Akademikernes skattepolitiske dokument Vedtatt av Akademikernes styre 10. februar 2010. Innledning Velferdsstaten kan bare sikres gjennom et skattesystem som ivaretar og stimulerer til verdiskaping, samtidig som fellesskapets inntekter sikres på kort og lang sikt. Verdiskapingen må sikres gjennom vekst drevet av investeringer og arbeid. Akademikerne vil arbeide for: en helhetlig skatte- og avgiftspolitikk en skattepolitikk som er til samfunnets beste og som sikrer velferdsstaten Hovedpunkter i Akademikernes forslag til skattepolitikk: 1. Skattesystemet må være stabilt, enkelt og forutsigbart. 2. Skatt og avgift er to sider av samme sak, og må behandles som et hele Akademikerne er positive til en delvis overgang fra skatt på inntekt til skatt på forbruk. 3. Skatte- og avgiftssystemet skal kunne benyttes for å stimulere til å nå samfunnsmessige mål, herunder bruk av miljørelaterte skatter og avgifter. 4. Det bør tilstrebes nøytralitet mellom beskatning av kapitalinntekt og arbeidsinntekt. 5. Det bør etableres et flatere skattesystem. 6. Skattesystemet må være internasjonalt konkurransedyktig. Akademikerne Fridtjof Nansens plass 6, 0160 Oslo +47 95 30 90 90 www.akademikerne.no post@akademikerne.no
Skattepolitisk fundament Etter Akademikernes oppfatning kan velferdsstaten bare sikres gjennom et skattesystem som ivaretar og stimulerer til verdiskaping samtidig som fellesskapets inntekter sikres på kort og lang sikt. Verdiskapingen må sikres gjennom vekst drevet av investeringer og arbeid. Akademikerne har ingen tro på et skattesystem hvor særinteresser kjemper mot hverandre. Vi må arbeide for et system som oppleves rettferdig av flest mulig. Den norske stat er i den nærmeste fremtid ikke avhengig av økte skatteinntekter for å sikre velferdsstaten, så skattesystemet må ses i et langsiktig perspektiv. Inndragning av kjøpekraft for å sikre mot overoppheting av økonomien er også et virkemiddel for å sikre velferdsstaten. 1. Skattesystemet må være stabilt, forutsigbart og enkelt å forstå Hvis skattesystemet skal oppleves som rettferdig, må folk flest forstå hovedlinjene i systemet. Vi tror at et skattesystem som oppleves som fornuftig lettere får aksept hos folk. For å oppnå det, bør reglene ikke være for kompliserte. Det er en fordel hvis skattesystemet er utformet slik at majoriteten kan forstå hovedlinjene og formålet bak reglene. Eksempelvis kan det være vanskelig for lønnsmottakere å forstå hvorfor selskaper betaler flat skatt på 28 % mens det er progressiv bruttobeskatning for lønnstakere. Videre er enkelhet å foretrekke fremfor detaljerte regler og millimeterrettferdighet. For næringslivet er skattereglene og ligningsskjemaene blitt så omfattende og kompliserte at svært mange (ikke bare mindre selskaper og næringsdrivende) er fullstendig avhengig av ekstern bistand for å fylle ut ligningspapirer og for å ha mulighet til å etterleve regelverket. Større aktører bruker i tillegg store ressurser og betaler vesentlige honorarer til skattejurister for å tilpasse seg skattesystemet best mulig. Et skattesystem som oppleves som rettferdig og fornuftig, vil videre kunne være mer robust mot illojale tilpasninger. Dersom skattesystemet oppfattes som rimelig, vil det være mindre behov for kompliserte regler for å hindre tilpasninger. Som eksempel nevnes utflytningsskatt for personer knyttet til aksjegevinster samt utflyttingsskatt for selskaper mv som oppfattes som svært kompliserte og omfattende. Videre kan et rettferdig og fornuftig skattesystem gjøre det mindre interessant å benytte skatteparadiser samt å skjule store formuer på ulovlig vis. Stabilitet og forutsigbarhet er viktig både for lønnsmottakere og næringsliv. Det er vanskelig for skattebetalerne å forholde seg til et skattesystem med stadig vesentlige og uforutsigbare endringer. Viktige disposisjoner som huskjøp eller investeringer i utvikling eller produksjonsutstyr binder opp økonomien for mange år fremover. Vesentlige uventede endringer i skattesystemet er derfor svært uheldig. Når det gjelder næringslivet, er stabile rammebetingelser like viktig for gründere, små selskaper og familiebedrifter som for de store børsnoterte konsernene. Stabilitet og forutsigbarhet i skattesystemet kan særlig være en utfordring i tider med mindretallsregjering. Det er uheldig når større endringer i skattereglene skjer gjennom forhandlinger og kjøpslåing i siste time for å dra i land et statsbudsjett. Viktige endringer i Side 2 av 6
skattereglene bør derfor alltid være gjennom høringsrunder, slik at næringslivet, forbund, foreninger og andre aktører får anledning til å uttale seg på forhånd. Når større endringer foretas uventet gjennom et statsbudsjett, kan det svekke tilliten til systemet. Akademikerne ser at det kan være en stor utfordring å utforme et skattesystem som både er enkelt, forutsigbart og som oppleves som rettferdig. Imidlertid bør dette tilstrebes i størst mulig grad for å skape tillitt og etterlevelse både blant de profesjonelle skattebetalerne og blant folk flest. Skattesystemet må være utformet slik at folk flest forstår systemets hovedlinjer og oppfatter dem som fornuftige. Det må være overkommelig for den enkelte bedrift, uavhengig av størrelse, og den individuelle skattebetaler å forholde seg til skattesystemet. At skattesystemet må skape tillitt og etterlevelse blant skatteyterne. Langsiktighet og forutsigbarhet er svært viktig i skattesystemet. Ingen vesentlige endringer skal gjennomføres uten å ha vært gjennom høringsrunder hvor organisasjoner og andre aktører har hatt anledning til å uttale seg. 2. Skatt og avgift er to sider av samme sak, og må behandles som et hele Akademikerne er positive til en delvis overgang fra skatt på inntekt til skatt på forbruk Det er viktig å ha fokus på helheten. Når det er snakk om skattelette, er det ofte en forutsetning at det samlede proveny holdes uendret, noe som igjen kan medføre økning av avgifter på andre områder. Det er like viktig å tenke helhetlig dersom det er snakk om økning i skattenivået eller endring av forskjellige avgifter. Mange arbeidstakere og arbeidsgivere oppfatter skattenivået på arbeidsinntekt som høyt. I tillegg til høy skatt på arbeid, kommer arbeidsgiveravgiften. Helheten har stor betydning ved sammenligning med andre lands systemer når regelverket skal endres. Eksempelvis kan andre land ha tilsvarende høye skattenivå som i Norge, men lavere avgifter og omvendt. Videre betaler norske arbeidstakere full trygdeavgift også på høye inntekter, selv om dette gir svært begrenset uttelling i form av pensjonspoeng. Ved kjøp og salg av fast eiendom ilegges i dag dokumentavgift. Denne avgiften kan lett oppfattes som en flytteskatt for privatpersoner som bytter bolig. For næringslivet kan det gjennom omstruktureringer og andre tilpasninger ofte være mulig å unngå dokumentavgift. Norge har nå både høy skatt og høy merverdiavgift. Dette er ikke til hinder for at enkelte stedbundne varer og tjenester kan beskattes noe mer hvis ønskelig. Dette kan for eksempelvis gjelde fast eiendom, spesielle turistområder eller annet. Reduksjon av skattenivået kan videre erstattes med økt avgift på forskjellig type forbruk. Eksempler er veiavgifter/veiprising og grønne avgifter. Mer differensiering i avgiftsnivået kan også være hensiktsmessig, men man bør unngå for komplisert regelverk. Side 3 av 6
Skattesystemet må sees som en helhet. Det samlede skattenivået må alltid vurderes ved endringer i systemet. Dokumentavgiften fungerer i praksis som en skatt på flytting for privatpersoner. Mobilitetshensyn tilsier at denne avgiften bør fjernes. En omlegging fra skatt på inntekt til skatt på forbruk er positivt. 3. Skatte- og avgiftssystemet skal kunne benyttes for å stimulere til å nå samfunnsmessige mål, herunder bruk av miljørelaterte skatter og avgifter. Skattesystemet må i tillegg til å nå skaffe økonomiske midler til statlig- og kommunal aktivitet kunne brukes for å oppnå samfunnsmessige mål. Den tendensen vi nå ser til at mindre miljøskadelige biler får lavere avgift er således etter vårt syn en god politikk. Sammen med høye priser på forurensende drivstoff er dette med på å begrense forurensningen fra biltrafikken. Høye EL-avgifter kombinert med ENØK-tilskudd kan redusere EL-forbruket, og derved redusere importen av forurensende kraft. Et annet eksempel er boligsparing for ungdom. Det inneholder et sterkt skattemessig insitament til sparing, og ved at de sparte midler kun kan anvendes til bolig sikrer det at mange unge har noe egenkapital til dette. Hvis det ønskes å stimulere til sterkere bosetting i visse områder kan arbeidsgiveravgift og skatt reduseres i disse områdene. Det har imidlertid vist seg at slike tiltak medfører kontrollproblemer. Hvis det ønskes at flere skal ta høyere utdanning er ekstra skattefradrag for utdanningskostnader i fremtidig inntekt en god mulighet. Ved risiko for overoppheting av økonomien er bremsetiltak mulig. Høyere skatt er ren inndragning av kjøpekraft som senere kan anvendes til samfunnsnyttige tiltak i en lavkonjunkturperiode. Skattemessig motivert sparing er en frivillig inndragning for en gitt tidsperiode. En har imidlertid ikke mulighet for å sikre at anvendelsen kommer i dårligere tider. Det er viktig at skatte- og avgiftssystemet stimulerer til å nå samfunnsmessige mål. Miljørelaterte skatter og avgifter er et godt virkemiddel for å nå klima- og miljøpolitiske målsetninger. Herunder økning av EL- og bensinavgifter. Differensiering i skatt og arbeidsgiveravgift er legitime virkemidler for å stimulere til bosetting i visse deler av landet. Side 4 av 6
4. Det bør tilstrebes nøytralitet mellom beskatning av kapitalinntekt og arbeidsinntekt I det nåværende systemet skattlegges avkastning på arbeid og kapital svært ulikt. Skatt på arbeidsinntekt er progressiv og forholdsmessig høy (47,8%) sammenlignet med en betraktelig lavere, flat skattlegging av kapitalavkastning og inntekt innenfor selskapssektoren (28 %). Det faktum at alminnelige lønnsmottakere skattlegges så vidt strengt i forhold til beskatningen på kapitalinntekter, er med på å svekke den allmenne oppfatningen av et rettferdig skattesystem. Den store forskjellen i skattesatser innebærer en skjev fordeling av skattebyrden, samtidig som den bidrar til ineffektiv ressursutnyttelse. Stor forskjell i beskatning av kapital- og arbeidsinntekt gir også opphav til uheldige skattemessige tilpasninger og skatteplanlegging for å få arbeidsinntekt til å fremstå som kapitalinntekt. Problemet med ulike satser er noe på vei løst ved at det er innført skatt på aksjeutbytte og aksjegevinster for privatpersoner. Gapet mellom skatt på kapital og arbeid kan løses ved å heve satsen for kapitalskatt eller redusere marginalskatten på arbeidsinntekt. Økning av kapitalskatten fremstår som en lite aktuell løsning. Vi vil da gå i mot en sterk internasjonal trend med hvor vi ser at stadig flere land reduserer skatt på kapital. Vår 28 % skattesats på kapitalinntekt fremstår ikke lenger som en lav skattesats internasjonalt. Den nærliggende løsningen vil da være å redusere toppskatten ned fra dagens satser på 9 % (trinn 1 inntekt over 441 000) og 12% (trinn 2 inntekt over 716 600). Det bør tilstrebes nøytralitet mellom beskatning av kapitalinntekt og arbeidsinntekt. En effektiv ressursutnyttelse oppnås ved en jevn fordeling av skattebyrden. 5. Det bør etableres et flatere skattesystem Det er viktig å ha et enkelt og oversiktlig skattesystem som ikke innbyr til unødvendig administrasjon eller til samfunnsmessig uproduktiv skatteplanlegging. Hovedelementene i et flatt skattesystem vil være lavere skattesatser kombinert med et bredere skattegrunnlag. Her vil det også være naturlig å redusere toppskatten, eventuelt kombinert med økte standard bunnfradrag. Provenymessig vil en reduksjon av toppskatten ikke bety så mye. Toppskatten er heller ikke særlig treffsikker når det gjelder å ta de riktig velstående. De har normalt ikke særlig høy lønnsinntekt, men desto større kapitalinntekt. Toppskatten treffer best middelklassen /høgere funksjonærer. På fradragssiden bør det kunne vurderes om alle fradrag som ikke knytter seg til inntektserverv fjernes. Dette vil kunne innebære at renter på private lån ikke blir Side 5 av 6
fradragsberettiget. På den annen side vil det være naturlig å opprettholde rentefradraget dersom renteinntekter beskattes. Dersom rentefradraget fjernes vil det oppstå et avgrensningsproblem for eksempel ved hva som er private renteutgifter og renteutgifter som er i næring (særskilt for sjølstendige næringsdrivende). Konkrete støtteordninger er et bedre egnet verktøy for omfordeling av inntekt. Det er således ingen grunn til at det eksempelvis skal gis fradrag knyttet til alder, uførhet, sykdom eller medlemskap i visse foreninger over skatteseddelen. Her bør vi være oppmerksomme på at dette også vil kunne ramme fradragsretten for fagforeningskontingent. Foruten å være et element i en flatere skattemodell og bidra til å redusere gapet mellom arbeidsinntekt og kapitalinntekt, vil en redusert (marginal) skattesats også kunne ha positiv virkning for arbeidsvilligheten og redusere skattekilen. Skattesystemet bør gjøres flatere Toppskatten bør reduseres, samtidig som bunnfradraget økes 6. Skattesystemet må være internasjonalt konkurransedyktig Skal norske bedrifter være konkurransedyktige, må de samlede rammebetingelser, herunder skattesystemet, være internasjonalt konkurransedyktige. Skatt er ofte en betydningsfull del av rammebetingelsene for bedrifter. I enkelte tilfeller vil skatt være avgjørende for hvor bedrifter velger å lokalisere seg. Dette gjelder for det første i de tilfellene hvor skatt er viktig for bedriften, men det gjelder også i tilfeller hvor andre og viktigere rammebetingelser er like gunstige i flere land. Kapital er som regel atskillig lettere å flytte enn arbeidskraft og naturressurser. Beskatningen av kapitalinntekter er derfor følsom. Lokalt eierskap til viktige virksomheter er en klar fordel, da dette ofte er avgjørende for lokalisering av forskning og utvikling og andre kompetansekrevende aktiviteter. Ønsker en å satse på kompetanse for å øke verdiskapningen vil det derfor være avgjørende at skattesystemet ikke hindrer at internasjonal næringsvirksomhet effektivt kan ledes fra Norge. Norsk næringsliv er avhengig av et internasjonalt konkurransedyktig skattesystem Skattesystemet er et av de viktigste instrumentene for å sikre lokalt eierskap til sentrale virksomheter. Side 6 av 6