Forslag til Forskningsstrategi Helse Sør-Øst RHF 2008-11 Innledning...2 Begrepsavklaring og avgrensning av strategien...2 Forskningens organisering, kvalitetskrav og relevans...3 Mål og strategi...6 Vedlegg...13 Forskningsaktivitet i helseregionen...13 Finansieringskilder for forskning i Helse SØ...13 Samarbeid med andre aktører...14 Strategiske organer for forskning i Helse SØ...16 Infrastrukturtiltak innen forskning...17 Innovasjon...18 Forslag til indikatorer for måloppnåelse...20 Forslag til forskningsstrategi for Helse Sør-Øst RHF 2008-2011 1
Forskningsstrategi Helse Sør-Øst RHF 2008-2011 Innledning Prosess for strategiarbeidet Forskning er en av de fire lovpålagte oppgavene i Lov om spesialisthelsetjenester. Forskning skal komme pasientene til gode gjennom produksjon av ny kunnskap som kan forbedre behandling og gjennom å sikre en kompetanse i helsetjenesten og på den måten legge grunnlaget for kunnskapsbasert praksis. Å styrke forskningen i Helse Sør Øst inngår som en del av oppdraget gitt til Helse Sør Øst fra eier. Etter sammenslåingen av Helse Øst RHF og Helse Sør RHF til Helse Sør-Øst RHF (Helse SØ) i 2007 har forskningsutvalget på oppdrag av styret utviklet en ny forskningsstrategi. Strategiarbeidet er gjennomført i dialog med helseforetakene, universitetene i Oslo og Agder (UiO og UiA), høyskolene i regionen, og samarbeidsorganene for Helse SØ med henholdsvis UiO og høyskolene i regionen. Brukere og tillitsvalgte har vært representert i koordineringsgruppen for prosjektet. Ressurspersoner, hovedsakelig fra de medisinske forskningsmiljøene i Oslo-området, har bidratt i prosessen.. Helseforetakenes forskningsansvar Helseforetakene har medisinsk og helsefaglig forskning som en av sine fire lovpålagte hovedoppgaver 1. Sykehusene er av Helse- og omsorgsdepartementet tillagt ansvar for klinisk pasientrettet forskning 2. Alle sykehus og institutter har samlet ansvar for å utvikle forskning med utgangspunkt i pasientnære kliniske problemstillinger, translasjonsforskning som bidrar til implementering i praksis, epidemiologiske prosjekter, og for helsetjenesteforskning, inkludert forskningsmessig utnyttelse av behandlingskvalitetsregistrene. Universitetssykehusene har i tillegg et særskilt ansvar for basalforskning, translasjonsforskning knyttet til basalforskning, teknologisk avansert forskning, og for forskerutdanning og etablering av nettverkssamarbeid i regionen. Forskningsstrategiens formål Forskningsstrategien er et førende dokument som legges til grunn ved tildeling av forskningsmidler (herunder utlysninger) og disponering av andre ressurser, utpeking av satsningsområder, og som grunnlag for planlegging og organisering av forskning på et overordnet nivå og for evaluering av forskningsinnsatsen i helseregionen. Denne forskningsstrategien bygger på Helse- og omsorgsdepartementets forskningsstrategi (2006-2011) og ses i sammenheng med andre aktørers strategier som berører medisin og helsefag, bl.a. Norges forskningsråd (Forskningsrådet) og UiO. Forskningsstrategiens innhold Strategien har fokus på forskning, men omhandler i tillegg innovasjon og kommersialisering. Strategien omfatter definisjoner og avgrensning, omtale av kvalitetskrav og relevans for forskningen, foruten visjon, mål og strategiske tiltak med indikatorer for måloppnåelse. Risikovurdering og sentrale strategiske områder er omtalt i egne avsnitt som vedlegg. Begrepsavklaring og avgrensning av strategien 1 Se Lov om spesialisthelsetjenester. 2 Se Helse- og omsorgsdepartementets forskningsstrategi 2006-2011. Forslag til forskningsstrategi for Helse Sør-Øst RHF 2008-2011 2
Medisinsk og helsefaglig forskning Medisinsk og helsefaglig forskning er virksomhet som utføres med vitenskapelige metoder for å frembringe ny kunnskap og erkjennelse som på kort eller lang sikt kan være relevant for pasientbehandling og for helsetjenesten. Forskning kvalitetssikres og formidles gjennom eksterne fagfellevurderte publikasjoner. Translasjonsforskning 3 Translasjonsforskning er medisinsk og helsefaglig forskning som resulterer i utnyttelse av kunnskap om sykdomsmekanismer og metodikk fra grunnforskning i utviklingen av nye metoder for medisinsk og helsefaglig forebygging, diagnose, behandling, omsorg og rehabilitering. Translasjonsforskning omfatter også overføring av kunnskap fra klinisk utprøving til klinisk praksis og kunnskapsbasert helseledelse, -organisering, og administrasjon (health decision making). Frontlinjeforskning Frontlinjeforskning omfatter risikovillig og reell innovativ forskning. EU har etablert en satsing på frontlinjeforskning der tildelingskriteriet er idékvaliteten. Innovasjon Innovasjon er ikke forskning, men er basert på at kunnskap, oppfinnelser eller ideer videreutvikles til noe som kan ha en praktisk nytteverdi. Innovasjon kan komme til uttrykk som nye produkter, prosesser, systemer eller tjenester som kan kommersialiseres i et marked, som bedre behandlingsmetoder eller som større kostnadseffektivitet i behandlingen innenfor ikke-kommersiell helsetjeneste. Avgrensning av strategien: Bortsett fra innovasjon er utviklingsarbeid, som for eksempel kvalitetsarbeid, ikke omfattet av strategien, mens forskning på kvalitetsarbeid er inkludert. Forskningens organisering, kvalitetskrav og relevans Organisering Helseforetakenes ansvar for å drive forskning ligger i styringslinjene, og forskningen skal foregå i henhold til gjeldende lover, forskrifter og regler. Dette innebærer også at helseforetakene skal avsette nødvendige ressurser til stillinger, driftsmidler og arealer. Forskningsarbeidet er organisert på ulike måter, avhengig av bl.a. universitetssykehusstatus og samarbeidspartnere. I forslaget til ny helseforskningslov ligger et krav om at all medisinsk og helsefaglig forskning skal være organisert med en forskningsansvarlig og en prosjektleder, og beskrevet i en forskningsprotokoll. Forskningsansvarlig har det overordnede ansvaret for forskningsprosjektet, mens prosjektleder har det daglige ansvaret. I praksis vil forskningsansvarlig være enten direktøren eller den som har et delegert overordnet ansvar for forskning på institusjonen. Eventuell faglig (hoved-)veileder kan være eksternt ansatt (f.eks ved universitet eller høyskole) og tilknyttet prosjektet gjennom samarbeidsavtale. Ved søknader om forskningsmidler i Helse SØ er prosjektleder definert som søker. Søknaden skal være fremsendt av adm direktør som blant annet skal sikre det forskningsansvarlige er ivaretatt og også bidra til prioriteringer som understøtter helseforetakts strategier. Alle helseforetakene i regionen (utenom sykehusapotekene) skal ha lokale forskningsutvalg. I tillegg har helseregionen et regionalt forskningsutvalg og et administrativt nettverk for de forskningsansvarlige ved helseforetakene (administrativt forskningsledernettverk). Alle helseforetakene i regionen skal tilstrebe høy kvalitet i forskningen gjennom samarbeid og deltakelse i faglige forskningsnettverk. 3 Se JAMA, January 9/16, 2008- Vol 299, No.2 Forslag til forskningsstrategi for Helse Sør-Øst RHF 2008-2011 3
Relevans Forskning i helseregionen skal ha relevans for innhold og organisering av helsetjenesten og bidra til et bedre helsetjenestetilbud til befolkningen. Forskningsprosjektene skal samlet bidra til å oppfylle målsettingen om at hele spennet fra utprøvende klinisk forskning til biomedisinsk grunnforskning, samt epidemiologisk, helsefaglig og helsetjenesteforskning er omfattet. Kriterier for valg av satsingsområder i helseregionen Forskningssatsinger innen helseregionen skal støtte opp under politisk prioriterte områder og nasjonale satsinger og bidra til en bedre helsetjeneste. Politiske føringer fra Helse- og omsorgsdepartementet og nasjonale satsinger vektlegges i utlysninger av forskningsmidler. Regionale satsinger eller handlingsplaner innen utvalgte fagområder skal bl.a. bygge på evaluering av tidligere forskningssatsinger. Regionale satsinger skal vektlegge forutsetningene i eksisterende forskningsmiljøer (kvalitet, størrelse og muligheter for rekruttering) og tilgang til nødvendig infrastruktur, og koordineres med de andre helseregionene. Adgang til forskningsstøtte Helse SØ finansierer kun forskning ledet av personer med hoved- eller bistilling eller hovedarbeidssted ved ett av helseforetakene eller private ideelle sykehus i regionen. Dette skal ikke være til hinder for samarbeidsprosjekter med nasjonale og internasjonale forskergrupper. Krav om regnskap og revisjon Forskningsmidler tildeles institusjonen som øremerket det formål det er søkt for. Selv om midlene forvaltes sammen med de ordinære midler til klinisk drift, skal de være tydelig regnskapsmessig atskilt. Regnskapsførsel revideres på helseforetaksnivå. Kvalitetskrav Ved all tildeling av forskningsmidler i helseregionen vektlegges kvaliteten i forskningens eller tiltakets prosjektbeskrivelse, faglige innhold, relevans, planer for gjennomføring, organisering og implementering, samt forskningsmiljøets samlede vitenskapelige kompetanse og gjennomføringsevne (inkludert eventuelle eksterne veiledere). Forskningsmidler kan søkes av prosjektledere, fortrinnsvis med forskningskompetanse minimum tilsvarende doktorgrad. Søknad skal godkjennes administrativt av den institusjon som søknaden utgår fra. Tildeling av forskningsmidler skjer til godkjent institusjon og er øremerket søknadens formål. Kvalitetssikring Kvalitetssikring av forskningsprosjektenes faglige innhold og godkjenning, dvs at forskningen følger gjeldende lov- og regelverk, skal bidra til god forskningskvalitet, og skal fortrinnsvis være av forebyggende og støttende art. Helseforetakene skal ha et fungerende system for internkontroll av forskning. Dette er en forutsetning for tildeling av forskningsmidler fra Helse SØ. Etisk forsvarlighet God forskningsetikk er den enkelte forskers og prosjektleders ansvar og helseforetaket sitt systemansvar (ved foretakets forskningsansvarlige). Etiske vurderinger er ikke begrenset til forhåndsevalueringen av prosjektet i etikk-komitésystemet (Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, REK), men foretas fortløpende av prosjektleder og forskere i alle faser av prosjektet. Forskningen gjennomføres i henhold til gjeldende lov- og regelverk, internasjonale retningslinjer og avtaler (Helsinki-deklarasjonen, Oviedo-konvensjonen, prinsippene for Good Clinical Practice, og Vancouver-reglene). Rapportering og avvik Forslag til forskningsstrategi for Helse Sør-Øst RHF 2008-2011 4
Krav om årlig rapportering er knyttet til forskningstildelingen. Tilstrekkelig fremdrift i prosjektene legges til grunn for fortsatt bevilgning. Helseforetakenes systemer for internkontroll skal fange opp avvik i fremdrift, faglig innhold, etisk standard og økonomi. Avvik skal følges opp i helseforetakene. Kvalitetskrav til forskningsforvaltningen Forskningsforvaltning med åpne og habile prosesser basert på forsvarlige faglige vurderinger er et viktig grunnlag for å fremme god forskning i helseregionen. Forskningsforvaltningen omfatter utlysning av forskningsmidler, søknadsprosess, rapportering, implementering og formidling av forskningsresultatene, og evaluering av forskningsvirksomheten i helseregionen. Forslag til forskningsstrategi for Helse Sør-Øst RHF 2008-2011 5
Mål og strategi Visjon Forskning i Helse Sør-Øst skal tilstrebe høyeste kvalitet, baseres på samarbeid og god ressursutnyttelse og komme pasientene til gode Mål 1. Medisinsk og helsefaglig forskning i Helse SØ fører til kunnskap, kompetanse og utviklingsevne som grunnlag for spesialisthelsetjenester av høy kvalitet. Forskning frembringer kunnskapsgrunnlag for forebygging, diagnostikk, behandling, omsorg og rehabilitering, samt næringsutvikling. Forskningen innen Helse SØ tilstreber et høyt internasjonalt kvalitetsnivå og fungerer som et lokomotiv for medisinsk og helsefaglig forskning i Norge. Forskningen har tilstrekkelig bredde og bidrar til god organisering og samhandling, ressursutnyttelse og rekruttering til spesialisthelsetjenesten i helseregionen. 2. Ressursbruken til forskning og innovasjon i Helse SØ øker på lengre sikt (10 år) til 5 % av helseregionens driftsbudsjett. 3. Regionale infrastrukturtiltak, gode samarbeidsrelasjoner og faglig nettverkssamarbeid innen helseregionen og i samarbeid med de andre helseregionene, bidrar til gjensidig faglig styrking, god ressursutnyttelse, og økt internasjonal konkurranseevne om forskere, og om midler til forskning og innovasjon. 4. Økt innovasjon med utspring i helseforetakene, som gir bedre helsetjenestetilbud, økonomisk avkastning, effektivisering eller kostnadsreduksjon, og næringsutvikling. 5. Forskningsforvaltningen i helseregionen omfatter gode nok, åpne og habile prosesser basert på faglig forsvarlige vurderinger. Prosessene innrettes slik at forskernes ressursbruk på administrasjon reduseres mest mulig. Forskningsforvaltningen understøtter redelighet og god kvalitet i forskningen og er koordinert med andre aktører. Forslag til forskningsstrategi for Helse Sør-Øst RHF 2008-2011 6
Delmål og strategiske tiltak Mål 1 Medisinsk og helsefaglig forskning i Helse SØ fører til kunnskap, kompetanse og utviklingsevne som grunnlag for spesialisthelsetjenester av høy kvalitet. Forskning frembringer kunnskapsgrunnlag for forebygging, diagnostikk, behandling, omsorg og rehabilitering, samt næringsutvikling. Forskningen innen Helse SØ tilstreber et høyt internasjonalt kvalitetsnivå og fungerer som et lokomotiv for medisinsk og helsefaglig forskning i Norge. Forskningen har tilstrekkelig bredde og bidrar til god organisering og samhandling, ressursutnyttelse og rekruttering til spesialisthelsetjenesten i helseregionen. Delmål 1.1 Forskningskvaliteten og forskningsproduksjonen i regionen økes fra nivået i 2008. Antall forskningsmiljøer som er del av den internasjonale forskningsfronten økes. Helseforetakene utøver god forskningsledelse. Tiltak: Basere årlige utlysninger av forskningsmidler i stor grad på kvalitetskrav og konkurranse. Sikre sterke, etablerte forskningsmiljøer videre vekst. Stimulere samarbeid mellom forskningsmiljøer bl.a. ved å be om synliggjøring av samarbeidet i søknader. Kreve internasjonalt samarbeid ved finansiering av større forskningsprosjekter. Etablere støttefunksjoner og mekanismer for kvalitetssikring av planlegging, godkjenning og gjennomføring av forskningsprosjekter. Etablere egne ordninger som sikrer at gode talenter skoleres og støttes frem til forskningslederposisjoner. Dette gjelder spesielt grupper med svak rekruttering til forskning (kvinner, leger og annet helsepersonell). Tiltak for å styrke lederkompetansen hos forskningsledere på alle nivåer i samarbeid med UiO, og sikre at lokale støtteordninger for råd og veiledning i ledelsesspørsmål er etablert. Sikre at systemer for internkontroll også gjelder for forskning. Monitorere ressursbruk, forskningsaktivitet og kvalitet, samt oppnådde resultater sett i forhold til total ressursbruk til forskning i Helse SØ. Evaluere forskningsvirksomheten regelmessig. Utarbeide og gjennomføre plan for ekstern evaluering av forskningsprosjekter, strategiske satsninger o.l. i samarbeid med det regionale forskningsutvalget. - Manglende langsiktig finansiering - Manglende prioritering av forskningsområder - Forskningsfusk forekommer - Dårlig organisering, ledelse og manglende støttefunksjoner - For lite regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid - For små forskningsmiljøer - For lite pasientgrunnlag i kliniske studier - Manglende tilgang til infrastruktur - Manglende rekruttering - Manglende styringsredskap Delmål 1.2 Forskningen har tilstrekkelig kvalitet og bredde og underbygger på lengre sikt alle deler av spesialisthelsetjenesten. Arbeide for at mål for forskningsaktivitet innføres som en kvalitetsindikator for Forslag til forskningsstrategi for Helse Sør-Øst RHF 2008-2011 7
helsetjenesten. Avsette tilstrekkelig og forutsigbar finansiering slik at alle helseforetak har mulighet for å bygge opp gode nok, store nok og stabile forskningsmiljøer innen utvalgte fagområder under forutsetning av samarbeid med etablerte forskningsmiljøer. Stille krav ved oppbygging av nye forskningsmiljøer om samarbeid med etablerte forskningsmiljøer i forskningsnettverk. Utrede den helsefaglige forskningen i regionen med sikte på utvikling av en strategi. Legge til rette for ansettelse av forskningskompetente medarbeidere fra universiteter, høyskoler og andre institusjoner i bistillinger ved ikkeuniversitetssykehus og vice versa. Sikre at regional forskningsstøtteavdeling og andre infrastrukturtiltak er tilgjengelige for forskere ved alle helseforetak. - Svekket eller manglende økning i finansiering, også fra eksterne kilder. - Manglende eller uklar prioritering og samordning av forskningsområder i og mellom helseforetakene. - Dårlig kapasitet og tilgjengelighet for forskere til infrastrukturtiltak. - Svekket samarbeid og økt antagonisme i/ mellom omorganiserte forskningsmiljøer. - Konkurranse om kreditering. Delmål 1.3 Tilstrekkelig og målrettet kompetanseoppbygging og rekruttering av forskere. Tiltak: Avstemme finansiering av utdanningsstillinger (stipendiater) vs. postdoktor-/ forskerstillinger i forhold til rekrutteringsbehovet og behovet for veiledningskapasitet ved tildeling av forskningsmidler. Utrede behov for forskerskoler og sikre god veiledningskapasitet for stipendiatene. Opprette delte stillinger mellom forskning og klinikk (dobbelkompetanse). Legge til rette for gode arbeidsforhold for forsker-, post.doc-, og stipendiatstillinger. Synliggjøre mulige karriereveier. Vektlegge forskerkompetanse ved ansettelser i faglig ledende stillinger. Tilrettelegge for rekruttering av kvinner til professorater og ledende stillinger innen forskning. - For stor lønnsforskjell i forhold til klinisk praksis. - Manglende karriereveier og status for forskerstillinger. - Manglende tilgang på studenter til realfag. - Uattraktive arbeidsforhold i forskerstillinger og manglende støtteapparat. Delmål 1.4 Tverrfaglig forskning og translasjonsforskning øker fra nivået i 2008. Tiltak: Stimulere tverrfaglighet ved etablering av formaliserte forskningsnettverk. Sikre at tverrfaglig forskning får uttelling i målinger av forskningsproduksjon og ved tildeling av forskningsmidler. Styrke kontakten mellom basal- og klinisk forskning ved alle helseforetak. Sikre tverrfaglighet i forskningsgruppene ved ansettelser og rekruttering av forskere. - Tverrfaglig forskning gir ikke tilstrekkelig finansiering. - Ensartet kompetanse i forskningsmiljøer. - Manglende kunnskap om kliniske problemstillinger i basale forskningsmiljøer. - Manglende kompetanse for å håndtere kunnskap fra basalforskning i kliniske miljøer. Forslag til forskningsstrategi for Helse Sør-Øst RHF 2008-2011 8
Mål 2 Ressursbruken til forskning og innovasjon i Helse SØ øker på lengre sikt (10 år) til 5 % av helseregionens driftsbudsjett. Helseforetakene bruker minst 1 % av driftsbudsjettet (totalkostnadene) til forskning. Delmål 2.1: Ressursbruken til forskningen i helseforetakene og i Helse SØ øker fra nivået i 2008. Tiltak: Helseforetakene bruker minst 1 % av driftsbudsjettet (totalkostnadene) til forskning. Opptrappingen ved sykehus som i dag bruker en lavere andel, skal skje over flere år innenfor realistiske rammer. Ved alle universitetssykehusene øker andelen av driftsbudsjettet brukt til forskning fra nivået i 2007. De strategiske forskningsmidlene fra Helse SØ til infrastruktur øker fra nivået i 2008 med 50 mill kr i 2009, med ytterligere 25 mill kr i 2010, og deretter med 25 mill kr i 2011. I tillegg avsettes en regional pott på årlig 15 mill kr til innovasjon. Etablere krav i driftsbudsjettene for det enkelte helseforetak og universitetssykehus Sette av nødvendige strategiske forskningsmidler fra Helse SØ og en pott til innovasjon. Sette av en andel av strategiske forskningsmidler som miljøstøtte til forskningsmiljøer. Miljøstøtte kan også tildeles for utvikling av EU-søknader og annen internasjonal nettverksaktivitet. Sette av stimuleringsmidler eller belønningsordninger for forskningsmiljøer som oppnår internasjonal finansiering av sine prosjekter - Underskudd i helseforetakene. - Manglende økonomisk effekt av omstillingstiltak innen andre sektorer i Helse SØ. - Manglende vilje til å sette av forskningsmidler fra driftsbudsjettene. - Legitimitet i politikk og offentlighet for å sette av forskningsmidler. Mål 3 Regionale infrastrukturtiltak, gode samarbeidsrelasjoner og faglig nettverkssamarbeid innen helseregionen og i samarbeid med de andre helseregionene, bidrar til gjensidig faglig styrking, god ressursutnyttelse, og økt internasjonal konkurranseevne om forskere, og om midler til forskning og innovasjon. Delmål 3.1: Regional infrastruktur er koordinert med nasjonale tiltak, tilgjengelig for forskere i hele regionen, og utnyttes optimalt. Tiltak: Etablere Regional forskningsstøtteavdeling ved ett av universitetssykehusene. Etablere rutiner for samarbeid med lokale forskningsstøtteenheter ved helseforetakene. Tilgjengeliggjøre alle regionale infrastrukturtiltak for alle forskere i helseregionen. Vurdere samordning av alle infrastrukturtiltak med pågående nasjonale prosesser som Nasjonalt veikart og Forskningsrådets utredning av Utnyttelse av norske humane biobanker. Sikre at alle helseforetak publiserer og oppdaterer sine rutiner for gjennomføring av forskningsprosjektene på den Nasjonale forskningshåndbokens nettsider (www.ulleval.no/forskningshandboken) Utrede teknologiske kjernefasiliteter og samordne disse med universitetssektoren. Utrede etablering av et Helse SØ senter for komparativ medisin i nært samarbeid med Universitetet i Oslo. Forslag til forskningsstrategi for Helse Sør-Øst RHF 2008-2011 9
Utrede videre etablering av Regionalt biologisk ressurssenter for medisinsk forskning. Se dette i sammenheng med utredning av infrastruktur for biobanker og kliniske data. Oppfylle ansvar for eventuelle nasjonale satsinger i samarbeid med Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG). Etablere regionale fagspesifikke forskningsnettverk, evt koordinert med eller med utgangspunkt i foreslåtte nasjonale nettverk Prioritere infrastrukturtiltak på tvers av miljøer/ institusjoner ved tildeling av strategiske forskningsmidler. Legge en grundig vurdering til grunn ved evt samlokalisering (fysisk eller virtuelt) av eksisterende infrastruktur (inkludert teknologiske kjernefasiliteter og forskningsadministrativ kompetanse). - Manglende finansiering - Manglende samarbeidsordninger og -avtaler. - Uenighet med andre samarbeidende aktører. - Manglende beslutnings- og gjennomføringsevne. - Dårlig organisering, kapasitetsutnyttelse og manglende eller uklare rutiner. - Manglende fagkompetanse i enhetene og tiltakene. Delmål 3.2: Styrket og videre formalisert samarbeid med Universitetene og høyskolene. Tiltak: Etablere et biobanksamarbeid med opprettelse av et felles utøvende organ for søknadsarbeidet til regulerende myndigheter. Utrede en felles, utøvende servicefunksjon for søknader til EU som også omfatter ansatte som ikke er tilknyttet UiO. Etablere felles teknologiske kjernefasiliteter og samarbeid om utstyrsanskaffelser innenfor alle nye høyteknologiske områder. Etablere et felles, utøvende senter for store kliniske studier. Samarbeide om utredningen av forskerskoler. Samarbeide om utnyttelse av kvalitetsregistre regionalt og nasjonalt. Ha felles utlysning av Helse- og omsorgsdepartementets øremerkede midler til forskning i helseforetakene og av Helse SØ sine strategiske midler gjennom Samarbeidsorganet for UiO og Helse SØ. Samarbeide om finansiering av strategiske satsinger. Inngå en avtale mellom UiO og aktuelle helseforetak om at en brøk av arealene ved universitetssykehusene defineres som universitetsareal. Avklare bruk og ansvar for drift, vedlikehold og avskrivningskostnader mellom UiO og helseforetak i Helse SØ i regi av Samarbeidsorganet. Sette av nødvendige ressurser til effektiv drift og saksforberedelse for Samarbeidsorganene. - Interessekonflikter og manglende samarbeidsvilje. - Ressursmangel. Mål 4 Økt innovasjon med utspring i helseforetakene, som gir bedre helsetjenestetilbud, økonomisk avkastning, effektivisering eller kostnadsreduksjon, og næringsutvikling. Delmål 4.1 Helse SØ har et felles, helhetlig kommersialiseringssystem som omfatter samarbeid med Forslag til forskningsstrategi for Helse Sør-Øst RHF 2008-2011 10
universiteter og høyskoler. Tiltak: Forankre arbeidet med innovasjon i toppledelsen for hvert helseforetak. Etablere lokale innovasjons- eller kommersialiseringsutvalg som gir råd til ledelsen i helseforetak ved behov. Etablere en felles kommersialiseringsenhet for alle helseforetakene i Helse SØ. Grunnfinansiere driften i oppstartfasen inntil vellykkede kommersialiseringsprosjekter kan sikre selvfinansiering. Opprette innovasjonsråd på regionalt plan. Etablere hensiktsmessige finansieringsstrukturer. Sette av en regional innovasjonspott. Vurdere alle forskningsprosjekter innledningsvis med hensyn til potensial for praktiske og eventuelle kommersialiserbare produkter og tjenester. Stimulere til søknader om innovasjonsprosjekter til EUs 7.rammeprogram (EUs 7.RP). Utarbeide en rammeavtale mellom Helse SØ og aktuelle universitet og høyskoler, om samarbeid og fordeling av rettigheter. Utvikle en veileder som tydeliggjør hvordan rettigheter og økonomiske interesser knyttet til immaterielle rettigheter skal fordeles og ivaretas. - Manglende forankring i toppledelsen i helseforetak - Sviktende eller mangel på langsiktig finansiering - Konflikter knyttet til rettigheter - Manglende markedsundersøkelser - Fragmentert og manglende kompetanse Mål 5 Forskningsforvaltningen i helseregionen omfatter gode nok, åpne og habile prosesser basert på faglig forsvarlige vurderinger. Prosessene innrettes slik at forskernes ressursbruk på administrasjon reduseres mest mulig. Forskningsforvaltningen understøtter redelighet og god kvalitet i forskningen og er koordinert med andre aktører. Delmål 5.1: God forskningsetikk er forankret hos den enkelte forsker, forskningsledere og som systemansvar i helseforetakene i regionen. Tiltak: Videreutvikle og implementere tiltak for god forskningsetikk. Etablere et opplæringsprogram i forskningsetikk for forskere og veiledere i regionen. Utdanne kliniske monitorer og studiekoordinatorer. Sikre at helseforetakene etablerer et system for å assistere forskere og forskningsledere i gjennomføringen av prosjekter. Kontinuerlig fokusere etiske problemstillinger i Helse SØ. RHFet deltar aktivt i samfunnsdebatten om forskningsetiske problemstillinger. - Manglende ansvarlighet og bevissthet rundt etikk hos forskningsledere. - Manglende bevissthet rundt fusk i forskning hos den enkelte forsker. - Manglende forebyggende tiltak og kontrollrutiner i helseforetaket. Delmål 5.2: Tildelingsprosessen er effektiv og basert på åpne kriterier og prosedyrer. Forskningsressursene utnyttes godt, på en velstyrt måte, i tråd med føringer og målsettinger, og slik at forskningskvaliteten er ivaretatt. Forslag til forskningsstrategi for Helse Sør-Øst RHF 2008-2011 11
Tiltak: Videreutvikle habilitetsrutiner i forskningsforvaltningen som revurderes fortløpende. Videreutvikle søknads- og tildelingsprosessen koordinert med andre aktører. Presisere faglige vurderingskriterier og tildelingsprosedyrer og gjøre disse åpent tilgjengelige på nettsidene. Sikre de faglige vurderingskomitéene en internasjonal sammensetning som revurderes fortløpende. Videreutvikle rapporteringssystemene som forenkles så langt som mulig og som koordineres innad i HF, RHFet og med andre aktører. Utvikle og ta i bruk rutiner for implementering av forskningsresultater. Videreutvikle nødvendige styringsredskap, bl.a. måleparametre for FoU. Forskningskostnader og forskningspoeng ved måling av forskningsaktivitet beregnes etter samme standard som i nasjonale målinger. - Manglende kultur for ledelse, redelighet og ansvarlighet i forskning. - Unødvendig byråkratisering og sløsing av forskeres tid. - Stor grad av inhabilitet pga små forskningsmiljøer. - Stor ressursbruk til søknadsbehandling sett i forhold til utlyste forskningsmidler. Delmål 5.3: Helse SØ fungerer som nasjonal pådriver for forskning og for strategisk samordning og koordinering. Tiltak: Stille kapasitet til rådighet for å ivareta sekretariatsfunksjonen i NSG og i RHFenes strategigruppe for forskning. Tilstrekkelige ressurser for effektiv drift og saksforberedelse settes av. Bidra aktivt til at NSG utvikler gode prosedyrer som grunnlag for å kunne fungere i tråd med intensjonene. Opprettholde en god dialog med sentrale forskningsaktører gjennom deltakelse i samarbeidsfora og direkte kontakt. - Helse SØ mangler kompetanse eller ressurser til å fungere som pådriver. - Det oppnås ikke enighet med andre aktører i konkrete saker. - NSG er ikke beslutningsdyktig pga manglende forankring i samarbeidsorganene. Forslag til forskningsstrategi for Helse Sør-Øst RHF 2008-2011 12
Forskningsstrategi for Helse Sør-Øst RHF 2008-2011 Vedlegg Forskningsaktivitet i helseregionen Helse SØ skal tilby spesialisthelsetjenester til en befolkning i regionen på 2,6 millioner mennesker, som er mer enn halve Norges befolkning. Helse SØ har 69 000 medarbeidere og en omsetning på 47 milliarder kroner i 2007. Det regionale helseforetaket er organisert i 15 helseforetak og sykehusapotek. Helseregionen har de siste årene 4 bidratt med rundt 62 % av alle vitenskapelige publikasjoner som er gått ut fra alle de regionale helseforetakene. Helse Sør og Øst stod i 2006 5 for to tredjedeler av totalt 1509 innrapporterte forskningsårsverk. Helseregionen brukte 957 millioner kroner i driftskostnader til forskning som er synliggjort i helseforetakenes regnskap. Dette er rundt 67 % av det totale beløp brukt til forskning i alle helseregioner (1400 mill kr). En betydelig andel av forskningen i helseregionen foregår ved de fire universitetssykehusene. I absolutte tall (og som andel av driftsbudsjettet) i 2006 brukte universitetssykehusene hhv 460 mill kr (7,55 %; RH), 260 mill kr (4,2 %; UUS), 40 mill kr (1,7 %; AUS) og 39 mill kr (1,3 %; AHUS), til sammen 800 mill kr til forskning. Dette er rundt 85 % av helseregionens ressursbruk til forskning. Disse tallene omfatter ikke eksternt finansiert forskning, bortsett fra eksterne midler som er inkludert i HFenes budsjett. Indirekte kostnader til eksternt finansiert forskning er medregnet. Av de innrapporterte forskningsårsverkene er rundt 95 % tilknyttet universitetssykehusene. Finansieringskilder for forskning i Helse SØ Finansiering av forskning skilles fra finansiering av innovasjonstiltak i helseforetakene. Forskning i Helse SØ finansieres fra fire hovedkilder: Øremerket tilskudd fra Helse- og omsorgsdepartementet (2008: 226 mill kr) Tilskuddet til forskning fordeles av Samarbeidsorganet (Universitetet i Oslo Helse SØ) etter faglig innstilling fra det regionale forskningsutvalget. Disse midlene tildeles ved åpen konkurranse basert på en kvalitetsvurdering på tvers av fagområder. Søknader vurderes av en representativ ekstern komité og bevilgninger gis som hovedregel for inntil 3 år av gangen. Strategiske midler fra Helse SØ (2008: 113 mill.kr fra tidligere Helse Øst og Sør) De strategiske midlene fordeles av styret i Helse SØ etter innstilling fra det regionale forskningsutvalget. Midlene tildeles i hovedsak til infrastruktur i form av kjernefasiliteter, teknologiplattformer, biobanker, metodestøtte og lignende, samt til enheter for utprøvende behandling. Deler av midlene settes av til miljøstøtte, for eksempel til støtte for nettverksaktivitet. Midlene kan utlyses og søknadene vurderes av eksterne 4 NIFU Step (2006): Bibliometrisk undersøkelse av forskningen i kliniske fag 2000-2005 5 NIFU Step (rapport 37/2007): Ressursbruk til forskning i helseforetakene i 2006 Forslag til forskningsstrategi for Helse Sør-Øst RHF 2008-2011 13
vurderingskomiteer, koordinert med tildelingen av det øremerkede tilskuddet til forskning. Helseforetakenes egne forskningsmidler Driftsavtalen (oppdragsdokumentet) mellom RHF og det enkelte HF kan inneholde krav om avsetning av midler fra basisbudsjettet til forskning. Finansieringsrammene skal sikre forutsigbarhet og gi mulighet for langsiktig prioritering av forskningen. Inntektssystemet for helseforetakene omfatter en kompensasjon for forskningskostnader. Basisrammefinansieringen ved universitetssykehusene vil eventuelt bli påvirket av den pågående utredningen av universitetssykehusstrukturen og -funksjonen. Tall for helseforetakenes totale ressursbruk til forskning foreligger gjennom NIFU Steps kartlegging, men er noe usikre. Eksterne midler (Tall foreligger ikke) Andre finansieringskilder er Universitetet i Oslo, Norges forskningsråd, frivillige organisasjoner, EU med mer. For stimulering av innovasjon generelt i samfunnet er det etablert et offentlig virkemiddelapparat. Internasjonale innovasjonstiltak er også ett av satsningsområdene og tildeles midler gjennom EUs 7.rammeprogram. Samarbeid med andre aktører Mange aktører med ulike funksjoner, oppgaver og prioriteringer er knyttet til medisinsk og helsefaglig forskning. Et konstruktivt samarbeid og god samordning er en forutsetning for god ressursutnyttelse og styrket norsk forskning. Synliggjøring av likhetene og forskjellene i interesser og prioriteringer anses som et godt utgangspunkt for et fruktbart samarbeid. Følgende nasjonale samarbeidsorgan er etablert: Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) NSG er et rådgivende organ som skal sikre dialog og samordning av forskningen i et nasjonalt perspektiv. Universiteter, høyskoler og de regionale helseforetakene er representert, foruten Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret, Forskningsrådet, Folkehelseinstituttet, og brukerrepresentanter. Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har observatører. Helse SØ ivaretar ledelse og sekretariatsfunksjon i to år for 2007-2009. Andre aktører: Departementene Kunnskapsdepartementet har det overordnete ansvaret for utdanning og forskning, særlig grunnforskningen, mens Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnete sektoransvaret for medisinsk og helsefaglig forskning. Helse- og omsorgsdepartementet gir sine føringer i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene og i sin forskningsstrategi. Begge departementene er representert med observatører i NSG. I tillegg er Helse- og omsorgsdepartementet observatør i RHFenes strategigruppe for forskning. Universitetene og høyskolene i regionen Universitetet i Oslo har ansvar for forskning og for profesjonsutdanningen av bl.a. leger, psykologer, og realister, og høyskolene ivaretar forskning og utdanningen av andre helsefaglige profesjoner. Helse SØ har i universitetssykehusene en felles samarbeidsarena med Universitetet i Oslo. Universitetssykehusene har et særskilt ansvar for forskning og forskerutdanning i helseregionen. Det er utarbeidet samarbeidsavtaler mellom henholdsvis Helse SØ og helseforetakene på den ene siden, og Universitetet i Oslo på den annen side. Forslag til forskningsstrategi for Helse Sør-Øst RHF 2008-2011 14
Det er etablert en ordning med professorater ved ikke-universitetssykehus, som skal delta i forskningsnettverk i helseregionen og fungere som hovedveiledere for doktorgradsstudenter. Der det er relevant er universitetene og høyskolene representert i forskningsutvalgene i helseforetakene. Ved universitetssykehusene er halvparten av medlemmene i forskningsutvalgene utnevnt av Universitetet i Oslo, og høyskolene er representert. Både Universitetene og høyskolene er representert i det regionale forskningsutvalget. Det er opprettet følgende samarbeidsorganer på regionalt nivå: Samarbeidsorganet for Universitetet i Oslo og Helse SØ Samarbeidsorganet er et rådgivende organ i saker av felles interesse for partene, og fordeler Helse SØ sin andel av de øremerkede midlene til forskning i helseforetakene som er satt av over statsbudsjettet. Universitetet og Helse SØ er representert likt, og i tillegg har Forskningsrådet en observatør. Helse SØ ivaretar sekretariatsfunksjonen og ledelse for 2007-2009. Samarbeidsorganet for høyskolene i regionen og Helse SØ Det er opprettet ett felles samarbeidsorgan for høyskolene i regionen. Alle høyskoler, helseforetak og private sykehus med driftsavtale er representert. Helse SØ ivaretar ledelsen og sekretariatsfunksjonen for organet. Andre helseregioner og helseforetak i andre helseregioner Følgende koordinerende organ er opprettet: RHFenes strategigruppe for forskning Gruppen er opprettet for å koordinere de fire regionale helseforetakene i forskningsrelaterte spørsmål. For øvrig er Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret og Helse- og omsorgsdepartementet representert med observatører. Helse SØ ivaretar ledelse og sekretariatsfunksjonen i perioden 2007-2009. Norges forskningsråd Forskningsrådet er et nasjonalt offentlig organ med tre hovedoppgaver: forskningspolitisk rådgivning, forskningsfinansiering og møteplassfunksjon. Forskningsrådet er representert i Nasjonal samarbeidsgruppe for forskning og har en observatør i Samarbeidsorganet mellom Helse SØ og Universitetet i Oslo. Samarbeidet ikke formalisert utover dette. Innovasjon Norge Innovasjon Norge er etablert for å bidra gjennom finansielle virkemidler til lønnsom næringsutvikling og har en rekke virkemidler for å støtte innovasjon. Programmet Forsknings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU) vil være et sentralt virkemiddel i helsesatsingen. Gjennom Oppdragsdokument 2008 har Innovasjon Norge føringer om å samarbeide med helseforetakene om innovasjon og næringsutvikling. InnoMed InnoMed er et organ under Helsedirektoratet som skal sikre helhetlig innsats og koordinering av innovasjon innen helsesektoren spesielt for å dekke behov som i dag ikke er godt nok dekket opp. InnoMed skal stimulere til arenaer og møteplasser, utføre behovskartlegging og finansiere forprosjekter og nettverk i helsesektoren. Forslag til forskningsstrategi for Helse Sør-Øst RHF 2008-2011 15
Frivillige organisasjoner Frivillige organisasjoner bidrar til forskningsfinansiering i de regionale helseforetakene. De største aktørene er Kreftforeningen, Hjerte-karrådet under Nasjonalforeningen for folkehelsen, stiftelsen Helse og Rehabilitering og Rådet for psykisk helse. Samarbeidet er ikke formalisert. Regional etisk komité, Helsedirektoratet All medisinsk og helsefaglig forskning på mennesker eller humant materiale skal forhåndsgodkjennes av regional etisk komité i tråd med gjeldende lov- og regelverk. Søknader om dispensasjon fra taushetsplikten i forskningsprosjekter, om opprettelse av biobanker og utførsel av biologisk materiale behandles av Helsedirektoratet. Med ny helseforskningslov vil disse oppgavene antagelig overføres til REKene. Helsedirektoratet er representert i NSG og observatør i RHFenes strategigruppe for forskning. Kunnskapssenteret Kunnskapssenteret oppsummerer og tilgjengeliggjør (bl.a. gjennom Helsebiblioteket) medisinsk og helsefaglig forskning og mottar bestillinger av kunnskapsoppsummeringer. Kunnskapssenteret er representert i NSG og observatør i RHFenes strategigruppe for forskning. Forskningsinstitutter Helse Sør-Øst har et mangfoldig samarbeid med instituttsektoren, men dette er ikke formalisert. For eksempel driver Folkehelseinstituttet biobankregisteret og det er etablert samarbeid om store befolkningsstudier og andre forskningsprosjekter. Folkehelseinstituttet er representert i NSG. NIFU Step utfører bibliometriske undersøkelser av forskningsproduksjon og kartlegging av ressursbruk til forskning i helseforetakene. Kreftregisteret som er en viktig samarbeidspartner for forskning på kreftsykdommer, er formelt en del av Helse SØ. Legemiddelindustrien og andre oppdragsgivere Legemiddelindustrien gjennomfører utprøvende kliniske studier i helseforetakene i regionen. Det er utarbeidet en samarbeidsavtale i dialog med Legemiddelindustriforeningen som regulerer finansiering og gjennomføringen av legemiddelfinansierte forskningsstudier i helseforetakene. Hensyn til forskning i klinisk praksis Det er hensiktsmessig at man ved tiltak og innretninger i klinikken også tilrettelegger for forskning, for eksempel ved utvikling av journalsystemer, juridiske avtaler, økonomi- og revisjonssystemer. Kommunehelsetjenesten Samhandling med kommunehelsetjenesten er en sentral utfordring for en god helsetjeneste og det mangler et dokumentert kunnskapsgrunnlag. Det er etablert fire allmennmedisinske forskningsenheter i tilknytning til de medisinske fakultetene. Et formelt samarbeid med disse er foreløpig ikke etablert. Strategiske og administrative organer for forskning i Helse SØ Følgende strategiske organer er opprettet: Helseforetakenes forskningsutvalg Forslag til forskningsstrategi for Helse Sør-Øst RHF 2008-2011 16
Alle helseforetak (utenom sykehusapotekene) skal ha forskningsutvalg som skal bidra i det lokale forskningsstrategiske arbeidet. Ved helseforetak hvor det er relevant, kan universitet og/ eller høyskolen i området ha en observatør(er). Ved universitetssykehusene oppnevner helseforetaket og universitetet henholdsvis halvparten av medlemmene i forskningsutvalget. Dette skal sikre en tett samhandling mellom forsknings-/ universitetsfunksjoner og klinisk arbeid. Det regionale forskningsutvalget (RFU) Forskningsutvalget skal gi råd til ledelsen og styret i Helse SØ i forskningsstrategiske spørsmål. Forskningsutvalget skal lage handlingsplaner for å nå målene i forskningsstrategien. Forskningsutvalget har ansvar for den faglige vurderingen av søknader om forskningsmidler fra det øremerkede tilskuddet som fordeles av Samarbeidsorganet (RHF-universitetet), og skal gi anbefalinger om disponering av strategiske forskningsmidler i Helse SØ. Medlemmene i det regionale forskningsutvalget oppnevnes av styret i Helse SØ etter forslag innhentet fra alle helseforetakene og private ideelle sykehus. Medlemmene av RFU skal representere de ulike interessene i helseregionen (for eksempel sentrum periferi, universitetssykehus andre sykehus) og samtidig skal sammensetningen av RFU reflektere størrelsen og tyngden på de ulike forskningsmiljøene innen regionen. Universitetet i Oslo og høyskolene skal være representert. Det samme skal brukere og tillitsvalgte. Sammensetningen av RFU tilstrebes å være kjønnsbalansert. Det regionale forskningsutvalget ledes av forskningsdirektør i RHFet som også møter i Samarbeidsorganet. Utvalget er rådgivende for administrerende direktør i Helse SØ og gir anbefalinger til styret for Helse SØ. Administrativt forskningsledernettverk (AFN) Forskningsledernettverket skal fremme samarbeid mellom helseforetakene i regionen, og arbeide for optimal utnyttelse av felles infrastruktur. Forskningsnettverket kan gi råd til Helse SØ og aktivt støtte implementering av beslutningene, i saker som vedrører forskningsadministrasjon, infrastrukturtiltak og forskningssamarbeid mellom helseforetakene i regionen. Det administrative forskningsledernettverket etableres i 2008 og skal bestå av én representant fra forskningsledelsen ved hvert helseforetak (inkluderer her også private ideelle sykehus) i helseregionen og ledes av RHFets forskningssjef. Infrastrukturtiltak innen forskning Infrastruktur er et viktig fundament for klinisk forskning. Klinisk forskning og translasjonsforskning er i stor grad avhengig av å kunne utnytte klinisk informasjon og biologisk materiale gjennom velfungerende teknologiske kjernefasiliteter, administrativ forskningsstøtte og underliggende teknisk infrastruktur. Støttefunksjoner i helseregionen må kunne dekke behovene både til internasjonalt ledende forskningsmiljøer i helseregionen, og samtidig legge til rette for at forskning også skal foregå ved helseforetak med begrenset forskningskompetanse og -ressurser. Infrastruktur omfatter både utstyr og metoder. Fem regionale kompetansesentre ble etablert i det tidligere Helse Øst RHF, kompetansesentrene for: - personvern i forskning; -biobanker; - klinisk forskning; - forskningsjuss; - helsetjenesteforskning. Kompetansesentrene er under evaluering. Det er også etablert flere fagspesifikke kjernekompetansemiljøer som er tenkt bygget ut til nettverk. Dette har i varierende grad fungert etter intensjonene. Det finnes også etablerte biobankstrukturer ved helseforetakene, spesielt universitetssykehusene, som til dels er tilknyttet forskningsmiljøer. Følgende infrastrukturtiltak er bl.a. omtalt i strategien: Forslag til forskningsstrategi for Helse Sør-Øst RHF 2008-2011 17
Fagspesifikke forskningsnettverk: forskningen ledes av et forskningsmiljø på høyt internasjonalt nivå. Tildelte ressurser fordeles mellom denne nettverkskjernen og deltakende avdelinger eller helseforetak (drift og forskerlønn). Teknologiske kjernefasiliteter er en ressursbase eller møteplass for forskere fra ulike miljøer hvor avanserte analyser eller høyspesialiserte prosedyrer utføres av kompetent personell. Regionalt biologisk ressurssenter for medisinsk forskning har vært utredet og vil kunne tilrettelegge og bidra til samordning av infrastruktur for biobanker og kliniske data i regionen. Regional forskningsstøtteavdeling med bred kompetanse og med ansvar for å yte forskningsstøtte overfor alle helseforetakene er foreslått etablert. Det er behov for rådgivning og støtte innenfor viktige faglige og administrative områder: registerdata personvern, etikk, datasikkerhet og helsejus planlegging av kliniske prosjekter og forsøk, inkludert planlegging, organisering og eventuelt gjennomføring av store kliniske utprøvninger analyse og statistikk helsetjenesteforskning og helseøkonomi offentlig initierte, legemiddelindustriuavhengige kliniske studier forskningsledelse, -administrasjon, og -organisering forskningsformidling søknadsprosesser om forskningsstøtte Helse SØ senter for komparativ medisin er under utredning. Et slikt senter vil kunne koordinere administrasjon og drift av dyrehold i forbindelse med medisinsk forskning, diagnostikk og undervisning. Innovasjon Det ligger et betydelig uforløst potensial for innovasjon i helseregionen. Det er en erklært politisk målsetting i større grad enn i dag å utnytte dette potensialet både til kvalitetsforbedring i helsetjenesten og til næringsutvikling. Helse SØ skal bidra i arbeidet med å implementere nasjonal satsing på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren (2007-2011) med særskilt fokus på IKT og medisinsk-teknisk utstyr i samarbeid med InnoMed, Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge. De regionale helseforetakene skal bidra til å øke antallet forsknings- og utviklingskontrakter mellom norske leverandørbedrifter og helseforetak (OFU-kontrakter) innenfor helse. Det er etablert en rekke aktører som skal understøtte, stimulere, og være pådriver for innovativ virksomhet i helsetjenesten. I helseregionen finnes flere eksempler på vellykket næringsetablering og knoppskyting. Innovasjonsaktivitet bør ta utgangspunkt i eksisterende kompetanse, behov, pågående forskning og relasjoner på mange plan. Et felles helhetlig kommersialiseringssystem er tenkt å omfatte følgende elementer: Hensiktsmessige finansieringsstrukturer bør omfatte alle faser i innovasjonsprosesser og bidra til utnyttelse av offentlige virkemidler og finansiering gjennom EUs 7. rammeprogram. En regional innovasjonspott bør settes av til virksomhet i tidlige, kritiske faser i idéutviklingen. Rammeavtaler mellom Helse SØ og aktuelle universitet og høyskoler og Helse SØ som skal presisere fordeling av rettigheter for ansatte med kombinerte stillinger og samarbeid om utvikling av innovasjonsprosjekter mellom helseforetak og universitet. Avtalene bør være preget av standardisering, enkelhet og forutsigbarhet. Forslag til forskningsstrategi for Helse Sør-Øst RHF 2008-2011 18
Et regionalt innovasjonsråd som koordinerer forholdet til innovasjonspolitikken og offentlige virkemidler, fremmer felles innovasjonskultur, og forbereder felles budsjettspørsmål på området. En felles kommersialiseringsenhet for alle helseforetakene i Helse SØ som kan ivareta helseforetakenes interesser og samtidig sikre evnen til god samlet ressursutnyttelse og synergieffekter. Forskningsfond/ industriavtaler bør håndteres av enheten. Lokale innovasjons- eller kommersialiseringsutvalg som skal være rådgivende for ledelsen i helseforetak ved behov. Forslag til forskningsstrategi for Helse Sør-Øst RHF 2008-2011 19
Forslag til indikatorer for måloppnåelse Følgende indikatorer er foreslått for måloppnåelse. Før anvendelse må det vurderes om indikatorene er målbare uten uforholdsmessig omfattende ressursbruk, og at de gjenspeiler ønsket målsetting. Foreslåtte indikatorer Tilknyttet delmål Antall velstyrte forskningsgrupper med etablerte styringsredskap og 1.1 nettverksrelasjoner. Antall forskningsmiljøer med: 1.1 økt antall publikasjoner, økt andel publisering i kvalitetstidsskrift, økt antall doktorgrader, økt antall rekrutterings- og forskerstillinger, økt ekstern finansiering, økt internasjonalt samarbeid med sampublisering og forskerutveksling. Forskningsaktivitet rapportert i tråd med nasjonale standard (NIFU STEP) 1.2 Antall etablerte nye miljøer og styrkede svake miljøer innen prioriterte områder. 1.2 Antall formaliserte forskningsnettverk. 1.2 Antall HF med økning i relativ ressursbruk til forskning (% av totalkostnad) 1.2 Antall forskerårsverk med veilederkompetanse i ikke-universitetssykehus. 1.2 Antall forskningsprosjekter ved ikke-universitetssykehus som gjør bruk av regionalt 1.2 finansierte infrastrukturtiltak for forskning Antall leger (og evt antall fra andre spesifiserte profesjonsgrupper) i 1.3 forskningsmiljøene. Andel kvinner (ratio kvinner/menn) på alle nivåer innen forskningen. 1.3 Antall formaliserte nettverk med tverrfaglig samarbeid. 1.4 Antall stipendiater og publikasjoner innen translasjonsforskning. 1.4 Ressursbruk til forskning i helseforetakene og i Helse SØ. (overlapper med 1.2) 2.1 Andel av nasjonal ressursbruk til forskning i helseregionene. 2.1 Antall stipendiater og forskerstillinger. 1.3, 2.1 Antall EU-søknader og innvilgningsprosent. 2.1 Omgang av ekstern finansiering. 2.1 Etablerte enheter, tiltak og rutiner knyttet til infrastruktur. 3.1 Antall tilgjengelige infrastrukturtiltak. med regulerte samarbeidsrutiner / avtaler i 3.1 forhold til ikke-universitetssykehus ((overlapper med 1.2) Antall innvilgede infrastrukturtiltak med tverrfaglig/-institusjonelt perspektiv. 3.1 (overlapper med 1.2) Antall etablerte enheter med avtaler og rutiner for samordning med UiO. 3.2 Antall og andel av saker i Samarbeidsorganet der Helse SØ og universiteter og 3.2 høyskoler er kommet til enighet eller har funnet praktiske løsninger innen rimelige tidsfrister. Antall offentlige FoU-kontrakter. 4.1 Antall søknader og finansierte innovasjonsprosjekter gjennom EUs 7.RP. 4.1 Antall patenter og lisenser meldt til Technology Transfer Offices (TTOer). 4.1 Antall HF med etablerte kontrollrutiner og tiltak for bevisstgjøring av ledere og 5.1 forskere. Antall HF med etablert opplæringsprogram i forskningsetikk. 5.1 Antall kliniske monitorer og studiekoordinatorer. 5.1 Antall HF med etablert system for assistanse i prosjektgjennomføring. 5.1 Forslag til forskningsstrategi for Helse Sør-Øst RHF 2008-2011 20