Program for pedagogisk merittering ved NTNU. Notat til det strategiske utdanningsutvalget ved NTNU. Utarbeidet av Førsteamanuensis Dan Y. Jacobsen, PLU, Våren 2004 Innledning I undervisningsstrategien for NTNU fram mot år 2010, vedtatt av Kollegiet 14. desember 2000, slås det fast at: For å sikre best mulig kvalitet på undervisningen, trengs kvalifiserte undervisere. For å skaffe slike, må den enkelte vitenskapelig tilsatte stimuleres til å legge arbeid, tid og krefter ned i undervisningen. En forutsetning for å styrke den pedagogiske virksomheten ved NTNU er at undervisningskompetanse gir større meritterende verdi enn hva tilfellet er i dag. En viktig målsetting bør være at undervisningskompetanse tillegges økende vekt i saker som gjelder tilsetting, stillingsopprykk og lønnsplassering. Kvalitetsreformen, St. meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett gir institusjonene stor frihet i forhold til formelle krav til pedagogisk kompetanse. Departementet mener at krav til pedagogisk kompetanse er sentrale, men legger til grunn at universiteter og høgskoler selv må ha hovedansvaret for kvaliteten av sine studietilbud. Ved norske universiteter og høgskoler har det bare i liten grad vært arbeidet med å etablere systemer for å stimulere lærernes pedagogiske arbeid. De fire universitetene og de statlige høgskolen har etablert programmer for utvikling av pedagogisk basiskompetanse, mens de regionale høgskolene bare i liten grad er med på slike ordninger. Et positivt eksempel er Høgskolen i Molde som har etablert et fast samarbeid med NTNU. Noen etablert ordning for videreutvikling av pedagogisk kompetanse som en egen karrieresvei, såkalt pedagogisk merittering, har imidlertid så langt ikke kommet i stand. Å satse på en slik karrieresvei, som del av en akademiske løpebane, kan for den enkelte lærer fortone seg risikofylt. Uten et etablert system for å ta vare på denne kompetansen når man søker om stillingsopprykk, eventuelt nye stillinger, vil en pedagogisk karrieresvei av mange bli oppfattet som en mulig blindvei. Den enkelte institusjon kan løse dette problemet i forhold til interne opprykk, mens en karriere på tvers av institusjoner kan være vanskelig så lenge det ikke eksisterer felles kriterier. Særlig vanskelig kan dette bli i forhold til målsettinger om internasjonalisering og fremme av akademisk mobilitet over landegrenser. Å arbeide med et godt system for pedagogisk merittering ved NTNU krever derfor at man samtidig knytter seg til prosesser på det regionale, nasjonale og internasjonale plan. Nasjonalt eksisterer det etter hvert noen kriterier for å etablere såkalt pedagogisk basiskompetanse selv om opplæringen per dato gjennomføres etter flere modeller. Ved NTNU ivaretas dette gjennom PEDUP (Pedagogisk utviklingsprogram for nytilsatte). Også ved universiteter i utlandet kan man finne tilsvarende tilbud, men av ulikt omfang. I Australia kan man for eksempel ta et såkalt Graduate Certificate og utdanningen kan til og med videreføres på doktorgradsnivå. Ved Chalmers tekniske universitet i Stockholm opererer man med et diplom i høgskolepedagogikk tilsvarende 10 högskolepoeng.
Ved Universitetet i Oslo arbeider man nå med å bygge undervisningskompetanse i bredden gjennom å prioritere ordninger hvor alle lærerne når kravet om pedagogisk basiskompetanse. Man ønsker at dette også skal gjelde de lærerne som har vært ansatt i noe tid og som ikke fikk slike krav rettet mot seg ved tilsetting. En slik ordning prioriteres per dato framfor arbeidet med en videre pedagogisk merittering (Samtale med Professor Kirsten H. Lycke, UiO). Høgskolen i Oslo har etablert et eget førstelektorprogram hvor fokus på undervisning, altså et av primærområde, inngår som en del av programmet sammen med de andre primærområdene (FoU og formidling). Imidlertid er det vanskelig å få øye på etablerte ordninger for såkalt pedagogisk merittering, altså ordninger som gir uttelling for pedagogisk interesse og kompetanse som hovedinteresse i en videre akademisk karrieresvei. De eksemplene som er nevnt ovenfor viser hovedsakelig til ulike minstekrav ved starten av en akademisk lærerkarriere eller til kompensatoriske ordninger der hvor slike krav ikke er innfridd. En modell som har vært debattert ved NTNU, bl.a. i forbindelse med UNIQUAL 2003 1 sist høst og i det tidligere Læringskvalitetsutvalget (LKU) er Pedagogisk akademi. Dette er en ordning som er etablert ved Lunds universitet, nærmere bestemt den Tekniska Högskolan, og som går ut på å gi til dels betydelige lønnstillegg til lærere som gjennom såkalte merittporteføljer dokumenterer pedagogisk kompetanse etter nærmere kriterier. Nylig har også det naturvitenskapelige fakultetet i Lund koblet seg til ordningen. Søk på Internett har også ført oss til en ordning som er under utprøving ved Mälardalens Högskola i Eskilstuna. En ordning for pedagogisk merittering er ønsket ved NTNU, blant annet av Kollegiet, men også studentene, bl. a. gjennom AltUnd (Studentgruppe for alternativ undervisning), har satt dette på dagsorden. Spørsmålet har gjentatte ganger vært reist i kvalitetsarbeidet ved NTNU og det er på tide å konkretisere en ordning. Det overordnede formålet må være å skape et verktøy for kvalitetsutvikling av undervisning gjennom å gi enkeltlærere uttelling for det arbeidet de legger ned i å heve den pedagogiske kvalitet på ulike utdanningstilbud. I dette må man også skjele til parallelle ordninger og muligheter for samarbeid for å unngå ordninger med utelukkende lokal verdi. Gjennom Midtnorsk nettverk, som er samarbeidsorganet for NTNU, høgskolene i Trøndelag og i Møre- og Romsdal, har det nylig vært drøftet uformelt hvilke muligheter man har for å få til modeller for pedagogisk merittering. I høgskolesektoren er man også opptatt av å få til ordninger som kan fungere som en alternativ karrieresvei opp til førstelektorkompetanse. I første omgang bør det ligge godt til rette for et regionalt samarbeid om pedagogisk merittering. På litt lengre sikt bør man utnytte disse erfaringene og ta initiativ til nasjonale ordninger. Organisering En god ordning for pedagogisk merittering er tett integrert med det øvrige pedagogiske utviklingsarbeidet ved institusjonen. Selv om det formelle ansvaret for pedagogisk utviklingsarbeid ligger i linjen, altså på de enkelte fakulteter og institutter, vil det være av stor betydning at man knytter arbeidet med pedagogisk merittering til en enhet som har 1 International Conference on Universities Quality Development, Royal Garden Hotel, 2. 3. oktober 2003
pedagogisk utviklingsarbeid som spesialfelt og hovedvirke. Ved NTNU er dette UNIPEDsekjonen ved Program for lærerutdanning (SVT). En hovedarbeidsoppgave vil være å bygge gode samarbeidsrelasjoner mellom dette miljøet og de øvrige fagmiljøer. God undervisning skapes gjennom et samvirke mellom et godt faglig innhold og god pedagogisk tilrettelegging. I utviklingen av et system for pedagogisk merittering bør man ha for øye at ordningen også skal være med på å styrke samarbeidet mellom enhetene i linjen og UNIPED. På denne måten sikres det enkelte fagmiljø tilgang på nødvendig pedagogiske kompetanse som samtidig kan stimulere til videre utvikling av læringsmiljøet. Som en del av en slik ordning kan man for eksempel tenke seg at faglærere knyttes til UNIPED for kortere perioder for der å kunne konsentrere seg om pedagogiske oppgaver. Dette kan sees på som en del av den enkelte lærers pedagogiske kompetanseutvikling samtidig som det også vil bidra til å synliggjøre nye utfordringer for UNIPED- miljøet. Det vil være naturlig å la UNIPED koordinere arbeidet med konkretisering av ordninger for pedagogisk merittering ved NTNU og lede an i arbeidet med å få dette etablert. Også her forutsettes imidlertid et tett samarbeid med de ulike fagmiljøene. Målsettinger Ut over en organiseringsform som knytter tettere bånd mellom de ulike fagmiljø og ressurspersoner i UNIPED-miljøet, vil det være naturlig å knytte et program for pedagogisk merittering tett til det eksisterende pedagogiske utviklingsprogrammet (PEDUP) ved NTNU. Slik kan man unngå flere parallelle ordninger. Som nevnt bør det også være mulig å koordinere arbeidet inn mot høgskolesektoren. For NTNU s vedkommende vil dette i første omgang være Midtnorsk nettverk.. Etter vårt syn vil dette også være et viktig strategisk steg på veien mot en nasjonal ordning. I tråd med det som er sagt ovenfor utkrystalliseres disse målsettingene: Å utvikle et program for pedagogisk merittering som sikter mot å heve undervisningskvaliteten ved NTNU gjennom å gi den enkelte akademiske lærer uttelling for god tilrettelegging og annet arbeid for å øke læringskvaliteten. Å utvikle kriterier for god undervisningskvalitet på ulike fagområder ved NTNU. Å samordne disse hensynene i et nytt pedagogisk utviklingsprogram som både ivaretar kravet til pedagogisk basiskompetanse og ønsket om en pedagogisk videreutvikling som går parallelt med den enkelte akademiske lærers karriere Å sikre et godt samarbeid mellom UNIPED og de øvrige fagmiljøer om pedagogisk merittering og om pedagogisk utviklingsarbeid generelt. Dette gjelder også fagmiljøer hvor man allerede har etablerte egne pedagogiske modeller, kanskje med særlig vekt på å videreutvikle disse. Å utvikle en modell som legger grunnlag for regionalt og senere nasjonalt samarbeid om pedagogisk merittering gjennom å utvikle et kvalifiseringsprogram som ikke bare
har lokal verdi. Nasjonale ordninger vil være mer attraktive og dermed også ha større gjennomslag i forhold til det egentlige målet som er å skape bedre undervisning lokalt. Den pedagogiske karrieren Med utgangspunkt i de målsettingene som er skissert ovenfor ser vi for oss en pedagogisk karriere som går over tre trinn. Selv om vi i noen grad har latt oss inspirere av ordninger som er funnet i Sverige er det lagt vekt på å finne betegnelser som klinger godt i norske ører og som er i samsvar med norsk lynne. Vi har falt ned på følgende modell: Trinn 1: Godkjent lærer Godkjent lærer tilsvarer pedagogisk basiskompetanse og gir grunnlag for fast tilsetting. Nivået tilsvarer en noe redusert variant av dagens PEDUP, kanskje ca 70 timer og gjennomføres i løpet av to år innen rammene for midlertidig tilsetting. Dokumentasjon: Kursbevis fra godkjent opplegg. Trinn 2: Etablert lærer Etablert lærer forutsetter noe definert kursing ut over basisnivået i form av moduler med ulikt innhold knyttet til høyere utdannings pedagogikk (for eksempel 4 moduler à 25 timer), men trinnet skal også gi en positiv verdi til det å utvikle egen undervisning, fag eller læremidler. Som en del av kravet inngår minst en studentevaluering av kandidatens undervisning, dokumentert gjennom en egen evalueringsrapport. Tittelen Etablert lærer gir et mindre lønnsopprykk eller en bonus, gjerne i form av såkalte insentivmidler. Nivået etablert lærer bygger på nivået godkjent lærer og oppnås tidligst etter til sammen fem års virke ved egen eller tilsvarende institusjon. Dokumentasjon: Kursbevis og portefølje med vedlegg. Trinn3: Merittert lærer Tittelen merittert lærer gir rett til førsteopprykk (stilling som førstelektor) på selvstendig grunnlag og kompetansekravet er av samme omfang som for andre førstestillinger. Det bør vurderes andre former for uttelling for meritterte lærere som allerede har førstestilling/ professorat på annet grunnlag. En merittert lærer dekker kravene i de to foregående trinnene og dokumenterer i tillegg stor realkompetanse som er opparbeidet over tid. Kompetanse som merittert lærer dokumenteres gjennom undervisningsmapper eller annen dokumentasjon som vurderes av en selvstendig komité. Komiteen består av minst én fagpedagog med høyere utdannings pedagogikk som hovedfelt.
De ulike leddene i den pedagogiske karrieren ivaretas gjennom at det etableres et nytt pedagogisk utviklingsprogram (PEDUP). Dette programmet erstatter det gamle og sikter mot å fungere som et rammeverk for den pedagogiske karrieren og løper parallelt med denne. Det første leddet i programmet tilsvarer den pedagogiske basiskompetansen. Videre i programmet må det etableres kriterier opprykk til de ulike nivåer. Det må også utarbeides studieplaner som dekker de ulike delene av den organiserte opplæringen. I løpet av den pedagogiske karrieren ser man for seg at organisert formell opplæring spiller relativt stor rolle i de tidlige fasene ( et stykke inn i trinn 2), men fases ut til fordel for realkompetansekrav på de høyere trinnene ( det meste av trinn 2 og trinn 3). En bør merke seg at i forslaget bygger den videre pedagogiske merittering på pedagogisk basiskompetanse. Basiskompetanse må være et absolutt krav i bunnen og en bør i det endelige regelverket lage regler slik at man unngår uklarheter omkring hva en slik kompetanse består i. Det er vår klare mening at lang undervisningspraksis i seg selv eller utdanning som ligger tilbake i tid ikke erstatter en slik skolering. Nærmere planer for opplæringen og regler for opprykk utarbeides av UNIPED i samarbeid med fagmiljøene. Dette vil sikre noenlunde like ordninger ved de ulike enhetene og at det hovedsakelig er reelle pedagogiske kriterier som legges til grunn. Når det gjelder konkrete opplegg, for eksempel modulene i trinn 2, kunne man også tenke seg at de ulike læringsarenaene (slik disse er foreslått etablert) har ansvar for å legge til rette det faglige innholdet og undervisningen. En tenker seg å få lov til å komme tilbake til nærmere beskrivelse av hvilke kriterier som skal legges til grunn ved bedømmelsen, men ser allerede nå for seg at denne kan gjøres etter flere sette av kriterier. Disse berører tilrettelegging for studenters læring, utvikling av egne profesjonelle ferdigheter og overordnet refleksjon, men også de organisasjonelle aspekter av det å øke kvaliteten på undervisning og studenters læringsmiljø For å få til en best mulig ordning bør den i etableringsfasen være gjenstand for jevnlige evalueringer. Det overordnede ansvaret for ordningen bør ligge i linjen hos det strategiske utdanningsutvalget, eventuelt hos Kollegiet. Det må tas sikte på å gjøre ordningen kjent, både ved tilsetting og gjennom rundskriv til de faglige og vitenskapelige tilsatte. Ordningen har vært drøftet internt i Seksjon for Universitetspedagogikk og med ledelsen ved Program for lærerutdanning som stiller seg bak forslaget.