Bergen kommune Ytrebygda bydel ROS-analyse 2012-03-01 Oppdragsnr.: 5114892
Rev. Dato: 02.03.2012 Beskrivelse ROS-analyse Utarbeidet JNOLS Fagkontroll KHMED Godkjent HPD Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen n:\511\48\5114892\5 arbeidsdokumenter\52 ros\5118492-2012-03-02-ros-analyse.docx 2012-03-02 Side 2 av 21
Forord Norconsult har på oppdrag for Bergen kommune utført en risiko- og sårbarhetsanalyse for områderegulering av Fagerheim, Ytrebygda bydel. I en ROS-analyse undersøkes følgende: Vil tiltaket medføre farer for omgivelsene? Eksisterer det eller er det planlagt forhold i omgivelsene som medfører fare for tiltaket? Analyseobjektet i denne rapporten er reguleringsplanområdet med omgivelser. Omgivelsene avgrenses etter kvalitative vurderinger av influensområde for hver enkelt fare. Oppdragsgiver sin representant har vært Ingunn Renolen. Oppdragsleder og fagansvarlig for ROSanalysen har vært Jannicke Neteland Olsen. Kevin Medby har vært kvalitetssikrer og Hans Petter Duun firmaansvarlig. Bergen 2.mars 2012 n:\511\48\5114892\5 arbeidsdokumenter\52 ros\5118492-2012-03-02-ros-analyse.docx 2012-03-02 Side 3 av 21
n:\511\48\5114892\5 arbeidsdokumenter\52 ros\5118492-2012-03-02-ros-analyse.docx 2012-03-02 Side 4 av 21
Innhold 1 Innledning 7 1.1 Dagens situasjon 7 1.1.1 Planområdet 8 1.1.2 Tiltaket 8 1.2 Rammevilkår 9 1.2.1 Kommunens overordnede ROS-analyse 10 1.2.2 Merknader ved oppstart 10 1.3 Forutsetninger, begrensninger og antakelser 10 1.4 Parter og interesser 10 1.5 Datagrunnlag og definisjoner 11 2 Metode 13 2.1 Framgangsmåte 13 2.2 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens 14 2.3 Vurdering av risiko 15 2.4 Risikoreduserende tiltak 15 3 Analyse 17 3.1 Innledende farekartlegging 17 3.2 Overordnet sårbarhetsanalyse 19 3.2.1 Ras 19 3.2.2 Ekstrem vind og nedbør 19 3.2.3 Drikkevannsforsyning 19 3.2.4 Automatisk fredete kulturminner 19 3.3 Risikoevaluering Ras/skred 20 4 Konklusjon 21 n:\511\48\5114892\5 arbeidsdokumenter\52 ros\5118492-2012-03-02-ros-analyse.docx 2012-03-02 Side 5 av 21
n:\511\48\5114892\5 arbeidsdokumenter\52 ros\5118492-2012-03-02-ros-analyse.docx 2012-03-02 Side 6 av 21
1 Innledning Norconsult har på oppdrag for Bergen kommune utført en risiko- og sårbarhetsanalyse for områderegulering av Fagerheim, Ytrebygda bydel. I en ROS-analyse undersøkes følgende: - Vil tiltaket medføre farer for omgivelsene? - Eksisterer det eller er det planlagt forhold i omgivelsene som medfører fare for tiltaket? Analyseobjektet i denne rapporten er reguleringsplanområdet med omgivelser. Omgivelsene avgrenses etter kvalitative vurderinger av influensområde for hver enkelt fare. Videre i kapittel 1 gis en kort presentasjon av eksisterende og planlagt arealbruk av omgivelsene. I tillegg gis annen bakgrunnsinformasjon. I kapittel 2 gjennomgås metoden for analysen. Selve analysen presenteres i kapittel 3 med konklusjon i kapittel 4. 1.1 DAGENS SITUASJON Fagerheim ligger syd for Nordåsvatnet i Ytrebygda bydel, mellom boligområdene Sørås, Nordås og Råstøl. Arealet som skal reguleres er en stor åpen bølgende terrengflate med skog og dyrket mark. Gårdstunet til Fagerheim gård ligger sentralt i området. Tilkomsten til gårdstunet med tilhørende allé deler området i to. Nord i området er en fjellskråning. I sør grenser arealet mot Fv. 179 Steinsvikvegen. En undergang forbinder busstopp på østsiden av Steinsvikvegen med gang/sykkel-vei og boligområder på vestsiden av veien. Figur 1.1: Oversiktskart. Rød sirkel indikerer hvor planområdet er lokalisert. Området er ellers omgitt av boligfelt med eneboliger, lavblokker, rekkehus og tomannsboliger samt et par friområder. Det er regulert bybanetrasé langs Steinsvikvegen med Bybanestopp ved dagens undergang. (Reguleringsplan Bybanen Rådal Flesland). n:\511\48\5114892\5 arbeidsdokumenter\52 ros\5118492-2012-03-02-ros-analyse.docx 2012-03-02 Side 7 av 21
1.1.1 Planområdet Planområdet inkluderer Steinsvikvegen og tilgrensende boligområde i nord for vurdering av trafikale forhold og tilkomst. Planområdet utgjør ca. 81 daa medregnet Steinsvikvegen og boligområdet i nord. Veien utgjør ca. 11 daa, mens planområdet for øvrig ligger på privat grunn. Figur 1.2: Kartet viser planområdet. 1.1.2 Tiltaket Hovedmålet med planarbeidet er å utarbeide en områdereguleringsplan for bygging av ny barneskole og flerbrukshall i samsvar med kommuneplanens arealdel og skolebruksplanen. Den vestre delen av eiendommen, som ikke benyttes til skole/flerbrukshall, avsettes til boligformål. Anbefalte arealnormer i skolebruksplanen tilsier at skolens bruttoareal vil ligge på 4500m² og flerbrukshallen ca. 2000m². Minimumskravet til B14 skolens størrelse på uteområdet er 17,5 daa. En B-14 skole (2 parallellers barneskole for inntil 392 elever) vil totalt ha behov for et tomteareal på ca. 25 daa. Tiltaket innebærer endring av trafikalt mønster i forhold til dagens situasjon. Tre ulike løsninger er vurdert med hensyn til trafikksikkerhet og risiko i rapporten «Risikoanalysen Thunesflaten Fagerheim» datert 09.12.2011. Løsning er i skrivende stund ikke valgt. Det vises til rapporten for videre informasjon, og temaet behandles ikke videre i foreliggende analyse. Tiltaket innebærer riving av eksisterende bygninger på tomten. n:\511\48\5114892\5 arbeidsdokumenter\52 ros\5118492-2012-03-02-ros-analyse.docx 2012-03-02 Side 8 av 21
1.2 RAMMEVILKÅR Tabellen under gir en oversikt over styrende dokumenter, føringer og veiledere for risiko og sårbarhetsanalysen. Tabell 1.2: Styrende dokumenter, føringer og veiledere for risiko og sårbarhetsanalysen. Ref. nr Beskrivelse 1.1 Lov om planlegging og byggesaksbehandling plan- og bygningsloven) (plandelen) Utgitt av/kilde: Miljøverndepartementet 1.2 Byggteknisk forskrift TEK 10, FOR-2010-03-26-489 Kommunal- og regionaldepartementet, samt Miljøverndepartementet 1.3 Flaum og skredfare i arealplaner, 2-2011 Retningslinjer NVE 1.4 Forskrift om konsekvensutredning vedlegg III, pkt. b Miljøverndepartementet 1.5 NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger Standard Norge 1.6 Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan og bygningsloven, september 2010. DSB 1.7 Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (Rev. jan. 2010) DSB 1.8 Akseptkriteria til bruk i ROS-analysearbeidet i arealplanlegginga, og eventuelt anna planarbeid. (12/1/2010) 1.9 Krav og forventninger til beredskapsmessige omsyn i samfunnsplanlegginga, herunder ROS-analysar (26/5/2009) 1.10 GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging, Vestlandsprosjektet, med vedlegg revidert 2010. 1.11 ROS-analyse til kommuneplanens arealdel. Metode og akseptkriterier (saksnr. 201014622/9) Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, DSB og Statens kartverk. Bergen kommune Plan og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser ved all planlegging jf. 4.3: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risikoog sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Forskrift om krav til byggverk og produkt til byggverk (TEK) gir sikkerhetskrav i forhold til naturfare (TEK 7-1,2,3 og 4), og det er gitt et generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot fremtidige naturkrefter. Forskrift om konsekvensutredning fastsetter at temaet beredskap og ulykkesrisiko skal utredes i henhold til PBL 4.3. (Forskrift om konsekvensutredning vedlegg III, pkt. b). n:\511\48\5114892\5 arbeidsdokumenter\52 ros\5118492-2012-03-02-ros-analyse.docx 2012-03-02 Side 9 av 21
1.2.1 Kommunens overordnede ROS-analyse Bergen kommune foretar risikokartlegging for hele Bergen kommune. Analysen innebærer at kommunen kartlegger risiko for flom, kraftig vind, høy vannstand, store bølger, ekstreme nedbørsmengder og rasfare i Bergen. Analysene inngår som en del av datagrunnlaget for denne rapporten. 1.2.2 Merknader ved oppstart Det er ikke kommet merknader vedrørende ROS tema ved oppstart planarbeid. 1.3 FORUTSETNINGER, BEGRENSNINGER OG ANTAKELSER Følgende forutsetninger, begrensninger og antakelser er lagt til grunn for risikoanalysen: Analysen er kvalitativ. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette er beskrevet av DSB. Det forutsettes at fremtidig utført byggearbeid følger relevante lover og forskrifter, herunder sikringstiltak og lignende. Analysen omfatter vurdering av ny arealbruk innenfor det aktuelle planområdet Analysen betrakter ikke uavhengige, sammenfallende hendelser. Analysen omfatter ferdig løsning, ikke vurdering av risiko i bygge- og anleggsfasen. Analysen omfatter ikke hendelser knyttet til tilsiktede handlinger (sabotasje, terror el. l.). Vurderingene og antakelsene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet (tiltaket) og om eksisterende og planlagt bruk av nærområdet. 1.4 PARTER OG INTERESSER Bergen kommune ønsker å tilrettelegge for offentlig formål. Aktuell bruk er barneskole, ungdomsskole og flerbrukshall i ulike kombinasjoner. Gnr 120 bnr 5 utgjør ca. 59 daa og eies av John Arne Thunes og Elbjørg Myklebust. Skanska AS har opsjon på denne eiendommen. Utbygging av boliger er aktuell denne del av planområdet (vestre del). n:\511\48\5114892\5 arbeidsdokumenter\52 ros\5118492-2012-03-02-ros-analyse.docx 2012-03-02 Side 10 av 21
1.5 DATAGRUNNLAG OG DEFINISJONER Tabellene under og på neste sider gir oversikt over datagrunnlag og definisjoner som er lagt til grunn for analysen. Tabell 1.2: Oversikt over datagrunnlag som er benyttet i analysen. Ref. nr Beskrivelse Dato Utgitt av/kilde: 2.1 Fagnotat v/oppstart planarbeid 21.01.2011 Bergen kommune 2.2 Kommuneplan Bergen Plankart II Høringsutkast 2.3 Bestemmelser kommuneplan, Høringsutkast 2.4 Isolinje for flomvannstander i Bergen kommune 2.5 Kartlegging av ekstreme vindforhold i Bergen kommune 20.08.2010 Bergen kommune 20.08.2010 Bergen kommune 24.04.2006 Bergen kommune (Powel ASA) 23.05.2006 Bergen kommune (meterologisk institutt) 2.6 Temakart for ekstremnedbør i Bergen 2006 Bergen kommune (Storm) 2.7 Vurdering av ekstremverdier av vannstand og bølgehøyder langs sjølinjen. 2.8 Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune. Delrapport 2 15.11.2006 Meteorologisk institutt 22.12.2006 Norsk geologisk institutt 2.9 Naturbase - Direktoratet for naturforvaltning 2.10 Artsdatabanken - Artsdatabanken 2.11 Grønt Atlas 1993 Bergen kommune 2.12 Bybanen Rådal-Flesland Teknisk forprosjekt - Geoteknikk 10.12.2010 Norconsult AS 2.13 Løsmasser, Nasjonal løsmassedatabase - Norsk geologisk undersøkelse 2.14 Database grunnforurensing - Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) n:\511\48\5114892\5 arbeidsdokumenter\52 ros\5118492-2012-03-02-ros-analyse.docx 2012-03-02 Side 11 av 21
Tabell 1.3: Oversikt over definisjoner som er lagt til grunn for analysen. Begrep DSB Klif NGU Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Sårbarhet Sannsynlighet Definisjon (hovedsak hentet fra NS5814) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Klima- og forurensningsdirektoratet. Norges geologiske undersøkelse Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, årsaker til og konsekvenser av disse. Tiltak som påvirker sannsynligheten foreller konsekvensen av en uønsket hendelse Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreff (kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi). n:\511\48\5114892\5 arbeidsdokumenter\52 ros\5118492-2012-03-02-ros-analyse.docx 2012-03-02 Side 12 av 21
2 Metode 2.1 FRAMGANGSMÅTE I denne analysen av risiko for menneskers liv og helse, materielle verdier og miljø følges hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref. 1.5 i tabell 1.2). Målsetningen med analysen er å gi en overordnet og representativ fremstilling av risiko for skade på 3. persons liv og helse, materielle verdier og miljø. Vår fremgangsmåte er først å gjøre en innledende fareidentifikasjon. Med fare menes forhold som kan medføre konkrete, stedfestede hendelser. En fare er ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med store likhetstrekk. Fareidentifikasjonen gjøres ved hjelp av en sjekkliste med mulige farer og sårbare objekt. For sårbare objekter er formålet å avdekke i hvilken grad tiltaket medfører ytterligere risiko ut over dagens situasjon. ROS-analysen behandler uforutsette hendelser som følge av tiltaket, og er slik utfyllende til tema som håndteres i en vanlig konsekvensutredning. Sjekklisten som benyttes i fareidentifikasjonen er basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref. 1.7 i tabell 1.2) og GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging (ref. 1.10) samt sjekklister fra flere Fylkesmenn. Aktuelle farer tas videre til en sårbarhetsvurdering. Sårbarhet defineres som manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen (ref. 1.5 i tabell 1.2). I denne rapporten er analyseobjektet definert som reguleringsområdet og omegn, med hensyn på influensområdet for ulike farer, slik det ble beskrevet i starten av kapittel 1. Sårbarheten graderes etter følgende: svært, moderat, lite eller ikke sårbart. Den innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering vil avdekke eventuelle behov for en mer detaljert hendelsesbasert analyse hvor sannsynlighet for at en hendelse inntreffer og konsekvens av hendelsen blir vurdert. Risiko defineres som kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse (ref.1.5 i tabell 1.2). Analysen inngår til slutt som en del av grunnlaget for å identifisere eventuelle behov for risikoreduserende tiltak. Metoden for kategorisering av sannsynlighet og konsekvens, vurdering av risiko og kriterier for iverksetting av risikoreduserende tiltak, forklares videre i kapittel 2.1 til 2.3. n:\511\48\5114892\5 arbeidsdokumenter\52 ros\5118492-2012-03-02-ros-analyse.docx 2012-03-02 Side 13 av 21
2.2 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er knyttet usikkerhet til både om og hvor ofte hendelsen inntreffer, og omfanget av hendelsen dersom den inntreffer. Disse usikkerhetene uttrykkes ved hjelp av begrepene sannsynlighet og konsekvens. Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Tabellene under viser kategorier 1 grunn for denne analysen. for henholdsvis sannsynlighet og konsekvens som er lagt til 1 Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en hendelse pr. 1000 år (mindre enn 0,1 % årlig sannsynlighet) 2. Moderat sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr. 100 1000 år 3. Sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr. 10 100 år 4. Meget sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr. 1 10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en hendelse pr. år Konsekvenskategori Beskrivelse 1. Svært liten konsekvens Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < 100 000 kr / ingen skade på eller tap av samfunnsverdier 2. Liten konsekvens Personskade Lokale* miljøskader Materielle skader 100 000-1 000 000 kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier 3. Middels konsekvens Alvorlig personskade Regional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Materielle skader 1 000 000-10 000 000 kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier 4. Stor konsekvens Dødelig skade, en person Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Store materielle skader 10 000 000-100 000 000 kr/ skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet 5. Meget stor konsekvens Dødelig skade, flere personer Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > 100 000 000 kr / varige skader på eller tap av samfunnsverdier 1 Kategoriene baserer seg på analyser utført av Norconsult i tilknytning til reguleringsplaner i flere kommuner og vedtatte akseptkriterier for Bergen kommune (ref. 1.11). Kategoriene tar også hensyn til veiledningsmateriell for temaet utarbeidet av DSB. n:\511\48\5114892\5 arbeidsdokumenter\52 ros\5118492-2012-03-02-ros-analyse.docx 2012-03-02 Side 14 av 21
2.3 VURDERING AV RISIKO I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig. Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes. Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen under. RISIKOMATRISE KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig 2.4 RISIKOREDUSERENDE TILTAK Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert ut i fra akseptkriteriene. Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i rødt område risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i gult område tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er kost/ nyttemessig hensiktsmessig. Hendelser i grønt område akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak vurderes til ikke å være nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak for disse hendelsene. n:\511\48\5114892\5 arbeidsdokumenter\52 ros\5118492-2012-03-02-ros-analyse.docx 2012-03-02 Side 15 av 21
n:\511\48\5114892\5 arbeidsdokumenter\52 ros\5118492-2012-03-02-ros-analyse.docx 2012-03-02 Side 16 av 21
3 Analyse 3.1 INNLEDENDE FAREKARTLEGGING Nedenfor og på neste side bfølger en systematisk gjennomgang av mulige farer for å avgjøre om disse er relevante for analyseobjektet (reguleringsplanområdet med omgivelser). Ved hjelp av sjekklisten identifiseres også sårbare objekter. Fare Vurdering om tema skal inngå i denne analysen NATURBASERTE farer er avgrenset til de naturlige, stedlige forholdene som gjør at et areal kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser. Skred/ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord) Flom Springflo Vind/ekstremnedbør Havnivåstigning Skog- / lyngbrann Radon Deler av området som skal reguleres er omkranset av en fjellskrent/skråning. Skråningen har en helning på over 30 grader over store deler. Helning over 30 grader er i henhold til Bergen kommune varselstegn for skredfare (ref. 2.8). Temaet skred tas med videre til en overordnet sårbarhetsanalyse. Det er registrert bart fjell, stedvis tynt dekke (ref. 2.13), noe som ikke tilsier fare for utglidninger. Grunnundersøkelser i forbindelse med bybanen (ref.2.12) utelukker likevel ikke stedvis bløt grunn. I hht Bergen kommune er det iverksatt grunnundersøkelser for Bybanen, boligtomten og skoletomten og temaet ustabil grunn vurderes å være tilstrekkelig håndtert. Et mindre bekkeløp renner åpent inn i området lengst i nord og videre i ledning mot FV179. Gjenbygging av området endrer dreneringsforholdene. Det utarbeides VA-rammeplan i forbindelse med planen. Temaet vurderes derfor som tilstrekkelig håndtert og ikke aktuelt for videre ros-analyse. Arealets lokalisering (50 moh) gjør at temaet ikke er relevant. Ekstremvind er vurdert som et aktuelt tema i kommunens overordnede ROSanalyse. Temaet ekstremnedbør er også aktuelt i Bergen kommune. Vind/ ekstremnedbør tas med videre til en overordnet sårbarhetsvurdering. Arealets lokalisering (50 moh) gjør at temaet ikke er relevant. Er vurdert til ikke å utgjøre en spesiell fare i området, temaet vurderes ikke. Området er ikke kartlagt med tanke på faren for radonstråling. Teknisk forskrift stiller strenge krav til forebygging av radonstråling i nye bygg (gjelder for arbeidsplasser, boliger mv.) både dersom det er påvist radon eller ikke. På bakgrunn av dette vurderes ikke temaet videre i denne analysen. VIRKSOMHETSBASERT fare omfatter både de forhold som er relevant til etablerte virksomheter i nærområdet som kan ha innvirkning på foreslått arealbruk og hendelser knyttet til fremtidig arealbruk av planområdet Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Det er ikke kjente lokaliseringer av industrianlegg med brann/eksplosjonsfare i området. Temaet vurderes ikke. Det er ingen kjente utslippskilder for kjemikalier eller annen akutt forurensing i området. Tiltaket vurderes heller ikke å medføre særlig stor fare for større akutte utslipp. Temaet vurderes ikke. n:\511\48\5114892\5 arbeidsdokumenter\52 ros\5118492-2012-03-02-ros-analyse.docx 2012-03-02 Side 17 av 21
Fare Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetisk stråling Støy Dambrudd Vurdering om tema skal inngå i denne analysen Det er ingen kjente målpunkt for farlig gods i området. Steinsvikvegen er heller ikke standardveg for transport av farlig gods. Etablering av tiltaket vil ikke medføre spesiell økning i transport av farlig gods til fra området. Temaet vurderes ikke videre. Det er ikke registrert forurensning i grunn i det aktuelle området (ref. 2.14). Temaet vurderes ikke videre. Det er ikke høyspentlinjer som krysser eller går i nærheten av planområdet som kan medføre fare for elektromagnetisk stråling. Temaet vurderes ikke. Støy vil bli utredet etter gjeldende retningslinjer. Temaet vurderes ikke nærmere i denne analysen. Det er ikke lokalisert dammer i nærheten. Temaet vurderes ikke. FARER KNYTTET TIL INFRASTRUKTUR VA-ledningsnett Trafikksikkerhet El-forsyning Avløpsanlegg Drikkevannsforsyning SÅRBARE OBJEKTER er anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare for inngrep og skader. Helse- og omsorgsinstitusjoner Viktige offentlige bygg Kulturminne Natur (områder med særskilt naturverdi) Ved utarbeidelse av reguleringsplanen utarbeides en egen plan for vann og avløp til området. Temaet vurderes ikke videre i denne analysen. Trafikksikkerhet er vurdert i egen rapport: Risikoanalysen Thunesflaten Fagerheim, datert 9.12.2011. Temaet trafikksikkerhet vurderes ikke ytterligere i denne analysen. Ingen strømledninger kommer i konflikt med tiltaket. Tiltaket vil ikke påvirke elforsyning negativt. Temaet vurderes ikke videre. Det er ikke registrert avløpsanlegg i området som tiltaket vil påvirke negativt. Temaet vurderes ikke. Det er registrert en grunnvannsbrønn nordvest i planområdet. Temaet vurderes videre i en overordnet sårbarhetsanalyse. Det er ikke lokalisert slike bygg i området. Temaet vurderes ikke videre i denne analysen. Det er ikke lokalisert slike bygg i området. Temaet vurderes ikke videre i denne analysen. Det er i konsekvensutredning for reguleringsplan Rådal-Flesland registrert kulturmiljø på Thunesflaten. Reguleringsplanen forutsetter riving av byggene. Videre sårbarhetsvurdering er ikke aktuelt. Det er registrert potensiale for automatisk fredete kulturminner. Det er derfor mulig at området inneholder sårbare objekter. Kulturminner som er automatisk fredet vurderes videre. Det er ikke registrert områder med særskilt naturverdi i reguleringsområdet eller i omgivelsene. Det er kun registrert trivielle arter innenfor reguleringsområdet Det er registrert arter på rødlisten i omkringliggende områder ( hønsehauk, tyrkerdue og Solblom). Tiltaket vurderes ikke å medføre farer for disse, ut over det som behandles i en konsekvensutredning. Temaet vurderes ikke videre. Basert på den innledende farekartleggingen tas følgende tema videre til en overordnet sårbarhetsanalyse: Ras/Ustabil grunn Vind/ekstrem nedbør Drikkevannsforsyning Automatisk fredete kulturminner n:\511\48\5114892\5 arbeidsdokumenter\52 ros\5118492-2012-03-02-ros-analyse.docx 2012-03-02 Side 18 av 21
3.2 OVERORDNET SÅRBARHETSANALYSE 3.2.1 Ras En stedvis bratt skrent/skråning omkranser området som skal reguleres. Tiltaket griper inn i deler av skråningen. Omfang, plassering av boliger og sikringstiltak er ikke avklart i skrivende stund. Eventuelle skredhendelser kan forekomme som resultat av tiltaket, men også i urørte skråninger. Både eksisterende boligbebyggelse som ligger på platået over skrenten (eksempelvis Fagerhaugen/Fagerbrekkene) og tiltaket i seg selv kan bli utsatt for skredhendelser. Tiltaket og omgivelsene regnes som svært sårbart overfor ras. Sårbarheten vurderes som høy fordi en hendelse kan få varige konsekvenser, eksempelvis ved tap av liv. Opprinnelig tilstand kan i et slikt tilfelle ikke opprettes. Hendelsen tas med videre til en risikovurdering. 3.2.2 Ekstrem vind og nedbør I følge Kartlegging av ekstreme vindforhold i Bergen kommune (ref. 2.5 i tabell 1.2) vil området kunne utsettes for ekstremvind opp mot 35 m/s. Dette er den laveste hastigheten på ekstremvindskalaen det vil si at ingen areal i kommunen har lavere verdi. Nyoppførte bygninger vurderes ikke å være sårbare for ekstremvind av den aktuelle hastigheten. Spesialtilpasning av uteareal mht til ekstremvind vurderes heller ikke som aktuelt. Temaet ekstremvind vurderes ikke nærmere. Ekstremnedbør kan være årsak til både ras og flom, men vurderes også som et eget tema. Tiltaket ligger i et område med mye nedbør, og prognosene sier at hendelser med ekstremnedbør vil skje hyppigere i fremtiden som følge av klimaendringer. Tiltaket vil innebære endringer i fordrøyningsforholdene. Asfaltering og gjenbygging av jordbruksarealet på Fagerheim vil føre til at flomtoppen kommer raskere ved ekstremnedbør. Vannet kan finne nye veier og skape problemer innenfor reguleringsområdet og arealer nedstrøms i nedbørsfeltet. Det er lagt til grunn for prosjektet at anlegget skal bygges etter dagens krav til håndtering av overflatevann med rørdimensjonering for ekstremnedbør. Dette innebærer håndtering av alt vann som faller på og renner gjennom tomten. Tiltaket og omgivelsene vurderes derfor å kunne motstå hendelser med ekstrem nedbør. Tiltaket og omgivelsene er derfor vurdert som lite sårbart og vurderes ikke nærmere. 3.2.3 Drikkevannsforsyning Den registrerte brønnen er lokalisert helt vest, i grensen av, reguleringsområdet. Brønnen er boret i fjell og er 49 meter dyp. Brønnen er boret i 1959 og bruken er ukjent. En uforutsett hendelse vil i dette tilfelle kunne være at en eller flere boliger mister drikkevannsforsyningen fra brønnen på grunn av endring av dreneringsforhold og tilsig til grunnvann. Boliger og annet som eventuelt mister vann fra brønn vil kunne koble seg på kommunalt ledningsnett. Drikkevannsforsyningen vurderes derfor som lite sårbar. 3.2.4 Automatisk fredete kulturminner Det skal gjennomføres arkeologiske undersøkelser ihht gjeldende regelverk. Ved påvisning av automatisk fredete kulturminner må videre forvaltning av disse avgjøres. Ved en frigivning av kulturminnene gjennom dispensasjon fra kulturminneloven, jfr. 8, fjernes sårbare objekter, ogarealet vil dermed være klarert. Dersom en tilpasning av reguleringsplanen til automatisk fredete kulturminner er aktuelt, vil funnområdene fremstå som sårbare objekt. Mangel på kunnskap er et risikomoment og kan føre til vanskjøtsel. I slike tilfeller bør risikoreduserende tiltak vurderes. Videre vurderinger anbefales utført når arkeologiske undersøkelser er gjennomført. n:\511\48\5114892\5 arbeidsdokumenter\52 ros\5118492-2012-03-02-ros-analyse.docx 2012-03-02 Side 19 av 21
3.3 RISIKOEVALUERING RAS/SKRED Med utgangspunkt i sårbarhetsvurderingen blir følgende risiko vurdert nærmere: Ras i skråning som omkranser ny arealbruk: boligformål og offentlig formål skole. Drøfting av sannsynlighet: En stedvis bratt skrent/skråning omkranser området som skal reguleres. Skråningen har jevnt over en helning på over 30 grader. Helning over 30 grader er et av faresignalene for jordras (ref. 2.8). Det er imidlertid ikke registrert skredhendelser eller potensiale for skred i området som skal reguleres eller tilgrensende areal. I kommunens ROS-analyse for skred er det heller ikke pekt særskilt på området. Likevel kan en ikke se bort i fra at det kan rase i framtiden. Økte nedbørsmengder og hogst av skog øker skredfaren som følge av at løsmassene ikke holdes på plass i samme grad. Registreringer av fare for snøskred i Folldalsheia (NGU), steinsprang og snøskred i Steinsvika (NGU) og skredfare langs deler av Steinsvikveien (ref. 2.8) tyder også på aktivitet i nærliggende områder som har beslektede landskapsformer og grunnforhold. Byggeaktivitet og sprengning øker også sannsynligheten for ras. Tiltaket kan endre massenes stabilitet, skape nye soner for forvitring og frostsprengning, vannføring og massetransport. Med utgangspunkt i overfor nevnte vurderes sannsynligheten for at det inntreffer ras/skredhendelse som sannsynlig. Dette vil si i gjennomsnitt en hendelse pr. 10-100 år. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: En skredhendelse kan ha alvorlige konsekvenser for liv og helse. Hendelsen kan medføre konsekvens for mennesker som oppholder seg både inne og ute i skredets utløsnings- og uløpsområde. En skredhendelse treffer plutselig og det er lite handlingsrom i situasjonen. Evakueringsmulighetene og konsekvensene vil avhenge av tiltakets utforming og hendelsens geografiske avgrensing. I verste fall kan hendelsen medføre dødelige skader på flere personer. Konsekvensen vurderes derfor som meget stor. Ytre miljø: Skredhendelser i dette området vurderes å kunne medføre lokale skader på ytre miljø. Dette tilsvarer liten konsekvens. Materielle verdier: Et ras kan medføre betydelige materielle skader på bygninger i området. Kostnaden for gjenoppretting av bygninger vil avhenge av skadenes omfang. Et lite til middels omfang estimeres å kunne medføre skader for 1 000 000 10 000 000 kr, noe som tilsvarer middels konsekvens. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 Liv og helse x x x Ytre miljø x x x Materielle verdier x x x n:\511\48\5114892\5 arbeidsdokumenter\52 ros\5118492-2012-03-02-ros-analyse.docx 2012-03-02 Side 20 av 21
4 Konklusjon Vurderingene i denne analysen er kvalitative og basert på foreliggende dokumentasjon. Arealbruksformål skole og bolig er avklart, mens plassering av bebyggelse og terrenginngrep ikke har vært fastsatt ved analysetidspunktet. Analysen viser at ras/skred er en aktuell hendelse og at boliger og skole er sårbare. Analysen viser at risiko for liv og helse er meget stor ved ras/skredhendelse. For ytre miljø er risikoen vurdert som liten, mens risiko for materielle verdier er vurdert til middels. På bakgrunn av analysen anbefales det utført geotekniske undersøkelser for å avklare graden av risiko ytterligere, aktuelle sikringstiltak og mulig plassering av bebyggelse. De tiltak som iverksettes må tilfredsstille kravene i TEK 10 for at det oppnås akseptabel risiko i området. Geotekniske undersøkelser vil kunne benyttes for å avgrense en hensynssone i reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser. Ved funn av automatisk fredete kulturminner etter undersøkelsesplikten (kulturminneloven 9) anbefales videre risiko- og sårbarhetsanalyse med vurdering av risikoreduserende tiltak. n:\511\48\5114892\5 arbeidsdokumenter\52 ros\5118492-2012-03-02-ros-analyse.docx 2012-03-02 Side 21 av 21