NO EN Geografiske informasjonssystemer GIS er et studium for deg som ønsker basiskunnskap innen digitale kart, geografiske informasjonssystem (GIS) og geomatikk. Studiet gir en teoretisk forståelse for hva GIS er, og legger stor vekt på praktisk anvendelse innenfor flere fagområder. Samling 2016/2017: Mandag kl 11:30 til torsdag kl 12:00 i ukene: Uke 35, Uke 42, Uke 3, Uke 13 GEOGRAFISKE INFORMASJONSSYSTEMER Studiepoeng 30,0 Type studium Kortere studier/kurs Startsemester Høst 2016 Språk Fakultet Studiested Avdeling for næring, samfunn og natur Steinkjer Søknadsfrist 15.05.2016 TORGRIM SUND Studieprogramansvarlig Universitetslektor Tlf: +47 74 11 22 50 E-post: torgrim.sund@nord.no ANITA SUNDET Studieveileder Rådgiver Tlf: +47 74 02 26 14 E-post: anita.sundet@nord.no YRKESMULIGHETER Etter endt utdanning vil du ha gode kunnskaper og ferdigheter i bruk av GIS. Innenfor offentlig forvaltning, både lokalt og regionalt, er det i dag mange oppgaver som løses ved hjelp av GIS. Du kan f.eks jobbe som saksbehandler h...vor bruk og analyse av geografisk informasjon inngår som en av oppgavene.du kan også jobbe innen privat konsulentvirksomhet, f.eks med naturregistrering og temakartproduksjon. Studiet passer også godt for lærere som ønsker å bruke kart, GPS og geografisk informasjon i undervisningen. VIDERE UTDANNING OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Side 1 av 9
Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2016 Kartografi GEO1041 5 SP Geografisk informasjonsbehandling (1/2) GEO220 20 SP Vår 2017 Geografisk informasjonsbehandling (2/2) GEO220 20 SP GIS i arealplan GEO153 5 SP Side 2 av 9
Studieplan GEOGRAFISKE INFORMASJONSSYSTEMER Geografiske informasjonssystemer, 30 studiepoeng, er et studium for deg som ønsker basiskunnskap innen digitale kart, geografiske informasjonssystem (GIS) og geomatikk. Studiet gir en teoretisk forståelse av hva et GIS er, og legger stor vekt på praktisk anvendelse innenfor flere fagområder, med hovedvekt på arealplanlegging og naturforvaltning. Studiet er i stor grad bygd opp rundt konkrete case. Gjennom dette bygges det opp øvinger innen datainnsamling, geografiske analyser, terrengmodeller, kartpresentasjoner og kommune- og reguleringsplaner. Øvingene understøttes av teori i forelesninger. Studentene vil arbeide med konsekvensutredning, egnethetsanalyse, risiko- og sårbarhetsanalyse og arealplanlegging. OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse. BESKRIVELSE AV STUDIET Studenten skal etter gjennomført studium kunne samle inn, bearbeide og bruke digital geografisk informasjon for å løse oppgaver innen ulike fagfelt. Studenten skal forstå hvilke elementer et GIS består av og hvordan disse virker sammen. Studenten skal etter gjennomført studium ha inngående kunnskap om og erfaring i bruk av digitale kartgrunnlag. Det legges vekt på datagrunnlag som har stor dekning i Norge. Et viktig mål for studiet er at studentene skal kunne utarbeide gode kart basert på kunnskap om visuell kommunikasjon. Ved endt utdanning skal studenten ha ferdigheter i praktisk bruk av GIS programverktøy, samt ferdigheter i praktisk datainnsamling i felt basert på bruk av GPS, PDA (lomme-pc) og andre metoder/verktøy. Studenten skal også kunne lage en digital kommuneplan/reguleringsplan i henhold til standarder og lover/forskrifter. Studiet er i stor grad bygd opp rundt en konkret case. Gjennom dette bygges det opp øvinger innen datainnsamling, analyser, terrengmodeller, kartpresentasjon og kommune- og reguleringsplan. LÆRINGSUTBYTTE Studenten skal etter gjennomført studium kunne samle inn, bearbeide og bruke digital geografisk informasjon for å løse oppgaver innen ulike fagfelt. Studenten skal forstå hvilke elementer et geografisk informasjonssystem består av og hvordan disse virker sammen, samt forstå og anvende det teoretiske grunnlaget for behandling av geografisk informasjon. Etter gjennomført studium skal studenten ha inngående kunnskap om og erfaring i bruk av tilgjengelige digitale kartgrunnlag. Det legges vekt på datagrunnlag som har stor dekning i Norge. Et viktig mål for studiet er at studentene skal kunne utarbeide gode kart basert på kunnskap om visuell kommunikasjon. Studenten skal ved endt utdanning ha ferdigheter i praktisk bruk av GIS programverktøy, samt ferdigheter i praktisk datainnsamling i felt basert på bruk av GPS, PDA (lomme-pc) og andre metoder. Studenten skal kunne utføre geografiske analyser innen 3D terrengmodeller, overflatemodeller og egnethetsanalyser. Studenten skal også kunne lage en digital arealplan i henhold til standarder, lover og forskrifter. KOSTNADER Semester- og kopinoravgift. Behov for å ha tilgang til en pc (stasjonær eller bærbar) for å gjennomføre studiet og eksamen. Kost og losji tilknyttet samlingene. Side 3 av 9
Emnebeskrivelser (3) Kartografi GEO1041 Emnet gir en innføring i kart som en måte å kommunisere på og som et praktisk redskap. Det gir videre en introduksjon til behandling av geografiske data i geografiske informasjonssystemer (GIS) og andre verktøy, samt grunnleggende statistiske metoder knyttet til slik anvendelse. Leksjonene omfatter: Grunnleggende kartforståelse og kartbruk. Karthistorie. Geografiske data. Topografiske og tematiske kart. Kartprojeksjon og koordinatsystemer. Tabelldata og deskriptiv statistikk. Kartkommunikasjon. Kartetikk. Emnet inngår i bachelorgradsstudiene og årsstudiene i naturforvaltning og utmarksforvaltning, halvårsstudiet i GIS. og årsstudiet i geografi. Semesteravgift. Kostnader må påregnes der emnet inngår i samlingsbaserte studier. Det vil være kostnader knyttet til transport og opphold på samlingene, og studentene må ha datamaskiner hvor GIS programvare (QGIS) kan installeres. Programvare og data til bruk i faget koster ikke noe. KARTOGRAFI GEO1041 Studiepoeng 5,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studentene ha grunnleggende kompetanse i bruk av kart og kunnskap om kart som kommunikasjonsmedium. kunne bruke kart og andre grafiske framstillingsmåter til å beskrive og visualisere geografiske data. kjenne til etiske problemstillinger knyttet til kart. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. Side 4 av 9
PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Rød, Jan Ketil (2009). Verktøy for å beskrive verden: statistikk, kart og bilder. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Kap. 1-5 og 9-11 ISBN 978-82-5192-410-8 Nilsen, Steinar (2016). Presentasjon. I K. Grinderud & A. C. Haavik-Nilsen (Red.), GIS : geografiens språk i vår tidsalder. (2. utg., s. 176-203). Bergen: Fagbokforl. ISBN 978-82-450-1995-7 Figur 5.4 inneholder en feil. Kriteriet for at et datamateriale er på intervallnivå er ikke som figuren viser, at det er inndelt i intervaller. Kriteriet er at verdier kan angis på en ekvidistant skala slik at avstand mellom verdiene kan måles. Tilleggsinformasjon Materiale som er delt ut på forelesninger eller lagt ut i Fronter er også pensum. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Utmarks- og naturforvaltningsstudiet: Undervisning ved studiestedet og øvinger. Geografiske informasjonssystemer: Nettbasert undervisning og øvinger, samt en samling i høstsemesteret med forelesning og øving (i sammenheng med samling for emnet Geografisk informasjonsbehandling). Årsstudium i geografi: Nettbasert undervisning og øvinger, samt to samlinger i høstsemesteret med forelesninger og øvinger (inngår i samlingene for årsstudiet i geografi) VURDERINGSORDNING Hjemmeeksamen, 5 Timer (første gang 2015 høst). Arbeidskrav - 2 oppgaver, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Det er ikke begrensninger på hjelpemidler, men kart som studentene skal lage skal være kartografisk utformet av studenten selv. OVERLAPPENDE EMNER GEO104 Kartlære - 5 studiepoeng. GEO1101 Kartlære - 5 studiepoeng. EMNEEVALUERING Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner. Side 5 av 9
Geografisk informasjonsbehandling GEO220 Geografiske informasjonssystemer (GIS) er verktøy for å behandle geografisk stedfestet informasjon. GIS brukes som verktøy innen mange ulike fagområder, knyttet til både private og offentlige virksomheter. Emnet gir en grunnleggende innføring i hvordan geografisk informasjon behandles, hvordan datafangst utføres, bl.a. ved bruk av GPS, hvilke datagrunnlag som finnes og hvordan datagrunnlag og programvare anvendes for å framstille temakart og terrengmodeller, for å utføre analyser osv. Emnet inneholder følgende hovedtemaer: Geografiske informasjonssystemer og geografisk informasjon. GNSS, med vekt på GPS og korreksjonsmetoder. Datamodellering og datainnsamling. Geografiske referansesystemer. Standarder for geografiske data. Tabeller, koblinger mellom tabeller, og spørringer. Terrengmodeller. Analyser. Kartografi og framstilling av kart og andre presentasjoner. Ingen kostnader utover semesteravgift. GEOGRAFISK INFORMASJONSBEHANDLING GEO220 Studiepoeng 20,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2016/vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Etter fullført emne skal studenten forstå hvilke elementer et GIS består av, og hvordan disse elementene virker sammen. Kunnskap om ulike datagrunnlag, særlig datagrunnlag knyttet til naturforvaltning og arealplanlegging vektlegges. Opphav og bruksområder, og hvordan slike datagrunnlag kan kobles for å få fram ny kunnskap, har en vesentlig plass i emnet. Ferdigheter Studenten skal oppnå ferdigheter i bruk av GIS programverktøy, slik at studenten i praksis kan utføre geografiske analyser og lage gode kartografiske presentasjoner. Studenten skal ha ferdigheter i metoder for å gjennomføre datafangst i felt ved bruk av GPS og PDA/felt-pc. Generell kompetanse Studenten skal etter endt utdanning se nytten av geografiske informasjonssystemer og forstå hvordan disse kan anvendes innenfor eget fagområde. FORKUNNSKAPSKRAV Krav: GEO103 Naturgeografi og kartlære, GEO104 Kartlære eller tilsvarende. Studenten må ha en generell god kunnskap om, og gode ferdigheter i bruk av PC. Side 6 av 9
PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Grinderud, Knut et al. (2008). GIS: geografiens språk i vår tidsalder. Trondheim: Tapir akademisk forlag. ISBN 978-82-5192-333-0 Engelsk utgave kan også brukes. ISBN 978-82-5192-426-9 Rød, Jan Ketil (2015). GIS : verktøy for å forstå verden. Bergen: Fagbokforl.. ISBN 978-82-450-1881-3 Anbefalt tilleggslitteratur Heywood, Ian, Cornelius, Sarah and Carver, Steve (2011). An introduction to geographical information systems. (4th ed.). Harlow: Prentice Hall. ISBN 978-02-7372-259-5 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Emnet tilbys som campusundervisning med forelesninger, nettstøtte og øvinger med veileder. For nettstudenter (GIS 30 stp) vil øvinger med veileder foregå på obligatoriske samlinger. Studentene skal i forbindelse med mappeinnlevering arbeide med en konkret case gjennom hele studiet. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2015 høst). Individuell mappe, teller 60/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Muntlig eksamen, teller 40/100 av karakteren (første gang 2015 høst). 4 innleveringer, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst). 80% oppmøte på obligatorisk undervisning, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst). EMNEEVALUERING Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner. Side 7 av 9
GIS i arealplan GEO153 Emnet gir en innføring i hvordan geografiske informasjonssystem (GIS) kan brukes for å utarbeide kommunale arealplaner. Hovedvekt blir lagt på bruk av veiledningsmateriell som støtte i det praktiske arbeidet i GIS-verktøy. Emnet legger også vekt på anvendelse av standarder for hvordan digitale plandata skal kodes og hvordan plankart skal framstilles. Emnet berører hvilke lover og forskrifter som gjelder innen arealplanlegging. Innhold : Praktisk anvendelse av GIS-verktøy. Plan og bygningsloven. Kart- og planforskriften. SOSI-koding av planinformasjon. Tegneregler for plankart. Digitalt planregister. Semesteravgift. Studenter på studiet Geografiske informasjonssystemer må påregne kostnader til transport og opphold på samlingene. GIS I AREALPLAN GEO153 Studiepoeng 5,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studentene ha: ferdigheter i et GIS-verktøy for å kunne lage en digital kommuneplan, kommunedelplan og reguleringsplan i henhold til gjeldende standarder kunnskaper om lover, forskrifter og standarder, slik at disse blir fulgt ved utarbeidelse og framstilling av arealplaner FORKUNNSKAPSKRAV Emnet forutsetter kunnskaper tilsvarende GEO220 Geografisk informasjonsbehandling. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Grinderud, Knut...[et al.] (2016). GIS : geografiens språk i vår tidsalder. (2. utg). Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-1995-7 Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (flere dokumenter inngår). http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/tema/plan--og-bygningsloven/plan/kart--ogplanforskriften-.html?id=570324 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Nettundervisning med forelesninger og øvinger, samt en samling i vårsemesteret med forelesning og øving (i sammenheng med samling for emnet Geografisk informasjonsbehandling). Side 8 av 9
VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2012 vår). Oppgave, teller 100/100 av karakteren (første gang 2012 vår). EMNEEVALUERING Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner. Side 9 av 9