GLAD FOR AT JEG LEVER. Hele Norge ble rystet da politibetjenten ble brutalt overfalt og nesten drept på jobb. Nå snakker han ut for første gang.

NR 6/7 06.07.2012 LØSSALG KR 55,- GLAD FOR AT JEG LEVER Hele Norge ble rystet da politibetjenten ble brutalt overfalt og nesten drept på jobb. Nå snakker han ut for første gang. Side 10-17

Verdenspremiere: SEPTEMBER 2012 Spesialtilbud til politiet! Norsk politimanns god natt-historier - Norges største internasjonale TV-suksess noensinne! Vennebyen er blitt en internasjonal megasuksess! Solgt til utrolige 150 land Dubbet til 22 språk! Vennebyen tar nå steget videre fra TV-skjerm til scene, i det som blir Europas største familieforestilling i 2012. Et 90 minutters forrykende show med musikk, dans og moro med innbyggerne i Vennebyen. Her vil du også møte bilene i full størrelse i utrykning på veier som strekker seg ut fra scenen og rundt publikum. Nå kan DU som ansatt i politiet sikre deg rabatterte billetter til de fire forestillingene i september, men vær rask halvparten av de 12 000 billettene er allerede solgt! Send epost til politiet@creacon.no Billettpris til politiet er kun kr 300,- (ordinær kr 370,-) Hotellpakker er også tilgjengelig Ring 09901 Gå ikke glipp av dette! Eneste forestillinger i Norge! Vestlandshallen i Bergen 27.sept. kl. 17.00 / 28.sept. kl 17.00 / 29.sept. kl 14.00 / 30 sep.kl 14.00 www.vennebyen.no 2012 CreaCon Entertainment AS / Carl Christian Hamre. All rights reserved Carl Christian Hamre

4 LEDER Politistemme fra virkeligheten www.politiforum.no Twitter: @politiforum 103. årgang Natt til 20. mai økte voldsstatistikken mot politifolk med ett tall. Nok en polititjenestemann ble skadet i tjenesten. Saken fikk bred medieomtale i noen dager. Råskapen i volden, og at polititjenestemannen var en hårsbredd i fra å bli sparket i hjel, fenget den tabloide interessen. Etterpå ble det stille. Men etterpå er resten av livet for politibetjenten. Spørsmålene er mange om hvordan livet vil bli nå etterpå. I denne utgaven kan du lese det eksklusive intervjuet politimannen gir. Han er ikke selv i stand til å fortelle detaljert om hva som egentlig skjedde. Et knallhardt slag i bakhodet, et bevisstløst møte med pannen mot en fortauskant, og et rått spark i ansiktet hjelper ikke på hukommelsen. Men hans kollega så. Hun reddet sannsynligvis politibetjentens liv ved å kaste seg foran voldsmannen som agerte hinsides enhver rasjonell tanke. Intervjuet med dem begge er sterk lesing. Selv for garvede politifolk. Fra denne spalten ønsker jeg å gi honnør til politiansatte som vil bruke sitt fagforeningsblad til å gi en stemme ut i samfunnet, en stemme fra den virkeligheten som polititjenestemenn opplever i kampen mot kriminaliteten. Politiforums journalist Erik Inderhaug fikk i vår en anerkjent journalistpris for nettopp å gjøre intervjuer med polititjenestemenn og -kvinner som la ned en uvurderlig innsats den 22. juli en annen uvirkelig virkelighet. I begrunnelsen for å tildele prisen til Inderhaug, argumenterte juryens leder Christian Borch med at politifolkenes intervjuer i Politiforum fylte en viktig dimensjon mellom den formelle servilitet som politiets embetsverk er pålagt, og pressens sviende kritikk. Politiforums artikler gir en utilslørt beretning om hva som skjer inne i hjertet og sinnet til polititjenestemenn lengst fremme i ildlinjen. Dette er høydramatisk. Både for den enkelte tjenestemann, men også for samfunnet, som gang på gang opplever angrep på ordensmakten. Tjenestemenn som står frem med sin historie, fortjener honnør for å ta belastningen det er å få oppmerksomhet på denne måten. Samtidig er det viktig å få frem politistemmen. Angrep mot politiet må aldri kun forbli tall i en statistikk. Selv om denne statistikken er doblet i løpet av de åtte siste år. Dette er polititjenestemenn som setter eget liv og helse i fare. Det gjør de for å forsvare samfunnet, deg og meg. Da fortjener de også solid støtte, ikke bare i form av ord. Men de fortjener støtte i form av å ha nok kolleger ute i trengte situasjoner. Slik at voldsmenn ser at politiet utgjør en styrke, og ikke oppfattes som ensomme, lette angrepsmål. Det tjener justisminister Grete Faremo til ære, at hun raskt oppsøkte politimannen som ble nedslått og sparket i mai. Det er et signal om at øverste politiske myndighet ser alvorlig på slike angrep, og det er et signal om medmenneskelighet. Nå handler det om at signalet blir omsatt til handling i form av å skaffe nok ressurser til å få flere politifolk ut i operativ tjeneste. Det er mange år siden det har vært så få polititjenestemenn ute i gatene. Ole Martin Mortvedt Redaktør DETTE ER POLITITJE- NESTEMENN SOM SETTER EGET LIV OG HELSE I FARE. DA FORTJENER DE OGSÅ SOLID STØTTE. UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39 0179 Oslo Tlf 23 16 31 00 Fax 23 16 31 01 REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf 23 16 31 67 Mobil 920 52 127 redaktor@pf.no JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf 23 16 31 64 Mobil 908 64 608 erik@pf.no MARKEDSKONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf 23 16 31 66 Mobil 906 81 717 heidib@pf.no LAYOUT/PRODUKSJON Mediamania www.mediamania.no FRISTER Innlevering av stoff til nr. 08 2012 sendes på mail til redaksjonen innen 13.08.12 ADRESSEFORANDRINGER adresse@pf.no TRYKK Aktietrykkeriet Godkjent opplag: 14200 ISSN: 1500-6921 PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. 22 40 50 4 Fax: 22 40 50 55 Epost: pfu@presse.no

INNHOLD 5 INNHOLD 8 Anerkjent pris til Politiforum 18 Historisk på grensen 21 Mislykket rekruttering av politimestere 24 Tøffingen kom i mål 26 Verdens nordligste politi 33 Lønnskjennelse til høsten 40 PF-rapporten verdifull for kommisjonen 10 NESTEN DREPT I TJENESTE Natt til 20. mai ble politibetjenten (33) brutalt overfalt og nesten drept på åpen gate i tjenesten. FASTE SIDER 51 Folkestad 52 Arne meinar 53 Vi gratulerer 54 Politiets verden 55 Purken & PFFU 6 LOVER HJELP MOT TREGT NETT Mange politifolk opplever treg Internettilgang. Både Politidirektoratet og Politiets data- og materielltjeneste sier problemet står høyt på prioriteringslisten. KRISE FOR RE- KRUTTERINGEN Tre søknadsfrister gikk ut før Hans Sverre Sjøvold ble ansatt som politimester i Oslo. Mange er kritiske til prosessen. POLITIET PÅ TER- RORJAKT Politiet og Forsvaret slo sin kompetanse sammen i den årlige kontraterrorøvelsen Gemini. Det ble lærerikt for Helgeland politidistrikt. 20 28 34 KAN MISTE LØNNS- TILLEGGET Politiets avtalefestede fritak fra arbeidsmiljøloven skal reforhandles i høst. Da kan 9000 politifolk miste opptil 40.000 kroner i årslønn. 22 36 KLARE FOR ARBEIDSLIVET 504 politistudenter gikk ut av Politihøgskolen i Bodø og Oslo i vår. Nå skal skolebøker og fysiske tester erstattes av spennende jobbsøking. TVINGES UT AV FAGFORENINGEN Ungarsk politi opplever at regjeringen presser dem ut av fagforeningen og inn i et obligatorisk, statlig alternativ. Politifagforeningen kjemper nå for livet.

6 IKT 13 500 politiansatte må dele At politifolk opplever treg Internettilgang, skyldes gammel hardware og et utdatert datasystem som må oppdateres. POD og PDMT lover forbedring. Tekst og foto: Erik Inderhaug Mange politiansatte opplever ekstrem treghet når de skal utføre selv de enkleste oppgaver gjennom politinettet. Politiforum er kjent med at etterforskere i Hedmark politidistrikt har gitt opp å søke opp eier av kjøretøy gjennom Autosys. I stedet bruker de SMS-tjenester fra mobiltelefoner. Samtidig tar det etterforskerne oppimot en halv time å avlyse etterlysningen av en person i Elys en oppgave som kunne vært gjort på under ett minutt dersom alt hadde fungert som det skal. Vi erkjenner at dette er et problem for brukerne. Det skal ikke være sånn som det er i dag, understreker Per Håvard Pedersen, leder for IKT-avdelingen hos Politiets Dataog Materielltjeneste (PDMT). MAKS 2048 BRUKERE Problemene som frustrerer politiansatte over hele landet, har en todelt årsak. Mye stammer fra etableringen av programvaren STI (Sikker Tilgang Internett) for over ti år siden. STI er verktøyet som gjør det trygt for politiet å bruke Internett og interne systemer fra samme PC. Ved etableringen var behovet stort sett å søke etter navn og nummer i telefonkatalogen på Internett. I dag er behovet et helt annet. STI er rett og slett ikke konstruert for den bruken som vi har i dag. Dette er noe vi tar på alvor, og noe som må gjøres noe med, sier Erik Liaklev, leder for IT-seksjonen i Politidirektoratet (POD). I dag har Internett blitt et viktig verktøy for politiet, blant annet i forbindelse med etterretning og etterforskning på sosiale medier. Men flere og flere tjenestesteder velger nå å gå til innkjøp av separate PCer med egen Internettilkopling til dette, fordi tidstapet gjør det lite hensiktsmessig å bruke STI. STI har også en flaskehals i form av en innebygget begrensning på antallet samtidige brukere i systemet. I dag er det ikke plass til mer enn 2048 brukere samtidig. Programmer som henger, og køer i forbindelse med begrensningen i antall samtidige brukere, er en del av årsaken til problemene. Vi har som mål å fjerne denne begrensningen, sier Pedersen i PDMT. PENGER TIL HARDWARE Den andre årsaken ligger i til dels gammel og utdatert hardware. For selv om brukerne opplever det som om at alt går i sakte fart, så har problemet sannsynligvis ingenting med båndbredden å gjøre. I 2012 har det blitt satt av cirka 30 millioner kroner til IKT i politiet, hvorav en del av pengene er satt av til fornying av hardware i forbindelse med STI. Vi har visst en stund at det har vært rom for forbedringer, men det store IKTetterslepet i politiet har ført til at vi ikke har hatt midler tilgjengelig. Det har eskalert med meldinger til oss det siste halvåret, og

IKT 7 på 2048 internettlisenser vi skal gjøre vårt for å få dette på plass, forklarer Pedersen. Samtidig er det en kjensgjerning at IKTetterslepet i politiet har ført til tøffe prioriteringer. Det er stort behov for å fornye mange elementer innenfor IKT-området i politiet. De siste årene har det blitt gjennomført et stort, grunnleggende fornyingsarbeid, uten at dette har vært merkbart for brukerne. Dette arbeidet måtte gjøres for å danne grunnlaget for ny funksjonalitet og en framtidig bedre brukeropplevelse, understreker Liaklev. HØYEST PRIORITET Det siste halvåret har også POD og PDMT prioritert å få kontroll på utfordringene i kjølvannet av innføringen av politiets sentraliserte datasystem «D#2». Dermed har det blitt mindre tilgjengelige ressurser til andre områder. Men ved siden av D#2 er det STI-problematikken som har vår høyeste prioritet, sier Pedersen, som understreker at dette løpet kjøres uavhengig av D#2-implementeringen. Mange tror også at tregheten de opplever utelukkende skyldes D#2. Det er ikke riktig. Kvaliteten på programmene er ikke endret etter innføringen av D#2. Til tross for en del utfordringer med implementeringen av D#2, er vi 100 prosent sikre på at det var riktig løsning, legger Liaklev til. Han sier at overgangen til et «nytt og moderne driftskonsept», var en forutsetning for videre utvikling innenfor politiets IKT-systemer. Spørsmålet for brukerne ute i politi- Norge er nå om når de kan forvente en bedring av dagens situasjon. Svaret fra POD og PDMT er at en løsning kan være like om hjørnet. Etter sommeren kan vi si noe om når brukerne kan få tilbake god tilgang til Internett. I løsningen vi ser for oss, ønsker vi heller ingen begrensning på antall samtidige brukere, sier Pedersen, som samtidig oppfordrer brukerne til å melde inn problemene de opplever til PDMT. Det er viktig å understreke at dette er noe vi tar på alvor. TAR PROBLEMET ALVORLIG: Erik Liaklev, leder for IT-seksjonen i Politidirektoratet (POD), sier problemet med tregt Internett skal fikses. FÅR MANGE MELDINGER: Per Håvard Pedersen I Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) er kjent med at mange politifolk opplever tregt Internett på jobb.

8 FAGPRESSEN Politiforum har landets beste fa Politiforums journalist Erik Inderhaug vant Fagpressens journalistpris 2012 for reportasjene fra 22. juli. Tekst: Ole Martin Mortvedt Foto: Eivor Eriksen/Fotofolk Ltd. Det var på den årlige prisutdelingen til Fagpressen at Inderhaug fikk den gjeve prisen. Jeg må innrømme at jeg ble virkelig rørt den dagen jeg slo opp Politiforum og leste Erik Inderhaugs reportasjer om politiets opplevelser 22. juli, sa Fagpresseforeningens direktør, Even Trygve Hansen, til Politiforum. Vinneren selv syntes det var stor stas å få prisen. Ikke minst må jeg dele æren for prisen med politifolkene som stilte opp og ga meg innsyn i hva de opplevde denne dagen, sa Inderhaug, svært fornøyd med anerkjennelsen. Selv om det føles rart med glede knyttet til artikler om en slik tragisk hendelse. Følsomt. Sårbart. Den andre reportasjen handler om dramaets andre akt, nedslaktingen av ungdommer på Utøya noen timer senere, og er noe annerledes bygget opp. Den første har et enkelt fokus; den andre blir fortalt med flere fortellerstemmer. Det virker som en naturlig måte å gjøre det på. Nordre Buskerud politidistrikt opptrådte som en kollektiv mekanisme riktignok basert på subjektive beslutninger og disposisjoner, men likevel med et større operativt omfang. Kammerets nøkkelpersoner skulle både takle den konkrete situasjonen på en øy et godt stykke unna, og samtidig fungere som logistisk plattform for Politiets Beredskapsstyrke». OVERGÅR FANTASIEN Juryens leder var Dagsrevyens erfarne nyhetsanker Christian Borch. I begrunnelsen han leste opp heter det blant annet: «De to reportasjene gir levende innsikt i den personlige opplevelsen av å være førstemann på stedet med politiansvar. Alt er kaos. Omfanget er surrealistisk. Dramaet overgår fantasien. I den første artikkelen, opplever vi politimannen som må opptre med autoritet, samtidig som han går inn i en katastrofe av uforståelige dimensjoner. Han skal holde orden, få folk vekk fra farlige områder, IKKE MINST MÅ JEG DELE ÆREN FOR PRISEN MED POLITIFOLKENE SOM STILTE OPP OG GA MEG INNSYN I HVA DE OPPLEVDE DENNE DAGEN. åpne vei for hjelpemannskaper, søke etter sårete i ruinene. Uniformen gir ham en del av autoriteten han trenger. Men inne i uniformen er han et menneske. «EPISK DIMENSJON» Juryen mener de to artiklene gir «et viktig supplement til de offisielle og profesjonelt formulerte rapportene om hva som virkelig skjedde». I begrunnelsen heter det videre: «Mange spørsmål er ennå uavklart, og vil nok forbli det i hvert fall til 22.juli-kommisjonen har avlagt sin rapport. Men politiets reaksjonsform, særlig på og rundt Utøya, har allerede vært gjenstand for barsk behandling i pressen. Det har vært en skjev diskusjon. Pressen har berettiget stilt sviende spørsmål om disposisjonene til Nordre Buskerud Politidistrikt og den generelle politiberedskapen. Politiet har måttet svare med den formelle servilitet et embetsverk prinsipielt er pålagt. Pressen har kunnet målbære en emosjonell publikumsreaksjon, VANT PRESTISJEPRIS: Journalist Erik Inderhaug vant Fagpressens journalistpris for si mens politiet har måttet svare med profesjonell korrekthet. Politiforums to artikler om hva som skjedde bak kulissene og inne i hjertet og sinnet hos de som først måtte inn i ildlinjen, fyller ut en viktig dimensjon i denne prosessen. Verken Simon i den første artikkelen, eller de mange aktørene i den andre, har noe polemisk oppdrag. De forteller hva som faktisk skjedde, hva de oppfattet av situasjonen og hvordan de tenkte. Det gir dem troverdighet. Juryen mener Erik Inderhaug har vist dristighet og kreativ oppfinnsomhet ved å ta riktige og viktige valg i form av stil, nerve og innfallsvinkel på de to reportasjene. Han har valgt en tilnærmet litterær uttrykksform. Historien får dermed en episk dimensjon. Det er juryens håp at Fagpressens Journalistpris vil stimulere flere til å se verdiene i en original fortellerstil i årene som kommer». FAKTA De øvrige prisvinnerne Årets fagblad: Kampanje Årets bladfyk: Redaktør Britt Sofie Hestvik, Kommunal rapport Forsideprisen: Tidsskrift for Den Norske Legeforening Designprisen: Sorgenfri Markedsprisen: Cupido Fotoprisen: Ivan Brodey, Arkitektur N Nettprisen: Journalisten.no

POLITIKVITRING 9 gpressejournalist Politikvitring Mange i Politi- Norge er på Twitter. Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden. Runar Kvernen, kommunikasjonsrådgiver Politihøgskolen: 7. juni «Politiet må satse på kunnskap og nye muligheter. Ikke logge av sosiale medier, jmfr det danske politiforbundet.» Operasjonssentralen, Oslo PD: 27. mai «Isbilen er innesperret på Huk pga feilparkert bil. Vi jobber med å få tak i eier. Is er levert på Huk, men resten av byen må nok vente litt.» 27. mai «Alle kan puste lettet ut; isbilen har kommet seg videre fra Huk.» Operasjonssentralen, Søndre Buskerud PD: 6. juni «0115 flere melder om løs ku langs E-134 i området Saggrenda i Kongsberg. Kua beskrevet som m.stor og m/bjelle!» Cathrine Kveseth, politibetjent i Oslo PD: 29. mai «Til hun som ikke trodde på meg når jeg sa at Justin Bieber ikke skulle bo på Grand Hotel; Det lønner seg å høre på politiet.» Kaare Songstad, politimester i Haugaland og Sunnhordland PD: 29. mai «Stor dag i vårt ansettelsesråd. Vi skal ansette i de 10 nye stillingene vi har fått tildelt. Svært mange søkere.» dekning av 22. juli. Her sammen med redaktør Ole Martin Mortvedt under utdelingen. Fikk miljøpris fra Venstre Førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland i miljøkrimavdelingen hos Økokrim, har blitt tildelt Akershus Venstres miljøpris for 2012. Prisen får Høviskeland for sin innsats mot miljøkriminalitet, heter det i begrunnelsen på partiets hjemmeside. «Akershus Venstre vil med denne prisen hedre Hans Tore Høviskeland [ ] for å ha stått på barrikadene for våre fellesverdier. For strandsonen, arbeidsmiljø, rovdyrutfordringer, forurenset grunn eller luft og andre viktige natur- og kulturminneverdier», står det i begrunnelsen. Høviskeland har ifølge Venstre «gått ut over forventningene til sin rolle og opptrådt uredd og uttrettelig i arbeidet han har nedlagt på våre felles vegne». HEDRET: Førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland i miljøavdelingen hos Økokrim. 12. juni «Lyst på en x-politibil? 6 av dem auksjoneres bort på kaien ved politihuset i Haugesund i morgen.» Jon Steven Hasseldal, politimester i Sunnmøre PD: 26. mai «Stor takk og honnør til alle mannskaper som har bidratt til at Kronprinsparets to-dagers besøk gikk på skinner og ble svært vellykket.» Torbjørn Aas, politimester i Vestfinnmark PD: 21. mai «Opptaksprøvene til Politihøgskolen startet i dag. Ønsker alle søkere og vordende politifolk lykke til. Vi trenger dere!» 19. juni «Facebook har revolusjonert politiets mulighet til å gjenforene hittede hunder med eieren. Og på en veldig ressursvennlig måte.» Politijuristene: 1. juni «På vei hjem fra en lengre etterforskningsreise. Derfor få tweets de siste ukene. Dere trodde kanskje jeg var i streik?» GJØR SOM OVER 2105 ANDRE FØLG POLITIFORUM PÅ TWITTER: @POLITIFORUM

10 POLITIVOLD

POLITIVOLD 11 Bare minutter etter at politibetjenten stanset gatevold, ble han selv offer for et svært brutalt overfall som kunne kostet ham livet.

12 POLITIVOLD «Dette går bra. Dette går bra!» VARIGE MERKER: Noen av stingene blir nok synlige KOLLEGAEN for resten SOM av livet, REDDET tror betjenten. POLITIBETJENTEN Øyet er fortsatt ømt og rødt. Han klarer så vidt å åpne øynene, men kjenner ingen smerter. Så blir alt svart. Tekst: Stig Kolstad Foto: Vidar Bakken/Ditt Oslo, privat og Stig Kolstad Det var et dramatisk bilde av brutal politivold av verste sort som DittOslo.no presenterte etter dramaet i Oslo natt til 20. mai. Fotografen fra nettstedet, som var med polititjenestemannen på vakt, ble hjelpeløs vitne til politivolden sammen med 33-åringens makker. Jeg er veldig takknemlig for at jeg overlevde dette, forteller 33-åringen til Politiforum, to uker etter det brutale overfallet. På grunn av hans stilling i politiet, vil han ikke stå fram med fullt navn og bilde. GIKK I SVART Utenfor Trafalgar pub i Hegdehaugsveien. Klokken er tre, natt til 20. mai. Rett ut i kramper ligger politibetjenten mens makkeren yter hjelp og trøster. Hun vet at situasjonen er alvorlig. Han skjønner ikke hvorfor han ligger der. «Dette går bra», sier hun. Han hører, men skjønner fortsatt ikke hvorfor hun sier det. Han klarer så vidt å åpne øynene, men kjenner ingen smerter. Så blir alt svart igjen. Like etterpå gjenkjenner han en kollegas stemme: «Dette går bra. Dette går bra». Noen minutter senere: En ambulansearbeider klapper ham på skulderen idet han trilles hurtig inn på traumesenteret på Oslo Universitetssykehus Ullevål. Fortsatt aner han ikke hvorfor han skal på sykehuset. Men han er bekymret. I mellomtiden har alarmen gått i Oslopolitiet. En kollega er skamslått, brutalt overfalt. Gjerningsmennene er på frifot. Jakten igangsettes for fullt, og det utføres verdifull innhenting av vitneopplysninger på åstedet. Men for den skamslåtte 33-årigen i sykesengen er alt bare helsvart. Innsatsleder, ordenssjef og støttepersonell (KSO) fra politistasjonen rykker ut. Offerets

POLITIVOLD 13 DRAMATIKK PÅ JOBB: Ditt Oslos journalist fulgte patruljen på vakt. Rett før de skulle avslutte for natten, ble politimannen slått bevisstløs i asfalten. Journalisten tok dette bildet etter hendelsen. politikone, som passet parets fem uker gamle datter, ringes opp klokken fire, og hentes hjemme av ektemannens makker like etter. «Det går bra», sies det også på sykehuset. Blødningen og bruddet i hjerneskallen ser ut til å være av den heldige typen. Det går en time. På vaktrommet sitter det åtte politifolk, utålmodige etter å høre siste nytt om kollegaen. Etter en time får politikona komme inn til sin skamslåtte ektemann. Men ikke før hun er advart mot det synet som venter henne. GJENKLISTREDE ØYNE Politibetjentens øyne og ansikt har hovnet kraftig opp. Det så ut som om det ene øyet hang utenfor ansiktet, forteller kona til Politiforum. Hun ønsker ikke å fortelle ektemannen hvordan han ser ut. Venstre øye er totalt gjenklistret. Hodet er inntullet i bandasje. Det høyre øyet er så vidt mulig å se igjennom. Alt jeg så, var en tynn stripe, forteller politimannen. Idet han skjønner det er henne, utbryter han: «Kona mi», og hun føler en lettelse over at han gjenkjenner henne. Det er tross alt et godt tegn! Men ektemannen er ikke til å kjenne igjen. Og det er skader de ikke kunne se. Det er ett brudd på hjerneskallen, som fører til en blødning der skallen møter kjeven. Nevrologene avventer operasjon, fingrer krysses for at blødningen skal avta. To døgn senere. 33-åringen ligger rett ut. Han er kvalm, uvel, hoven, nærmest ugjenkjennelig. Legene bestemmer seg for å operere kjeven og går inn over høyre øye. En tinnplate tres nedover i kinnet og støtter det opp for å hindre innhuling. Det er knusningsskader som ikke kan heles uten et slikt inngrep. Onsdagen etter overfallet kan han selv, svimmel og uvel, tumle inn på toalettet og bruke det for første gang. Han er endelig på beina igjen. I mens pendler kona mellom leiligheten og sykehuset. Den nyfødte datteren krever

14 POLITIVOLD IDET HAN SKJØNNER DET ER HENNE, UTBRY- TER HAN: «KONA MI», OG HUN FØLER EN LETTELSE OVER AT HAN GJENKJENNER HENNE. også sitt. Politimannens mor kommer til Oslo. Lapskausen hun har med, må hun mose før hun mater ham. Jeg merket jeg kom raskere til hektene da jeg endelig fikk i meg næring, konstaterer han. ANGREPET I TJENESTE Politimannen er svært opptatt av at dette ikke bare var et angrep på ham som politibetjent, men på politiet. Ei heller skyldes alvorlige skader på tjenestemannen dårlig taktikk. Dette var blind vold som var umulig å verne seg mot. Samfunnet må nå si noe om hva de mener om et slikt overfall på politiet, og jeg forventer at gjerningsmennene blir straffeforfulgt. Det betyr mest for oss akkurat nå, sier politibetjenten. At jeg får en solid oppreisning etter det som skjedde, er også naturlig. Jeg har hele tiden tenkt at jeg skal tilbake til jobben jeg hadde, og sjefen har sagt at den står og venter. Vi innser likevel at vi må ta en dag av gangen. Om jeg skal tilbake til samme oppgave, eller hva jeg skal gjøre, har jeg ikke tatt stilling til ennå, fortsetter han. Volden skjedde ved «slippet» tiden på døgnet da alle utesteder stenger og politiet står overfor mengder av fulle folk som velter ut av byens vannhull samtidig. Han husker alt som skjedde før alt ble svart: Min kollega og jeg jobbet sivilt. Utenfor Trafalgar pub ble vi vitne til at en person gikk i bakken og at han ble angrepet med spark. Vi ropte «politi», tok frem politi- ID og hang dette utenpå jakkene, og løp bort. Rett før jeg kom frem, så jeg at en person var borte og sparket offeret som lå på bakken. Denne gjerningsmannen tok jeg kontroll på, forteller 33-åringen. Situasjonen eskalerte da en av de andre gjerningsmennene kom veivende mot ham, men heldigvis for politifolkene ble han holdt tilbake av en kamerat. Politibetjenten forsøkte å komme gjennom på sambandet for å be om bistand, men der var det opptatt. Begge de sivilkledte politifolkene hadde nå hendene fulle med å håndtere den hissige stemningen i en av Oslos travleste utelivsgater. Makkeren hans sto et stykke unna og hadde kontroll på en av de aktuelle fra volden. Mens hun meldte inn personalia på den anholdte et stykke unna der jeg sto, skjedde det altså. Det neste jeg husker er at hun sto over meg på gaten og sa «dette går bra». HODET RETT I BAKKEN Politibetjentens makker ble også vitne til overfallet. Hun forklarte at hun nærmest ropte «ta deg for, ta deg for», for hun så jeg var på vei mot asfalten med hodet først. Men jeg tok meg aldri for. Hun forklarte meg etterpå at jeg traff en liten kant med hodet først, forteller han. Deretter gikk en annen person løs på ham med spark. Kollegaen styrtet til og fikk kastet seg mellom, avverget ytterligere angrep og reddet ham. Jeg vet at det der og da var lite om å gjøre. Noen flere spark mot hodet, og det kunne vært over. Min stasjonssjef sa rett ut at man vanligvis ikke overlever slik brutal vold, sier 33-åringen stille. Stasjonssjefen var tydelig på TV-nyhetene. Dette kunne endt med drap, sa en rystet politiinspektør Arne Solberg. Politimannen vet ikke om knusningsskadene i høyre kinn skyldes fallet mot asfaltkanten eller om de skyldes sparkene. Men han har sydd fem sting over høyre øye, har fått inn en tinnplate i kinnet og er operert der. Over det venstre øyet er det 12 sting. I tillegg er bittet hans skjevt, og det er lenge til han kan spise biff igjen. Han må også stålsette seg for noen varige mén. Ikke minst kommer stingene over venstre øye til å være en påminnelse om dramaet han opplevde denne mai-natten. LIVET ER SKJØRT Både visepolitimester Roger Andresen og justisminister Grete Faremo kom til sykehuset. Her fikk justisministeren se brutal politivold med egne øyne. I hennes tid som statsråd har hun ikke sett maken. Vi er utrolig glad for all oppmerksomhet vi har fått, forteller politiparet. Rundt 100 tekstmeldinger har kommet inn, de fleste fra kollegaer. Hun har sittet på sengekanten og lest dem høyt alle sammen. Det har vanket blomster og hilsener. De er rørt over støtten fra Oslo politiforening og Oslo politidistrikt. Samtidig er dette en påminnelse om hvor skjørt livet egentlig er, forteller det nybakte foreldreparet. For 33-åringens kone var tiden etter overfallet ekstra belastende. Det var ekstra tøft å få min nyfødte datter i armene på sykehuset. Bare fem uker gammel risikerte hun å miste sin far. Vi må bruke tid sammen for å komme over denne saken, det er det ingen tvil om, sier de to.

POLITIVOLD 15 HAN TREFFER MURKANTEN MED PANNA FØRST OG BLIR LIGGENDE HELT STILLE. URØRLIG. BEVISSTLØS. DRAMATISK HENDELSE: Politikvinnen er tilbake på åstedet i Hegdehaugsveien i Oslo, hvor hun ble vitne til det rå overfallet på kollegaen, som traff denne murkanten med pannen først. Hun hylles av sine kolleger for sin opptreden den natten. Politikvinnen (34) ble et hjelpeløst vitne til at makkeren uprovosert ble slått i bakken. Her er hennes historie. Tekst og foto: Stig Kolstad Jeg tenker: Du må da ta deg for med armene! Du ramler mot bakken og må ta deg for! Det knaser i kjevene hans, men tennene er hele og tunga intakt. Han har et stort kutt i panna. Øyenbrynet henger ned over øyet. Tankene mine svirrer, er han skutt, knivstukket? Jeg hørte ikke noe smell eller antydning til slåssing. Hva skjedde? Jeg begynner med førstehjelp. Han har ingen sårskader på kroppen. Jeg sjekker for knivstikk, men han var jo bevisstløs før han traff bakken. Jeg sikrer frie luftveier. Jeg har en vond magefølelse, men biter tennene sammen og sier til meg selv at dette skal gå bra! Han skal klare dette, han er tøff. Jeg kan ikke tenke tanken på at dette er slutten. Dette skal gå bra! Alt skjer så fort, og jeg får varslet om at min kollega er slått ned og er bevisstløs. Jeg trenger ambulanse og bistand umiddelbart!» TRAVEL NATT Den 34-årige politikvinnen forteller åpenhjertig til Politiforum om brutaliteten hun opplevde denne mai-natten i Oslo. Det hadde vært en travel natt, med mye folk i Hegdehaugsveien. Stemningen var amper. Gravearbeider på stedet gjorde forholdene vanskelige for gående. Det var trangt, nærmest ufremkommelig. De to politifolkene sto like ved hverandre da det skjedde. Det var kun snakk om en meter mellom dem. Vi følte oss trygge i den forstand at vi dekket ryggen til hverandre ved å stå nesten side om side og se motsatt vei. Stemningen var til tider amper, men vi fikk roet de som sto sammen med oss og forklarte i klartekst hva som ville skje videre. Jeg opplevde ikke situasjonen der og da som truende, og vi hadde en viss kontroll på de impliserte partene, forteller hun til Politiforum. Selvfølgelig var det mye folk ute, som var på vei hjem fra byen og så videre, så kontroll på alle var umulig. Vi hadde fordelt oppgaver. Han lyttet i en talegruppe for å komme igjennom og be om bistand, men det var mye som skjedde på dette tidspunktet. Jeg gikk over i en annen talegruppe for å loggføre oppdraget og foreta et søk på vedkommende makkeren hadde anholdt. Det var kun snakk om en person. Dette var han som var påsatt håndjern, fortsetter 34-åringen. Hun får så beskjed på øret om å komme med personalia på vedkommende. I det jeg gjør dette, så jeg at kollegaen falt mot bakken rett foran meg. For meg gikk dette i sakte fart. Han tok seg ikke for. Jeg trodde han ble dyttet eller snublet i murkanten på stedet. PANNA FØRST For 34-åringen som ser kollegaen falle i bakken, går det fortsatt i sakte film. «Jeg tenker at noe må ha skjedd, han tar seg ikke for med hendene. Han treffer murkanten med panna først og blir liggende helt stille. Urørlig. Bevisstløs. Armene hang ned langs siden da han falt. Hva skjedde? Han blir liggende på magen med hodet på murkanten. Jeg slipper det jeg har i hendene. Skal til å bøye meg ned, for han ramlet jo nesten på føttene mine. Alt var så uvirkelig! I det jeg bøyer meg ned til ham, kommer en person løpende over føttene hans, jeg ser bare konturene av personen i sidesynet. Personen sparker ham uforståelig hardt i ansiktet. Jeg er ikke i tvil om at dette er med viten og vilje. Jeg handler på impuls og bruker all

16 POLITIVOLD min kraft på å få personen unna kollegaen min. Det virker som om han vil tråkke på ansiktet hans også, men jeg får stoppet det. Jeg legger meg over, holder kroppen min over ansiktet/overkroppen hans for å beskytte ham så godt jeg kan. Skjer virkelig dette? En annen person sparker så kollegaen i føttene. Er det to? Er det flere? Jeg ser gjerningsmannen løpe fra stedet da jeg snur meg etter ham. Jeg ser mye av utseendet hans og bekledningen, men jeg DET VIRKER SOM OM HAN VIL TRÅKKE PÅ ANSIKTET HANS OGSÅ, MEN JEG FÅR STOPPET DET. får ikke stoppet ham. Jeg tar den for meg riktige beslutningen å redde liv. Jeg gjentar på radioen at jeg trenger bistand. Jeg vil forsikre meg om at operatøren hører meg og forstår. Jeg gir beskjed om at jeg ikke skifter tilbake til talegruppe 1 på radioen Jeg vet det er hektisk der og at jeg kanskje ikke kommer igjennom. Jeg vurderer alarmknappen, men vet jeg har operatøren i talegruppe 5 til min disposisjon». RIVER OG SLITER Deretter går tiden fort, og situasjonen blir kaotisk. «Det kommer mange fulle folk til som river og sliter i meg. Forteller og spør. Det er kaotisk på stedet. Jeg forsøker å holde hodet kaldt. Får folk unna, roper så høyt jeg kan. Det dukker opp noen kolleger som har frikveld. Det er uoversiktlig og mye støy. Tiden går. Etter noen minutter våkner makkeren - jeg puster lettet ut. Han spør: «Hva skjedde? Hva skjedde?». Jeg har ikke noe svar å gi ham, jeg vet ikke. Han går inn og ut av bevissthet. Jeg jobber med å holde ham våken. Holder hodet og nakken stabilt, snakker til ham. Sier at det skal gå bra. Han må holde seg våken. Han begynner å skjelve. Jeg får en jakke fra noen forbipasserende. Han spør om og om igjen: «Hva skjedde?» Så ser jeg blålys og jeg blir lettet, men de kjører forbi meg. Jeg gir beskjed til operatøren om at de må snu, komme tilbake. Så kommer det en ambulanse og flere blålys. Jeg ser meg rundt etter vitner og gjerningspersoner. Jeg spør meg selv: Hvordan kunne dette skje? Hva skjedde egentlig? Alle visste jo at vi var politi! Jeg ga ordre til mine kolleger om hvem de måtte avhøre og snakke med, jeg visste at de visste. Umiddelbart etterpå dro jeg etter ambulansen rett til Ullevål sykehus.» TENKTE BEVÆPNING I ettertid er hun lettet over at det gikk så bra som det gikk, og at kollegaen kan komme til å slippe unna uten varige mén. Under hendelsen var de to ubevæpnet. 34-åringen har tenkt en del på om resultatet hadde blitt et annet dersom de to var bevæpnet. Jeg personlig kunne ikke ha handlet noe annerledes bevæpnet eller ubevæpnet. Ikke makkeren heller. Angrepet kom helt uventet og uprovosert. Vi så ikke angrepet komme. Det var veldig mye folk ute, og en beruset folkemengde. Å tenke våpen i den situasjonen ville være utenkelig og ikke i tråd med våpeninstruksen, sier hun til Politiforum. Gjerningspersonen løp dessuten fra stedet og inn i folkemengden. Jeg kunne ikke ha løpt etter. Men om voldshandlingen hadde skjedd hvis gjerningspersonen visste at vi var bevæpnet blir spekulasjoner fra min side. Tre personer er siktet i saken, hvorav en har tilstått og erkjent straffeskyld, opplyser politiadvokat Jorid Kihle Berg ved seksjon for organisert kriminalitet i Oslo-politiet. Siktede er overført til soning av en alvorlig dom fra tidligere. Om alle tre blir tiltalt, er ikke avgjort. Siktelsene lyder på grov vold (straffelovens 229) samt vold mot offentlig tjenestemann ( 127). VOLD MOT POLITITJENESTEMENN Antall tilfeller etter Straffelovens 127 1050 1000 950 900 850 800 750 700 650 600 550 500 450 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Straffeloven 127: 127. Den, som ved Vold søger at formaa en offentlig Tjenestemand til at foretage eller undlade en Tjenestehandling eller at hindre ham under en saadan, eller som medvirker hertil, straffes med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 5 Aar, naar han udfører Forbrydelsen i Forening med nogen anden. Har Tjenestemanden ved utilbørligt Forhold givet Anledning til Forbrydelsen, anvendes Bøder eller Fengsel indtil 1 Aar. Under særdeles formildende Omstændigheder kan i dette Tilfælde Straf bortfalde. Som offentlige Tjenestemænd ansees her ogsaa ved Jernbanerne ansatte Betjente, militære Vagter samt enhver, som efter Opfordring eller pligtmæssig yder en offentlig Tjenestemand Bistand. I Tilfælde af Gjensidighed kan Kongen bestemme, at ovenstaaende Straffe ogsaa finder Anvendelse paa Forbrydelser mod andet Lands offentlige Myndighed. Kilde: Politidirektoratet

Vekket oppsikt Angrepet på polititjenestemannen fikk bred medieomtale i de fleste store mediene. Den uprovoserte og brutale volden sjokkerte både politifolk og folk flest. 12 NYHET onsdag 23. mai 2012 197 politifolk utsatt for vold på jobben Politimannen som ble slått ned i helgen er ikke den eneste som er blitt utsatt for vold i tjenesten. 197 tjenestefolk opplevde det i Oslo i fjor. WASIM K. RIAZ wasim.riaz@aftenposten.no Tjenestemannen i 30-årene skulle sammen med en kvinnelig kollega sjekke ID på to personer da han plutselig ble angrepet bakfra i Hegdehaugsveien natt til søndag. Ifølge vitnene skal angrepet ha kommet fullstendig uventet. Han fikk et kraftig knyttneveslag på den ene siden av ansiktet og var antagelig bevisstløs før han traff bakken ettersom han ikke tok seg for på noen måte. Politifolkene hadde pågrepet én person da de ble angrepet bakfra. Han var påsatt håndjern. Politispaneren som ble angrepet brakk kjeven på fire steder, og fikk også brudd på hjerneskallen. Hans kollega utførte førstehjelp mens hun over sambandet ba om ambulanse og forsterkninger. Politiet pågrep en antatt gjerningsperson i går. Dette var en veldig alvorlig episode som jeg håper blir prioritert. Det er svært alvorlig når politifolk blir angrepet på denne måten, sier Gisle Pedersen, hovedverneombud i Oslo politidistrikt. Politimannen som ble slått ned i Hegdehaugsveien sist helg brakk kjeven på fire steder og fikk brudd på hjerneskallen. FOTO: VIDAR BAKKEN/DITTOSLO.NO Annenhver dag Selv om helgens episode var svært grov, blir tjenestefolk utsatt for voldsepisoder hele tiden. Det ble registrert Ni av ti politifolk i Oslo opplever vold og trusler mot 12 000 i bot for 36 dager for - Risikabelt å være få på jobb 197 anmeldelser for vold mot polititjenestemenn i 2011, mot 192 året før. I «fuck you» legemsfornærmelse familien som belastende. Blåveiser, utskjelling og snitt er det oftere enn annenhver dag. I tillegg til fysisk vold blir Flere politifolk rykket ut til et utested på Grünerløkka alvorlige trusler gjør at svært mange vurderer å finne Veldig ofte skjer volden i forbindelse politifolk også utsatt for sterke etter meldinger om et slagsmål. Vel fremme fant de en seg en tryggere og mindre utsatt jobb. Det viste en med en pågripelse. skjellsord. Dette fikk en 27 år gammel mann som var alvorlig skadet. 27-åringen undersøkelse Arbeidsforskningsinstituttet gjorde Tilbakemeldinger jeg har fått tyder politikvinne erfare da hun ønsket likevel ikke å oppsøke lege og måtte til slutt i 2009. på at styrkene ute opplever at det er skulle arrestere en 41 år fraktes til legevakten med makt. Underveis prøvde han Undersøkelsen viste at det er risikabelt å være få blitt tøffere å være politimann. Terskelen for å ty til vold og forulemping er gammel kvinne på Ila i mars å sparke politifolkene. I tillegg spyttet han flere ganger på jobb. Man er mer sårbar når man ikke vet om man i år. Politikvinnen måtte blant på dem. En ble spyttet i ansiktet. Nå er mannen dømt har back up. Jeg tror ikke bemanningssituasjonen er blitt lavere. Noen av dette kan komme annet høre «fuck you» og et til fengsel i 36 dager. Straffen gjelder også bruk og blitt bedre siden vi gjorde denne undersøkelsen, av at folk har mindre respekt for politiet nå enn tidligere, sier Pedersen, par andre skjellsord som ikke oppbevaring av ett gram marihuana. sier seniorforsker Christin Thea Wathne ved egner seg på trykk. Nå har Oslo Arbeidsforskningsinstituttet. som selv har opplevd vold i tjenesten. tingrett dømt 41-åringen til Han legger til at politiet stadig oftere opplever at folk blander seg inn i å betale en bot på 12 000 kroner for å ha motsatt seg 17-åring dømt for å ha Politiet etterlyser vitner jobben deres, noe som kan skape konflikter. pågripelsen, for skjellsordene sparket politifolk og for ordensforstyrrelse. Tenåringen var savnet fra en barnevernsinstitusjon da fra Hegdehaugsveien politiet påtraff ham på Oslo S en onsdag kveld i mars. Oslo-politiet ber om tips etter angrepet på en Lav bemanning Gutten slo seg vrang, og sparket politifolkene gjentatte polititjenestemann utenfor Trafalgar Pub natt til Pedersen er heller ikke i tvil om at Dyttet politifolk ganger. En av betjentene ble blant annet truffet i låret, søndag. Én person er hittil pågrepet og siktet i saken. den lave bemanningen gjør hverdagen utrygg for tjenestefolk på gaten. mens kollegaen hans ble truffet i magen og på benet. Den sivilkledde politimannen ble angrepet og slått Da to politifolk i sivil fikk tilbud Som regel kvalifiserer en slik voldsepisode til fengselsstraff, men på grunn av alderen ble den tiltalte, som nå kontakt med alle som var i området og som kan ha ned av mellom to og fire personer. Politiet ønsker Bemanningen har mye å si for slike om å kjøpe hasj ved Akerselva episoder. Jo mer synlig politi man har i mars, valgte de å pågripe har fylt 18 år, dømt til samfunnsstraff i 42 timer. vært vitne til deler av eller hele hendelsen. Dette på gaten, jo færre slike episoder vil vi mannen som kom med gjelder også dem som snakket med politiet på stedet oppleve. For det er ingen hemmelighet at synlig politi har forebyggende tilbudet. 41-åringen satte seg like etter angrepet. Politiet ønsker også kontakt med til motverge og dyttet unna alle som kan ha tatt bilder eller videoopptak på stedet effekt. Vi skal selvsagt være forberedt politifolkene. Etterhvert viste Ble sparket i hodet eller i området rundt mellom lørdag kveld klokken 23 på at jobben innebærer en viss risiko, deg seg at mannen ikke hadde Da den kvinnelige butikktyven ble påsatt håndjern og søndag morgen klokken 05. I tillegg ønsker politiet men vi skal ikke tåle at slikt skjer, understreker Pedersen. på seg hasj. Han ble dømt til i Oslo sentrum i januar, slo hun seg vrang. 28-åringen å bli varslet dersom forretninger eller andre har opptak å betale 9500 kroner i bot for sparket en av politimennene i høyre lår og i høyre fra overvåkingskamera i nærområdet i samme tidsrom: Han legger til at tjenestefolk som å ha forulempet politimennene, samt 3000 kroner i saks- tinning. Kvinnen hadde på seg en lærstøvel med runde Parkveien, Riddervolds gate, Holtegata, Underhaugsveien og Pilestredet. opplever vold får en god oppfølging, og nagler langs kanten, slik at da tuppen av støvelen traff tror ikke at helgens episode vil skremme andre kolleger. grunn av dette fikk politimannen en kul i tinningen, en døgnbemannede tipstelefon: 22 66 99 66. omkostninger. politimannen i hodet, var det naglene som traff. På Informasjonen eller tips kan gis til politiets Jeg tror ikke at dette vil skape frykt lett hjernerystelse og var sykmeldt i tre dager. Kvinnen internt. Det skaper imidlertid en bevissthet rundt risikoen vi har i jobben pågrepet. Selv om aktor la ned påstand om fengsel hadde også 0,5 gram heroin på seg da hun ble og minner oss på at det er viktig å ta i 90 dager, slapp hun unna med 40 dager fordi hun vare på hverandre. innrømmet det meste. Politiet er hovedfiende Tekst: Ole Martin Mortvedt I enkelte voldsutsatte miljøer blir politiet sett på som hovedfienden, sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen (PHS). Forskeren vet en god del om personer som har volds- og kriminalitetsproblemer, og som angriper politiet. I disse miljøene blir politiet sett på som hovedfienden. Miljøene dette gjelder, har ikke respekt for loven, og ser gjerne på de som oppretteholder loven som sine fiender. Terskelen for å angripe politiet fra slike personer, blir gjerne enda lavere hvis de i tillegg er ruset. Inne i sitt hode har de en forestilling om at det er legitimt å gå til angrep på politiet, sier Bjørnebekk til Politiforum. Aggressiviteten blir gjerne enda sterkere uttalt i grupper, fordi den voldelige oppførselen forsterkes av gjengmentaliteten. For disse er det logisk at politifolk er personer som de hater. ET VOLDSPROBLEM Bjørnebekk har studert ungdom utenfor kontroll. Studiene viser at disse ungdommene har et dårlig forhold til politiet, og at de ser det som sin legitime rett å gå til angrep på politiet. En av dem som gikk lengst i sine uttalelser, sa at hvis han så en kvinnelig politibetjent, ville han ikke ha noen hemninger med å gå løs på henne, fordi hun ikke fortjente noe annet enn bank hvis hun var så dum at hun begynte i politiet. Som forsker har Bjørnebekk jobbet klinisk med ungdom i mange år. Erfaringene er preget av at ungdommene har en veldig negativ holdning til politiet, og at de er veldig impulsive. De grunngir gjerne sin negative holdning med at de selv har blitt lagt i bakken og fått håndjern på seg altså at politiet selv har brukt vold. Når forskeren har spurt om foranledningen til at de ble lagt i bakken av politiet, erkjenner de at det gjerne har vært en situasjon hvor de ikke har adlydt, eller hadde vært involvert i bråk og uroligheter ute på gata. Når de så blir spurt om hvordan de selv ville ha løst disse situasjonene hvis de selv hadde vært politi, ville de gått enda hardere til verks enn politiet. Det vi ser er at personer som utøver vold mot politiet, er personer som generelt har et voldsproblem. I konfliktløsning bruker de vold, de har dårlig impulskontroll. Og de reagerer veldig raskt på det de oppfatter som en krenkelse eller en urettferdighet. Da kommer gjerne reaksjonen følelsesmessig og impulsivt, forklarer hun. DET ER LOGISK AT POLITIFOLK ER PERSONER SOM DE HATER. POLITIVOLD FORSKER PÅ POLITIVOLD: Det vi ser er at personer som utøver vold mot politiet, er personer som generelt har et voldsproblem, sier forsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen. VANSKELIG Å GI RÅD PHS-forskeren sier det er vanskelig å gi noe klart råd til operative politifolk om hvordan de kan unngå å bli angrepet. Dette er uforutsigbare personer med høy aggressivitet. En kan forsøke å gå inn på en aggresjonsdempende måte, og utøve arbeidsoppgavene på et lavere aggresjonsnivå enn den andre part. Men det er nesten umulig å komme gjennom slike situasjoner uten å utløse aggresjon, sier Bjørnebekk. Når det gjelder grupper, blir det enda mer problematisk. Hvis politiet går i inngripen med et medlem av en gjeng, stiller disse gjerne opp for hverandre. De er bundet sammen av en meget sterk lojalitet, og å stille opp for hverandre er ett av de viktigste budene de har. De kan gjerne bli sett på som svikere hvis de ikke stiller opp. En for alle, alle for en gjelder, samme hva det er. Når de i tillegg har et negativt fiendebilde av politiet fra før, legger det til rette for at de legaliserer vold mot politiet. De har ikke de sperrene som ligger i normer hos andre, sier Bjørnebekk. HOLDNINGER KAN ENDRES I hennes studie kommer det imidlertid fram at noen av de som har vært til behandling på institusjoner, endrer sitt syn på politiet ofte etter møter med forebyggende politifolk som stikker innom og prater med dem, drikker kaffe med dem, og har samtaler om kriminalitets- og mobbetema. Deres møter med politiet her blir et vendepunkt for dem. På forholdsvis kort tid endres negative holdninger til positive, og dermed til buffere mot ny kriminalitet og, jeg vil tro, til sperrer mot å gå til angrep på politiet. Hun ser at angrep mot politiet er svært alvorlig. Hvis politiet blir redd for å utøve den tjenesten de skal utøve, vil det virke inn på tryggheten i samfunnet, sier Bjørnebekk. 17 Foto: Gunnar Mjaugedal/Politihøgskolen

18 SCHENGEN Historisk dag for grensetrafikken MINISTER I GRENSELAND: Justisminister Jonas Gahr Støre deltok når innføringen av grenseboerbevis ble markert ved Storskog grenseovergangssted i Østfinnmark i sl Innføringen av grenseboerbeviset er et skritt videre for det norsk-russiske samarbeidet i nord. Politiet er rustet til å ta unna den økte trafikken. Tekst og foto: Thea Ruud Tovås I 1990 reiste rundt 8000 mennesker over Storskog. I fjor var antallet grensepasseringer på nesten 200.000, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre under markeringen av innføringen av grenseboeravtalen og grenseboerbeviset på Storskog grensekontrollsted i Østfinnmark. Grenseboerbeviset gjør at mennesker bosatt innenfor en 30 kilometers radius fra den norsk-russiske grensen kan reise visumfritt innen for en 30 kilometers radius på motsatt siden av grensen. Norge er det første Schengen-landet som inngår en slik avtale med Russland. Justisministeren kalte grenseboerbeviset for et viktig skritt i normaliseringen av forholdet mellom Norge og Russland i nord, og et skritt nærmere total visumfrihet. Det er normalt for mennesker å reise. Det har vi sett, og vil se, i form av en økning i antall grensepasseringer her på Storskog, sa utenriksministeren. Den russiske ambassadøren i Norge, Viatsjeslav Alfredovitsj Pavlovskij, var også til stede på markeringen. Han understreket at selv om grenseboeravtalen hadde tatt litt tid, er grenseboerbeviset et eksempel på det gode norsk-russiske samarbeidet som har pågått i mange år. GIR UTFORDRINGER Politiet i Østfinnmark er i ukentlig kontakt med russiske myndigheter, og politimester Ellen Katrine Hætta i Østfinnmark politidisktrikt opplever at samarbeidet på tvers av grensen er godt. Vi har mange samarbeidsfora hvor vi utveksler informasjon, både med FSB, sikkerhetspolitiet og FSB grensepolitiorganisasjonen, det ordinære politiet MVD/UVD og Emercom som driver med redning. I tillegg til dette har vi godt og nært samarbeid med Den Russiske Føderasjons generalkonsul her i Kirkenes. Grenseboeravtalen er veldig positivt for befolkningen på grenseområdet og jeg gleder meg over den, sier hun. Men den økende trafikken kommer ikke helt uten konsekvenser. Å være effektiv i grensekontrollen er i følge politimesteren den største utfordringen for Storskog grensepasseringssted. Samtidig må vi også være tilstede i Kirkenes by og ha en kontant reaksjon og håndhevelse ved eventuelle brudd på norsk lovgivning eller vilkårene for å inneha grenseboerbevis, sier hun. NYTT GRENSEKONTROLLSTED For å imøtekomme den økende trafikken planlegges det å bygge et helt nytt grensekontrollsted på Storskog. FAKTA STORSKOG GRENSEOVERGANG Ligger 14 kilometer utenfor Kirkenes, på grensen mellom Norge og Russland. Den 196 kilometer lange grensen er Norges eneste Schengen-yttergrense på land. I 2010 passerte 140.300 personer over Storskog, mens tallet for 2011 var 194.762. Første kvartal 2012 passerte 56.041 personer grensen, en økning på 41 prosent fra 2011. Grenseboerbeviset anslås å øke presset ytterligere, og en utvidelse av grenseovergangsstedet er planlagt. Kilde: Politi.no og Wikipedia

POLITIBILDET 19 Politibildet Har du et blinkskudd fra politihverdagen? Send kort tekst og høyoppløselig bilde til: redaktor@pf.no. utten av mai. Inntil det er på plass mener jeg at vi skal klare å ta unna ganske godt. Kapasiteten er i dag nesten fordoblet og vi skal klare å holde fortet til ny stasjon er på plass, sier Hætta. Hun legger til at politiet håper de nødvendige bevilgningene snart er på plass, og at byggingen av en ny og moderne stasjon kan starte innen få år. Dette gleder nestleder i Politiets Fellesforbund (PF) Østfinnmark, Bjørn Tharaldsen. Han mener dagens grensekontrollsted ikke har tilfredsstillende infrastruktur, noe som hindrer politiet å gjennomføre en optimal grensekontroll. Vi håper at arbeidet med det nye grensekontrollstedet kommer i gang snarest mulig. Innføring av grenseboerbeviset ser vi på som veldig positivt, med mange nye utfordringer som vi gleder oss til å ta fatt på, sier Tharaldsen. På Storskog har det blitt gjort flere strakstiltak for å gjøre grensepasseringen mer effektiv. 25. april i år sto utvidelsen av det nåværende bygget ferdig. Det inkluderer blant annet utvidelse av innreise- og utreisehallene, to nye passboder for innreise til Norge, og en på vei ut av landet. Det har også blitt ansatt åtte nye grensekontrollører. Skremte Justin Bieber-fans vet ikke helt hvor de skal gjøre av seg når de møter Unio stats streiketog på vei opp Karl Johans gate. Foto: Erik Inderhaug, Politiforum 1127 Antall vitneavhør som politiet har gjennomført i etterforskningen av bombeangrepet i regjeringskvartalet 22. juli 2011. Politiet har også snakket med 456 fornærmede, og over 300 personer har vært involvert i etterforskningen, som ble ledet av Oslo politidistrikt. Etterforskningsmaterialet utgjør 120 permer på totalt 60.000 sider. Dette kom fram under vitneforklaringene i Oslo Tingrett under 22. juli-rettssaken. 33 prosent av jusstudenter en av tre vil aller helst jobbe i politiet når de er ferdig utdannet. Det kommer fram av en undersøkelse i regi av Universum, hvor 1021 jusstudenter svarte på spørsmål om karrieremål og drømmearbeidsgiver. Dette er fjerde år på rad at politiet topper denne undersøkelsen. 8Antall straffesaker aktorert i retten av Spesialenheten for politisakers jurister i 2011. To av sakene gikk i Høyesterett.

20 LEDELSE Rekrutteringskrise for Justisdepartementet Tre søknadsfrister gikk ut før Justisdepartementet var fornøyd med søkerlista til politimesterstillingen i Oslo. Tekst: Ole Martin Mortvedt Foto: Erik Inderhaug, Thomas Bjørnflaten og privat Til slutt satt departementet igjen med skarve to søkere til en av de mest prestisjefylte politilederstillingene i landet. En av søkerne er ukjente Thorbjørn Johan Gaarder, noe som banet vei for at den andre søkeren, Hans Sverre Sjøvold, fikk jobben. Sjøvold jobber selv som leder for Justisdepartementets politiavdeling, og sto som kontaktperson i den første utlysningen av jobben. Men så forsvant Sjøvold ut som kontaktperson og inn som søker mens eventuelle søkere i runde én eller to kunne trekke seg i ro og mak, uten å få oppmerksomhet rundt sin person. Man søker ikke en politimesterstilling hvis man ikke har blitt oppfordret, sier organisasjonsrådgiver Einar Wergeland Jenssen, som er fagdirektør i AS3 Companies Norge AS. I politiet er det en kultur som ikke er konstruktiv i forhold til jobbsøknader, mener han. FÆRRE ER NATURLIG Jenssen jobbet tidligere i Politidirektoratet som seksjonsleder for organisasjonsutviklingsseksjonen, og var ansvarlig for blant annet Politidirektoratets topplederprogram for noen år tilbake. Dette utviklingsprogrammet var designet for å dyktiggjøre potensielle politimesterkandidater, samt at det skulle bidra til et godt rekrutteringsgrunnlag til topplederstillinger i politi- og lensmannsetaten. Konsulentfirmaet han i dag jobber i, bistår private og offentlige virksomheter med å oppnå effekt i endrings- og omstillingsarbeid. Oslo politidistrikt er landets viktigste politidistrikt. Det er naturlig at det er færre kandidater til politimesterstillingen i dette politidistriktet enn ved mindre politidistrikt, tatt i betraktning kompleksiteten og trykket som er i stillingen, sier Jenssen. I sin tid i politiet observerte han en kultur som han betegner som «ikke konstruktiv» i forhold til jobbsøknader. Det hadde dannet seg en oppfatning om at man ikke burde søke en politimesterstilling, hvis man ikke var sikker på å få den. Altså, hvis man ikke ble oppfordret, søkte man ikke. Fordi det ble oppfattet som et prestisjenederlag å ikke få stillingen, sier Jenssen. Han anbefaler at politiet jobber aktivt med å få avlivet denne kulturen fordi den motvirker en sunn konkurranse om viktige lederstillinger. I enhver rekrutteringssak, er de som ansetter avhengig av å ha mangfold blant søkerne, og det bør være et godt antall på søkerlisten for å få en så god kandidat som mulig. Men det vi ser, er at det er noe helt annet som skjer i politiet, sier Jenssen. ETTERLYSER KULTURENDRING: Organisasjonspsykolog Einar Wergeland Jenssen. MÅ PÅ DAGSORDENEN Han tror mange vet hva han snakker om. Om utnevnelsesprosessen av politimestere ikke er et hemmelighetskremmeri, tror han denne oppfatningen fortsatt sitter «i veggene» og preger rekrutteringsprosessene. Folk må virkelig oppleve at det er annerledes før de begynner å tro på det. Det må bli slik at enhver som tør å stikke hodet frem, oppfattes som en konstruktiv bidragsyter til å få endret kulturen. Den dagen det har blitt vanlig, har politiet kommet langt, sier Jenssen. Hva må politiet gjøre for å få endret denne kulturen? Temaet må settes på dagsordenen, og det må diskuteres i politimestergruppen. De bør dyrke åpenhet, og gjøre kultur til et snakkbart tema. De bør diskutere hvordan de som ledere kan bidra til å endre kulturen i konstruktiv retning på dette området, svarer Jenssen. Dette, sier han videre, må være en villet utvikling helt fra toppen. Man endrer ikke dette på 14 dager, det må modnes over tid. En slik endring vil ikke skje hvis man ikke går inn for det. Man må få frem at det er positivt å søke en lederstilling, selv om man ikke nødvendigvis får den, sier Jenssen. MER MOT FRA SØKERNE Han er opptatt av at dette til dels er en oppgave for politiets ledelse, men like viktig er det at søkere viser større grad av mot og søker selv om de ikke er sikre på å få jobben. Det kjennes alltid litt ubehagelig å bryte med kulturen. Den prisen må man være villig til å betale. Ønskeposisjonen er at det oppfattes å være sunt å søke, å signalisere at man ønsker å ta mer ansvar. At man er foroverlent i forhold til egen karriereutvikling. Det må ikke oppfattes som et nederlag å ikke få jobben. Selv om man ikke skulle vinne konkurransen om stillingen i Oslo, er ikke det noe prestisjenederlag. Det er ikke noen hvem som helst som kan ta denne jobben, sier Jenssen. Han mener at det er et tegn på at noe er galt med rekrutteringen, når det ved utnevnelsesprosessen til en så viktig og interessant stilling som politimesterstillingen i Oslo var nødvendig å forlenge søknadsfristen flere ganger. Jenssen understreker at han oppfatter politiet som en fantastisk flott virksomhet, men at det er viktig at politiet på enkelte områder kommer seg videre, og utvikler organisasjonen i en god retning. Nye politiledere Ikke alle politilederstillingene i Norge er like vanskelige å besette som politimesterstillingen i Oslo politidistrikt. Både Bjørnland, Bakke og Bredrup Sæverud kom gjennom nåløyet i første utlysningsrunde. NYVALGT PST- SJEF: Benedicte Bjørnland forlater stillingen som politimester i Vestfold for å bli sjef for Politiets Sikkerhetstjeneste (PST). GJENVALGT POLITIMESTER: Tormod Bakke har seks år bak seg som politimester i Hedmark politidistrikt, og skal nå ta fatt på seks år til.