28.1 FJELLSPRENGNINGSTEKNIKK BERGMEKANIKK/GEOTEKNIKK 1988 FORUNDERSØKELSER FOR TUNNELDRIFT PREINVESTIGATIONS FOR TUNNELLING Geo-ingeniør Arild Palmstrøm Ingeniør A. B. Berdal A/S SAMMENDRAG Inntil i dag har vi ikke hatt noen norm eller krav til hvordan og i hvilken fase av prosjektet forundersøkelser bør utføres. Omfang og metoder for grunnundersøkelser er som regel blitt bestemt av de forkjellige ingeniørgeologer, ofte påvirket av byggherrer. Selv med de relativt enkle grunnforhold vi har i Norge, kan vi vise til en del anlegg der "geologien" har ført til store kostnadsoverskridelser. For mange av disse har det vært en tendens til å gi fjellet skylden, mens årsaken heller var mangelfulle forundersøkelser. Etter at vi i 1988 fikk en Norsk Standard i geoteknisk prosjektering er det vurdert hvilken innvirkning denne ventes få på utførelse av forundersøkelser for berganlegg. Standarden krever dokumentert de beregninger som foretas, hvilket innebærer at grunnforholdene gjennomgående må undersøkes og beskrives bedre enn det som gjøres i dag. SUMMARY Although the rock mass conditions in Norway in general are easy to predict, we have had some cases where the "geology" has caused considerable overrun of costs and construction time. Still we find that the preinvestigations for several projects are kept at a minimum. The people involved in such decisions may not know of the risk they take without knowing the probable rock mass conditions before tunnelling starts. A Norwegian standard in Geotechnical design was approved in 1988. This requires documentation of all calculations, which means that the preinvestigations will be directed towards numerical results to be applied in the geotechnical evaluations. The geological conditions must be checked for every single project to meet these requirements, and it is expected that the volume of the geotechnical preinvestigations in general will be larger.
28.2 INNLEDNING Hensikten med denne artikkelen er ikke å angi hvilke forundersøkelser som bør utføres for tunneler og fjellanlegg, men er mer ment som et diskusjonsinnlegg om hvordan grunnundersøkelser bør kunne benyttes mer rasjonelt. Gjennom en årrekke er grunnundersøkelser utført på ulik måte og omfang, avhengig hvilke rådgivere og hvilke byggherrer som er involvert. I dag er det som oftest ingeniørgeologer som foreslår omfang og metoder for utførelse av forundersøkelser. Ingeniørgeologi er et ungt fag i Norge, og har til en viss grad kommet "inn bakvegen", dvs. at byggherrer og entreprenører gradvis har innsett behovet for faget. Professor Rolf Selmer-Olsen har tidligere gjennom en årrekke foretatt "brannutrykninger" til en rekke tunnelanlegg med vanskeligheter på stuff, og har ved dette vist hvilken betydning praktisk bruk av geologi kan gi. Jeg tror professor Selmer-Olsen kan fortelle mange eksempler fra tilfelle der en kunne spart store summer hadde en bare utført fornuftige forundersøkelser i tide. Norsk Standard 3480 Geoteknisk prosjektering ble vedtatt i 1988. Den vil kunne få innvirkning ikke bare på utførelse av beregninger og rapportering, men også på forundersøkelser. Dette vil også bli nærmere omtalt. HVORFOR FORETAR VI GRUNNUNDERSØKELSER? Hensikten med å utføre forundersøkelser for bygging av tunneler eller andre bergrom, er å finne ut hvilken innvirkning grunnforholdene vil kunne få eller gi for bygging eller drift av anlegget. For en rasjonell utnyttelse av byggematerialer i konstruksjoner, kreves det kjennskap til materialenes tekniske egenskaper. Som for andre materialer som benyttes i byggebransjen, bør en bergmasse også angis med visse egenskaper som karakteriserer denne. Eksempelvis betegnes betongkvaliteten etter trykkfasthet (C25 etc.), stål etter strekkfasthet osv. Ser vi nærmere på den konstruktive bruken av bergmasser, vil vi imidlertid finne at dette materialet har endel spesielle forhold sammenlignet med tradisjonelle materialer som stål, betong etc.. Dette er særlig forårsaket av: Bergmasser benyttes både som byggemateriale (til bergrom) og til bearbeiding (boring & sprengning, profilboring, fresing). Resultat: Det er flere egenskaper eller forhold ved bergmasser som har betydning for tunneldrift og som derfor må undersøkes. En bergmasse er et inhomogent materiale, og sammensatt av flere ulike elementer enn andre byggematerialer. Samtidig er det utsatt for ulike ytre påkjenninger. Resultat: Egenskapene til bergmasser er vesentlig mer komplisert å måle enn tilfelle er for andre byggematerialer. Enkelte egenskaper lar seg faktisk ikke måles, og det må derfor ofte benyttes erfaringsdata i vurderinger og beregninger.
28.3 materiale MINERAL BERGART BERG defekter SPREKK OPPSPREKNING BERGMASSE påvirkning SPENNING BERGTRYKK GRUNNVANN PORETRYKK Fig. l. Som det fremgår av denne figuren hentet fra "Håndbok i ingeniørgeologi - berg" består en bergmasse av flere parametre som innvirker på dens egenskaper på ulik måte. Disse forholdene gjør at grunnundersøkelser ofte er dyre utføre, samtidig som de heller ikke gir entydige opplysninger om materialtekniske egenskaper. Tunnelbygging har derfor i stort monn blitt basert på erfaringer; og de vurderinger som foretas, er som regel et resultat av subjektivt skjønn fra de involverte fagfolk. Ut fra de erfaringer vi har fra våre anlegg, har det inntil i dag sjelden vært ansett nødvendig med beregninger. HVA ER NØDVENDIG AV GRUNNUNDERSØKELSER? I Norge er vi - ifølge mange utenlandske kolleger - så heldig ha en berggrunn som består av bare "gode" bergarter som kan bearbeides omtrent som smør. Selv om vi vet bedre, skal vi ikke underslå at geologien i våre anlegg er forholdsvis ensartet. Med få unntak driver vi i harde bergarter der bearbeidelse eller driving foregår på tradisjonell måte fra anlegg til anlegg uten fare for slike store overraskelser som har forekommet i andre land. Den erfaring som er ervervet fra tidligere anlegg, er med fordel blitt benyttet uten at det er blitt ansett nødvendig å foreta omfattende grunnundersøkelser. Selv med vår "gode" berggrunn har vi imidlertid erfart at grunnforholdene stedvis kan variere sterkt, hvilket for enkelte anlegg har gitt store utslag på tunnelkostnadene. Såkalt "dårlig fjell" har i mange tilfelle flerdoblet kostnadene til stabilitetssikring, samt ført til lange utsettelser. I den forbindelse kan nevnes Rendalen kraftverk (1966-71) der kostnadene ble vesentlig høyere grunnet okt sikringsomfang. 30% av tilløpstunnelen ble utstøpt i tillegg ble 45% sikret med sprøytebetong. For overføring Otra (1979-82) ble kostnadene omtrent fordoblet på grunn av store vannlekkasjer under tunneldrivingen samt økt sikringsomfang. Mye av de økte kostnadene ble forårsaket av den forsering som ble nødvendig for å ta inn igjen tapt tid på grunn av økt sikring og injeksjon.
28.4 Den istiden Norge hadde har betydd mye når det gjelder grunn- undersøkelser. Ikke bare har isen fjernet sonen av forvitrede eller omvandlete bergarter i fjelloverflaten. Den har også etterlatt relativt lite løsmasser samt at erosjonen har et "bilde" av de grunnforholdene som finnes. Ved hjelp av overflateobservasjoner kan således mye av de geologiske forholdene for anleggsvirksomhet påvises. Dette har spart oss for store utgifter til grunnundersøkelser; i Norge har kostnadene til forundersøkelser for tunnelanlegg ligget på fra under 0,1 til vel 5 % av tunnelkostnadene. Størst innsats gjøres for de undersjøiske tunnelene der "geologien" er skjult av vann. For de fleste andre tunneler er det sjelden at grunnundersøkelsene utgjør mer enn 0,5 %. MATERIALE DEFEKTER BERGART OPPSPREKNING BERGMASSE PÅVIRKNING BERGTRYKK VANNTRYKK/-LEKKASJER (SPRENGNINGS-)RYSTELSER TUNNEL BERGROM SJAKT SKJÆRING FULLPROFIL- BORING (TBM) FRESING SALVE- SPRENGNING STABILITET SIKRING INNDRIFT BORBARHET BRYTNING FRAGMENTERING SPRENGBARHET Fig. 2. De elementer som utgjør en bergmasse og de faktorene som påvirker denne virker forskjellig inn på de ulike anvendelser av berget. Stiplet strek angir mindre innvirkning. FORUNDERSØKELSENE BØR TILPASSES PROSJEKTET OG DEN FASEN DET BEFINNER SEG I Inntil 1988 har det ikke foreligget noen norm eller krav forundersøkelsene. Det har vært den enkelte ingeniørgeolog som har angitt omfanget og hvilke metoder undersøkelsen skulle bes t å av.
28.5 konsulenthonorar FOR- DETALJPLAN FASE IDE PROSJEKT BYGGEPLAN BYGGING DRIFT / BRUK RELATIV PÅVIRKNING TID PENGESTRØM dårlig løsning Fig. 3. Store besparelser kan lettest oppnås i de tidligere faser av et prosjekt. Vannførende sone oppdaget Sonderboring TUNNEL SONDERBORING Overlapp ca. 2 salver Fig. 4. Sonderboring foran stuff under tunneldrivingen er en form for detaljerte forundersøkelser. Metoden er særlig benyttet ved undersjøiske tunnelprosjekt.
28.6 Et tunnelprosjekt har vanligvis følgende hovedfaser med tilsvarende krav til hva grunnundersøkelsene skal gi svar på: FASE 1. Idé 2. Forprosjekt 3. Gjennomførbarhet (hovedplan, konsesjonssøknad) 4. Detaljering Anbud 5. Bygging 6. Drift GRUNNUNDERSØKELSER KRAV TIL RESULTAT UTFØRELSE Hvorvidt prosjektet synes teknisk Studier av eksisterende geo-data. realiserbart. beslutning om videreføring av planleggingen taes Grunnlag for grov kostnadskalkyle Befaring. (±30-40%). Hvorvidt prosjektet kan gjennomføres innenfor Grov geo-kartlegging av aktuelt område. Enkle undersøkelser eller akseptabel tid og kostnad. Påvise egnede områder prøvetaking. som berøres (påhugg etc.) beslutning om bygging taes Hvilke egenskaper ved berggrunnen som vil kunne få betydning for prosjektet. Valg av tunneltrase og drivemetode. Overslag av byggetid og -kostnader (± 10-20%). Hvorvidt grunnforholdene stemmer overens med det som var antatt. Hvorvidt grunnforholdene forandres under bruk av anlegget. Detaljert geo-kartlegging. Feltundersøkelser. Prøvetaking, laboratorieundersøkelser Sonderboring Tunnelkartlegging, oppfølging av drivemetode. Befaring til anlegget. FORUNDERSØKELSER Tabell 1. Vanlige krav til utførelse og til resultat av grunnundersøkelser i de ulike faser av et prosjekt. For enkelte marginale prosjekter kan det forekomme at opplegget av grunnundersøkelser må forandres noe i forhold til vanlig opplegg. Årsaken er at slike prosjekter ikke tåler en større økning av kostnadene. Dette medfører at de geologiske forholdene for gjennomførbarhetsstadiet må undersøkes bedre enn angitt over for at beslutning kan tas med tilstrekklig sikkerhet om at grunnforholdene ikke gir kostnadsøkninger som ødelegger prosjektet. UTFØRER VI GRUNNUNDERSØKELSENE FORNUFTIG? Grunnundersøkelsene bør generelt tilpasses slik at en får undersøkt de forholdene ved berggrunnen som har størst innvirkning på kostnadene av anlegget sett i relasjon til den fasen undersøkelsene befinner seg i. Som det fremgår av tabell 1 vil de mest omfattende grunnundersøkelsene normalt måtte foretas i detaljeringsfasen. Da skal endelig trasé velges, samt beslutning om drivemetode tas. Dataene fra grunnundersøkelsene skal benyttes til kostnadsoverslag med usikkerhet ±10-20 %, samt at de skal danne grunnlaget for anbudsspesifikasjoner. For dette må det foreligge opplysninger fra hele det aktuelle området av de egenskaper ved bergmassene som har betydning for prosjektet og de arbeider som skal utføres.
28.7 A Ny trasé B 0 1 km Opprinnelig tunneltrasé Stor svakhetssone Moderat svakhetssone Liten svakhetssone Fig. 5. En av de viktigere formålene ved forundersøkelsene er å kunne finne egnet lokalisering av tunnelen. Kjennskap til regionale geologiske forhold kan være viktig for å kunne vurdere om en eventuell flytting av tunneltraseen kan gi besparelser. Det fremgår av figuren at ved å flytte tunnelen fra den korteste rette traséen mellom vannene, kan lengden av svakhetssoner langs tunnelen reduseres fra vel 500 m til ca. 100 m mot at tunnelen blir 300 m lengre. I gjennomførbarhetsfasen er kravet til dokumentasjon vanligvis mindre. Her er det vanligvis tilstrekklig med et grovere kostnadsoverslag. Ettersom tunneltraséen ikke må bestemmes endelig i denne fasen, er det oftest ikke nødvendig å gå så mye i detalj som noen gjør. I og med at beslutning om bygging ikke er tatt (og utgiftene til undersøkelsene muligens kan være bortkastet), bør bruken av dyre forundersøkelser unngås i den grad det er forsvarlig. For en del prosjekter - blant annet undersjøiske tunneler tenkt bompengefinansiert - ser vi at det tildels utføres forundersøkelser til og med på forprosjektstadiet før tilstrekklige finansierings- og trafikkanalyser er utført. Risikoen er da stor for at disse analysene avdekker at prosjektene ikke har livets rett, uavhengig av grunnforholdene, slik at pengene til undersøkelsene er bortkastet. I Norge er kanskje refraksjonsseismikk den mest benyttede metode til forundersøkelser i tillegg til geo-kartlegging. Denne metoden har vist seg å gi meget anvendelige resultater etter bruk gjennom flere år. Troen på metoden synes imidlertid hos mange overstige det den faktisk kan gi av informasjon om bergforholdene. Vi må ikke glemme at dette er en geofysisk metode med de begrensninger det innebærer at den kun angir berghastigheter. Det er først etter tolkning av de ulike hastigheter som er målt, at forventet bergkvalitet kan antydes. I en slik tolkning er data fra de geologiske og topografiske forholdene i området viktig input. Vi har sett at det fra enkelte byggherrer er stilt krav til at seismikk skal benyttes uavhengig av de faktiske geologiske og topografiske forholdene på stedet, tildels også tidlig i prosjektfasen. Dersom det taes mer hensyn til metodens fortrinn og begrensninger samt de geologiske forholdene, burde bruken av seismikk kunne nyanseres og utnyttes bedre.
28.8 0 fjelloverdekning 33 m -10 5000 m/s 3700 m/s 4000 m/s 3300 m/s LØSMASSER 5000 m/s 5000 m/s 5000 m/s 45 o -20-30 -40-50 TUNNEL BS BS BS -60-70 -80 0 20 m LØSMASSER UTSTØPNING PÅ STUFF UTSTØPT BAK STUFF LAGDELINGSSPREKKER BS BOLTER OG SPRØYTEBETONG Fig. 6. Berggrunnen kan ofte være annerledes enn det en umiddelbart skulle tro ut fra de seismiske berghastigheter. Eksemplet er hentet fra Vardø-tunnelen der det var nødvendig med utstopning eller annen omfattende sikring selv i områder med høye seismiske hastigheter (5000 m/s). Kjerneboringer er forholdsvis lite anvendt i Norge, mye fordi grunnforholdene som nevnt "ligger i dagen" og det har vært ansett tilstrekklig med de opplysninger geo-kartlegging gir. Der denne metoden har blitt anvendt, hender det at logging av kjernene er blitt forsømt. Kjerneboring er en dyr undersøkelsesmetode burde si seg selv at en da tok seg det lille bryderi kostnadene det medfører å foreta en skikkelig logging. ikke minst fordi informasjon av de bergmassene borehullet penetrerer, gir viktige opplysninger som kan benyttes i vurderinger og beregninger av bergmassene generelt. Dette er nærmere omtalt i neste kapittel.
28.9 90 BH 1 terrengoverflate 80 70 5600 m/s 1400 m/s 10 3500-4000 m/s 3000 m/s 1500 m/s 5300 m/s 60 20 30 50 Antatt forløp av svakhetssone 40 40 30 PROSJEKTERT TUNNEL 600 Pel nr. 550 Terrengoverflate 50 RQD 0 Prøve 0 20 40 60 80 5 10 15 20 LUGEON Grense mellom formasjoner med ulik seismisk hastighet Antatt bergoverflate 0 10 20 30 m Fig. 7. Kombinasjon av refraksjonsseismikk og kjerneboringer kan gi god informasjon om bergforholdene forutsatt at fornuftig registrering og behandling av fremkomne data utføres. Her er svakhetssonen først påvist ved seismikk og senere bekreftet ved kjerneboring som samtidig kan gi informasjon om sonens fall. (Kilde: Håndbok ingeniørgeologi - berg) NOEN KOMMENTARER TIL UTFØRELSEN AV GRUNNUNDERSØKELSER I ingeniørgeologisk undervisning er det lagt stor vekt på svakhetssoner, da disse lokalt sett influerer sterkt på både kostnader og byggetid for tunnelanlegg. Vi praktiserende ingeniørgeologer har derfor lett for å konsentrere oss ved slike soner på bekostning av de generelle bergmasser meste av tunnelen skal gå i. Ser vi på erfaringene fra norske tunneler, viser det seg at svakhetssoner normalt utgjør under 5% av tunnellengden. Selv om driving gjennom svakhetssonen ofte koster 3-5 ganger så mye som normalt, vil allikevel den kostnaden slike soner utgjør, totalt sett bety relativt lite. Et eksempel på at de generelle bergforholdene kan være av stor betydning for omfanget av sikringsomkostninger, er Vardø-tunnelen: Her var det gjennomgående såkalt "dårlige" generelle stabilitetsforhold langs mesteparten av tunnelen, pga. en meget tett, planparallell oppsprekning. Sikringskostnadene utgjorde i gjennomsnitt over 2 ganger sprengningsprisen, hvorav svakhetssoner - som forekom langs hele 15 % av tunnellengden - bare utgjorde ca 35 % av sikringskostnadene.
28.10 påhuggets beliggenhet bunntopografi tykkelse av løsmasser maks. stigning min. bergoverdekning Fig. 8. Dersom grunnundersøkelsene for en undersjøisk tunnel kan gi data som bevirker at tunnelen med sikkerhet kan heves 1 meter i lavbrekkene, kan i mange tilfelle tunnelen (med 80 o/oo stigning) gjøres 25 meter kortere. Mellom 0,75 og 1 mill. kroner kan derved spares, hvilket ofte kan være langt mer enn grunnundersøkelsene koster for å dokumentere bergforholdene på de aktuelle stedene. Et annet eksempel: For en tunnel der svakhetssoner utgjør 5% av tunnellengden vil en bom på 1 bolt pr. tunnelmeter (500 kr) i kostnadsoverslaget på den delen som er utenom svakhetssoner bety omtrent det samme som en bom på 10 000 kr/tunnelmeter i svakhetssonen: -kostnader i svakhetssonen 5% 10 000 = 500 kr/m i snitt -kostnader ellers 95% 500 = 475 kr/m i snitt. Omfanget og kostnadene av grunnundersøkelsene bør alltid veies mot hva de kan gi av besparelser og sikkerhet. HVILKEN INNVIRKNING VIL NS 3480 FÅ FOR UTFØRELSE AV FORUNDERSØKELSER? På vårparten i år ble "NS 3480 Geoteknisk prosjektering" vedtatt. Det er å vente at denne etter hvert vil bli benyttet som norm også for forundersøkelser. Ifølge NS 3480 skal de ulike prosjekter defineres med hensyn til skadekonsekvensklasse, mens grunnforholdene defineres ut fra vanskelighetsgrad. Skadekonsekvensklasse Vanskelighetsgrad Lav Middels Høy Mindre alvorlig 1 1 2 Alvorlig 1 2 2 Meget alvorlig 2 2 3 Geoteknisk prosjektklasse skal være bestemmende for innsatsen ved - fremskaffelse av grunnlagsdata (punkt 7) - prosjektering (punkt 8) og for omfang av - kontroll av geotekniske arbeider i byggefasen (punkt 8.5) - prosjekteringskontroll (punkt 9)
28.11 Tabell 2. Bestemmelse av geoteknisk prosjektklasse på grunnlag av vanskelighetsgrad og skadekonsekvensklasse. Prosjektklassen er bestemmende for omfang og innsats av forundersøkelser for å skaffe tilstrekklige data for dimensjoneringer og beregninger. Dette innebærer at de ulike bergartsparametere må tallfestes for å kunne benyttes i beregningene slik det i mange andre land gjøres i dag. Norske ingeniørgeologer må altså etter dette blant annet benytte seg av eksisterende klassifikasjonssystemer for beregning av stabilitetssikring, det være seg Q- systemet utviklet av Norges geotekniske institutt eller RMR (Rock Mass Rating) metoden utviklet opprinnelig i Sør-Afrika av Z.T. Bieniawski. Inntil i dag har det vært en utbredt oppfatning i Norge at en skal søke å unngå å tallfeste de vurderinger som gjøres. Dette medfører videre at våre beskrivelser av bergmasser må forbedres for å angi grunnforholdene mer eksakt. Betegnelser som: "middels godt berg" "granitten kan sammenlignes med den som finnes andre siden av fjorden" "bergartene har god stabilitet" "vanlig gneis" er lite egnet til å beskrive grunnforhold for bruk til dimensjoneringer og beregninger. Også grunnundersøkelsene må tilpasses slik at den informasjonen de gir, kan tallfestes for bruk i beregninger og dimensjoneringer. Det er sannsynlig at omfanget av forundersøkelser for mange anlegg vil måtte økes, sammenlignet med i dag, for at intensjonene i NS 3480 skal kunne oppfylles. Fig. 9. Undersøkelser av grunnforholdene for fullprofilborete og freste tunneler krever vanligvis større innsats av forundersøkelser enn for sprengte tunneler fordi bergartsfordeling må dokumenteres
28.12 bedre. Konsekvenser ved feil prognose for fullprofilboring kan gi store kostnadsokninger. I bergarter som ligger på grensen av det som kan lønne seg å fullprofilbore, settes det store krav til dokumentasjonen av bergmassens parametre.