelsene til byplan, stabsenhet miljø, kultur og næring og brannvesenet jf 5, 6 og 8. I samsvar med kommunens delegasjonsreglement anses dispensasjon- og tilsynsmyndigheten etter forskriftens 6 og 7 lagt til rådmannen, som kan videredelegere til administrasjonen. Det er ikke tatt hensyn til uttaleser fra enkeltperson om ikke å innføre forskriften. Begrunnelsen er at det uansett innføring av forskriften eller ikke er ulovlig å brenne bråte jf forurensningslovens 7. Det er gitt mulighet for å unnta åpen brenning av halmstubb ute på jordet, men ikke oppsamlet halmavfall da dette er å anse som produksjonsavfall som skal leveres til godkjent anlegg ( forurensningslovens 32). Det anbefales ikke å unnta landbruket da brenning av halmstubb kan gi lokalt store helseplager. Dessuten kan et unntak undergrave forskriftens etterlevelse ved at det blir gjort forskjell på landbruket og andre. Flertallet av høringsuttalelsene anbefaler innføring av forskriften. Øvre Eiker, Nedre Eiker og Lier har eller er i ferd med å innføre denne forskriften. Det anbefales at forskriften innføres i Drammen kommune. Vedlegg: 1. Forskrift for Drammen med merknader. 2. Bråtebrann NILU 3/93 3. Lov om vern mot forurensning ( Forurensningsloven ), 7 og 9. 4. Adresseliste i forbindelse med høringsrunden.
Vedlegg 1: FORSKRIFT OM ÅPEN BRENNING OG BRENNING AV AVFALL I SMÅOVNER Fastsatt av Drammen kommune ( dato ) i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 9 jf Miljøverndepartementets delegeringsbrev av 19. juli 2001. 1 Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Åpen brenning og brenning i småovner gir lokalt store utslipp av forurensende stoffer. Disse stoffene kan gi helseplager spesielt hos personer med astma og luftveissykdommer. En del av stoffene er kreftfremkallende. Det søkes å redusere helse- og miljøulempene ved håndtering av avfall ved å unngå at avfallet behandles utenfor etablerte ordninger. Brenning av avfall er ikke miljømessig akseptabel behandlingsmetode. 2 Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. 3 Definisjoner I denne forskrift menes med: a) Åpen brenning: All brenning som skjer utendørs b) Småovner: Forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. 4 Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens 5. 5 Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt a) Åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål. b) Brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke. c) Brenning av avispapir og liknende i vedovn. e) St. Hansbål ( kun rent trevirke ) I perioden 15 april 15 september er det forbud mot åpen brenning ( kaffebål, St.Hansbål og lignende) i eller i nærheten av skogmark jf forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, uten tillatelse fra brannvesenet. St.Hansbål som ikke er i eller i nærheten av skogmark f. eks langs fjorden kan tennes opp etter melding til brannvesenet. 6 Dispensasjon Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i 4 etter søknad. 7 Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. 8 Klage Vedtak truffet av kommunen i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunens klagenemnd. 9 Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven 78. 10 Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft fra 01.01.2003
Kommentarer til forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Drammen kommune har lokale helse- og miljøproblemer som følge av tidvis dårlig luftkvaliteten i byen. Hvert år mottar helsetjenesten henvendelser fra publikum som blir plaget av at noen brenner avfall. Drammen kommune har iverksatt innsamlingsordninger på våren, Våraksjonen, for å hindre at hageavfall og annet brennes eller deponeres i ulovlige fyllinger. Aksjonen har god oppslutning og har ført til færre henvendelser vedrørende åpen brenning og ulovlige fyllinger. Behandling av avfall utenfor de etablerte ordningene, for eksempel ved åpen brenning, vil bidra til å undergrave arbeidet med å redusere helse- og miljøulempene ved håndtering av avfall, og bør reduseres til et minimum. Åpen brenning eller brenning av avfall i småovner er ikke miljømessig akseptable behandlingsmetoder for avfall. Til 1 Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Åpen brenning og brenning av avfall i småovner foregår ofte i eller i nærheten av boligstrøk, og utslippene skjer nær bakken der spredningsforholdene er dårlige. De største negative effektene oppstår derfor i lokalmiljøet hvor brenningen foregår og kan føre til helse- og trivselsproblemer. Hele 20 prosent av befolkningen ( landet) har kroniske luftveissykdommer eller allergiproblemer, og disse menneskene er spesielt plaget. Røyken kan blant annet føre til økt pustebesvær, akutte astmaanfall eller være en ekstrabelastning ved at allergisymptomene forsterkes. En del av stoffene er kreftfremkallende. Det søkes å redusere helse- og miljøulempene ved håndtering av avfall ved å unngå at avfallet behandles utenfor etablerte ordninger. Til 2 Virkeområde Forskriften forbyr åpen brenning av forbruksavfall med noen unntak jf 5. Forskriften tillater ikke brenning av produksjonsavfall, verken ved åpen brenning eller brenning av produksjonsavfall i småovner. Dette inkluderer blant annet bygg-og anleggsavfall. Kommunen har ikke fått myndighet etter forurensningsloven 32 første ledd som regulerer disponering av produksjonsavfall. Forskriften tillater heller ikke brenning av avfall i småovner som har til hensikt å destruere avfall, for eksempel brenning av avfall i ulike typer bakgårdsovner eller andre småovner som er beregnet for å brenne avfall. Slik brenning er ulovlig, uavhengig av mengden avfall som forbrennes, eller størrelsen på avfallsovnen, dersom ovnen ikke har en utslippstillatelse fra forurensningsmyndigheten (fylkesmannen) i medhold av forurensningsloven 11. Dette er også regulert av EU-direktiv om avfallsforbrenning (2000/76/EF), som vil bli implementert i norsk regelverk i løpet av 2002. Kommunen skal føre tilsyn med all åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Dette betyr at kommunen også skal føre tilsyn med brenning av produksjonsavfall og brenning av avfall i bakgårdsovner etc. Til 3 Definisjoner Definisjonene er hentet fra Miljøverndepartementets delegeringsbrev av 19.07.2001 og beskriver hva kommunen har fått myndighet til å regulere. Til 4 Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Det er ment å gi et generelt forbud mot åpen brenning og brenning i småovner. Dette betyr at det i utgangspunktet og innenfor kommunens grenser ikke skal foregå åpen brenning med mindre det er gjort unntak jf 5. Blant annet brenning av halm og halmstubb er forbudt etter denne forskriften. Halm og halmstubb er en ressurs som bør utnyttes i landbruket, og ikke brennes. Oppsamlet halmavfall er å anse som produksjonsavfall og skal leveres til godkjent anlegg i henhold til forurensningsloven 32.
Til 5 Unntak fra forbudet Nedenfor kommenteres de enkelte unntakene: - Åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål. Unntaket ventes ikke å gi noen vesentlig helse eller miljøpåvirkning. Sommermånedene hvor denne type brenning i det alt vesentligste foregår har lav forurensningsbelastning. Dette er en type brenning som har lange tradisjoner og en del av det sosiale liv. - Brenning av rent avfallstrevirke i vedovn. Brenning av rent trevirke og avfallstrevirke ved riktig trekk og godkjent vedovn gir lave utslipp og reduserer belastningen på strømnettet. Det gjøres oppmerksom at brenning av trevirke som er impregnert, malt eller overflatebehandlet ikke tillates idet dette kan gi utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer, og giftig aske. Forbruksavfall ( kartong, kaffefilter, plast, ) er ikke tillatt å brenne i vedovn. - Brenning av avispapir og liknende i vedovn Det gis tillatelse til å brenne avispapir og liknende i vedovn. I denne sammenheng vil vi minne om de etablerte returordninger for papir og henstille om at disse i det alt vesentligste benyttes. Brenning av papir bør begrenses til opptenningsfasen av vedovnen og ikke som en måte å kvitte seg med papiravfall på. - St. Hansbål St. Hansbål tillates under forutsetning av at de skjer på egnet sted ( for eksempel ved fjorden), og at det gis melding til brannvesenets alarmsentral. I denne sammenheng minnes det om forbudet mot åpen ild i utmark i perioden 15 april 15 september. Ønskes det å tenne ild i denne perioden må brannvesenet kontaktes. For å unngå større forurensning fra St. Hansbål er det ikke tillat å brenne avfall som bildekk, trykkimpregnert og malt trevirke, plast, isolasjonsmateriale osv. Til 6 Dispensasjon Drammen kommune kan etter søknad dispensere fra forskriften. Det må særlige grunner til for å kunne gi en slik dispensasjon. Et eksempel kan være brenning av kondemnable hus som ledd i brannvesenets øvingsopplegg. I slike tilfeller må det foretas en helse- og miljøfaglig vurdering hvor blant annet spredningsforhold, boligtetthet, forurensningsbelastning som området har før brenning, årstid, nabovarsel og høring av naboer, vurdering av andre behandlingsløsninger, om bygningen er miljøsanert osv. Med miljøsanering menes alle bygningsdeler, inventar mv. som inneholder komponenter som kan være til skade eller ulempe for miljøet, er fjernet før brenning foretas. Eksempler på slike komponenter er lysstoffrør, PCB-holdige kondensatorer og isolerglassruter, elektriske- og elektroniske komponenter, trykkimpregnerte materialer, PVC og blyholdige kabler. En mer utførlig omtale framgår av Håndbok i miljøsanering avbygninger som er utgitt i forbindelse med ØkoBygg-programmet. Kommunen har ikke myndighet til å gi dispensasjon for brenning av produksjonsavfall, eller brenning av avfall i småovner beregnet for brenning av avfall (se kommentarer til 2 Virkeområde), idet dette krever utslippstillatelse etter forurensningsloven 11. Kommunen har ikke myndighet etter forurensningsloven 11. Til 7 Tilsyn Ved overtredelse av bestemmelser i forskriften kan kommunen benytte følgende tilgjengelige virkemidler: - Gi pålegg etter forurensningsloven 7 fjerde ledd - Ilegge forurensningsgebyr etter forurensningsloven 73 - Iverksette tiltak hvis pålegget ikke etterfølges (jf. forurensningsloven 74) - Kreve refusjon av utgifter i forbindelse med gjennomføring av tiltak etter forurensningsloven 74 - Anmelde forholdet (jf. forurensningsloven 78 og 79)
Disse bestemmelsene er ytterligere omtalt i kap. 3 Veiledning om kommunens oppgaver etter forurensningsloven i Rundskriv T-5/98 fra Miljøverndepartementet.
Vedlegg 2: Bråtebrann 3/1993 Av Bjarne Sivertsen (E-mail: bjarne.sivertsen@nilu.no ) Bråtebrenning forurenser hver vår og høst lufta i norske tettsteder i en grad som forårsaker plager hos personer med astma og luftveislidelser. Hageavfall bør ikke brennes. Høye konsentrasjoner Lufta i norske byer og tettsteder forurenses hver vår og høst av røyk og vond lukt fra bråtebranner og gressbranner. Forurensningene slippes ut i bakkenivå, ofte på fine klare vår eller høstkvelder med stabil luft nær bakken. Dette betyr at forurensningene som produseres fortynnes lite og blir liggende nær bakken over lang tid. Konsentrasjonene som menneskene opplever blir derfor relativt høye i forhold til de utslippsmengdene som hvert enkelt bål representerer. Hva er bråtebrannrøyken? Når 10 kg hageavfall brenner vil det tilføre lufta bl.a.: ca. 1 kg karbonmonoksid (CO) ca. 1 kg sot/aske/støv ca. 25 g aldehyder ca. 5 g PAH-forbindelser CO slippes også ut fra biler, særlig på tomgang. I en gate med dårlig trafikkavvikling kan konsentrasjonene overskride 25 mg/m3 som er forslag til norske luftkvalitetskriterier målt over en time. I bråtebrannrøyk kan CO-konsentrasjonen være 3-4 ganger høyere. Støv- og sot-utslippet fra bråtebrannrøyk er bærere av helseskadelige og kreftframkallende stoffer. I tillegg til sjenanse og nedsmussing kan derfor støvutslippet gi direkte helseeffekter i nærheten av bråtebrannen. Konsentrasjoner i røyken, der du lukter bråte, kan over et kort tidsrom komme opp i mange ganger de luftkvalitetskriteriene som er satt for svevestøv. Det du lukter i bråtebrannrøyk kan være hydrokarboner hvorav aldehydene kan være irriterende for øyne og luftveier. Noen av PAH-forbindelsene er også kreftfremkallende. Bålet og bilen Biltrafikken sies i dag å være det største lokale luftforurensningsproblemet i Norge. For at en personbil skal slippe ut tilsvarende mengde luftforurensninger som et bål med 10 kg hageavfall, må den kjøre 50.000 km (svarer til 1 kg sot) eller 15.000 km (svarer til 5 g PAH). Mange plages Hvis 60.000 husstander i Oslo brenner 10 kg avfall hver i løpet av et par våruker,vil det føre til et partikkelutslipp som svarer til utslippet fra samtlige personbiler i Oslo gjennom et helt år. Svært mange mennesker reagerer sterkt på bråtebrann og rapporterer plager og helsebesvær. Særlig gjelder dette astmatikere og allergikere. Ta hensyn til dine medmen-nesker. Unngå bråtebrenning. Kompost kan dessuten bli god matjord. For ytterligere informasjon, kontakt Bjarne Sivertsen, NILU
Faktablad første gang publisert 1993 Oppdater NILUs Web April 1997 Vedlegg 3:
Lov om vern mot forurensning ( Forurensningsloven ), 7 og 9. 7. (plikt til å unngå forurensning) Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av 11. Når det er fare for forurensning i strid med loven, eller vedtak i medhold av loven skal den ansvarlige for forurensning sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Har forurensningen inntrådt skal han sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den. Den ansvarlige plikter også å treffe tiltak for å avbøte skader og ulemper som følge av forurensningen eller av tiltakene for å motvirke den. Plikten etter dette ledd gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås. Bestemmelsen i annet ledd gjelder også forurensning som er tillatt etter 11 dersom det er åpenbart at vedtaket kan omgjøres etter 18 første ledd nummer 1 eller 2. Tilsvarende gjelder dersom det av samme grunner er åpenbart at det etter 9 tredje ledd kan gjøres unntak fra forskrift som tillater forurensning. Forurensningsmyndigheten kan pålegge den ansvarlige å treffe tiltak etter annet ledd første til tredje punktum innen en nærmere angitt frist. Endret ved lov 15 april 1983 nr. 21. 9. (forskrifter om forurensning) Forurensningsmyndigheten kan gi forskrifter om: 1. grenseverdier for hvilke forurensninger som skal være tillatt eller at forurensning helt eller til bestemte tider skal være forbudt, 2. grenseverdier for forekomster av visse stoffer, støy, rystelse, lys og annen stråling i miljøet, og hva som skal gjøres dersom grenseverdien overskrides, 3. hvordan faste og midlertidige anlegg skal være innrettet og hvordan en virksomhet skal drives for å motvirke forurensning, 4. kvalitetskrav til utstyr til vern mot forurensning og at slikt utstyr ikke må omsettes uten å være godkjent av forurensningsmyndigheten, 5. at driftspersonell i virksomhet som kan medføre forurensning skal ha bestemte kvalifikasjoner. Forskriftene etter nummer 1-3 kan fastsette at de helt eller delvis og på nærmere vilkår skal gjelde i stedet for tillatelse etter 11. Hvis det etter forskriftene er nødvendig å søke om tillatelse, gjelder bestemmelsene i kap. 3. De vilkår som kan settes i den enkelte tillatelse, jf. 16 kan i stedet fastsettes som forskrift etter paragrafen her. Forurensningsmyndigheten kan i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra forskrift som tillater forurensning dersom vilkårene nevnt i 18 første ledd foreligger eller dersom forskriften selv gir adgang til det. Forskrifter etter denne paragraf kan begrenses til bestemte geografiske områder. Endret ved lover 15 april 1983 nr. 21, 21 juni 1996 nr. 36. Vedlegg 4:
Adresseliste i høringsrunden. I tillegg til denne listen har høringen vært lagt ut på Drammen kommunes internettsider. Navn Nedre Eiker kommune Lier Kommune Buskerud fylkeskommune Fylkesmannen i Buskerud Miljøheimevernet i Buskerud Naturvernforbundet Drammen næringslivsforening Astma og allergiforeningen Buskerud Skoger bondelag c/o Erik Hørlück Berg Drammensregionens brannvesen IKS Drammen drift Drammen eiendom Byplan Bygge- og bevillingssaker Park, idrett og vei Natur og landbruk Stab for juss og forvaltning Miljø,kultur og næringsutvikling VAR-tjenester Politisk høring i bydelskomiteene Gulskogen bydelskomite Konnerud bydelskomite Skoger bydelskomite Strømsø/Danvik bydelskomite Tangen/Åskollen bydelskomite Åssiden bydelskomite Bragernes bydelskomite