Bærekraftig foreningsliv? En oppfølgende studie av Sletteløkka-Veitvet Bydel Bjerke, Årvoll gård, 12. januar 2012 Guro Ødegård Forsker ved Institutt for samfunnsforskning
Dagens tema 2009: Den første Veitvetstudien 2011: Forstudie (dokumentgjennomgang) 2012-2013: Prosjektbeskrivelse for oppfølgingsstudie
Foreningsliv i et flerkulturelt lokalsamfunn En studie om integrasjon og sosial kapital Guro Ødegård, Rapport 2010:6 (www.samfunnsforskning.no)
Sosial og politisk integrasjon Inkludering av nye borgere i frivillig sektor handler både om deltakelse i et sosialt fellesskap, men også om å ta del i den Nordiske demokratimodellen
Kunnskapshull Innvandrergruppers deltagelse i foreningslivet Foreningslivets betydning for sosial og politisk integrasjon Lokale myndigheters strategiske integrasjonsarbeid
Hva vet vi? (Eimhjellen og Segaard, 2010) Utført frivillig arbeid - Ikke-vestlige: 36% - Vestlige: 49% Medlemskap - Ikke-vestlige: 43% - Vestlige: 70%
Hva vet vi? (forts) - Den ikke-vestlige minoriteten deltar mere i organisasjoner der flertallet av medlemmene ikke har samme etnisk bakgrunn som respondenten - Den vestlige majoriteten deltar mere i organisasjoner der flertallet av medlemmene har samme etnisk bakgrunn som respondenten homogene organisasjoner
Hvorfor Veitvet? Fysiske utfordringer høy trafikkbelastning Demografiske endringer store og raske endringer Sosiale utfordringer Manglende kollektive møteplasser Forvitring av det tradisjonelle foreningslivet Løse aktivitetsnettverk
Lokal institusjonalisering av Groruddalssatsingen Områdesatsing Stikk innom (2008) Lokal koordinering av satsingen Bindeledd mellom beboere, lokale myndigheter, skole, klubb, idrett mm
Problemstillinger 2009-studien 1. Hvilken betydning har det innvandrerorienterte foreningslivet for de som er aktive i dette? Spiller det en rolle for deres sosiale og politiske integrasjon i majoritetssamfunnet? 2. Hvilke faktorer hemmer og fremmer etniske minoriteters deltagelse i det tradisjonelle norske foreningslivet? 3. Hvilken rolle har lokale myndigheter spilt for å bygge broer mellom ulike samfunnsaktører i en flerkulturell lokalsamfunnskontekst?
Sosial kapital Nettverk og tillit (Putnam, 2000) Staten rolle (Woolcock, 1998) Sammenbindende nettverk (bonding) Sammenkoblinger mellom ulike aktører/institusjoner (linking) Overskridende nettverk (bridging)
Integrasjonsstrategier (Berry 1997) Kulturell opprettholdelse Høy Segregering Integrasjon Lav Marginalisering Assimilasjon Kontakt og deltagelse Lav Høy
Empiriske analyser 1: Innvandrernettverk - Sammenbindende nettverk (bonding) kan føre til sementering av marginal posisjon - Innvandrernettverkenes som utgangspunkt for integrasjon: - Fellesskap - Kultur- og språkformidling - Flerkulturell identitet - Politisk arena - Innvandrernettverkene som plattform for utadrettet kontakt og deltagelse
Konklusjoner 1. Sammenbindende innvandrernettverk viktige for vedlikehold av kulturell identitet men også som springbrett til majoritetssamfunnets institusjoner - Bonding er en forutsetning for bridging
Empiriske analyser 2: Majoritetsorganisasjoner: Broer og barrierer - Individuelle barrierer (språk og økonomi) - Organisatoriske barrierer - fremmed org.kultur som majoriteten tar for gitt - tradisjonell drift og eksklusive posisjoner - manglende rekrutteringsstrategier både for minoritetsetniske barn og foreldre - ser problemene ikke mulighetene
Konklusjoner 1. Innvandrernettverk er viktige for å vedlikeholde kulturell identitet men må også ses på som en viktig plattform for kontakt og deltagelse med majoritetssamfunnet 2. Majoritetsorganisasjoner kan bli marginalisert i en flerkulturell kontekst dersom de ikke bygger et inkluderende fellesskap også for etniske minoriteter Bridging men med manglende bonding
Empiriske analyser 3: Brobygging og lokale myndigheter - Relasjonsbygging mellom ulike samfunnsaktører - Private, offentlige, frivillige - Brobyggende aktiviteter - informasjons- og kunnskapssenter (individ) - foreningsdanning og demokratiskolering (nettverk) - synergi mellom ulike nettverk (sammenkoblinger)
Konklusjoner 1. Innvandrernettverk er viktige for å vedlikeholde kulturell identitet men må også ses på som en viktig plattform for kontakt og deltagelse med majoritetssamfunnet 2. Majoritetsorganisasjoner kan bli marginalisert i en flerkulturell kontekst dersom de ikke bygger et inkluderende fellesskap også for etniske minoriteter 3. Lokale myndigheter er viktig aktør for å bygge broer mellom forskjellige lokalsamfunnsaktører Når bridging ikke gjør seg selv (linking)
DEL 2: Forprosjektet: Bærekraftig foreningsliv? - Gjennomgang av dokumentasjon Områdeløftet / Groruddalssatsingen - Systematisering av materialet - Hva har skjedd (fokus på sosial utvikling ikke fysiske utforminger) - Prosjektbeskrivelse «oppfølgingsstudie»
Forprosjektet: Mål strategi - innsats 5 hovedmål GDS 5 strategier Områdeløftet 5 hovedmål 5 innsatsområder for GDS De overordnede temaer: - Lokal forankring - Institusjonsoverskridende deltagelse
Tema: Nettverk og foreningsliv i lys av Områdeløftet 1. Lokalsamfunnsaktiviteter 2. Institusjonsbygging 3. Institusjonelt samarbeid
1. Lokalsamfunnsaktiviteter - Ukentlige fritidsaktiviteter - Frivillige organisasjoner - Aktivitetsnettverk - Private aktører - Offentlige aktører - Overskridende arrangementer - Temporære årlig aktiviteter - Store 2011-aktiviteter
2. Institusjonsbygging - Nye frivillige organisasjoner - Indisk Norsk Informasjons- og Kulturforum - Hindi språkopplæring og kulturformidling - Tyrkisk kvinnenettverk - Dreams barne- og ungdomsband - Veitvet-Sletteløkka aktivitetsklubb for barn - Bhartham danse skole (tamilsk dans) - Salangai Narthanalajam (tamilsk og indisk dans) - Veitvet-Sletteløkka kulturforum - Que huong Vietnamesisk forening - Indisk språk og kultursenter - Azerbaijani Norwegian Association - S.K.Y. Gruppe. - Robusthet? - Levetid Aktivitetsnivå Meningsbærende Egeninntekter Søknad om offentlige tilskudd
Tilskudd til frivillig arbeid på Veitvet-Sletteløkka 2010 2011 Bydel Bjerke -Rustne røster -Salangai Narthanalayam GDS -Veitvetparkens Venner -Salangai Narthanalayam -Kinesisk Søndagsskole -Que Huong Vietnamesisk forening EMI Har ikke informasjon -Salangai Narthanalayam
2. Institusjonsbygging - Nye frivillige foreninger - Veitvetakademiet - Videreutvikling av etablerte organisasjoner - Veitvet sentrum (Veitvet senter)
3. Institusjonelt samarbeid - Områdeløftet og Stikk-innom kontoret - Områdeløftet og andre offentlige etater - Områdeløftet og Veitvet sentrum - Områdeløftet og frivillige organisasjoner
Oppsummering - Mange aktiviteter permanente og temporære o Idrett og kultur ingen «samfunnsorienterte» o Brorparten i regi av offentlige myndigheter - Krevende å etablere formelle organisasjoner o Uklart hvor robuste de er o Veitvetakademiets rolle - Paraplyforeningers rolle og kraft noe uklar - Sportsklubben et kvantesprang. o Jente- og foreldredeltagelse? - Barne- og ungdomsarbeidet o Veitvet skole/ungdomssenter/sportsklubb?
DEL 3: Bærekraftig foreningsliv? Faktorer for sosial og politisk integrasjon: 1. Hvilken integrasjonspolitikk lokale myndigheter legger til grunn? 2. Hvilke integrasjons politiske tiltak som iverksettes 3. Hvordan det tilrettelegges for integrasjonsarbeid lokalt (Cora Alexa Døving: «Integrering» (2009))
1. Hvilke betingelser fremmer og hemmer etablering og utvikling av det lokale foreningslivet? - Områdeløftets strategier - Oversikt foreningslivets arbeid og planer - Dybdestudier av enkeltorganisasjoner.
2. Hvordan vektlegger foreningene brobyggende aktiviteter? - Etnisk/kulturelt homogene aktivitetsorganisasjonene - Veitvet Sletteløkka kulturforum som organisasjonsparaply - Oppfølgingsstudie av Veitvet sportsklubb
3. Top-down eller bottom-up? Hvilke strategier brukes for å sikre lokal forankring av tiltak? - Er frivillige organisasjoner/nettverk fortsatt strategisk virkemiddel i lokalt integrasjonsarbeidet? - Fra Stikk-innom til Nærmiljøsenter
Rammer for oppfølgingsstudien - Inngår i en studie av 3 andre lokalsamfunn - Områdeløftet velegnet å studere endring - Saupstad (Trondheim) - 8 månedsverk