«HiSF-studentars kompetanse i litteratursøking og kjeldebruk» Innledning Resultater Kommentarer Oppsummering Innledning HiSF-biblioteket gjennomførte i april 2014 en questback-undersøkelse blant alle faglærere ved høgskulen. Målet med undersøkelsen var å innhente faglærernes oppfatninger om studentenes kompetanse innen informasjonssøking, bruk av kilder og håndtering av referanser, samt deres synspunkter på hvordan biblioteket bidrar til denne kompetansen. Undersøkelsen var en del av prosjektet «Hva lærer de?», der biblioteket har fått midler fra Nasjonalbiblioteket til å innhente kunnskap om hvilket utbytte studentene har av den undervisnings- og veiledningsaktiviteten som biblioteket driver. Undersøkelsen ble sendt ut via kontaktbibliotekarene for de ulike instituttene: Antall faglærere Institutt for barnehagelærarutdanning og Institutt for lærarutdanning 57 Institutt for idrett 30 Institutt for sjukepleie og Institutt for helsefag 53 Institutt for barnevern, sosialt arbeid og vernepleie 29 Institutt for økonomi og administrasjon 17 Institutt for samfunnsvitskap 17 AIN, Førde 10 AIN, Sogndal 24 Totalt 237 Resultater Det kom inn svar fra totalt 98 faglærere, fordelt på institutt slik: 1
HiSF-studentars kompetanse i litteratursøking og kjeldebruk Spørsmål 2, 3, 4 «Spørsmål 2. Eg underviser på (evt. fleire kryss):» (Svaralternativ: Bachelor, Master, Vidareutdanningar) Bachelornivå: 95 Masternivå: 33 Vidareutdanningar: 35 Spørsmål 1 om instituttilhørighet og spørsmål 2 om hvilket nivå respondenten underviser på sett i sammenheng gir flg. oversikt: «Spørsmål 3: Kva kompetanse meiner du studentane har innan følgjande område når dei STARTAR sitt studium: - Søkje fram relevante trykte kjelder - Søkje fram relevante tidsskriftartiklar - Søkje fram relevante nettsider - Evaluere kjelder - Nytte kjeldene i eigne skriftlege arbeid - Referere kjeldene i høve valt referansestil» «Spørsmål 4. Kva kompetanse meiner du studentane har innan følgjande område når dei AVSLUTTAR sitt studium:» Spørsmål 3 og 4 tok sikte på å finne ut noe om hvorvidt studentene etter faglærernes oppfatning i løpet av studietiden utvikler en bedre kompetanse innen områder der biblioteket driver undervisnings- og veiledningsvirksomhet. Vi ba derfor respondentene klassifisere studentenes kompetanse ved studiestart og ved studieslutt til enten Svært lav, Lav, Bra eller Svært høy innen disse områdene. 2
HiSF-studentars kompetanse i litteratursøking og kjeldebruk Spørsmål 3 og 4 Resultater: Ved studiestart Ved avslutning av studiet Søkje fram relevante trykte kjelder: Søkje fram relevante tidsskriftartiklar: Søkje fram relevante nettsider: Evaluere kjelder: 3
HiSF-studentars kompetanse i litteratursøking og kjeldebruk Spørsmål 3 og 4 Ved studiestart Ved avslutning av studiet Nytte kjeldene i eigne skriftlege arbeid: Referere kjeldene i høve valt referansestil: I tabellformat ser endringen i opplevd kompetanse ved studiestart og ved avslutning av studiet slik ut: Søkje fram relevante trykte kjelder Søkje fram relevante tidsskriftartiklar Søkje fram relevante nettsider Kompetanse vurdert til: Ved studiestart ( % ) Ved avslutning av studiet ( % ) Svært høg 2,1 7,1 Bra 15,5 79,6 Låg 55,7 12,2 Svært låg 26,8 1,0 Svært høg 0,0 2,0 Bra 4,2 61,2 Låg 33,7 34,7 Svært låg 62,1 2,0 Svært høg 5,2 18,6 Bra 49,5 74,2 Låg 38,1 6,2 Svært låg 7,2 1,0 Evaluere kjelder Svært høg 0,0 1,0 Bra 4,1 65,3 Låg 44,3 32,7 Svært låg 51,5 1,0 4
HiSF-studentars kompetanse i litteratursøking og kjeldebruk Spørsmål 3 og 4 Kompetanse vurdert til: Ved studiestart Ved avslutning av studiet ( % ) Nytte kjeldene i eigne skriftlege arbeid Referere kjeldene i høve valt referansestil ( % ) Svært høg 0,0 4,1 Bra 14,7 83,5 Låg 62,1 12,4 Svært låg 23,2 0,0 Svært høg 1,0 6,1 Bra 10,3 74,5 Låg 41,2 16,3 Svært låg 47,4 3,1 Fagpersonalet sin oppfatning er klart at studentene får økt sin kompetanse innenfor alle de nevnte ferdighetsområdene i løpet av studietiden. Et godt eksempel er området «Søkje fram relevante tidsskriftartiklar», der 62,1% vurderer studentenes kompetanse til «Svært låg» ved studiestart, mens tallet synker til 2% ved avslutning av studiet. 4,2% vurderer kompetansen til «Bra» ved studiestart, mens 61,2% vurderer kompetansen til «Bra» ved studiets avslutning. Mange av respondentene har kommet med frie kommentarer til spørsmål 3 og 4. Eksempler: - Her er det ulikskapar mellom master og bachelornivå - Hadde vore enklare å gjett presist svar om eg kunne svart for bachelor, vidareutd og master kvar for seg. Dette gjeld alle spørsmåla. - Vi veit i grunnen ikkje så mykje om dette. Dessutan brukar studentar ( i alle høve på bach.nivå) stort sett pensumlitteratur i sine skriftlege arbeid. Sjølvsagt er det også stor variasjon mellom studentane, når det gjeld denne kompetansen. - Varierer også, dette er noko av det dei får karakter ut frå. Ikkje alle får A og dette kan vere ein av grunnane til at nokon får C eller D - Kompetansen varierer selvfølgelig veldig alt ettersom hvor flinke studentene er, opplever at kildesøk og -kritikk blir ikke tatt seriøs av studentene som vil ut i jobb uten å ta noen master. - Klare forbedringer; men så drilles studentene også til å referere på skikkelig vis gjennom Bacheloroppgaven. - Refereringa blir betre med bruk av tilbakemelding på mappekrav, men den er nok ikkje på topp. - Det virker som om studentene lærer mye om kildebruk gjennom bacheloroppgaven, men dette er ferdigheter de burde ha inne før de kom så langt! - Svarer ut frå rettleiing på bacheloroppgåver - dette er eit snitt, spennet mellom dei beste og dårlegaste studentane er vidt! 5
HiSF-studentars kompetanse i litteratursøking og kjeldebruk Spørsmål 5 og 6 «Spørsmål 5: Kor viktig er det at studentane oppnår følgjande kompetanse i løpet av si studietid ved HiSF?» Her er en stor overvekt av svarene i kategorien «Svært viktig», med «Viktig» som en god nummer to: Svarfordelingen er kanskje ikkje spesielt overraskende. Eksempler på frie kommentarer: - Vi jobbar innanfor akademiaen der kjelder og referansebruk er essensielt. Desse spørsmåla er særs ledande. - For de som går videre med master vil jeg si at alt er svært viktig. - Det kommer jo an på hva studenten skal jobbe med i framtiden. Svaret over er tenkt som et allsidig grunnlag for videre arbeid «Spørsmål 6: På kva måte trur du studentane tileignar seg kompetanse i litteratursøking og kjeldebruk? Set gjerne fleire kryss:» 6
HiSF-studentars kompetanse i litteratursøking og kjeldebruk Spørsmål 6 Innspill kommet inn under Annet: Rettleiing av faglærar Gjennom undervisning i metode Metodeundervisning Anar ikkje. Gjennom veiledning fra lærer/veileder Undervisning av faglærar Kompetanse i litteratursøk er en kompetanse som og inkluderer fagspesifikk kompetanse, feks sykepleie, denne kompetansen har ikke bibliotekar. Undervisningen MÅ skje i samarbeid mellom fagpersonell og bibliotekar!! Vi let i stor grad fagpersonale som sjøl har forskingserfaring ta slik undervisning og demonstrere for studentane korleis det skal gjerast i praksis. Dette supplerer vi i noko mon med å bruke personale frå biblioteket. skriftlig veiledning på tekst Gjennom rettleiing Hvis vi krysser innkomne svar på spørsmål 6 med spørsmål 2 om hvorvidt respondenten underviser på bachelor, master eller videreutdanninger, får vi denne tabellen: 7
HiSF-studentars kompetanse i litteratursøking og kjeldebruk Spørsmål 6 Det kan også være interessant å se hvordan disse svarene fordeler seg på instituttilhørighet: 8
HiSF-studentars kompetanse i litteratursøking og kjeldebruk Spørsmål 7 «Spørsmål 7: Når du utvikler læringsmål for di eiga undervisning, prøver du å integrere kompetansemål knytta til litteratursøking og kjeldebruk?» Ja: 67 svar (68,4%) Nei: 25 svar (25,5%) Annet: 6 svar (6,1%) Fordelt på hvorvidt respondenten underviser på bachelornivå, masternivå eller på videreutdanningene: Satt sammen med instituttilhørighet blir fordelingen slik: 9
HiSF-studentars kompetanse i litteratursøking og kjeldebruk Spørsmål 8, 9, 10 «Spørsmål 8: Kor ofte er studenten sin bruk av kjelder ein del av karaktergrunnlaget når du vurderer skriftlege arbeid?» «Spørsmål 9: Kor viktig er det arbeidet biblioteket i HiSF gjer for å utvikla studentane sin kompetanse i litteratursøking og kjeldebruk?» «Spørsmål 10: Kor ofte har du kontakt med biblioteket om forhold som gjeld studentane sin kompetanse i litteratursøking og kjeldebruk?» 10
HiSF-studentars kompetanse i litteratursøking og kjeldebruk Spørsmål 11 «Spørsmål 11: Andre kommentarar eller innspel»: Jeg syns biblioteket er svært imøtekommende. En utfordring er å finne rette tidspunktet for opplæring i søking og kildebruk - må komme når de jobber aktivt med egne oppgaver, ellers går det i glemmeboka! Alt dette varierer. Men bib-folket er strålande! Har lite studentkontakt/undervisning... Samarbeidet med biblioteket er godt når det gjeld opplæring i kjeldebruk for skriving av bacheloroppgåver. Kven er han der 'Annet'? Både spørsmål og svar burde vore meir nyanserte. Studentene anmodes alltid om å bruke biblioteket, men jeg har ingen kontroll over om de virkelig gjør det og med hvilken utbytte Jeg tror absolutt at samarbeidet mellom faglærer/veileder og bibliotekarene kan forbedres. Som faglærer er det litt uklart for meg hvilke forventninger jeg (og studentene) kan ha til biblioteket. eg har ikkje kontakta biblioteket i forbindelse med litteratursøk og kjeldebruk, men eg har laga rom i undervisninga for å gå på biblioteket for å søkja opp artiklar til mappekrav. Ein bør nok i større grad dra nytte av biblioteket sin kompetanse til litteratursøk knytt til nyare forsking på tema Me skulle nok arbeida meir i lag om dette, og starta meir forsiktig enn me no gjer. I barnehagelærarstudiet er det ein diskusjon kor mykje me skal bruke tid på å øve studentane i akademisk skriving kontra profesjonsskriving. Studentane treng nok først og fremst hjelp til å søkje etter gode kjelder; vite om aktuelle nettsider for barnehage, Brage osv. Kjeldekritikk er ei svært viktig kompetanse studentane treng akadamisk skriving eller ei. Eg er svært fornøgd med Biblioteket sin jobb for å betra i kompetansen i litteratursøk for våre studentar. Dessutan er dei tilsette alltid blide, imøtekomande og rause slik at studentane føler seg velkomne når dei treng hjelp. Arbeidet kjelder er knytt til spesfikk fagleg metode (juridisk metode.) Det er vanskeleg for andre enn fagreferentar å gje god rettleiing på det. Viktig tema. Vi kunne sikkert være flinkere til å koordinere innsatsen på dette området, slik at vi fikk på plass en god progresjon gjennom tre studieår. Som med mykje anna handlar engasjementet i dette om tidsbruk. Vi skal først og fremst lære studentane å forstå faget; perspektiva, metodane, omgrepa, etc. Litteratursøk, etc. er sjølvsagt svært viktig i dette, men det er ikkje tid til å gjere det til hovudsak. Studentane må gjere ein eigeninnsats her i tillegg til opplæringa dei får. Set stor pris på biblioteket og tenkjer at litteratursøk bør vere fast tema for studentane kvart semester relevansen av kjeldebruk varierar med emna. Det var litt vanskeleg å svare generelt, spesielt på spm 7 Synes tilsette ved biblioteke gir svært god service, og god opplæring til både studentar og lærar 11
HiSF-studentars kompetanse i litteratursøking og kjeldebruk Kommentarer til resultatene Oppsummering Biblioteket i høgskulen har sin berettigelse gjennom å støtte opp under den undervisningsaktiviteten og det forskningsarbeidet som skjer i høgskulen. Ut fra dette er biblioteket sin undervisnings- og veiledningsvirksomhet avhengig av et samspill med faglærerne. Derfor er de svarene som er kommet inn i denne undersøkelsen, viktige for oss. Noen kommentarer knyttet til hovedtemaene i undersøkelsen: 1) Hvilken kompetanse har studentene i ferdigheter knyttet til litteratursøking og kildebruk når de starter på sitt studium i HiSF og når de avslutter sitt studium? Et flertall mener at kompetansen er forholdsvis lav når studentene begynner hos oss, men at den vokser ganske mye i løpet av studietiden. Dette sier ikke noe om hvordan kompetanseutviklingen har skjedd, men sett sammen med andre forhold som tilbakemeldinger fra studenter, bibliotekarenes egen erfaring fra ulike møter med studentene og innkomne svar i denne undersøkelsen (se «Spørsmål 6: På kva måte trur du studentane tileignar seg kompetanse i litteratursøking og kjeldebruk? ) ser vi det som sannsynlig at bibliotekets undervisning- og veiledningsvirksomhet står for et viktig bidrag her. 2) Mener faglærerne at denne typen kompetanse viktig? Ikke overraskende svarer flertallet ja her («Spørsmål 5: Kor viktig er det at studentane oppnår følgjande kompetanse i løpet av si studietid ved HiSF?»). Det som er like viktig, er at biblioteket og fagtilsette må bygge opp under hverandres praksis. Jo større krav faglærerne stiller til studentenes kildebruk og jo høyere denne blir vektlagt ved sensur, jo viktigere er det at biblioteket følger opp dette i sin undervisning. 3) Hvilken rolle mener faglærerne at biblioteket har og bør ha? Undersøkelsen hadde flere spørsmål som tok sikte på å gi informasjon både om lærernes oppfatninger om biblioteket og om hvordan de vektlegger litteratursøking og kildebruk i egen undervisning og i vurderingsarbeid (spørsmål 7-10). 68% oppgir at de prøver å integrere kompetansemål knyttet til dette feltet når de utvikler læringsmål for egen undervisning, og 70% oppgir at de nesten alltid ser på studenten sin bruk av kilder når de vurderer skriftlige arbeider. 95 svarer at det arbeidet biblioteket i HiSF gjør for å utvikle studentene sin kompetanse i litteratursøking og kildebruk er enten Svært viktig eller Viktig. 70% oppgir at de minst 1 gang pr. semester eller 1 gang pr. studieår har kontakt med biblioteket om forhold som gjelder studentenes kompetanse i litteratursøking og kildebruk. 12
HiSF-studentars kompetanse i litteratursøking og kjeldebruk Oppsummering Oppsummering Det har vært interessant å få inn svar og utfyllende kommentarer fra en stor andel av faglærerne i høgskulen. Vi mener undersøkelsen bekrefter at biblioteket er på rett spor i det arbeidet vi gjør for å utvikle studentenes kompetanse innen litteratursøking og kildebruk. Undersøkelsen bekrefter også at utvikling av denne typen kompetanse blir sett på som en viktig del av studentenes utdanningsløp. Vi ser at et aktivt samarbeid mellom fagmiljø og bibliotek er svært viktig. Dette samarbeidet er til stede ved noen utdanninger, mens det på andre utdanninger kan bli bedre. Biblioteket må arbeide for å utvikle samarbeidet bl.a. gjennom å øke kunnskapen om bibliotekets tilbud og om bibliotekarenes kompetanse i fagmiljøene. Samtidig er dette også fagmiljøenes ansvar, og vi oppfordrer spesielt instituttene til å videreutvikle samarbeidet med sin kontaktbibliotekar, se oversikt over denne ordningen på bibliotekets nettsider her. Det kan også være nyttig med en diskusjon og en bevisstgjøring rundt hvordan høgskulen legger opp undervisning i disse temaene. Hvilket ansvar bør for eksempel biblioteket ha og hvilket ansvar bør fagmiljøene ha, og hvor i studentenes utdanningsløp er det tjenlig å legge slik undervisning. Andre undersøkelser har vist at det er mest effektivt å integrere disse temaene i den øvrige undervisningen og gjenta dette på flere tidspunkter i utdanningsløpet. Trolig vil dette også gjelde for HiSF. Forbehold Dette er første gangen biblioteket gjennomfører en slik undersøkelse, det er også første gangen vi har brukt programmet Questback. Det er vanskelig å utvikle gode spørreundersøkelser, og vi tar alle forbehold om at undersøkelsen kunne vært gjennomført på en bedre måte. Vi tok sikte på å lage en undersøkelse som det skulle gå raskt å svare på, samtidig som det skulle være mulig for de som ønsket det, å komme med utfyllende kommentarer. Vi mener å ha fått til dette ganske bra. I forbindelse med prosjektet «Hva lærer de?» undersøker vi flere forhold knyttet til bibliotekets undervisnings- og veiledningsvirksomhet. Dataene som er innsamlet gjennom denne spørreundersøkelsen, er således bare 1 av flere datakilder som vi bruker som grunnlag for å forbedre vår virksomhet. Vi vil takke alle som tok seg tid til å svare! Sogndal, 21.05.14 Lise Vik-Haugen 13