Agenda Forskerspiren i læreplanen Kort om Nordnorsk vitensenter Hvordan stimulere forskerspiren på ungdomstrinnet? Oppvarmingsforskning Forskning Forskerspiren i læreplanen Grunnleggende ferdigheter Delmålene i Forskerspiren Scientia Hvordan gikk det med forsøket? Eksempler på flere oppvarmingsøvelser Gode nettressurser 1 Hvordan stimulere forskerspiren på ungdomstrinnet? Oppvarmingsforskning Oppvarmingsøvelser før dere gjennomfører egne forskningsprosjekter En liten oppvarmingsøvelse Hypoteser: Jeg trenger 5 frivillige som aldri noen gang i sitt liv har forsøkt å vaske 50-øringer i ketchup. Eddik gjør 50-øringen blank? Tomaten gjør 50-øringen blank? Salt gjør 50-øringen blank? Sukker gjør 50-øringen blank? Blande hypoteser: Eddik og tomat? Eddik og salt? Tomat og salt?... Falsifisert Verifisert Falsifisert 1

Hva er forskerspiren? Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen. Hva er forskerspiren? Viktige punkter Hypotesedanning Eksperimentering Systematiske observasjoner Åpenhet/diskusjoner Kritisk vurdering/argumentasjon/begrunnelse Formidling Hvordan innfri? Lære seg forskerspireferdigheter trinnvis Basisferdigheter Oppvarmingsforskning Gjennomføre et forskningsprosjekt fra grunnen av Forskning Mulig strategi Først trene ferdigheter enkeltvis Etterhvert flere åpne forsøk bli bevisst den hypotetisk-deduktive metode Forskning Et eksempel på et åpent forsøk Også inkludere etiske problemstillinger og samfunnsperspektiv 2

Bakgrunn for eksperimentet Dekker deler av delmål for ungdomstrinnet Fotosyntese og celleånding: Beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding Syrer og baser: Gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer Et åpent forsøk To og to: Basert på den informasjonen dere får nå, sett opp en eller flere hypoteser om fotosyntese og celleånding. Lag et forsøksoppsett som kan gi svar på dette. 1. Tilgjengelig utstyr Vannpest (Egeria densa) Rør Bromtymolblått løst i vann Sugerør Lys Aluminiumsfolie 2. Fotosyntese Den balanserte ligningen er: lys 6 CO 2 + 6 H 2 O C 6 H 12 O 6 + 6 O 2 karbondioksyd + vann glukose + oksygen Planter bruker energien fra sola og lagrer denne effektivt som glukose 3. Celleånding 4. CO 2 i vann danner karbonsyre Den balanserte ligningen er: C 6 H 12 O 6 + 6 O 2 6 CO 2 + 6 H 2 0 + energi glukose + oksygen karbondioksyd + vann + energi Den lagrede energien fra glukose forbrukes for å drive organismens prosesser. CO 2 + H 2 O H 2 CO 3 H + + HCO 3- Dette er en likevektsreaksjon Karbonsyre er ei svak syre 3

5. Indikatoren BTB (bromtymolblått) Problemstilling? ph 6,0 ph 7,0 ph 7,6 Hypoteser? Aktuelle spørsmål Fjernes CO 2 fra vannet når det er lys og vannpest tilstede? Er lys nødvendig for fotosyntese? Er det vannpest som sørger for et evt. fargeskifte i lys? Utskiller vannpest CO 2 i mørke? Er det vannpest som sørger for et evt. fargeskifte i mørke? Forskerspiren 22 Hovedområder for naturfag 1.-10. trinn Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi og design Vg 1 Forskerspiren Bærekraftig utvikling Ernæring og helse Stråling og radioaktivitet Energi for framtiden Bioteknologi Grunnleggende ferdigheter 4

Grunnleggende ferdigheter i naturfag Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Muntlig og skriftlig Presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner Skriftlige rapporter eksperimenter feltarbeid ekskursjoner teknologiske utviklingsprosesser formulere spørsmål og hypoteser bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer Argumentere for egne vurderinger Gi konstruktive tilbakemeldinger Lese Samle informasjon Tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster brosjyrer aviser bøker internett Lese bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler Regne Bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultater fra ens egne målinger og å lage tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold Bruke og tolke formler og modeller fra virkeligheten samt bearbeide og tolke ulike typer data Digitale verktøy Utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid Digitale animasjoner, simuleringer og spill Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon Drøfte naturfaglige problemstillinger via digitale kommunikasjonssystemer www.miljolare.no http://www.seed.slb.com/en/index.htm Kompetansemål Sett dere inn i kompetansemålene før og etter ungdomstrinnet! 5

Kompetansemål etter 7. årstrinn formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy Kompetansemål etter 10. årstrinn planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutiner i naturfagundervisningen Kompetansemål etter Vg1 planlegge og gjennomføre undersøkelser i samarbeid med andre der en identifiserer og varierer parametere gjennomføre enkle datasimuleringer for å illustrere naturfaglige fenomener og teste hypoteser forklare og vurdere hva som kan gjøres for å redusere usikkerhet og feilkilder i målingar og resultater vurdere og argumentere for gyldighet og kvalitet av egne og andres observasjonsdata Kompleksiteten øker med elevens alder Etter 2. trinn Undersøkelser Sanse, observere Etter 4. trinn Systematisk innsamling av data Kommunikasjon og formidling Beskrive, stille spørsmål, samtale Utstyr Bruke naturfaglige begreper Presentere resultater Bruke enkle måleinstrumenter Presentere med og uten digitale hjelpemidler Etter 7. trinn Lage og teste hypoteser Publisere resultater Trekke informasjon ut av naturfaglige tekster fra ulike medier Bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr i forsøk Digital publisering Etter 10. trinn Planlegge og gjennomføre undersøkelser Skrive logg ved forsøk og feltarbeid Forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig Demonstrere verne- og sikkerhets-utstyr Etter Vg1 Identifiserer og varierer parametere i undersøkelser Forklare, vurdere og argumentere Data-simuleringer Undersøkelser Kompetanse fra tidligere trinn tas med oppover i læringsforløpet Etter 2. trinn Sanse, observere Etter 4. trinn Systematisk innsamling av data Etter 7. trinn Lage og teste hypoteser Etter 10. trinn Planlegge og gjennomføre undersøkelser Etter Vg1 Identifiserer og varierer parametere i undersøkelser Kommunikasjon og formidling Kompetanse fra tidligere trinn tas med oppover i læringsforløpet Etter 2. trinn Beskrive, stille spørsmål, samtale Etter 4. trinn Naturfaglige begreper Presentere resultater Etter 7. trinn Publisere resultater Trekke informasjon ut av naturfaglige tekster Etter 10. trinn Skrive logg Viktighet av argumentering, uenighet og publisering Etter Vg1 Forklare, vurdere og argumentere 6

Kompetanse fra tidligere trinn tas med oppover i læringsforløpet Etter 2. trinn Etter 4. trinn Etter 7. trinn Etter 10. trinn Etter Vg1 Data-simuleringer Utstyr Bruke enkle måleinstrumenter Presentere med og uten digitale hjelpemidler Digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr i forsøk Digital publisering Verne- og sikkerhetsutstyr Så hva skal elevene lære i ungdomsskolen? Delmål 1 Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte Metoden alt bygger på Innføring i den naturvitenskapelige metode (den hypotetisk-deduktive metode) Eneste arbeidsmetode som inngår i læreplanen. Den hypotetisk-deduktive metode (Karl Popper) Vi har en teori, vi setter opp antakelser om teorien og tester den ut i forhold til empiri. Får da bekreftet (verifisert) eller avkreftet (falsifisert) hypotesene vi har satt opp. Målet er å stadig forbedre den teorien vi har, eller forkaste den fordi våre undersøkelser ikke støtter teorien. Hva er viktig når man lager hypoteser? Er problemstillingen god? Formulere hypotesene slik at de kan gi svar på en problemstilling. Fantasi og forestillingsevne. 7

Hva er viktig når man eksperimenterer? Design Forstå hva en kontroll er Forstå hva et utgangspunkt er i forhold til et sluttresultat. Bør eksperimenter gjøres flere ganger? Registrere resultatene på en hensiktsmessig måte Bruke ulike teknikker og hjelpemidler Være praktisk Hva er viktig i etterkant? Se systemer og sammenhenger i innsamlede data Være ærlig Diskusjon og evne til undring Kreativitet Hvordan formidler man? Skriftlig rapport Bilder Lage film Kontakte media Publisere i skoleavis Presentere for medelever/foreldre Delmål 2 Skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler Tre former for faglig relevant skriving Fra Dysthe/Hertzberg/Hoel (2000) Skrive for å lære Eksplorerende skriving (tenkeskriving) Fagspesifikk skriving (presentasjonsskriving) Generelle skrivestrategier 8

Eksempler på eksplorerende skriving (tenkeskriving) Logg ( Hva jeg lærte i denne timen ) Skrive seg inn i et emne ( Alt jeg vet om ) Skriving for fiktive mottakere ( Forklar fotosyntese for en barneskoleelev, Forklar hva en isbre er for en person som aldri har sett isbreer ) Samarbeid i gruppe om å lage en dekkende definisjon på et sentralt naturfaglig begrep Samarbeid i gruppe om å lage en god problemformulering Lese journal Personlige notater Eksempler på fagspesifikk skriving (presentasjonsskriving) Rapport fra feltarbeid i biologi Drøftingsoppgave i samfunnsfag Tekstanalyse i norskfaget Kulturkunnskap i fremmedspråk Forklaring på en løsning i matematikk Empatioppgave i historie eller KRL Praksisrapport i sosial-og helsefag Verkstedrapport i mekaniske fag Rapport fra utplasseringsuke på ungdomstrinnet Søknad om lærlingplass på yrkesfag Aktiviteter i Forskerspiren Hva med samarbeidet med norsklæreren? Skal norsklæreren bare rette språket? Forsøk Demonstrasjoner Enkeltforsøk Del av forskningsprosjekt Kort enkel rapport Forskningsprosjekt Flere forsøk Ekskursjoner Scientia prosjekt Mer omfattende rapport Hva er en rapport? Elevenes rapport er ofte en blanding av loggskriving, forskningsrapport og læringslogg Forskningsrapport formål å argumentere for en påstand med støtte i innsamlede data Hvilke rapporter bør etterstrebes? Enkeltforsøk Formål Utstyr Fremgangsmåte Resultat Diskusjon Konklusjon Større forskningsprosjekt Forskningsrapport etter naturvitenskapelig mal 9

Et eksempel Erica Lindstrom, 12 år Prosjekt kalt The Electric fruits Rapporten er bedre enn det majoriteten av norske 20-åringer klarer! En forskningsrapport bør inneholde: Tittel Forfatter Sammendrag Innledende teori Materialer og metoder Resultater Diskusjon Konklusjon Kilder Innledende teori Materialer og metoder En kort introduksjon til temaet, med de viktigste hovedpunktene. Skal være relevant. En kort, nøytral presentasjon av utstyret og fremgangsmåten som ble brukt. Skrives i upersonlig, passiv fortid: Løsningen ble avkjølt i isbad, deretter ble 5 g NaCl tilsatt. Ta gjerne et bilde av utstyret i stedet for å skrive en lang liste. Resultater Diskusjon Skal presenteres så ryddig som mulig, gjerne i tabeller. Tekst brukes gjerne til å utdype tendenser og hovedpunkter. Skal være nøytral, og skrives i fortid. Diskusjon av resultater har ingenting i dette kapittelet å gjøre. En diskusjon av egne resultater i lys av det vi vet fra før. Rapport: belyse alle sider, også falsifikasjon Artikkel/utredning: Argumentasjon for å støtte egen funn. Tåkelegging av usikre data 10

Konklusjon Kilder Brukes der diskusjonen er veldig lang, og trådene må samles. I naturfag skal en unngå å gjenta seg selv, alt skal skrives så kort og konsist som overhodet mulig. Dersom et svar på hypotesen ikke fremkommer av diskusjonen, bør en konklusjon være med. En korrekt liste over alle kilder som benyttes. Viktig for å bevisstgjøre elevene om plagiering/avskrift. Hva er vitenskap? Delmål 3 Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen En måte å tenke på ut fra: Empiriske undersøkelser Basis i teori En bestemt skepsis til og med mot ens mest kjære teorier Et sosialt prosjekt Å dele tanker skaper forskersamfunn Etablert kunnskap eller forskningsfronten? Grunnforskning Mål om kunnskap i seg selv Har teoretisk interesse, kan ikke nødvendigvis anvendes på praktiske problemer Anvendt forskning Utspring i behov for å løse praktiske problemer I praksis er det en glidende overgang mellom disse Naturvitenskaplig kunnskap kan deles inn i etablert og tentativ (foreløpig) kunnskap Naturfag i skolen Elevene møter i hovedsak den etablerte kunnskapen Når elevene møter den tentative kunnskapen, ofte i samfunnsdebatten, er den iblandet et verdisyn og er ikke objektiv. 11

Forskning som prosess Et søk på science + fraud gir 21,500,000 treff Et søk på fusk + forskning gir 149, 000 treff Wikipedia.com lister opp en lang, men ufullstendig rekke av skandaler Kunnskapsfilteret Noe grums filtreres ikke bort! Emil Abderhalden's "defensive enzymes" (biochemistry, immunology), Elias Alsabti scandal (cancer immunology), David Baltimore and the Thereza Imanishi-Kari affair in (immunology), Jacques Benveniste affair (immunology), Bruno Bettelheim (psychology), Aubrey Blumsohn Procter & Gamble Affair (Medicine), The Bogdanov Affair (physics), Stephen E. Breuning scandal (medicine), Cyril Burt affair (psychology), Inge Czaja (plant biology), John Darsee scandal (medicine), Charles Dawson's Piltdown man (anthropology), Jacques Deprat (the Deprat Affair)(geology), Shinichi Fujimura (archaeology), Robert Gallo (virology), John Lott (sociology), Ian Wilmut (biotechnology), Woo-Suk Hwang (Hwang Woo-Suk) (biotechnology), Gerald Schatten (biotechnology), William McBride (medicine), Sir Roy Meadow (medicine),gregor Mendel's impossibly perfect data (genetics), Robert Millikan's data selection in his famous oil-drop experiment (physics), Victor Ninov's superheavy element (physics), Leo A. Paquette [3][4] (chemistry), Luk Van Parijs (immunology), Eric Poehlman (medicine), Stanley Pons and Martin Fleischmann's cold fusion, Reiner Protsch (anthropology), George Ricaurte (medicine), see also Retracted article on neurotoxicity of ecstasy, Karen M. Ruggiero (social psychology),jan Hendrik Schön scandal (physics), Dalibor Sames (chemistry), Jon Sudbø, Andrew Jess Dannenberg (cancer research), William Summerlin scandal (cancer immunology), Kazunari Taira (molecular biology,) Andrew Wakefield MMR-autism, John B. Watson's Little Albert (child psychology) Forskere er mennesker på godt og vondt! fusk uærlighet plagiering standarder avvik plikt moral ansvarlighet ærlighet idealer plettfritt Alle grader av juks: Fra det lille til det helt store En glideskala fra det normale til det kriminelle Millikans oljedråpeforsøk: Verdens mest klassiske forsøk Millikans labjournaler er detaljerte: Error high will not use Too high by 1½ % This is almost exactly right!! Publish this Beautiful one Publish this surely! Beautiful!! Exactly right! Won't work Bare de riktige målingene ble publisert Alle som har drevet eksperimentell vitenskap kjenner seg igjen men ikke alle er like ærlige! Juks eller autentisk vitenskap? Kritisk forhold til kilder Vi ønsker at elevene skal kunne tenke kritisk i forhold til påstander de møter: Lære om kritisk diskusjon og lære om naturvitenskap som argumentasjonsfellesskap. Gjenkjenne naturvitenskaplige sjangere Forskningsrapport Forskningsartikkel Utredning Naturvitenskapelige argumenter i yrke og hverdag Et allmenndannende naturfag bør være med på å øke elevenes evne til å delta der naturvitenskapelig kunnskap og ekspertise inngår. I aviser, media, internett: I rapportering av forskning I referering av andres argument i saker I debattinnlegg, leserbrev og kronikker I tekster skrevet av naturvitere Forskningsrapporter fra studier Faglige forklaringer Utredninger 12

Reelle forskningsresultat er fra ICES og Akvaplan NIVA Utført av Havforskningsinstituttet og Det Norske Veritas... på oppdrag av WWF Politiske hensyn? Den rød-grønne regjeringen Kritisk holdning Påstand fra litteraturen: Kritisk vurdering forutsetter kunnskap om Saken Åpen og kritisk holdning Noe fagkunnskap Kjennskap til vurderingskriterier Trening i kritisk vurdering Mange tvilsomme nettsteder om helse, miljø og religion Ved å presentere disse for elevene, kan de trene sin kritiske sans Fritt helsevalg Det grønne rommet Intelligent Design Network National Center for Science Education Det flyvende spagetti-monster Bellona Delmål 4 Demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutiner i naturfagundervisningen Sikkerhet på naturfagrommet Naturfagsenteret har utarbeidet et hefte om gjeldende lovverk og retningslinjer. Hefte for nedlasting: http://naturfag.no/binfil/download.php?did=1431 Sikkerhet på laboratoriet Arbeidstakere arbeidsmiljøloven med forskrifter Elever opplæringsloven med forskrifter. I tillegg heter det i forskriften Arbeidsmiljølovens anvendelse for personer som ikke er arbeidstakere ( 1): 13

På laboratoriet: Arbeidsmiljøloven gjelder for alle Elever ved institusjoner som har undervisning eller forskning som formål skal når de utfører arbeid som ledd i praktisk opplæring, og arbeidet foregår under forhold som kan innebære fare for deres liv og helse, anses som arbeidstakere i forhold til arbeidsmiljøloven kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 18 og 19, med unntak av 19-2. Det betyr at elever som arbeider praktisk på naturfaglaboratoriet er beskyttet av de nevnte kapitler i arbeidsmiljøloven. Rektor og lærers ansvar Rektors ansvar å påse at naturfaglærerne har den nødvendige kompetanse i sikkerhetsspørsmål. Naturfaglærerne er ansvarlige for at sikkerhetsreglene blir fulgt, og for at rektor får beskjed dersom forholdene ikke ligger til rette for en sikkerhetsmessig forsvarlig naturfagundervisning. Lærerne skal være kjent med reglene for sikkerhet i naturfagrommet og hvilke lover og forskrifter som gjelder for arbeidet i naturfagrommet kunne håndtere de situasjonene som kan oppstå gi elevene veiledning på sikkerhet Er alt på plass på skolen? I undervisningsrommet skal det være: ett 2 kg CO 2 -apparat ett 6 kg ABE-pulverapparat brannslange ett brannteppe en nøddusj en bøtte med tørr sand I forberedelsesrommet skal det være: ett brannteppe ett 6 kg ABE-pulverapparat ett 2 kg CO 2 apparat førstehjelpsutstyr Elever bør gjennomgå sikkerhetskurs Brannslukking/brannteppe Nøytralisere syrer og baser Øyedusj/dusj Medisinskap HMS-datablad Vernebriller Risikofylte situasjoner Avfallshåndtering Rydding, vasking av hender Førstehjelp (veileder fra Statens helsetilsyn) Pilot i Troms fylke 14

Hva er SCIENTIA? Scientia (som betyr kunnskap, naturvitenskap, forskning og evne) er utformet av Norges forskningsråd og rettet mot lærere og elever på ungdomstrinnet. Scientia har til hensikt å introdusere lærere og elever for vitenskapelig prosjektarbeid og - metode. En forenklet utgave av den hypotetiskdeduktive metoden er mønster for metodearbeidet. Prosjektrapporten: Prosjektrapporten er et viktig produkt, og den skal belyse prosessen i arbeidet fra problemformulering til konklusjon. Forside Innholdsfortegnelse Forord Innledning Kilder Vedlegg Planter har både fotosyntese og celleånding Hvordan gikk det med forsøket? lys + 6 CO 2 + 6 H 2 O C 6 H 12 O 6 + 6 O 2 C 6 H 12 O 6 + 6 O 2 6 CO 2 + 6 H 2 0 + energi Vannpest (Elodea el. Egeria densa) som modellplante En vannplante som fås kjøpt i akvariebutikker To typer; Et korrekt oppsatt eksperiment Rør nr Lysbehandling Rør oppsett 1 lys 2 mørke 3 lys CO 2 4 mørke CO 2 5 lys plante 6 mørke plante 7 lys plante CO 2 8 mørke plante CO 2 Elodea (kanadisk vannpest) finnes naturlig nord til Danmark BTB farge v. start blå blå gul gul blå blå gul gul Egeria densa (brasiliansk vannpest) har spredt seg pga. akvariehold, men dør ved temperaturer under 10 C BTB farge v. slutt grønnblå grønnblå gul Simulering på nett gul mørk blå grønn grønn til mørk blå mørkere gul 15

100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0 20 40 60 80 100 120 140 Av forsøket lærte vi CO 2 forbrukes i fotosyntese CO 2 dannes i celleånding Planter resirkulerer noen av biproduktene Indikatorer kan brukes for å avgjøre nærvær eller fravær av spesielle molekyler Passende kontroller gjør at vi kan sammenligne vitenskaplige forsøk Kan tilpasses alle nivåer Kan forenkles lukket forsøk 4 rør; en kontroll, et rør i mørke og to i lys med ulik mengde plante Kan utforske fotosyntese og celleånding hver for seg 2 grupper utforsker hvert sitt fenomen, sammenligning og diskusjon til slutt Kan utvides til forskningsprosjekt: Forskningsprosjekt Telle gassbobler Måle fortrenging av vann Bruke datalogger (O 2 -sensor) Variere lysintensitet Bruke varmefelle +/- mørkebehandling Variere CO 2 -kilde dissolved oxygen (%) Amount of dissolved oxygen in the water around Elodea against time; light placed 50 cm away Time (mins) Et forsøk viste... Luften over vannspeilet Før Etter 2 timer Bevis på 78 % N 2 44 % N 2 21 % O 2 50 % O 2 fotosyntese 0,5 % CO 2 6 % CO 2 celleånding Nettressurser forsøket Det finnes mange nettressurser om fotosyntese/celleånding og vannpest Dansk side med interaktiv lab http://www.bioweb.dk/studierum.php?viewcat=12 Eksempel på oppvarmingsøvelse Cola vs. Cola light test av tetthet Vil de flyte eller synke? Hva med Solo, Solo lett, lettøl? Engelsk side med masse informasjon http://www.scienceatclifton.co.uk/elodea/elodea.html Google: elodea, egeria densa photosynthesis respiration plant physiology http://www.middleschoolscience.com/dietcoke.htm 16

Eksempel på oppvarmingsøvelse Aquafreshmysteriet Hvordan oppstår stripene? Gode nettressurser www.utdanning.no www.miljolare.no Naturfagsenteret www.naturfagsenteret.no www.naturfag.no www.viten.no Aktuelle forskningsnyheter fra inn- og utland www.forskning.no www.nysgjerrigper.no Stiftelsen Ungdom og forskning; konkurransen Unge forskere www.suf.no www.johnkyrk.com/index.html http://www.sumanasinc.com/webcontent/animation.html www.regnmakerne.no www.fysikknett.no http://www.tryscience.org/ www.xplora.org http://www.educapoles.org/ http://www.howstuffworks.com/ Takk for oppmerksomheten! 17