Jærveien 5-7, Sandnes

Jærveien 5-7, Sandnes Effekter på lokalt vindklima ved bygging av høyhus Report number: KVT/EB/2014/R043 Skisse av vindforhold rundt en bygning (sett fra siden) Vind Turbulent sone

Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VINDDATA FOR JÆRVEIEN 5-7... 4 3 VINDKLIMA... 6 3.1 ÅRSMIDDELVIND 6 3.2 VINDRETNINGSFORDELING 6 3.3 VINDHASTIGHETSFORDELING 7 4 EFFEKTEN AV UTBYGGINGEN I JÆRVEIEN 5-7 PÅ DET LOKALE VINDKLIMAET... 9 4.1 GENERELT OM EFFEKTEN AV BYGNINGER PÅ VINDFORHOLDENE 9 4.2 DE LOKALE VINDFORHOLDENE VED JÆRVEIEN 5-7 10 4.3 VINDKOMFORT 13 4.4 VURDERING AV EFFEKTEN AV Å REDUSERE HØYDEN PÅ HØYHUSET 15 4.5 AVBØTENDE TILTAK 16 5 REFERANSER... 17 2

1 Innledning Det overordnede klimaet for Sandnes-området er i stor grad karakterisert av de klimaforhold vi finner i ytre deler av Rogaland og på Jæren. Imidlertid viser tidligere studier av klimaet at det også er en del lokale forskjeller (se Rieck og Berge, 2010). Disse forskjellene styres blant annet av terrenget, fjordområder, vegetasjonen osv. Terrengforhold bidrar til variasjoner i fremherskende vindretninger, hastighetsfordelinger og temperaturfordelinger. Avstanden til havet er også en viktig faktor for vind- og temperaturklimaet. Lokale forhold slik som åsrygger, dalfører og åpne flater vil påvirke vindforholdene. Vinden vil forsterkes over topper og kunne kanaliseres gjennom dalformasjoner i terrenget. Åpne flater med lite vegetasjon (lav ruhet) vil også gi høyere vindhastigheter nær bakken. Vegetasjon og bygninger (høy ruhet) bremser opp vinden og gir lavere hastigheter. I mellom bygninger og på hushjørner kan imidlertid vinden forsterkes og lokalt gi høyere vindhastigheter. En beskrivelse av de lokale vindforholdene i Sandnes bør derfor baseres på lokale data for området. Slike data er tilgjengelige fra vindkartdatabasen for Norge utarbeidet for Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) i 2009 (se Byrkjedal og Åkervik, 2009). Siden dataene fra vindkart for Norge beskriver de meteorologiske forholdene i et gitternett på 1 km x 1 km ruter, vil dataene være noe glattet i forhold til de lokale variasjonene innenfor området. Vår metode går derfor ut på å gjøre en tolkning av den lokale vinden ved å vurdere de lokale forholdene i utbyggingsområdet. Vinddataene fra vindkart for Norge er også sammenlignet og justert ved hjelp av observasjoner fra den nærmeste meteorologistasjonen på Sola. De kvalitative metodene er basert på generell kunnskap og erfaringer fra mer detaljerte studier av vindforhold i byområder. For mer detaljerte studier av vindforholdene innenfor utbyggingen vil vi anbefale bruk av CFDmodeller. Vinddataene for Jærveien i Sandnes er kort beskrevet i kapittel 3 og 4, mens i kapittel 5 er vindforholdene i Jærveien og effekten av høyhuset diskutert. 3

2 Vinddata for Jærveien 5-7 De nærmeste vindmålestasjonene til Jærveien 5-7 er Sola (ca. 7 km mot nordvest) og Særheim (11 km mot sørvest) (se Figur 2-1). I tillegg er vinddata fra vindkart for Norge (Byrkjedal og Åkervik, 2009) tilgjengelig i et gitter med 1 km avstand mellom gitterpunktene. Vindkart for Norge er basert på beregninger utført med en meteorologisk modell. Tidligere studier har vist at data fra vindkart for Norge representerer de lokale vindforholdene godt (se for eksempel Rieck og Berge, 2010). Siden avstanden til de to vindmålestasjonene fra Jærveien er forholdsvis stor har vi valgt å bruke vinddata fra vindkart for Norge i vindvurderingen for Jærveien. Tidligere erfaringer har også vist at vindkart for Norge kan gi for høye vindhastigheter nær bakken. Vi har derfor sammenlignet vindkart for Norge med vindmålingene i 10 m høyde over bakken for Sola, og på bakgrunn av dette er vindhastigheten i 10 m høyde i Jærveien justert. Den geografiske posisjonen til punktet som er tatt ut fra vindkart for Norge er vist i Figur 2-1. 4

Figur 2-1. Kart over Sandnes og Jæren som viser posisjonen til Jærveien, Særheim og Sola. Punktet som er hentet fra vindkart for Norge er markert med blått. 5

3 Vindklima Sandnes-området ligger ca. 10 km inn fra kysten i et område som er forholdsvis flatt i retningene sørvest, vest og nordvest. Møt sør og øst er det åser med en høyde på 200-400 m, mens mot nord er det en åpning mot Gansfjorden. Deler av Rogaland har forholdsvis høy årsmiddelvind sammenlignet med andre deler av landet (se vindkart for Norge). Samtidig har området ved Jærveien 5-7 og Sandnes mange boligområder og vegetasjon som vil dempe vinden nær bakken. Oppbremsingen gir imidlertid en tendens til økt turbulens nær bakken. Nedenfor er det generelle vindklimaet diskutert for Sandnes-området. En diskusjon av utbyggingen og effekten av den foreslåtte arkitekturen i området ved Jærveien er gitt i kapittel 5. 3.1 Årsmiddelvind Årsmiddelvinden for Jærveien er hentet fra vindkart for Norge, og den representerer den midlere bakgrunnsvinden for området der det ikke er tatt hensyn til de lokale bygningene, vegetasjonen osv. En sammenligning av observert vind og vind fra vindkart for Norge for Sola viser at midlere vindhastigheter i vindkartet er ca. 15 % for høy i 10 m høyde over bakken (se Tabell 3-1). Dette skyldes blant annet at det er vanskelig å representere oppbremsingene fra bygninger, trær og lignende med høy nøyaktighet nær bakken i en meteorologisk modell. Basert på dette er vindhastighetene fra vindkart for Norge redusert med 15 % i Jærveien noe som gir en årsmiddelvind på 3.6 m/s i 10 m høyde over bakken (Tabell 3-1). Til sammenligning er observert middelvind for Sola for perioden 1997-2011 lik 4.5 m/s i 10 m. Det er viktig å være klar over at det er noe usikkerhet knyttet til estimatene av den lokale bakgrunnsvinden i Jærveien, og det er fortsatt mulig at en årsmiddelvind på 3.6 m/s kan være for høy siden det er mange boligområder og en god del vegetasjon i Sandnes. Men som nevnt ovenfor vil det imidlertid genereres en noe ekstra turbulens, slik at en evt. forbedret vindkomfort på grunn av redusert middelvind, delvis vil oppveies av redusert vindkomfort på grunn av turbulens. En kvantifisering av disse effektene er imidlertid vanskelig. I det videre arbeidet har vi antatt at årsmiddelvinden i 10 m høyde over bakken er 3.6 m/s. Tabell 3-1. Midlere vindhastigheter basert på observasjoner og vindkartet. Statsjonsnavn Observert årsmiddelvind Estimert 10 m vind Årsmiddelvind i vindkartet Sola 4.5 m/s (10 m) 5.3 m/s (10 m) Jærveien 5-7 3.6 m/s (10 m) 4.2 m/s (10 m) 3.2 Vindretningsfordeling Vindretningsfordelingen for Jærveien i 10 m høyde er vist i Figur 3-1. Vindretningsfordelingen viser at retningene sørsørøst, sør, østsørøst og nordnordvest er de mest dominerende retningene på årsbasis med en hyppighet på henholdsvis 17 %, 15 %, 11 % og 11 %. Høyest hyppighet av hastigheter over 10 m/s registreres for retningene sørsørøst og østsørøst. 6

Figur 3-1. Vindrose for Jærveien i 10 m høyde basert på data for hele året. Figur 3-2. Vindrose for Jærveien i 10 m høyde basert på data for sommer (til venstre) og vinter (til høyre). Vindretningsfordelingen for sommer og vinter er vist i Figur 3-2. Om vinteren dominerer retningen sørsørøst og østsørøst mer en ellers i året. Om sommeren er det større hyppighet av vind fra vestnordvest og nordnordvest, disse retningene sammenfaller med retningene for solgangsvinden i Rogaland. 3.3 Vindhastighetsfordeling I Figur 3-3 har vi vist hastighetsfordelingen til bakgrunnsvinden i 10 m høyde over bakken. Vi ser at vindhastigheter i intervallet 1-4 m/s er mest vanlige (ca. 52 % av tiden). For hele året registreres vindhastigheter i intervallet 5-10 m/s ca. 25 % av tiden, mens hastigheter over 10 m/s forekommer ca. 1 %. Hyppigheten av høye vindhastigheter er størst i vinterhalvåret samtidig som det er et bredt spekter av ulike hastigheter (Figur 3-4). I sommerhalvåret er hastighetsfordelingen snevrere og mange av vindhastighetene ligger mellom 1 og 5 m/s (ca. 74 % se Figur 3-4). Årsmiddelvinden i 10 m høyde er anslått til 3.6 m/s (se avsnittet ovenfor). Som en første tilnærming kan vi anta at dette tilsvarer middelvinden i 2 m høyde for vindutsatte steder innenfor en utbygging. Tilsvarende kan vi da anta at vindhastighetsfordelingen i 10 m 7

høyde representerer vindhastighetsfordelingen for vindutsatte steder i 2 m høyde. Dette vil vi utnytte i diskusjonen av vindkomfort i kapittel 5. Figur 3-3. Hastighetsfordeling i 10 m høyde for Jærveien. Data for hele året. Figur 3-4. Hastighetsfordeling i 10 m høyde for Jærveien for sommer (til venstre) og vinter (til høyre). 8

4 Effekten av utbyggingen i Jærveien 5-7 på det lokale vindklimaet 4.1 Generelt om effekten av bygninger på vindforholdene Utbygging av hus vil påvirke de lokalmeteorologiske forholdene på ulike måter. Fordelingen av solstråling og varmestråling fra bakken vil bli endret. De mest åpenbare effektene av dette vil være skyggesoner gjennom hele eller deler av dagen avhengig av solhøyde. Temperatur og fuktighetsforhold vil også bli modifisert av bebyggelse og en endring av overflatens egenskaper. Skisse av vindforhold rundt en bygning (sett fra siden) Vind Turbulent sone Figur 4-1. Skisse av vindforhold rundt en bygning sett fra siden. En annen åpenbar effekt av bygninger vil være endringene av vindklimaet nær bakken. I denne studien er det fokusert på vindeffektene av det foreslåtte høyhuset i Jærveien. Slike effekter er studert i detalj i ulike sammenhenger. Avhengig av høyde, geometri og hvilken innfallsvinkel vinden har på et høyhus kan svekking og forsterkning av vindhastighetene typisk spenne over intervallet 0 til 2 for ulike soner rundt bygningene. Til høyere huset er til kraftigere vindforsterkning kan forventes på de utsatte stedene. 9

Detaljerte studier av effekten et høyhus vil ha på vindforholdene krever detaljerte modellberegninger med for eksempel en CFD-modell (CFD Computational Fluid Dynamics). I denne studien har hensikten i første omgang vært å gjøre en enkel undersøkelse. For mer detaljerte studier vil vi derfor anbefale å sette opp en CFD-modell for utbyggingen. For lettere å forklare hvordan vinden vil oppføre seg nær bygninger har vi i Figur 4-1 vist en enkel skisse av vindforholdene rundt et hus. Fra skissen ser vi at vinden som treffer vinkelrett på bygget vil bli tvunget over huset, rundt sidene på huset, eller også presset ned langs fasaden og gi forsterket vind i bakkenivå. Delingspunktet mellom luft som presses over huset og ned i mot bakken kan typisk ligge i 2/3 høyde av hele huset. Til høyere huset er og til større arealet mot vinden er, til større vindforsterkning ved bakken kan forventes. Vind som presses ut mot hjørnene på huset gir forsterket vind her. Siden de høyeste vindhastighetene kommer fra sørsørøst, sør og østsørøst vil hus som har stort areal mot disse vindretningene kunne gi et ugunstig vindklima enkelte steder foran og på siden av huset. Bak huset vil det være soner med turbulent vind. Selv om vinden bak huset i middel ikke er så sterk vil vindkast i korte perioder kunne gi høye hastigheter også i denne sonen. For vind på skrå inn mot en avlang bygning som stikker over omgivelsene, kan det bli en del sterke vindkast i avgrensede soner på le-siden av huset. Hvis flere bygninger står ved siden av hverandre vil vinden kunne forsterkes mellom bygningene og det oppstår en kanaleffekt. 4.2 De lokale vindforholdene ved Jærveien 5-7 Planområdet for utbyggingen er vist i Figur 4-2, mens en 3-D skisse av utbyggingen sett fra østsørøst er vist i Figur 4-3 og fra vest i Figur 4-4. Høyden på høyhuset i sørvestre del av planområdet i krysset Jærveien St. Olavsgate er ca. 54 m, mens bebyggelsen bakover i St. Olavsgate er på mellom 20 og 25 m. Husene bak høyhuset i Jærveien har også en høyde på mellom 20 og 25 m. Høyhuset er derfor ca. 25 m høyere enn bebyggelsen ellers i planområdet. På vestsiden av Jærveien eksisterer det også hus på ca. 20-25 m høyde. Øst for utbyggingen, på østsiden av St. Olavsgate er det lavere bebyggelse med hus og blokker. Det er brudd i husene bak høyhuset ut mot Jærveien, dvs. at de ikke ligger like langt ut veien (se Figur 4-4). Dette vil begrense eventuelle kanaleffekter av vinden på østsiden av Jærveien, og skape lesoner med gunstige vindforhold ut mot Jærveien. I retningen sørsørvest ut fra planområdet er det åpent langs Jærveien, mens det mot øst og sørøst er noen åpninger i den lave bebyggelsen på østsiden av St. Olavsgate og i Håkon 7 s gate. Mot vest og nord er planområdet skjermet av lokal bebyggelse. Det er imidlertid åpninger mot nordøst i forlengelsene av Jærveien og St. Olavsgate på nordøstsiden av Oalsgata. Vindrosene i Figur 3-1 og Figur 3-2 viser at vindretningene sør, sørsørøst og østsørøst dominerer i Sandnes, særlig i vinterhalvåret. Vind fra sør og sørsørøst vil trolig kanaliseres og forsterkes i Jærveien på vestsiden av planområdet. Sørlig vind vil trolig også følge St. Olavsgate og forsterkes her. Områdene langs fasadene i gateplanet vil være utsatt for disse vindretningene i både Jærveien og St. Olavsgate. Vind fra sør og sørøst vil forsterkes på de to hjørnene av høyhuset som vender mot sørvest. Forsterket vindhastighet vil også kunne forekomme rundt høyhuset siden vind mot fasaden vil kunne trekkes ned i gateplanet. De mest skjermede og lune områdene forventes i gaterommene på tvers av planområdet. Det er større usikkerhet knyttet til hvordan vinden fra østsørøst vil kanaliseres gjennom området. Denne vinden vil treffe vinkelrett på husrekken ut mot St. Olavsgate noe som kan føre til at luften stagnerer og i stedet beveger seg rundt planområdet. De gunstigste områdene kan forventes på østsiden av Jærveien som ligger i le på vestsiden av planområdet. En forsterkning av vinden fra østsørøst ved det sørøstlige hjørnet av høyhuset må imidlertid forventes. I tillegg 10

vil gaterom på nordøstsiden av høyblokken kunne virke som vindtunneler i åpninger mellom St. Olavsgate og Jærveien. Vindhastigheten i toppen av høyhuset (i 54 m) forventes å være ca. 2 ganger høyere enn i 2 m høyde i gateplanet. Avhengig av vindretningen vil vind fra øvre deler av høyhuset i kortere perioder kunne trekkes ned til gateplanet og gi opphav til vindkast og turbulens. Denne effekten er størst når vinden treffer vinkelrett på den bredeste siden av bygningen, dvs. når det blåser fra østsørøst eller vestnordvest. Disse vindretningene inntreffer ca. 18 % av tiden (se Figur 3-1). Særlig for vindretningen østsørøst er hyppigheten av vindhastigheter over 5 m/s stor og det er trolig at perioder med turbulens og forsterket vind vil kunne forekomme rundt høyhuset og spesielt i St. Olavsgate for denne vindretningen. Retningene nord, nordnordvest og vestnordvest er også hyppige særlig om sommeren. Om sommeren er disse vindretningene ofte knyttet til solgangsvinden i Rogaland og perioder med godt vær og mye sol. Områdene nordøst i Jærveien og i St.Olavsgate er trolig godt skjermet og lune områder vil kunne finnes. Særlig gunstig vil sørsiden av husene i Jærveien kunne være. Både på sørvestsiden og sørøstsiden av høyhuset kan det også forventes lune områder for disse vindretningene. I den sørligste delen av Jærveien ned mot høyhuset og for det sørvestlige hjørnet på høyhuset kan en forsterkning av nordlige vinder i Jærveien forventes. En forsterkning av vind fra nordvestlig kant i gaterommene mellom Jærveien og St. Olavsgate er også sannsynlig. Figur 4-2. Oversiktskart med avgrensing av planområdet. 11

Figur 4-3. Skisse av utbyggingen sett fra ca. 120 tilsvarende østsørøst. 12

Figur 4-4. Skisse av utbyggingen sett fra ca. 270 tilsvarende vest. 4.3 Vindkomfort For å kvantifisere vindkomforten rundt utbyggingen vil det være nødvendig med en detaljert 3-D vindberegning for hele området. Nedenfor har vi imidlertid gitt et eksempel på en forenklet beregning av forventet vindkomfort for sommer- og vintermånedene. Erfaring Kjeller Vindteknikk har gjort i tidligere beregninger og erfaringer fra andre studier indikerer en forsterkning av vinden i gateplan på opptil 30-50 % på de mest utsatte stedene rundt høyhus. Hvis vi antar en forsterkning på ca. 40 % for de mest utsatte stedene 2 m over bakken vil dette som en første tilnærming tilsvare den reduksjonen som forventes i vindhastigheten når vinden avtar fra 10 m til 2 m. Hvis vi antar dette kan vi anvende hastighetsfordelingen presentert i kapittel 4.3 for å anslå vindkomfort for de mest utsatte stedene ved å kombinere med Lawsons vindkomfortkriterier (se Rieck og Berge, 2009 for en mer detaljert beskrivelse). Arkitekturen i og rundt planområdet er komplisert og vindforholdene vil derfor også være komplekse. Nedenfor er gitt en kvalitativ vurdering av områder og soner rundt den foreslåtte utbyggingen der gunstige og ugunstige vindforhold kan forventes. Utfra diskusjonen i kap. 4.2 vil de mest vindutsatte områder trolig være hushjørnene og områdene ellers rundt høyhuset, samt områdene langs Jærveien og St. Olavsgate. 13

Tabell 4-1. Lawsons komfortkriterier. Områdetype Uakseptabelt Akseptabelt Veier og parkeringsplasser Fotgjengere til og fra arbeid Fotgjengerområder Fotgjengerområder for stående 6 % > 10.5 m/s 2 % > 10.5 m/s 4 % > 8.0 m/s 6 % > 5.5 m/s 2 % > 10.5 m/s 2 % > 8.0 m/s 6 % > 5.5 m/s 6 % > 3.5 m/s Inngangspartier for bygninger 6 % > 5.5 m/s 4 % > 3.5 m/s Uteareal for sittegrupper 1 % > 5.5 m/s 4 % > 3.5 m/s Lawsons komfortkriterier er gjengitt i Tabell 4-1. Vi ser at klassifiseringen gir prosentvis andel av tiden over en viss vindstyrke som antas som akseptabel eller uakseptabel for en gitt aktivitet. Eksempelvis antas det at det er akseptabelt at vindhastigheten er over 3.5 m/s inntil 4 % av tiden for uteareal for sittegrupper, mens det er uakseptabelt at vindhastigheten er over 5.5 m/s mer enn 1 % av tiden. Ved å sammenholde Tabell 4-1, Figur 3-3 og Figur 3-4 ser vi at der er sannsynlig at vinden er over 3.5 m/s ca. 38 % av tiden, mens den er over 5.5 m/s ca. 11 % av tiden på de mest vindutsatte stedene i sommerhalvåret. Tilsvarende tall for vinterhalvåret er henholdsvis 54 % og 28 %. Vindhastigheter over 8 m/s registreres ca. 1 % av tiden i sommerhalvåret og 6 % i vinterhalvåret på de mest vindutsatte stedene. Dette betyr at det kan være lite gunstig med uteareal for sittegrupper, fotgjengerområder for stående og inngangspartier for bygninger på de mest utsatte stedene. For fotgjengerområder for gående, og for fotgjengere til og fra arbeidsplasser kan det også være ugunstige forhold på de mest eksponerte stedene særlig i vinterhalvåret. For veier og parkeringsplasser forventes ikke vindforholdene å representere problemer jamfør Lawsons komfortkriterier. Den beste vindkomforten kan forventes på den sørøstlige siden av høyhuset (vist på høyre side av Figur 4-5) for perioder med vind fra nordvestlig kant (tilsvarende bla solgangsvinden om sommeren). Områdene i Jærveien vil trolig være gunstige for perioder med vind fra østsørøst med unntak av utløpene av gateromme mellom St. Olavsgate og Jærveien. For vindretningene vest til nord forventes også gunstige forhold i St. Olavsgaten. Imidlertid forventes det ut fra denne enkle vindkomfortanalysen at en del av arealet rundt høyhuset vil være ugunstige som utearealer for sittegrupper, inngangspartier for bygninger og fotgjengerområder såfremt det ikke gjennomføres avbøtende tiltak i gateplanet (se neste kapittel). I vinterhalvåret kan områdene rundt høyhuset også forventes å være ugunstige for fotgjengere til og fra arbeidet. Spesielt utsatt vil det sørvestre og sørøstre hjørnet av høyhuset være (se Figur 4-5 venstre del). Områdene lengre bak i Jærveien og St. Olavsgate er trolig også ugunstige som utearealer for sittegrupper, inngangspartier for bygninger og fotgjengerområder for stående (se Tabell 4-1). 14

Figur 4-5. Høyhuset sett forfra (figur til venstre) og fra siden (figur til høyre). 4.4 Vurdering av effekten av å redusere høyden på høyhuset Det er gjort en enkel vurdering av hvilken effekt en reduksjon av høyden på høyhuset fra 54 m til samme høyde som de øvrige bygningene i planområdet på ca. 25 m kan ha på vindforholdene i planområdet. Tidligere erfaringer har vist at en reduksjon av høyden av høyhus kan gi forbedret vindkomfort i områdene rundt høyhuset. Middelvinden rundt høyhuset kan bli redusert med 10-15 % på de mest utsatte stedene, og arealene som er akseptable for ulike ute aktiviteter vil øke. Samtidig vil et høyt hus også kunne gi kraftigere skjerming i enkelte retninger enn et lavere hus. Enkelte områder vil dermed få redusert vindhastighet og dermed bedret vindkomfort når høyden på husene øker. Det er imidlertid vanskelig å danne seg et godt bilde av disse endringene i en kompleks arkitektur uten at det gjøres 3-D beregninger av vindfeltene. I gateplanet forventes avbøtende tiltak å være den viktigste faktoren for hvordan vindkomforten oppfattes. I neste kapittel er det gitt en kort diskusjon av ulike avbøtende tiltak. 15

4.5 Avbøtende tiltak Eksempler på avbøtende tiltak som kan bedre vindkomforten i gateplanet er: - beplantning - fremspringende tak over inngangsparti (baldakiner) - vindskjermer og rekkverk av stolper satt sammen til en skjerm (balustrader) - avrundede hushjørner og trappetrinnshjørner - sokkel for høyblokker - innfellinger av inngangspartier Det anbefales å benytte vegetasjon og vindskjermer knyttet til utearealer for sittegrupper både rundt høyhuset og langs Jærveien og St. Olavsgate. Innfelling av inngangspartier i bygningene evt. vindskjermer og baldakiner knyttet til inngangspartier anbefales også. Vindskjerming i form av vegetasjon anbefales også i Jærveien og St. Olavsgate for å bedre vindkomforten for fotgjengere. Der vegetasjon utnyttes som avbøtende tiltak er det viktig å sørge for lav vegetasjon i form av lave trær og eller busker for å hindre en lokal vindforsterkning under trærne langs for eksempel bare trestammer. Avbøtende tiltak anbefales også i de smale gaterommene mellom St. Olavsgate og Jærveien. Effekten av de avbøtende tiltak kan kvantifiseres og optimaliseres ved hjelp av CFD-modeller. CFD-modeller er også nyttige for å kvantifisere den betydningen endringer i bebyggelsen (eksempelvis en reduksjon av høyden på høyhuset) vil ha på de lokale vindforholdene. 16

5 Referanser Byrkjedal, Ø. og Åkervik, E. 2009. Vindkart for Norge, NVE oppdragsrapport A9/2009. Rieck, N. og Berge, E. Bjørvika. 2010. Reguleringsforslag for Munch Deichman-området. Konsekvensutredning lokalklima. Rapport publisert av Bjørbekk & Lindheim, Oslo, Norge. 17