Uskedalselva Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Unifob Miljøforskning 1 Innledning Uskedalselva ligger sentralt i Kvinnherad kommune og renner gjennom Uskedalen. Vassdraget har tre greiner, hovedgreina har sitt utspring ovenfor Fjellandsbøvatnet. Vassdraget har ved utløpet i Hardangerfjorden et nedbørfelt på 45 km 2. Bergartene i nedbørsfeltet til Uskedalselva er hovedsakelig granitt og gneis. Elva er uregulert og har en anadrom strekning på totalt 13 km. Av disse er det 11 km opp til Fjellandsbøvatnet og omlag 2 km opp i sideelven Børsdalselva. I tillegg kan anadrom fisk benytte to tilløpselver til Fjellandsbøvatnet (Figur 1.1). Den øvre delen av anadrom strekning (ovenfor el.fiskestasjon 6, Figur 3.1) har et parti med store fosser som kan være vanskelig for anadrom fisk å forsere. I tillegg har et ras ca. 15 meter nedstrøms Fjellandsbøvatnet høsten 25 vanskeliggjort videre oppvandring. Det blir fanget både laks og sjøaure på sportsfiske i elva, men vannkvaliteten har tidligere vært for dårlig til å opprettholde en stedegen laksebestand. Det ble nesten ikke fanget ungfisk av laks i elva på midten av nittitallet (Kålås m. fl., 1995, 1999). I dag synes produksjonen av laks å ha tatt seg opp, og det fiskes både laks og aure på sportsfiske som er åpent for alle i fiskesesongen fra 15. juni til 15. september. 1.1 Områdebeskrivelse Nøkkeldata Vassdragsnummer: 45.2Z Fylke, kommuner: Hordaland, Kvinnherad Areal, nedbørfelt: 45 km 2 Spesifikk avrenning: 8 l/s km 2 (Bjerknes et al. 1998), 95 l/s km 2 (Skurdal et al. 21) Middelvannføring: 3,6 m 3 /s (Bjerknes et al. 1998), 4,4 m 3 /s (Skurdal et al. 21) Anadrom strekning: Totalt 13 km; 11 km opp til Fjellandsbøvannet og ca. 2 km opp Børsdalselva. I tillegg kan anadrom fisk benytte to tilløpsbekker til Fjellandsbøvannet Vassdragsregulering: Det er ingen regulering i vassdraget. Vernestatus: Det er ingen vernede områder i vassdraget. 1.2. Kalkingsstrategi og kalkforbruk Bakgrunn for kalking: Forsuring av anadrom strekning, spesielt som følge av tilrenning fra Børsdalselva Kalkingsplan: Bjerknes m.fl. 1998 Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av sjøaure. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer Vannkvalitetsmål: ph 6,2 i perioden 15. februar - 31. mai, ph 6, resten av året Kalkingsstrategi: Doserer i Børsdalselva siden 22. Grovkalk i hovedelva ovenfor samløp med Børsdalselva uregelmessig i 2 år, hvert år siden 22
Tverrelva Mannsvatnet Uskedalselva Børsdalselva Svartavatnet Fjellandsbøvatnet Kalkdoserer Vandringshinder 1 2 3 km Figur 1.1. Stasjoner for vannkjemisk overvåking i Uskedalselva. 2
Det er levert 36 tonn VK3-kalk til doseringsanlegget i Børsdalselva i 28. Forbruket i dosereren har vært lavere de to siste år enn tidligere (Tabell 1.1). Tabell 1.1. Kalkforbruk i Uskedalselva 22-28, uttrykt som 1 % kalk. Fra juli 24 er det brukt VK3-kalk, tidligere NK3-kalk. År 22 23 24 25 26 27 28 Doserer 75 71 72 69 51 32 36 Utlagt grovkalk 1 1 1 1 1 1 1 Totalt 85 81 82 79 61 42 46 1.3 Nedbør i 28 Nedbøren i 28 var 112 % av normal (Tabell 1.2 og Figur 1.2). Månedene med størst avvik fra normalen var februar (355 mm) og mai (6,8 mm). Nedbøren var over normalen i første halvår, men mindre enn normal i siste halvår Tabell 1.2. Nedbør (mm) ved meteorologisk stasjon 4845 Husnes normal i 26. Årssum Februar Mai 28 2323 355 6,8 Normal 27 139 13 Avvik % 112 % 255 % 6,6 % Nedbør, mm 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 28, 2323 mm, 112 % Normal, 27 mm jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 1.2. Månedlig nedbør i 28 ved meteorologisk stasjon 4845 Husnes. Normal månedsnedbør for perioden 1961-199 er angitt (http://eklima.met.no). 3
2 Vannkjemi Prosjektleder: Anders Hobæk 1 Medarbeider: Liv Bente Skancke 2 1 Norsk institutt for vannforskning, Vestlandsavdelingen, Thormøhlensgt 53D, 56 Bergen 2 Norsk institutt for vannforskning, Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 2.1 Karakterisering av vannkvaliteten i 28 NIVAs prøveserie har i 28 fortsatt som før med prøvetaking ca to ganger pr måned på to stasjoner i Uskedalselva, henholdsvis oppstrøms og nedstrøms samløpet med Børsdalselva (Figur 2.1). Disse prøvene er analysert for full serie, dvs. ph, Ca, Alk, RAl, ILAl, TOC. konduktivitet, Mg, Na, K, Cl, SO4, NO3, Tot-N, Tot-P (se Figur 2.2, Tabell 2.1 og Vedlegg A). Vannkjemi 5 Tverrelva Mannsvatnet 2 Uskedalselva Børsdalselva Svartavatnet Fjellandsbøvatnet Stasjoner vannkjemi Kalkdoserer Vandringshinder 1 2 3 km Figur 2.1. Stasjoner for vannkjemisk overvåking i Uskedalselva. 4
ph 7, 6,5 6, 5,5 Oppstr. Børsdalselva Utløp v/kjerland virkning på nivået av labilt aluminium. Relativt lav ph og høyt LAl i februar-mars 28 synes å være knyttet til en sjøsaltepisode, siden ikke-marint natrium viste negative verdier på denne tiden på begge stasjoner i hovedelva. Dette var tilfelle også i november i øvre del av hovedelva, men ikke i den nedre kalkete delen. LAL, µg/l 5, jan./6 juli/6 jan./7 juli/7 jan./8 juli/8 6 4 2 I 27 var trenden i vannkvalitet i målområdet mye den samme som i 28, med for lav ph og for mye labilt Al særlig om våren. Siden doseringen har forbrukt mindre kalk i 27 og 28 enn tidligere år bør det vurderes å øke doseringen, spesielt under smoltifiseringsperioden om våren. jan./6 juli/6 jan./7 juli/7 jan./8 juli/8 Figur 2.2. Utvikling i vannkjemi (ph og labilt aluminium) siste tre år ved to stasjoner i Uskedalelva; oppstrøms Børsdalselva (ukalket) og utløp v/kjærland (kalket). ph i øvre del av Uskedalselva varierte mellom 5,2 og 6,6 med en middelverdi på 6,. (Tabell 2.1). I kalket del (nedstrøms Børsdalselva) varierte ph mellom 5,8 og 6,7, og middelverdien var 6,2. Variasjonene i labilt aluminium var henholdsvis -18 µg/l (øvre del) og -3 µg/l (nedre del, kalket). Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) varierte mellom 8 og 84 µekv/l i øvre del og 24-96 µekv/l i nedre del. Middel ANC var 38 og 51 µekv/l i hhv øvre og nedre del av hovedelva (Tabell 2.1). Utviklingen i hovedelva for ph og labilt aluminium i 28 er vist i Figur 2.1. Utviklingen var nesten identisk i Børsdalselva og i Uskedalelva nedstrøms. Toppene i labilt aluminium lå lavere enn i 27, men de høyeste verdiene i 28 må regnes som skadelige. Det er også grunn til å merke seg at nivået av labilt Al i nedre del ikke var lavere enn i øvre del av hovedelva. Resultatene viser at kalkingen øker bufferkapasitet i hovedelva noe, men ikke tilstrekkelig til å holde ph-målene som er satt opp for kalkingen, og uten ønskelig redu serende 2.2 Doseringskontroll DNs vannkjemikontrollprosjekt omfatter 4 prøvestasjoner med prøvetaking hver annen uke. Prøvene analyseres for ph, konduktivitet og kalsium. Som vist i Figur 2.2 bekrefter DNs måleserie at ph nedstrøms Børsdalselva falt under ph-målet i store deler av perioden januar- mai 28, og det samme var stort sett tilfellet i Uskedalselva oppstrøms. Også i Børsdalselva nedenfor dosereren viste en rekke målinger ph under 6,. Om høsten fikk vi også flere målinger under mål-ph i målområdet. Hele året sett under ett lå omtrent 1/3 av alle ph-målinger i målområdet (stasjonene Kjerland og ved utløpet) under målsettingen. Kalsiumkonsentrasjoner er vist i Figur 2.3. Her kommer det tydelig fram at den kalkete Børsdalselva i lange perioder ikke bidrar til å øke kalsiumkonsentrasjonen synderlig i hovedelva, som i februar og i april-juni. I mai henger dette trolig sammen med liten vannføring i Børsdalselva, men dette har neppe vært tilfelle i februar med store nedbørmengder. En tilsvarende periode hadde vi i fra slutten av september til midt i oktober, da det også var mye nedbør. Årsaken til manglende effekt i disse periodene er uklar. Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Uskedalselva 28. Nr. Stasjon ph Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg C/L µekv/l 1 Uskedalselva, oppstr. Børsdalselva Mid 6,,89 27 7 1,1 38 Min 5,2,48,53 8 Max 6,6 1,38 72 18 1,9 84 N 16 16 16 16 16 16 5 Uskedalselva, utløp v/kjerland Mid 6,2 1,12 34 8 1,1 51 Min 5,8,51 8,66 24 Max 6,7 1,86 82 3 2, 96 N 22 22 22 22 17 17 5
7, 6,5 St. 4 Børsdalselva, oppstr. doserer St. 2 Børsdalselva, nedstr. doserer 3, St. 1 Uskedalselva, oppstr. Børsdalelva St. 2 Børsdalelva, nedstr. doserer St. 3 Uskedalselva, utløp ph ph 6, 5,5 5, jan./8 april/8 juli/8 okt./8 7, 6,5 6, 5,5 St.1 Uskedalselva, oppstr. Børsdalselva St.3 Uskedalselva, utløp ph-mål 5, jan./8 april/8 juli/8 okt./8 Ca (mg/l) 2, 1,, jan.-8 april-8 juli-8 okt.-8 Figur 2.4. Kalsiuminnhold i Uskedalselva ovenfor og nedenfor samløp med Børsdalselva, og i Børsdalselva nedstrøms doserer. Data fra DNs vannkjemikontrollprosjekt (se Figur 2.2). Figur 2.3. Resultater fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt i Uskedalselva i 28. Prøvene er analysert ved M-lab AS (første halvår -8) og VestfoldLAB AS (siste halvår -8). 6
3 Fisk Forfatter: Sven-Erik Gabrielsen 1 Medarbeidere: Ole Sandven 1, Tore Wiers 1, Gunnar Lehmann 1 og Einar Kleiven 2 1 LFI, Thormøhlensgt. 49, 56 Bergen 2 Norsk institutt for vannforskning, Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 3.1 Innledning For Uskedalselva er det innrapportert fangster til den offisielle fangststatistikken siden 1969 og elva kan vise til relativt gode fangster av sjøaure men beskjedne fangster av laks. Forsuringen av den lakseførende strekningen og den uheldige bestandssituasjonen for laksen, førte til at sideelva Børsdalselva ble kalket fra og med 22. De fiskebiologiske undersøkelsene i forbindelse med kalkingen av Uskedalselva har vært utført årlig siden 22, men vassdraget er også tidligere undersøkt (Kålås et al. 1995; Kålås et al. 1999; Kålås et al. 22). Sammenlignbare under- søkelser med dagens stasjonsnett strekker seg tilbake til undersøkelsene utført siden 21. Undersøkelsene har som hensikt å overvåke utviklingen i ungfiskbestandene av laks og aure. Overvåking av ungfisk Stasjonsnettet for Uskedalselva er gitt i Figur 3.1. Stasjonsnettet består av 7 stasjoner fordelt på den lakseførende strekningen i vassdraget. En av stasjonene ligger i sideelven Børsdalselva. Fiske i 28 ble utført i desember. Primærdata er gitt i Vedlegg B.1. 1 2 3 4 Tverrelva Mannsvatnet 5 6 Uskedalselva Børsdalselva 7 Svartavatnet Fjellandsbøvatnet Kalkdoserer Elfiskestasjon Vandringshinder 1 2 3 km Figur 3.1. Stasjonsnett for ungfiskundersøkelser i Uskedalselva. 7
3.2 Resultater og diskusjon 3.2.1 Ungfisktettheter Laks Ved undersøkelsene av de 6 stasjonene i hovedløpet i Uskedalselva høsten 28 var de gjennomsnittlige tetthetene av ensomrig og eldre laks henholdsvis 6 og 21 individer pr. 1 m 2. Undersøkelsene viser en klar økning i ungfiskproduksjonen fra 21, da det ble påvist et lavt antall laks, til de påfølgende år (Figur 3.2). Tetthetene av eldre laks fra og med 25 viser en klar økning sammenlignet med tidligere undersøkelser, og tettheten i 28 er den høyeste for hele overvåkingsperioden. Tettheten av ensomrige laks i 26 og 27 er de foreløpige høyeste tetthetene registrert i hele overvåkingsperioden, og det ble for begge årene fanget spesielt mange på stasjon 6. I 28 ble de fleste laksene, både ensomrig og eldre laks, fanget på stasjon 1 (Figur 3.3). Antall laks fanget og bestandstetthet på ulike stasjoner, er vist i Tabell 3.1. Aure Ved undersøkelsene av de 6 stasjonene i hoved løpet i Uskedalselva høsten 28 var de gjennomsnittlige tetthetene av ensomrig aure på 6 individer pr. 1 m 2. Tilsvarende tetthet av tosomrig og eldre aure var 8 individer pr. 1 m 2. Det har vært en stabil produksjon av aure i hele overvåkingsperioden, men resultatet for tettheter av aure i 28 er de laveste for hele overvåkingsperioden (Figur 3.2). Tetthetene av eldre aure har stort sett vært på mellom 15 og 2 fisk pr. 1 m 2 i denne perioden.. Som i 26 og 27, ble det i 28 fanget mange ensomrig og eldre aure på stasjon 7 (Figur 3.3). Trolig stammer en god del av denne yngelen fra resident aure. Foruten stasjon 7, ble det fanget flest ensomrig aure på stasjon 1 med 17 individer pr. 1 m 2 mens det for eldre aure var en mer jevn fordeling av tetthetene på de øvrige stasjoner (Figur 3.3). Antall aure fanget og bestandstetthet på ulike stasjoner, er vist i Tabell 3.1. Tabell 3.1. Antall laks og aure fanget og estimert bestandstetthet på ulike stasjoner i Uskedalselva høsten 28. KI er Konfidensintervall. Stasjon Areal Antall fisk Laks N/1 m 2 Aure N/1 m 2 Laks Aure + Eldre + Eldre 1 1 76 4 25 51 4 2 1 19 23 3 16 17 6 3 1 18 11 4 14 3 9 4 1 8 7 8 1 6 6 1 26 4 1 25 1 3 7 1 11 36 1 1 14 22 Sum 6 158 85 Tetthet 1 (± KI) 6 ± 12 21 ± 24 6 ± 8 ± 4 Tetthet 2 (± KI) 6 ± 8 21 ± 13 6 ± 6 8 ± 6 5 1 13 1 13 1 9 Tetthet 1 (± KI) 13 ± 22 1 ± 9 ± 9 Tetthet 2 (± KI) 13 ± 22 1 ± 9 ± 9 8
Antall fisk pr. 1 m 2 8 6 4 2 Laks Kalking + Eldre Antall fisk pr. 1 m 2 2 15 1 5 Laks Kalking + Eldre 21 2 3 4 5 6 7 28 21 2 3 4 5 6 7 28 Antall fisk pr. 1 m 2 6 4 2 Aure Kalking + Eldre Antall fisk pr. 1 m 2 4 3 2 1 Aure Kalking + Eldre 21 2 3 4 5 6 7 28 21 2 3 4 5 6 7 28 Figur 3.2. Gjennomsnittlige tettheter av laks og aure (med konfidensintervall) for de 6 stasjonene fisket i hovedløpet i Uskedalselva i perioden 21-28. Figur 3.3. Gjennomsnittlige tettheter av laks og aure (med konfidensintervall) for stasjonen fisket i Børsdalselva i perioden 21-28. 3.2.2 Børsdalselva Laks og aure I 28 ble det ikke påvist ensomrig laks, men 13 eldre laks på stasjonen i Børsdalselva. Med unntaket av ensomrig laks i 28, viser undersøkelsene en positiv utvikling for produksjonen av laks i Børsdalselva i overvåkingsperioden. Spesielt gjelder dette for eldre laks (Figur 3.3). Gjennomsnittlig tetthet av ensomrig aure var 1 individer pr. 1 m 2 og tetthet av eldre aure var 9 individer pr. 1 m 2 i 28 (Figur 3.3). Tetthetene av ensomrig aure har variert fra ingen individer til 2 individer pr. 1 m 2, mens tetthetene for eldre aure har variert fra 9 til 38 individer pr. 1 m 2 i undersøkelsesperioden. I følge den offisielle fangststatistikken for Uskedalselva ble det i gjennomsnitt fanget 38 kilo laks pr. år på sportsfiske i perioden før kalkingen (1969-22), mens det i perioden etter kalkingen (23-28) er i gjennomsnitt blitt fanget 212 kilo (Figur 3.4). Den høyeste fangsten av laks ble innrapportert i 25 med 362 kilo, mens fangsten i 28 var på 198 kilo. I følge den offisielle fangststatistikken for Uskedalselva ble det i gjennomsnitt fanget 217 kilo sjøaure pr. år på sportsfiske i perioden før kalkingen (1969-22), mens det i perioden etter kalkingen (23-28) er i gjennomsnitt blitt fanget 177 kilo (Figur 3.4). Den høyeste fangsten av sjøaure ble innrapportert i 1979 med 855 kilo. 3.2.3 Fangststatistikk Den offisielle fangststatistikken for Uskedalselva går tilbake til 1914. Det er ikke blitt skilt på sjøaure og laks i fangstene før 1969. I perioden før 1969 blir fangstene oppgitt i kilo. Den høyeste fangsten som har vært innrapportert var på 93 kilo i 1979. Gjennomsnittlig fangst i perioden har vært på 166 kilo. Det er en tydelig økning i fangstene på slutten av 7-tallet og frem til 28. Gjennomsnittlig fangst i perioden 1914 til 1976 var 79 kilo, mens tilsvarende i perioden 1977 til 28 var 334 kilo. Det er grunn til å tro at de innrapporterte fangstene til den offisielle fangststatistikken er spesielt underrapportert i perioden før 198. Fangst i kg 1 8 6 4 2 Start kalking Laks Aure 1968 1972 1976 198 1984 1988 1996 2 24 28 År Figur 3.4. Offisiell fangststatistikk for laks og sjøaure i Uskedalselva i perioden 1969-28. (http://www.laksereg.no/). Kalkingen startet i 22. 9
Telling av gytefisk i perioden 26-28 Drivtelling av gytefisk har vært utført årlig i perioden 26-28. I Uskedalselva ble det benyttet to lag med en dykker på hvert lag. I 28 ble tellingen utført 3. november. Dette medførte til at noe av sjøauren var ferdig med gytinga og hadde forlatt vassdraget. Laksen burde imidlertid i stor grad være på gyteplassene på denne tiden. I perioden har antallet observerte sjøaure variert fra 158 til 292 (Figur 3.5). I 28 var antallet 177 sjøaure og med et fangstuttak på sportsfiske på 112 sjøaurer, er det beregnede totale innsiget av sjøaure på 289 sjøaurer i 28. Størrelsesfordelingen av sjøaure observert ved dykkerregistreringene er vist i Figur 3.6A. Sammen med resultatene fra ungfiskregistreringene viser tellingene av gytefisk at Uskedalselva fremdeles har en livskraftig bestand av sjøaure, men at antallet sjøaure nær ble halvert fra 26 til 27. Det er usikkert hva årsaken til dette var. I perioden 26-28 har antallet laks observert på gytefisktelling variert fra 6 (27) til 159 (26) laks (Figur 3.5). Laksen som ble observert ved gytefisktellingene i 28 var fordelt på 1 % smålaks, 81 % mellomlaks og 9 % storlaks (Figur 3.6B). Ved dykking er det ikke mulig å skille all villaks og oppdrettslaks. I tellingene av laks inngår det derfor også rømt oppdrettslaks. Fra fangststatistikken blir det opplyst om at det ble tatt 53 laks på sportsfiske i 28, noe som tilsier at det totale innsiget av laks var på 163 individer. A) Antall Sjøaure 1 8 6 4 2 B) 1 Antall Laks. 8 6 4 2 Uskedalselva 73 7 >,5-1 kg 1-2 kg 2-3 kg > 3kg Uskedalselva 9 2 28 Vektklasse (kg) 71 < 3kg 3-7 kg > 7 kg 2 Vektklasse (kg). 8 6 Villaks Sjøaure oppdrettslaks Figur 3.6. Kategorier av sjøaure og laks observert på gytefisktelling i Uskedalselva i 28. Tall over søylene er antallet fisk observert. Antall fisk Gytefisktellinger i Uskedalselva 35 292 3 25 2 15 1 5 159 6 158 11 26 27 28 År Laks Sjøaure 177 Figur 3.5. Gytefisktellinger i Uskedalselva i perioden 26-28. Tall over søylene er antallet fisk observert. 1
4 Samlet vurdering 5 Referanser 4.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi Over flere år har kalkingen ikke maktet å oppnå kvalitetsmålet på ph 6,2 i smoltifiseringsperioden februar-juni. Det er behov for å øke kalkdosen for denne perioden. Imidlertid er vannføringen i Børsdalselva sterkt nedbøravhengig, og i tørre perioder blir avrenningen herfra såpass liten at kalkingen har begrenset effekt i hovedelva. Også i hovedelva oppstrøms Børsdalselva er vannkvaliteten problematisk i perioder. Sjøsaltepisoder synes å være en del av årsaken til dette. Styringssystem og dosering bør revideres for å optimalisere kalkingen, og spesielt for å oppnå bedre vannkvalitet om våren. Driftsdata for dosereren bør også gjennomgåes i denne forbindelse, siden lite nedbør ikke ser ut til å være hele forklaringen på for lav dosering de siste årene. Fisk Overvåkingen av fisk i den lakseførende delen av Uske dalselva har vært utført årlig siden 21. Under søkelsene viser en klar økning i ungfiskproduksjonen av laks i perioden 21-28. Tettheten av ensomrige laks i 26 og 27 er de foreløpige høyeste tetthetene registrert i hele overvåkingsperioden, mens tetthetene av gruppen eldre laks fra og med 25 viser en klar økning sammen lignet med tidligere undersøkelser i overvåkingsperioden. Tetthetene av aure har vært relativt stabile i den samme perioden, men tetthetene i 28 er de laveste i hele overvåkingsperioden. Det ble i gjennomsnitt fanget under 4 kilo med laks på sportsfiske før kalkingen, mens til svarende tall etter kalkingen har vært over 2 kilo. Spesielt er fangstene av laks siden 25 svært høye sammenlignet med tidligere fangster. Fangstene av sjøaure er relativt stabile i samme periode. Det ble i gjennomsnitt fanget 217 kilo sjøaure pr. år på sportsfiske i perioden før kalkingen, mens det i perioden etter kalkingen er i gjennomsnitt blitt fanget 177 kilo. Uskedalselva synes å ha en livskraftig bestand av sjøaure. Den positive utviklingen av ungfisktettheter og sportsfiskefangster av laks, tyder på en forbedret situasjon for laksebestanden i elva. Bjerknes, V., Åtland, Å., Hindar, A. og Lyse, A. A. 1998. Kalkingsplaner for Romerheimselva, Samnangervassdraget og Uskedalselva i Hordaland. NIVA rapport lnr. 3897-98. 54 s. Bohlin, T., H. Stellan, T.G. Heggberget, G. Rasmussen & S.J. Saltveit. 1989. Electrofishing- Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: 9-43. Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 199. Acid precipitation: Biologi cal monitoring of streams and lakes.the Science of the Total Environment 96: 57-66. Frost, S., Huni, A. and Kershaw, W. E. 1971. Evaluation of a kicking technique for sampling stream bottom fauna. - Can. J. Zool. 49: 167-173. Kroglund, F. og Finstad, B. 27. Aluminium, smoltkvalitet og interaskjsoner med lakselus. S. 121-123 i: Bjerknes, V. (red.): Vannkvalitet og smoltproduksjon. Juul Forlag 27. Kålås, S., Johnsen, G. H., Sægrov H. & Hellen. B. A. 1995. Fisk og vasskvalitet i ti Hordalandselvar med anadrom laksefisk i 1995. Rådgivende Biologer AS., Rapport 243, 152 s. Kålås, S., Hellen, B. A. & Urdal, K. 1999. Ungfiskundersøkingar i 1 elvar med bestandar av anadrom laksefisk hausten 1997. Rådgivende Biologer AS., Rapport 38, 19 s. Kålås, S., Sægrov, H. & Telnes, T. 22. Fiskeundersøkingar i Uskedalselva hausten 21. Rådgivende Biologer AS., Rapport 582, 18 s. Kålås, S. 23. Uskedalselva, Botndyr. I: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter i 22. DN-Notat 23-3: 216. Kålås, S. 24. Uskedalselva, Botndyr I: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter i 23. DN-Notat 24-2: 223. Kålås, S. 25. Uskedalselva, Botndyr I: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter i 24. DN-Notat 25-2: 22-23. Kålås, S. 26. Uskedalselva, Botndyr I: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter i 25. DN-Notat 26-1: 213-214. Raddum, G.G. 1999. Large scale monitoring of invertebrates: Aims, possibilities and acidification indexes. Workshop on biological assessment and monitoring; evaluation and models. NIVA Report No. 491-99, Oslo, 7-16. 11
Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi 28 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 -N Tot-N Tot-P SiO 2 ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg SiO 2 /L µekv/l 1 Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 19/1/8 5,2,69,29 35 28 7 1, 2,15,35 2,5,38 3,92,96 195 43 4 1,3 18 1 Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 4/2/8 5,89,97,4 1 38 21 17,71 2,83,5 3,12,33 6,6 1,6 17 25 1 1,31 13 1 Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 3/3/8 5,99,89,47 18 44 26 18,66 2,66,42 2,77,33 5,52 1,8 15 18 1 1,33 19 1 Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 26/3/8 6,45 1,28,7 42 22 15 7,53 2,83,46 2,71,42 5,2 1,25 17 225 2 2,5 45 1 Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 7/4/8 6,31,96,52 23 33 23 1,84 2,4,37 2,46,33 4,34 1,11 17 225 2 1,48 36 1 Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 5/5/8 6,22,64,5 21 27 2 7,73 1,82,25 1,95,22 3,11 1,9 13 215 1 1,3 23 1 Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 23/6/8 6,1,48,42 12 55 48 7 1,9 1,29,19 1,53,15 2,8,93 74 185 6,96 27 1 Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 7/7/8 6,55,72,59 3 16 14 2 1, 1,31,17 1,47,17 1,8,98 53 135 3 1,3 43 1 Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 5/8/8 6,58,8,66 38 19 17 2 1,1 1,5,22 1,61,23 1,82,99 11 215 4 1,57 54 1 Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 3/8/8 6,56,98,75 47 39 34 5 1,7 1,72,24 1,76,24 2,19 1,3 59 165 4 1,75 64 1 Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 15/9/8 6,6 1,38,99 72 21 12 9 1,1 2,15,34 1,96,38 2,51 1,39 11 18 2 2,4 84 1 Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 6/1/8 6,32,89,55 26 43 48 1,9 1,96,32 2,14,26 3,21 1,8 15 195 3 1,75 5 1 Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 2/1/8 5,72,55,42 12 52 41 11 1,6 2,1,24 1,97,25 3,5,92 4 14 5 1,3 19 1 Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 3/11/8 6,37 1,17,6 31 27 23 4,75 2,7,4 2,62,32 4,89 1,1 9 155 3 1,97 48 1 Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 17/11/8 6,14,83,5 21 41 35 6,92 2,56,34 2,28,27 4,97 1,1 91 139 2 1,48 8 1 Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 1/12/8 6,29 1,6,62 34 26 23 3,91 2,44,4 2,49,31 4,19,96 11 165 2 1,71 56 12
Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 -N Tot-N Tot-P SiO 2 ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg SiO 2 /L µekv/l 5 Uskedalselva v/ Kjerland 19/1/8 5,8,93,4 1 39 28 11,96 2,41,44 2,7,32 4,4 1,9 285 355 5 1,1 24 5 Uskedalselva v/ Kjerland 4/2/8 6,2 1,33,52 23 57 27 3,87 3,32,61 3,11,47 6,48 1,28 31 355 4 1,46 32 5 Uskedalselva v/ Kjerland 3/3/8 6,2 1,39,59 3 43 3 13,77 2,99,52 2,84,46 5,7 1,32 32 34 2 1,46 36 5 Uskedalselva v/ Kjerland 26/3/8 6,42 1,79,86 59 24 16 8,74 3,32,55 2,89,58 5,5 1,51 325 43 3 2,6 65 5 Uskedalselva v/ Kjerland 7/4/8 6,33 1,23,61 32 3 2 1,88 2,77,45 2,74,43 4,99 1,3 255 33 2 1,41 43 5 Uskedalselva v/ Kjerland 14/4/8 6,5 1,4,68 4 24 19 5,85 2,88,45 2,71,49 4,95 1,38 275 38 3 1,71 49 5 Uskedalselva v/ Kjerland 22/4/8 6,34 1,11,61 32 23 16 7 2,64 5 Uskedalselva v/ Kjerland 28/4/8 5,83,51,38 8 41 19 22 1,82 5 Uskedalselva v/ Kjerland 5/5/8 6,15,75,47 18 23 17 6,66 1,82,26 1,99,22 3,12 1,7 165 21 2,86 29 5 Uskedalselva v/ Kjerland 13/5/8 6,13,58,52 23 19 15 4 1,51 5 Uskedalselva v/ Kjerland 19/5/8 6,32,75,56 27 14 1 4 1,71 5 Uskedalselva v/ Kjerland 26/5/8 6,3,67,58 29 13 9 4 1,53 5 Uskedalselva v/ Kjerland 23/6/8 6,1,63,43 13 48 39 9 1,6 1,34,21 1,42,16 2,1,85 155 26 5,75 27 5 Uskedalselva v/ Kjerland 7/7/8 6,41,79,59 3 16 12 4,78 1,33,18 1,33,21 1,79,87 92 19 3,79 42 5 Uskedalselva v/ Kjerland 5/8/8 6,68 1,2,82 55 13 1 3,93 1,91,26 1,74,4 2,23 1,9 25 39 4 1,47 67 5 Uskedalselva v/ Kjerland 3/8/8 6,54 1,28,82 55 28 23 5 1,3 2,1,29 1,77,35 2,46 1,12 175 275 5 1,65 68 5 Uskedalselva v/ Kjerland 15/9/8 6,55 1,86,18 82 17 9 8 1, 2,62,43 2,3,52 2,87 1,46 31 45 2 1,98 96 5 Uskedalselva v/ Kjerland 6/1/8 6,43 1,16,63 35 36 37 1,5 2,26,39 2,8,4 3,41 1,25 25 345 4 1,69 51 5 Uskedalselva v/ Kjerland 2/1/8 5,85,79,49 2 56 49 7 2, 2,11,3 2,7,41 3,68 1,2 125 27 8 1,9 31 5 Uskedalselva v/ Kjerland 3/11/8 6,43 1,66,74 46 47 37 1 1,2 3,32,53 2,83,81 4,96 1,34 325 475 4 2,29 79 5 Uskedalselva v/ Kjerland 17/11/8 6,2 1,37,58 29 61 52 9 1,6 3,,44 2,82,47 4,93 1,16 165 35 5 1,31 64 5 Uskedalselva v/ Kjerland 1/12/8 6,23 1,5,71 43 28 23 5 1,2 2,78,48 2,46,46 4,55 1,25 28 38 3 1,67 59 13
Vedlegg B. Primærdata fisk Vedlegg B1. Utbredelse er angitt som prosentdel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet 1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene i henhold til Bohlin (et al. 1989). Tetthet 1, Tetthet 2, median, min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 1 m 2. For tetthet 1 og tetthet 2 er standard avvik angitt i parentes. År 21 22 23 24 25 26 27 28 Dato 15.12 17.1 2.1 14.1 19.1 16.1 22.1 4.12 Ant. stasjoner 6 6 6 6 6 6 6 6 Areal, m 2 6 6 6 6 6 6 6 6 Laks + Utbredelse 83 17 17 83 83 83 1 83 Tetthet 1 6,4 (1,7) 4,5 (41,9) 2,1 (2,2) 12,5 (3,1) 5,3 (7,5) 29,9 (12,9) 23,2 (21,) 5,7 (47,8) Tetthet 2 5,2 (5,3) 5,2 (5,8) 2,1 (5,) 12,7 (17,1) 5,9 (4,) 29,5 (36,7) 23,8 (19,8) 5,7 (9,7) Median 4 4 6,2 6,3 16, 15,5 2,1 Min. tetthet 11, Max. tetthet 14,9 13,7 12,3 45,7 1,2 93,8 63, 25, Laks 1+ Utbredelse 33 17 83 83 1 83 1 1 Tetthet 1,7 (,2) 11,7 (13,7) 11,1 (3,4) 4,2 (1,6) 16,9 (2,6) 15,1 (2,3) 15, (2,4) 2,7 (11,8) Tetthet 2,7 (1,2) 13,1 (7,) 11,1 (9,2) 4,3 (3,) 17, (9,7) 14,8 (12,1) 17,7 (11,4) 2,8 (15,9) Median 14,6 11,6 4,8 16,2 11,1 16,1 15,2 Min. tetthet 5 1, 8, Max. tetthet 3,1 2,6 2,6 7 31,7 31 32,1 51, Aure + Utbredelse 1 1 1 1 1 1 1 83 Tetthet 1 14,8 (9,2) 9,5 (53,4) 16,3 (18,5) 27,5 (5,9) 14,5 (3,6) 26,5 (2,7) 22,9 (5,) 6, (--) Tetthet 2 14, (8,4) 1,8 (11,4) 19,1 (16,8) 28, (2,2) 15, (6,) 26,7 (21,5) 22,1 (17,4) 6, (7,5) Median 11,8 8 16,7 28,6 16,9 2,3 21,2 2,1 Min. tetthet 4,6 1 1 4 5,7 1 4,4 Max. tetthet 28,6 3,9 47,5 52,2 21,5 62,2 4, 17, Aure 1+ Utbredelse 1 1 1 1 1 1 1 1 Tetthet 1 12,1 (1,) 21,9 (3,9) 14, (4,) 19,6 (3,2) 2, (3,9) 23, (2,1) 16,2 (1,3) 8,4 (2,) Tetthet 2 12,2 (6,9) 22,2 (1,2) 14,3 (1,6) 2,1 (8,6) 2,1 (1,2) 23,1 (1,6) 16,2 (17,) 8,4 (7,1) Median 1,6 19,4 1,8 17,6 18,6 19,9 11,6 6,1 Min. tetthet 6,1 8 4,4 1,2 1,3 12,6 4, 3, Max. tetthet 25,6 34,7 33 33 33,5 41,2 5, 22,3 Gjennomsnittlig lengde (L) med standardavvik (Sd) for ulike aldersklasser for laks og aure i hovedløpet av Uskedalselva i 28. n = antall fisk. Art Alder L Sd N Laks + 5,5,3 34 1+ 9,6 1,1 18 2+ 12,8,7 16 Aure + 5,9,6 36 1+ 9,9 1,1 41 2+ 12,5,7 5 14
Primærdata fisk Børsdalselva År 21 22 23 24 25 26 27 28 Dato 15.12 17.1 2.1 14.1 19.1 16.1 22.1 4.12 Ant. stasjoner 1 1 1 1 1 1 1 1 Areal, m 2 1 1 1 1 1 1 1 1 Laks + Utbredelse 1 1 Tetthet 1 1, 5,2 Tetthet 2 1, 5,2 Median -- -- -- -- -- -- -- -- Min. tetthet -- -- -- -- -- -- -- -- Max. tetthet -- -- -- -- -- -- -- -- Laks 1+ Utbredelse 1 1 1 1 Tetthet 1 1 6, 1,9 13, Tetthet 2 1 6, 1,9 13, Median -- -- -- -- -- -- -- -- Min. tetthet -- -- -- -- -- -- -- -- Max. tetthet -- -- -- -- -- -- -- -- Aure + Utbredelse 1 1 1 1 1 1 1 Tetthet 1 4, 9,1 3,8 13,7 13,9 19,6 1, Tetthet 2 4, 9,1 3,8 13,7 13,9 19,6 1, Median -- -- -- -- -- -- -- -- Min. tetthet -- -- -- -- -- -- -- -- Max. tetthet -- -- -- -- -- -- -- -- Aure 1+ Utbredelse 1 1 1 1 1 1 1 1 Tetthet 1 13,3 31,7 38,2 25,1 35,7 27, 22,3 9, Tetthet 2 13,3 31,7 38,2 25,1 35,7 27, 22,3 9, Median -- -- -- -- -- -- -- -- Min. tetthet -- -- -- -- -- -- -- -- Max. tetthet -- -- -- -- -- -- -- -- Gjennomsnittlig lengde (L) med standardavvik (Sd) for ulike aldersklasser for laks og aure i sideelven Børsdalselva i 28. n = antall fisk. Art Alder L Sd N Laks + 1+ 9,3 1,2 13 2+ Aure + 6, -- 1 1+ 8, -- 1 2+ 13,,2 3 15
Vedlegg B2. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet 1 og 2 av laks og aure for stasjonene i hovedløpet av Uskedalselva 22.1.27. Fangst Beregnet tetthet pr. 1 m 2 Laks Aure Laks Aure Stasjon Areal (m 2 ) + >+ + >+ + >+ + >+ 1 1 22 3 38 11 24,7 32,1 38,8 11,2 2 1 14 15 32 6 14, 15,1 34,9 6, 3 1 16 17 7 14 16,9 17,1 7,4 14,1 4 1 13 12 7 4 13, 12, 7, 4, 6 1 63 12 4 12 63, 28,6 4,4 12, 7 1 11 1 4 49 11, 1, 4, 5, Sum:1-7 6 139 87 128 96 23,2 (21,) 15, (2,4) 22,9 (5,) 16,2 (1,3) Gj.snitt 23,8 (19,8) 17,7 (11,4) 22,1 (17,4) 16,2 (17,) 16
Vedlegg C. Primærdata bunndyr Vedlegg C1. Antall bunndyr og forsuringsindekser i roteprøvene fra Uskedalsvassdraget 1.6.27. *** svært følsom ** moderat følsom * litt følsom St. A Uskedalselva v/ øvre Døssland St. B Uskedalselva v/ øvre Musland St. C Børsdalselva nedenfor kalking St. D Børsdalselva oppstrøms doserer Turbellaria ** Crenobia alpina 1 Nematoda 2 1 Oligochaeta 16 1 1 Acari 11 7 7 1 Ephemeroptera *** Baetis rhodani 88 22 Plecoptera Amphinemura borealis 68 12 57 Amphinemura sulcicollis 2 17 15 Amphinemura sp. cf. standfussi 1 25 1 Leuctra hippopus 6 8 Leuctra sp. 35 16 47 33 Brachyptera risi 2 8 27 Protonemura meyeri 1 1 Nemouridae indet. 1 Plecoptera indet. 1 Coleoptera Elmis aenea 13 Trichoptera ** Hydropsyche siltalai 1 Oxyethira sp. 1 Polycentropus flavomaculatus 7 Plectrocnemia conspersa 1 1 Rhyacophila nubila 2 6 9 3 Polycentropodidae indet. 1 Diptera Chironomidae indet. 129 1 261 191 Simuliidae indet. 1 6 8 2 Dicranota sp. 4 9 4 12 Empididae indet. 5 1 1 3 Sum 348 235 483 375 Forsuringsindeks 1 1 1 Forsuringsindeks 2 1 1 - - 17
Vedlegg C2. Antall bunndyr og forsuringsindekser i roteprøvene fra Uskedalsvassdraget 1.1.27. *** svært følsom ** moderat følsom * litt følsom St. A Uskedalselva v/ øvre Døssland St. B Uskedalselva v/ øvre Musland St. C Børsdalselva nedenfor kalking St. D Børsdalselva oppstrøms doserer Oligochaeta 3 7 Crustacea Harpacticoida indet. 1 1 Ostracoda indet. 1 Acari 4 3 4 Ephemeroptera *** Baetis rhodani 48 79 16 Plecoptera Amphinemura borealis 1 5 1 19 Amphinemura sulcicollis 3 16 6 38 Brachyptera risi 11 74 37 29 ** Diura nanseni 1 Leuctra hippopus 2 6 3 5 Leuctra sp. 1 1 Nemoura cinerea 3 Protonemura meyeri 19 41 45 Coleoptera Elmis aenea 11 Trichoptera ** Philopotamus montanus 1 Polycentropus flavomaculatus 1 Rhyacophila nubila 1 5 13 8 Limnephilidae indet. 2 1 Trichoptera indet. 1 Diptera Chironomidae indet. 65 77 38 25 Simuliidae indet. 6 53 2 2 Dicranota sp. 13 7 3 2 Tipula sp. 1 Empididae indet. 1 1 1 Sum 159 362 26 382 Forsuringsindeks 1 1 1 1 Forsuringsindeks 2 1 1,66-18