Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: 17/291 Vår ref: 17/00334-3 Dato: 08.02.2017 Utlendingsdirektoratets høringssvar om endringer i utlendingsforskriften 10-8 Senkning av underholdskravet og endring av ettårsfristen for unntak når referansepersonen er innvilget beskyttelse Vi viser til høringsbrev av 18. januar 2017 fra Justis- og beredskapsdepartementet vedrørende forslag til endringer i utlendingsforskriften (utf.) 10-8 om unntak fra underholdskravet. Departementet foreslår at underholdskravet senkes til det nivået som gjaldt frem til 9. mai 2016. De foreslår videre at det innføres en frist på tre måneder for å registrere søknad om familieinnvandring på nett for at referansepersonen, som er innvilget beskyttelse, kan unntas fra kravet til sikret underhold, jf. utf. 10-8 fjerde og femte ledd. I tillegg vurderer departementet å innføre en utsatt betalingsfrist (på seks måneder) for å gi partene tilstrekkelig tid til å betale søknadsgebyret. Kommentarer til forslaget om å senke underholdskravet UDI gjør oppmerksom på at forslaget om å senke underholdskravet (til 88 prosent av lønnstrinn 19 i statens lønnsregulativ i henhold til lønnstabell for Akademikerne) vil medføre at deler av det nye unntaket i utf. 10-11 tredje ledd ikke lenger er nødvendig. Vi viser i den forbindelse til rundskrivet fra JD (G-05/2016) om ikrafttredelse av heving av underholdskravet og endret unntaksbestemmelse punkt 4.1.1 som fastslår at: «For studenter og forskere med egne midler skal det være tilstrekkelig å oppfylle dagens inntektskrav iht. 10-8 og 10-9, dvs. 88 prosent av lønnstrinn 19 i statens lønnsregulativ.» Vi legger imidlertid til grunn at den endrede unntaksbestemmelsen omtalt i G-05/2016 skal videreføres. Dette gjelder forholdene nevnt i punkt 4.1.3 og 4.1.4, samt tillempningene nevnt i punkt 4.1.2 om at utdanningslån og utdanningsstipend skal kunne medregnes i tidligere inntekt etter utf. 10-9 første og annet ledd. Utlendingsdirektoratet Norwegian Directorate of Immigration Hausmanns gate 21 Pb. 8108 Dep. NO-0032 Oslo +47 23 35 15 00 udi@udi.no, www.udi.no Organisasjonsnummer 974760746 Saksbehandler: Stefanie Pettersen

Kommentarer til forslaget om å dele opp ettårsfristen Departementet foreslår at dagens ettårsfrist erstattes enten med en todelt eller en tredelt frist. En tredelt frist innebærer at: 1. Søknaden må registreres elektronisk i søknadsportalen innen tre måneder. 2. Søknadsgebyret må betales innen seks måneder, og 3. Søkeren må møte personlig hos utenriksstasjonen for å levere nødvendig dokumentasjon innen ett år En todelt frist innebærer at registrering av søknaden og betaling av søknadsgebyret skjer samtidig, samt at søkeren må møte personlig innen ett år. UDI har flere kommentarer til forslaget om å dele opp ettårsfristen i utf. 10-8 femte ledd. Skjæringstidspunktet for når tidsfristene skal begynne å løpe Departementet foreslår at tidsfristen skal løpe fra det tidspunktet vedtaket om oppholdstillatelse (beskyttelse eller kollektiv beskyttelse) er blitt kunngjort for referansepersonen, og ikke fra vedtakstidspunktet slik som i dag. UDI gjør oppmerksom på at vedtak i utlendingssaker ikke blir kunngjort for søkeren, men at søkeren underrettes om vedtaket, jf. forvaltningsloven 27. UDI mener at den korte tidsfristen på tre måneder for å registrere søknaden på nett gir noen utfordringer knyttet til skjæringstidspunkt. Det finnes ulike alternative tidspunkt for beregningen av fristen (vedtaksdato, underrettingsdato eller effektueringsdato), men ingen er ideelle. Departementet foreslår at skjæringstidspunktet endres fra vedtaksdato til dato for underretting om vedtak (underrettingsdatoen). UDI gjør imidlertid oppmerksom på at denne datoen ikke egner seg for beregningen av tidsfristen. Grunnen til dette er at underrettingsdatoen ikke kan registreres på en tilstrekkelig måte i Utlendingsdatabasen (UDB) i dag. Dersom skjæringstidspunktet fremover skal være tidspunktet for underretting om vedtak, må det utvikles nye tekniske løsninger som gjør det mulig å registrere underrettingen og som sikrer at registreringene blir gjennomført med god datakvalitet. Dagens skjæringstidspunkt er vedtaksdatoen som blir registrert systematisk i UDB i det saksbehandleren ferdigstiller vedtaket i saksbehandlingssystemet (DUF). UDI ser, i likhet med departementet, at vedtakstidspunktet ikke vil være egnet for fristberegningen dersom fristen for å registrere søknad på nett blir 3 måneder fra vedtaksdato. Grunnen til dette er at det kan ta lang tid fra vedtak er fattet og frem til referansepersonen er gjort kjent med vedtaket. Rimelighetsgrunner, hensynet til likebehandling, hensynet til brukerne og behovet for å begrense antall brukerhenvendelser taler for at tidsfristen ikke bør begynne å løpe før referansepersonen er gjort kjent med vedtaket. Et annet mulig skjæringstidspunkt kan være effektueringsdatoen. Etter at saksbehandleren har registrert det positive vedtaket (innvilget beskyttelse) genereres det en arbeidsoppgave i DUF hos det lokale politidistriktet, slik Side 2 / 9

at politiet kan effektuere vedtaket. Effektueringen skjer i to trinn først underretter politiet om vedtaket (innvilget beskyttelse) og deretter utsteder de oppholdskort til utlendingen (fremtidig referanseperson i familieinnvandringssaken) etter personlig oppmøte. Hvordan politiet underretter om vedtaket kan variere fra politidistrikt til politidistrikt. Enkelte distrikt sender vedtaket per post eller informerer om vedtaket via telefon, mens andre distrikt underretter muntlig etter å ha bedt utlendingen om å møte opp på politistasjonen. I tillegg kan også tidspunktet for når vedtaket registreres som effektuert variere mellom de ulike politidistriktene. Enkelte distrikt registrerer vedtaket som effektuert idet vedtaket sendes til utlendingen per post, mens andre distrikt registrerer vedtaket som effektuert når de bestiller oppholdskort til utlendingen. Effektueringstidspunktet blir registrert i UDB på samme måte som vedtaksdatoen, men egner seg per i dag ikke som skjæringstidspunkt for tidsfristen. Grunnen til dette er de ulike registreringsrutinene i politidistriktene som innebærer at det kan ta tid fra vedtaket er blitt effektuert i praksis og frem til effektueringen er blitt registrert av politiet. Datakvaliteten på effektueringsdatoen er derfor ikke god nok til at den kan legges til grunn for beregningen av tidsfristen i dag. Oversikten nedenfor viser at en rekke søknader om familieinnvandring blir registrert i søknadsportalen før politiet har registrert i DUF at vedtak om beskyttelse i referansepersonens sak er blitt effektuert. I tillegg viser uttrekk fra UDB per 30. januar 2017 at effektueringsdatoen mangler i ca. 4 prosent av sakene der referansepersonen fikk innvilget beskyttelse i 2015. Søknader om familieinnvandringstillatelser der referansepersonen fikk innvilget søknad om beskyttelse etter 28 a eller b i 2015 fordelt etter måneder mellom vedtak i referansepersonens sak ble registrert som effektuert og dato for søknad på nett (dato for betaling av gebyr) UDI antar at tidspunktet for referansepersonens personlige oppmøte hos politiet i forbindelse med utstedelse av oppholdskort vil kunne egne seg som skjæringstidspunkt for fristberegningen. Politiet vil i den forbindelse utføre en arbeidsoppgave i DUF («kort bestilt elektronisk») der datoen for utførelsen av oppgaven blir registrert på en systematisk måte, og dette skjer etter at referansepersonen er blitt underrettet om vedtaket (innvilget beskyttelse). Ulempen ved et slikt skjæringstidspunkt er at fristen ikke begynner å løpe, selv om manglende oppmøte hos politiet skyldes forhold som ligger innenfor referansepersonens kontroll. Ut fra hensyn til likebehandling, hensyn til brukerne og ressurshensyn i forvaltningen anbefaler UDI likevel at fristen løper fra datoen for bestilling av oppholdskort. Den nærmere detaljeringen kan fremgå av Side 3 / 9

ikrafttredelsesrundskrivet. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at en endring av skjæringstidspunktet til når kort bestilles også forutsetter en forutgående vurdering av tiltak som kan bedre datakvaliteten, for eksempel IT-endringer eller endringer i registreringsrutinene. På grunn av den korte høringsfristen har det ikke vært mulig å innhente informasjon om registreringsrutinene fra førstelinjen eller å få vurdert mulige tekniske endringer. Plikt til å registrere søknaden elektronisk på nett Søkeren kan i dag velge mellom å fremme søknad om familieinnvandring elektronisk i søknadsportalen (Søknad på nett) eller på papirskjema. Muligheten til å registrere søknaden på nett gjelder imidlertid kun for søkere som skal møte opp ved en norsk utenriksstasjon. I mange land har Norge representasjonsavtaler med andre europeiske ambassader. Søkere som skal møte opp ved en utenlandsk ambassade som representerer Norge, må alltid levere søknaden på papirskjema. Gjennom endringsforslaget innføres det ikke bare en kortere tidsfrist, men også en plikt til å registrere søknaden elektronisk på nett. Departementet legger til grunn at det vil være praktisk mulig å overholde de foreslåtte tidsfristene og plikten til å registrere søknaden elektronisk. Det vises i den forbindelse til at referansepersonen på vegne av søkeren (ektefelle) vil kunne - registrere søknad om familiegjenforening elektronisk i søknadsportalen innen den foreslåtte tremånedersfristen, og - betale søknadsgebyret innen seks måneder (utsatt betalingsfrist). Selv om referansepersonen i praksis ofte registrerer søknaden og betaler søknadsgebyret på vegne av søkeren, anses referansepersonen ikke som part i søkerens (ektefellens) familieinnvandringssak, se utf. 17-1, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav e. UDI kan følgelig ikke pålegge referansepersonen å registrere søknaden og betale søknadsgebyret på vegne av søkeren (ektefellen). Vi gjør også oppmerksom på at søkere som skal søke om familieinnvandring fra et land der en europeisk ambassade representerer Norge alltid må fremme søknaden på papirskjema. Det er derfor nødvendig å gjøre unntak fra plikten om å registrere søknaden elektronisk på nett innen tre måneder for denne søkergruppen. Det er også hensiktsmessig at søkere som må fremme søknaden på papirskjema har samme frist for å betale søknadsgebyret som for å levere søknaden for ikke å belaste de ambassadene som representerer Norge unødig, samt søkerne som må foreta reisen to ganger. Løsningen som velges må derfor legge til rette for at både søkeren selv og referansepersonen kan fremme søknaden (elektronisk eller på papirskjema) innen gjeldende tidsfrister. I tillegg vil det for søkere fra enkelte land være vanskelig å betale søknadsgebyret samtidig med at søknaden registreres på nett. For eksempel har søkere fra Iran og Malawi i dag ikke mulighet til å benytte et betalingskort som aksepteres i søknadsportalen. Gjeldende praksis åpner derfor for at disse søkerne ikke betaler gebyret ved registreringen av søknaden på nett, men betaler gebyret kontant ved personlig oppmøte på ambassaden. Unntaket gjelder uavhengig av om det er søkeren eller referansepersonen som har registrert søknaden på nett. Det er derfor Side 4 / 9

nødvendig å gjøre unntak fra en eventuell utsatt betalingsfrist på seks måneder i tilfeller hvor det ikke er mulig å betale gebyret via søknadsportalen. Todelt fremfor tredelt tidsfrist UDI mener det er uheldig at ettårsfristen deles opp i flere tidsfrister for saker der referansepersonen er flyktning. Grunnen til dette er at en deling av tidsfristen vil gjøre behandlingen av disse sakene mer tids- og ressurskrevende, vil komplisere regelverket ytterligere og det vil gjøre søknadsprosessen mindre brukervennlig. Det vil samtidig føre til at utlendingsforvaltningens informasjonsarbeid overfor søkere og referansepersoner blir mer krevende. Dersom fristen likevel skal deles opp, anbefaler UDI at den blir todelt fremfor tredelt, slik at det ikke innføres en utsatt betalingsfrist. En av grunnene til dette er at to ulike frister for registrering av søknaden og for betaling av søknadsgebyret vil kreve IT-endringer i søknadsportalen for denne søkergruppen. Vi gjør oppmerksom på at det er vanskelig å finne en IT-løsning som er lett tilgjengelig for både søker og referansepersonen og som samtidig ivaretar nødvendige krav til identifisering (autentisering) og personvern på en tilfredsstillende måte. En nærmere redegjørelse for utfordringene ved endringer i søknadsportalen fremgår av neste punkt. Tredelingen vil i tillegg medføre - et behov for flere personlige oppmøter for søkeren og/eller referansepersonen (avhengig av betalingsløsning) - utfordringer for informasjonsarbeidet overfor brukerne (endringen vil gjøre regelverket og brukerreisen enda mer komplisert) - flere brukerhenvendelser til utlendingsforvaltningen gjennom hele søknadsprosessen (både hos utenriksstasjonene, politiet og UDI) - en økning i henvendelser fra førstelinjen til UDI med spørsmål om søknadsprosessen (rekkefølge og innhold på de ulike handlingene som kreves av brukeren) og spørsmål om tidsbestilling (bookingsog re-bookingsfunksjonen i Søknad på nett) - flere skjønnsmessige vurderinger knyttet til de ulike tidsfristene - mindre forutberegnelighet for brukerne i søknadsprosessen Sett hen til de mange ulempene en tredeling av tidsfristen vil medføre for både brukerne og forvaltningen, er vi usikre på om det er hensiktsmessig å innføre ulike tidsfrister for å registrere søknaden og for å betale søknadsgebyret. Etter en helhetlig vurdering fraråder derfor UDI at betalingen av søknadsgebyret løsrives fra registreringen av søknaden. Statistikken viser at 39 prosent (tall fra 2014) både fremmet søknaden om familieinnvandring og betalte søknadsgebyret på nett innen 3 måneder etter vedtaksdato i referansepersonens sak, se tabellene nedenfor. Videre viser tallene at mer enn halvparten av søknadene (ca. 62 prosent i 2014) ble fremmet i søknadsportalen innen 6 måneder etter vedtaksdato i referansepersonens sak, og mer enn to tredjedeler (ca. 76 prosent i 2014) innen 9 måneder etter vedtaksdatoen i referansepersonens sak. Side 5 / 9

Antall søknader om familieinnvandringstillatelser der referansepersonen fikk innvilget søknad om beskyttelse etter 28 a eller b i 2014 etter måneder mellom vedtakstidspunktet i referansepersonens sak og dato for søknad på nett (dato for betaling av gebyr) IT endringer ved innføring av tredelt frist (SpN og DUF) Innføring av en todelt frist krever ingen IT-endringer. Innføring av en tredelt frist krever derimot flere endringer i søknadsportalen og UDIs saksbehandlingssystemer. For eksempel må det gjøres tilpasninger for at - den aktuelle søkergruppen kan gis utsatt betalingsfrist i søknadsportalen (estimert til ca. 3 000 000,- kroner + ytterligere kostnad på 1 500 000,- kroner i forbindelse med moderniseringsprogrammet) - opplysninger om tidspunktet for betaling av søknadsgebyr blir overført til sakssystemet for utlendingssaker (DUF), slik at disse Side 6 / 9

opplysningene blir tilgjengelige for saksbehandleren som skal vurdere om vilkårene for unntak fra underholdskravet er oppfylt (estimert til ca. 250 000,- kroner, som kommer i tillegg til det tidligere estimatet på 4 500 000,- kroner) Referansepersonen kan som tidligere nevnt ikke pålegges å registrere søknaden på vegne av søkeren. Den nye løsningen i søknadsportalen må derfor legge til rette for at både søkeren selv og referansepersonen kan registrere søknaden på nett. Dette innebærer at alternativene som UDI har vurdert tidligere, og som forutsetter at referansepersonen enten mottar en lenke til søknadsskjema eller logger seg inn via ID-porten for å registrere søknaden på vegne av søkeren, ikke kan benyttes. En mulig løsning kan være at Brukeren (søker eller referanseperson slik som i dag) logger seg på søknadsportalen med selvvalgt brukeridentitet. Det gis veiledning i søknadsportalen slik som i dag. Brukeren oppgir opplysninger om referansepersonen, herunder DUF-nummer, tidlig i søknadsprosessen. Når DUF-nummeret er lagt inn, kontrolleres opplysningene mot Utlendingsdatabasen (UDB) via UDIs oppholdsstatustjeneste. Kontrollen returnerer et svar til søknadsportalen om videre prosess for betaling av søknadsgebyret. Søknaden kan leveres uten betaling av søknadsgebyret i saker der referansepersonen er innvilget beskyttelse. Brukeren betaler søknadsgebyr innen 6 mnd. og booker time hos utenriksstasjon/vfs. Søknaden registreres levert i NORVIS. Informasjon om betalingstidspunkt legges inn i DUF. UDI gjør oppmerksom på at løsningen reiser flere personvernrettslige spørsmål som må utredes nærmere før tilpasningene kan gjennomføres. Innføringen av en utsatt betalingsfrist for søknader om familieinnvandring der referansepersonen er innvilget beskyttelse, krever at referansepersonens oppholdsstatus kan kontrolleres i søknadsportalen slik at søknaden kan registreres uten at søknadsgebyret er betalt. Den foreslåtte løsningen innebærer at referansepersonen identifiseres gjennom DUFnummer uten at personen som fyller ut søknadsskjema og oppgir DUFnummeret blir identifisert. Grunnen til dette er at søkere ikke har og ikke kan få norsk eid som er nødvendig for å kunne ta i bruk ID-porten til å autentisere en brukeridentitet i søknadsportalen. Manglende autentisering av brukeren i søknadsportalen utgjør en ikke ubetydelig risiko for informasjonssikkerheten og personvernet. Risikoen går ut på at ikkeidentifiserte personer indirekte kan få informasjon om at en utlending har flyktningstatus i Norge ved å oppgi utlendingens DUF-nummer i søknadsportalen. Slik informasjon vil for eksempel være svært ettertraktet hos personer som driver med flyktningespionasje. UDI mener derfor at eventuelle endringer i søknadsportalen må utredes nærmere før de kan implementeres. For eksempel må det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) av løsningsalternativet(ene). Vi påpeker videre at de foreløpige kostnadsestimatene er høyst usikre. I tillegg er UDI i gang med et stort moderniseringsprogram som skal utvikle nye tekniske løsninger for saksbehandlingssystemene i utlendings- Side 7 / 9

forvaltningen og Utlendingsdatabasen (UDB). Mange av UDIs og våre ITleverandørers ressurser er knyttet opp mot moderniseringsarbeidet. UDI vil derfor ha begrensede muligheter til å foreta IT-endringer utenfor programmet. Behovet for nærmere utredning av mulige endringer i søknadsportalen og det pågående moderniseringsarbeidet gjør det vanskelig å anslå hvor lang tid det vil kunne ta til de nødvendige tekniske tilpasningene kan være på plass. Mer tids- og ressurskrevende saksbehandling Søknad om familieinnvandring må i dag fremmes innen ett år etter at referansepersonen har fått innvilget beskyttelse for at det kan gjøres unntak fra underholdskravet, jf. utf. 10-8. I tråd med god forvaltningsskikk og vilkårene i utf. 10-8 femte ledd gir UDI oppreisning for at ettårsfristen er oversittet hvis dette skyldes forhold som ligger utenfor søkerens kontroll. For eksempel kan søkeren ikke lastes for fristoversittelse som skyldes - lang ventetid for personlig oppmøte hos utenriksstasjonen (førstelinjen) - faktiske hindringer på reisen til norsk utenriksstasjon - manglende kontakt mellom referansepersonen og søkeren fordi de ikke har kjent hverandres oppholdssted (omtalt i forarbeidene) - fengsling, sykehusopphold eller alvorlig sykdom Mange i denne søkergruppen er tvunget til å forlate hjemlandet uten tillatelse og/eller til å reise ulovlig inn i landet der nærmeste ambassade befinner seg. For eksempel må mange søkere fra Eritrea reise til Khartoum i Sudan for å levere søknaden om familieinnvandring. Borgere av Eritrea må ha utreisetillatelse for å forlate landet, noe myndighetene er svært restriktive med å gi. Problemer med å få passert landegrensen etter gjentatte forsøk vil kunne bli tillagt vekt i vurderingen av om det skal gis oppreisning for oversittelse av tidsfristen. En todeling eller tredeling av tidsfristen innebærer at det oppstilles særskilte vilkår for å få unntak fra underholdskravet i saker der referansepersonen har fått innvilget beskyttelse. Saksbehandlingen av søknader om familieinnvandring med flyktning vil følgelig bli mer tids- og ressurskrevende enn i dag. Dette skyldes både økt behov for brukerveiledning på grunn av et mer komplisert regelverk og en lengre søknadsprosess, samt flere skjønnsmessige vurderinger knyttet til oppreisning for eventuelle fristoversittelser på grunn av forhold utenfor søkerens kontroll. Med dagens regelverk foretas vurderingen av om det skal gis oppreisning én gang, mens det med endringsforslaget vil måtte foretas opptil tre separate vurderinger (ved tidspunktet for registering, betaling og oppmøte). Informasjon til søkere og referansepersoner brukerperspektiv Erfaring viser at det allerede i dag er vanskelig for søkeren og referansepersonen å forstå søknadsprosessen. En tredeling av tidsfristen vil komplisere brukerreisen ytterligere og gjøre det vanskeligere for brukerne å orientere seg. Brukerundersøkelser viser at søkere og referansepersoner ønsker seg forutsigbarhet i søknadsprosessen. De foreslåtte endringene vil ikke bidra til økt forutsigbarhet. Side 8 / 9

Utlendingsforvaltningen har en alminnelig veiledningsplikt etter forvaltningsloven 11, og det vil være utfordrende for både politiet, utenriksstasjonene og UDI å gi god nok informasjon om den foreslåtte prosessen. Endringene vil sannsynligvis også medføre ekstraarbeid for mottaksansatte, som ofte bistår beboere med å forstå vedtaket og med å fylle ut søknaden om familieinnvandring. Flere tidsfrister vil også åpne opp for flere skjønnsmessige vurderinger i saksbehandlingen knyttet til oppreisning for eventuelle fristoversittelser. Dette vil gi mindre forutsigbarhet for søkeren, noe som igjen kan genere flere spørsmål og brukerhenvendelser. Kombinasjonen av en redusert tidsfrist og en tredeling av fristen vil sannsynligvis føre til at flere søkere og referansepersoner trenger bistand under søknadsprosessen. Vi antar at dette kan medføre flere henvendelser til andre deler av offentlig forvaltning (for eksempel kommunene v/flyktningkonsulentene, voksenopplæringen og NAV) og til frivillige organisasjoner (for eksempel NOAS, SEIF og andre rettshjelpsorganisasjoner). Administrative og økonomiske konsekvenser Innføringen av flere tidsfrister vil både vanskeliggjøre informasjonsarbeidet, forlenge søknadsprosessen og gjøre saksbehandlingen mer omfattende. Saksbehandlingen av familieinnvandringssaker der referansepersonen er flyktning blir følgelig mer tids- og ressurskrevende. Det er imidlertid ikke mulig å tallfeste den forventede økningen i ressursbruken. Innføringen av en tredelt frist vil i tillegg kreve flere IT-endringer både i søknadsportalen og i saksbehandlingssystemet (DUF). Disse endringene antas å koste i underkant av 5 millioner kroner, herunder - 3 millioner for endringer i søknadsportalen, - 250 000 for endringer i DUF, og - 1,5 millioner for videreføring av løsningen etter moderniseringen. Vi gjør oppmerksom på at 5 millioner kroner er et foreløpig kostnadsestimat som er høyst usikkert, da det det kreves flere avklaringer før en endelig løsning kan bli utviklet. I tillegg er det usikkert hvor lang tid det vil ta til å få gjennomført de nødvendige tekniske endringene. På grunn av den korte høringsfristen har UDI hatt begrensede muligheter til å vurdere de foreslåtte endringene. Det har for eksempel ikke vært tid til å innhente informasjon om registreringsrutiner fra førstelinjen, eller til å vurdere de personvernrettslige problemstillingene som mulige endringer i søknadsportalen reiser. Med hilsen Stephan Mo avdelingsdirektør Ina Knarvik Hørnes fung. seksjonssjef Dokumentet er godkjent elektronisk i Utlendingsdirektoratet og har derfor ingen signatur. Brevet sendes kun elektronisk. Side 9 / 9