GJESTEBUD RAPPORT - 2014 -

GJESTEBUD RAPPORT - 2014 -

s. 3 forord s. 4 innledning med formål og årets tema s. 4 historikk og fakta om gjestebud s. 6 psykisk helse som en samfunnsutfordring s. 7 gjestebud 2014, program og kafédialog s. 8 barn og unge som faller utenfor s. 11 psykisk helse og utfordringer i arbeidslivet s. 14 psykiske helseutfordringer for de eldre s. 18 oppsummering s. 20 veien videre forslag til tiltak 2

1. Forord RAPPORTEN er laget for at alle som var på Gjestebudet og de som er interessert skal få et innblikk i årets dialog med viktige forslag til samfunnsutvikling. Dokumentet starter med et innblikk i historikken for etablering og formål med organisasjonen Gjestebud. Så blir årets tema psykisk helse og samfunnsutfordringene for barn, unge, voksne i arbeidslivet og eldre omtalt. Deretter blir det gitt sammendrag av referatene som alle kafévertene leverte inn etter dialogrundene. Disse utsagnene og idéene er delt inn i de tre grupper etter spørsmålene som ble diskutert: sett ut ifra barn og unge, arbeidsliv og eldre. Etter oppsummeringen legges det til slutt fram forslag og idéer til mulige samarbeidstiltak og prosjekter. Det må understrekes at det er forfatterens egen fantasi som har spunnet videre etter alle de spennende idéene fra årets Gjestebud. Mulighetene er sett med «frivillighetens briller» og skal ikke være kostnadskrevende. Håpet er at flere kan få inspirasjon til å plukke dem fram for videre arbeid og mulige samarbeidsprosjekter. Hovedvekten for idé ene ligger på bedre kontakt og mer samhandling mellom barn, unge og eldre. 3

2. Innledning 3. Historikk og fakta om Gjestebud GJESTEBUD arrangeres som en årlig dialogmiddag på Union Scene i Drammen. Dette er en feiring av mangfold og en møteplass for innbyggere fra alle samfunnslag, trosretninger og kulturer i Drammen og omegn. Menneskerettigheter og respekt står i fokus. Gjennom mange år har mennesker kommet sammen til Gjestebud for å feire mangfoldet i byen vår. Organisasjonen og møteplassen ønsker å bidra til at byen skal fortsette å utvikle seg som brobyggernes by med gjensidig forståelse. Intensjonen for Gjestebud er å ha en fast, årlig møteplass for å feire fellesskap og mangfold i Drammen. Møteplassen skal være åpen og bidra til nettverksbygging, utveksling av ideer og mobilisering for et trygt og godt samfunn for alle. Gjestebud 2014 er det 10. i rekken, og det femte etter flytting til FN-dagen. Dermed er det markering og et jubiléum i år. Årets tema setter søkelyset på psykisk helse som en samfunnsutfordring. I dag er det ekstra stort press på vellykkethet for barn og unge. Dårlig psykisk helse er en økende utfordring i arbeidslivet. Hva skal til for å gi den eldre befolkningen bedre forutsetninger for en god psykisk helse? Gjestebud Norge (Org.nr. 994 387 634) er en ideell organisasjon etablert i Drammen med eneste formål å arrangere et årlig samlingspunkt som skal feire mangfoldet og fellesskapet i byen. Kjernen i Gjestebud er møtet mellom mennesker over et måltid og en god samtale. Tradisjonen for Gjestebud i Drammen ble startet av fredsaktivisten Tahir Mahmood i 2005. Dialog og integrering har stått i sentrum fra starten. I 2009 ble organisasjonen Gjestebud Norge dannet for å organisere og formalisere Gjestebudene. Arrangementet ble knyttet til feiring av den årlige FN-dagen. De fem siste årene har Gjestebud hatt denne formen som en møteplass for brobygging. Gjestebud har fått en sterk posisjon i byens liv og var ett av de større offisielle arrangementene for Drammen bys 200års-jubileum i 2011. Tema var «Stort hjerte, stort mangfold». Hedersgjest på jubileumsarrangementet var Kjell Magne Bondevik, tidligere statsminister i flere perioder og nåværende leder for Oslo-senteret for Fred og Menneskerettigheter. I de 10 årene Gjestebud Norge har eksistert har blant annet følgende vært hedersgjester OSSEs høykommissær for nasjonale minoriteter og tidligere utenriksminister Knut Vollebæk. Hans tale hadde temaet «Å se med hjertet». Utenriksminister Jonas Gahr Støre, og temaet «Å gjøre en forskjell». 4

Lars Petter Soltvedt, førsteamanuensis i statsvitenskap og menneskerettigheter ved Høgskolen i Buskerud hadde et innlegg om Samfunnsdeltakelse. Generalsekretær for Norsk Helsingforskomite Bjørn Engesland, snakket om «Menneskerettigheter i et lokalt perspektiv». Etterpå ble det kafedialog etter en podiumsdiskusjon mellom John Peder Egenæs leder for Amnesty International Norge og Kari Helene Partapuoli leder for Antirasistisk senter Norge i samtale med Odd Myklebust. Gjestebud blir arrangert i helgen så nær FNdagen som mulig. Det har vært mange gode artister som inspirerer gjennom kunstneriske innslag. Blant flere kan nevnes; Poemus Balcanikus, Noora Noor, Amazon Ensemble, Ivan Mazuze. Gjestebud fremmer dialog som kommunikasjonsverktøy styremedlemmer i foreningen i 2014 : 1. ivar flaten, styreleder (prest i Den norske kirke, Fjell menighet) 2. irina Greni, styremedlem (Greni Dialog) 3. lola awoyemi, styremedlem (Buskerud innvandrereråd) 4. monika bock, styremedlem (leder av Danvik-Fjell Frivilligsentral) 5. enver djuliman, styremedlem (Den norske Helsingforskomite) 6. inger gjønnes, styremedlem (Introduksjonssenteret i Drammen) 7. nasim rizvi, styremedlem (Buskerud innvandrerråd) 8. ismail acar, styremedlem (Drammen kultur- og utdanningsforening) - For tiden ute av landet på studier. 9. parviz salimi, varamedlem (Buskerud Innvandrerråd) 5

4. Psykisk helse som samfunnsutfordring Psykiske helseproblemer forekommer hos mennesker i alle aldersgrupper og alle deler av befolkningen. Det har forekommet i all tid, men med større eller mindre grad av stigma, fordømmelse eller åpenhet i kulturer, samfunn og familier. I historisk perspektiv har verden gjort mye urett mot mennesker med psykiske lidelser. I vårt land i dag vet vi mye om menneskeverd og respekt, men har likevel en lang vei å gå for å få mer fokus på åpenhet, bedre tilrettelegging og aksept for mennesker med dårlig psykisk helse. Følgende tall er hentet fra Rådet for psykisk helse i Norge: Nær halve befolkningen vil i løpet av livet oppleve en psykisk lidelse. Mellom 15 og 20% av barn og unge har psykiske plager som påvirker dem i hverdagen. I følge en større undersøkelse for noen år siden, oppgir unge at de mener mobbing er den viktigste årsaken til at barn og unge får psykiske problemer. Angst og depresjon står for 10% av alle syke meldinger i arbeidslivet. Mye vil være underrapportert med egenmeldinger og andre diagnoser som infeksjoner, muskelplager e.l. 1 av 5 har til enhver tid en psykisk lidelse. 10 15% har det man kan kalle en alvorlig psykisk lidelse. Angst og depresjoner er det vanligste, men ca 5% har hatt en alvorlighetsgrad som har krevet behandling i psykisk helsevern. Graden av alvorlighet og behov for profesjonell hjelp varier fra person til person og deres familietilknytning. Mange klarer å håndtere situasjonen ved egen innsats eller med støtte fra familie og nettverket. Noen henter støtte fra frivillige organisasjoner eller selvhjelpstilbud, mens andre har behov for tjenester i helsevesenet i kortere eller lengre perioder. De aller fleste som opplever å ha en psykisk lidelse en eller flere ganger i livet, blir helt friske. Det er avgjørende at man tar tak i problemet og raskt får hjelp til samtaler og evt. behandling. All forskning og erfaring foreller om viktigheten av et godt nettverk og åpenhet for psykiske lidelser som en helsefremmende faktor. 6

5. Gjestebud 2014 program og kafédialog PROGRAM 2014 velkomstord ved styreleder ivar flaten kulturelt innslag: miriam mercedes med band innledning til tema ved årets hedersgjest, judith van der weele kafé-dialog ledet av styremedlem enver djuliman servering av middag kulturelt innslag avsluttende hilsen fra arrangør miriam mercedes med band åpnet Gjestebud med sterk sang og musikk som satte alle gjestene i stemning for refleksjoner og dialog. Hun hadde flere personlige musikalske innslag. årets hedersgjest og innleder var psykologen judith van der weele Hun sier om seg selv at hun er opptatt av etnisitet og barnevern, flerkulturell kompetanse og behandling i kulturelt trygge settinger. Innlederen brukte mye av sin egen oppvekst med annerledeshet og flerkulturell bakgrunn som utgangspunkt for refleksjonene. Det var en lydhør forsamling som tok til seg hennes kloke ord og tankevekkende bilder. enver djuman, styremedlem og opplæringsansvarlig i Den Norske Helsingforskomiteen, innledet og forklarte det praktiske ifm. kafédialogen. Hvert bord med 6-8 personer har en kafévert som skal dra i gang samtalene rundt bordet. Det var i år tre temaer og tre dialogrunder. Etter ca 20 minutter byttes det til et annet bord med nye deltagere. Kaféverten skal skrive ned stikkord og levere i etterkant et referat til arrangørene. Kafevertenes referater danner grunnlaget for årets rapport med forslag til oppfølging og tiltak fremover. Det var til sammen 120 påmeldte deltagere og 19 kafébord for diskusjoner og dialog. Etter Weeles foredrag var tema for samtalene ved dialogbordene delt inn i tre områder: 1. Mange ungdommer faller utenfor skole, sosiale settinger, idretts- og organisasjonsliv. Hva er vendepunktene i ungdommers liv - det som gjør at de «får guts» til å foreta gode valg for framtida? 2. Psykisk helse og arbeidslivet. Mange med psykiske helseproblemer ønsker å delta i arbeidslivet. Hva skal til for at bedrifter og næringsliv kan inkludere og legge til rette for at disse kan delta i arbeidslivet? 3. Psykisk helse og eldre. Hva kan samfunnet bidra med for å gi eldre en verdig alderdom og å fange opp og følge opp psykiske helseproblemer hos eldre? Ensomhet, tidsbruk av hjemmehjelpen/middag alene etc. Hvordan ser dette ut i forhold til en økende andel minoritetsspråklige eldre? Etter kafédialogen ble det servert lekre varme og kalde retter fra en rikholdig buffét. Damene i foreningen Ebru hadde laget den nydelige maten. 7

6. Barn og unge som faller utenfor Diskusjonen tok utgangspunkt i problemstilling nr. 1: «Mange ungdommer faller utenfor skole, sosiale settinger, idretts- og organisasjonsliv. Hva er vendepunktene i ungdommers liv det som gjør at de «får guts» til å foreta gode valg for framtida?» Diskusjonen og referatene om ungdom som faller utenfor kan sammenfattes slik: Alle skal bli sett! Det må være en skole med nok voksne som «ser alle». Mer praktiske fag spesielt for gutta, jentene må skjermes mer ift. sosialt press. Familiesituasjon: Alle barn må bli sett også i fritiden, voksne som stiller opp for deg. Det er krevende familiesituasjoner i dag for mange barn og unge. Viktig med møteplasser og sosialt fellesskap. Idrettslag og frivillige organisasjoner har tilbud som kan utvikles mer. Ensomhet må tas på alvor. Spesielt viktig å se på skoleoverganger og tilknytting til nærmiljøet Det er stort press på dagens ungdom. Store forventninger til seg selv. Viktig at man har voksne rundt seg, slik at man kan finne «hvem er jeg», det handler om røtter og identitet også. Viktig med tilbud til alle: for eksempel praktiske ting, at man kan jobbe med noe fysisk. Alternative utdanningstilbud som er mer håndverksrettet. En av gruppene/ kafévertene oppsummerte det slik: «Det er viktig at ungdommen får mulighet til å føle seg verdifulle. Skolen må være mindre ensrettet. De som ikke er så skoleflinke kan være flinke til noe annet. Kulturtilbudet i Drammen må være billigere, det bør være lavterskeltilbud. Det bør også skapes en småjobbsentral hvor unge kan få oppgaver og i tillegg møte andre. Eller f.eks. muligheter til å være besøksvenn. Dette kan gi attester som er viktige for de unge videre.» 8

hvem kan gjøre hva: skolen: * Skolen må legge til rette for mestring i en større sammenheng, ikke kun ha fokus på faglige områder. * Skolen må verdsette ulikheter og få fram barnas ferdigheter og samtidig en toleranse som gir respekt for hverandre. * Skolen må være mindre ensrettet, de som ikke er skoleflinke kan være gode på andre ting og praktiske fag. * Viktig med en skole som gir åpne rom for å kunne snakke om alt. Da kan vanskelig ting naturlig tas opp og ungdom ser at det er flere som har opplevd en tilsvarende situasjon. * Det er mye stress og høye krav til unge i dag, og skolen må ha et mindre rigid system. Det er for mye fokus på fag og karakterer, mens behovet er flere andre fagpersoner inn i skolen. Eks sosiallærere og helsesøstre m.fl. * Det er viktig å raskt kunne fange opp de barna som trenger det. Kontaktlæreren er den nærmeste, men andre lærere må også se og ha kunnskaper om hvordan de skal ta tak. * Det er viktig at skolen gir elevene god informasjon om at de skal si ifra om de blir mobbet. * Det er viktig at skolen følger med og raskt griper inn der det er frafall, eks. på videregående. Mobbing kan være årsaken til at flere dropper ut. * Mange faller ut av skolesystemet/slutter på skolen. En voksenperson som veileder kan være avgjørende, en sosiallærer, en helsesøster og et opplegg med en lett tilgjengelig veileder fra NAV? * Vi må gi «drop outs» mer fokus. Det er et mønster vi kan se lenge før. Samarbeid og lag et lavterskeltilbud. Vekk dem, hent dem og server frokost på skolen! * Gi tilbud om praksisplasser til ungdom med klare forventninger for å få dem inn i arbeidslivet. (Samarbeidsopplegg!) * Prestasjonskulturen og «testkulturen» som råder kan være en av grunnene til «utenforskap». Særlig jentene presterer mye, men * * * * * likevel er det krevende for mange. Helsesøstertjenesten som står utenfor undervisningen, men som likevel er nær, må styrkes. Er en viktig og god samtalepartner for mange. Fritidsaktiviteter organisert i skolesammenheng, kan være viktige for mange. Musikk er relasjonsbyggende, men nedprioriteres i skolen. Viktig å få oppleve inkludering og fellesskap som i sang og musikk. Skolen og de voksne må tørre å spørre: «Hvordan har du det egentlig?» ALLE, både lærere, voksne og barn/unge må få nok kunnskaper om hvor og hvordan hjelpetilbudene finnes og fungerer. Det er tilgjengelige lavterskeltilbud som kan bistå ved seksuelle overgrep, vold i nære relasjoner, psykisk dårlig helse, selvmordstanker, kommunens Sosial vakttjeneste m.fl. hjemmet: * Voksne må være bevisste på at de kan være «den viktige andre». Foreldre og andre voksne kan bety en forskjell og gi ungdom en opplevelse av å bli sett og hørt. * Vi må bry oss, vi trenger flere «nabokjerringer» som ser og sier ifra. * Mange barn og unge kan ha vært utsatt for ulike typer traumer som det er viktig å få hjelp til å bearbeider. Lyttende voksne vil skape trygghet til å kunne fortelle. * Vi må få ungdommen opp av sofaen og ut av stua. * De holdningene som skapes i hjemmet er viktige. Se barna dine og finn ut hva som kan være best for dem i samtaler med dem. * Foreldre må hjelpe ungdom til «å se bak masken». Tørre å bli bedre kjent med andre barn og unge som har hatt det tøft, skiller seg ut eller er fra andre miljø og kulturer. * De voksne/foreldre må vite hvor de skal melde sin bekymring for et barn, en ungdom eller en familie hvor det skjer ting. * Viktig at voksne setter av tid til å lytte til barn og unge. Tid er å investere i ungdommen. 9

frivilligheten (idrett og kultur): * Viktig å skape arenaer hvor unge kan komme som de er, uten opptakskriterier og i et inkluderende fellesskap. Det må være lystbetonte aktiviteter som bygger selvtillit/ selvbilde. * Få flere unge med på tur uten at det er organisert idrett. * Viktig med lavterskeltilbud som leksehjelp og matservering som igjen gir god sosial trening. * Legge til rette for utveksling og forventninger når minoritetsbarn/barn fra andre kulturer ønsker å delta på aktiviteter som f.eks idrett. * Sats på kulturaktiviteter og idrett, gjerne lavterskel det gir arenaer for mestring. den unge selv: * Det er viktig at barn og unge tør å si ifra til foreldre og lærere dersom de blir utsatt for mobbing. * Spesielt for jenter er det viktig å ha en helsesøster å gå til. Mange foreldre kan være for strenge slik at barna ikke tør å fortelle. * Ungdommene må lære å stole på seg selv og på sine verdier. * Konfirmasjonstiden er et vendepunkt. Det er en setting hvor andre viktige voksne ser en, og hvor ungdom kan få diskutere verdier. * Det er viktig at ungdommen selv sier noe om hva som trengs! * Gode venner hvor man kan snakke om alt er viktig. * * Sosiale medier blir lett en mobbeplass og det krever bevissthet fra ungdommen selv. Blogging kan hjelpe de som er i samme situasjon, men det kan også «ta av». hjelpeapparatet: * Det er viktig med et funksjonelt hjelpeapparat som kan fange opp ungdommene. * Nødvendig og viktig for både eleven og skolens personell at hjelpen er tilgjengelig før situasjonen blir for alvorlig. evt. andre: * NAV hadde tidligere et vellykket kurs som het: «Klart jeg kan». Er det fremdeles? * Arbeidsgivere må ha flere praksisplasser, og NAV må ha flere veiledere for dette. * Viktig at NAV ikke møter ungdom som faller ut på en stigmatiserende måte. * Gi fattige barn/ ungdommer/ familier klippekort på kulturtiltak, idrett og opplevelser. «Utenforskap» må forebygges med alle midler slik at det blir inkludering og ikke et destruktivt liv og evt. radikalisering. * Bygge barnehager, skoler og eldresentre nær hverandre for å sikre samhandling. 10

7. Psykisk helse og utfordringer i arbeidslivet Diskusjonen tok utgangspunkt i problemstilling nr.2: «Psykisk helse og arbeidslivet. Mange med psykiske helseproblemer ønsker å delta i arbeidslivet. Hva skal til for at bedrifter og næringsliv kan inkludere og legge til rette for at disse kan delta i arbeidslivet?» Ett av bordene kan brukes som eksempel på hva som var diskusjonstemaer for alle bordene. Her ble det tre helt forskjellige runder med veldig ulike innfallsvinkler på gruppene. Fokuset i første runde var hvordan isolerte innvandrere/minoritetsbefolkning fikk psykiske lidelser av å være i et nytt, fremmed land med dårlig/manglende språk, få venner og ingen jobb. I den neste gruppa sto en ressurssterk og tydelig person raskt fram med egne psykiske problemer og erfaringer. Det var positivt, og hele gruppa diskuterte arbeidstakers utfordringer. I siste gruppa tok en arbeidsgiver initiativet til problemstillinger som mest dreide seg om arbeidsgivers side, med tungrodde offentlige ordninger og holdninger fra samfunnet. Det dreier seg om holdninger og kunnskaper! Psykiske lidelser eller dårlig psykisk helse, er en stor sekkepost. Den inneholder alt fra å bli slått ut av skilsmisse el. sorg, opplevelse av traumer, til angst, depresjon og alvorlige sinnslidelser. Oppi alt dette kaoset skal vi fungere på en arbeidsplass. Alder, livssituasjon og familie/nettverk er av avgjørende betydning for hvor raskt vi får hjelp og hvordan vi makter å komme videre med en god livskvalitet. Vi må ikke stemple mennesker. Psykiske lidelser kan ramme alle. Større åpenhet må til for å alminneliggjøre og skape bedre vilkår for denne typen lidelser. 11

HVEM KAN GJØRE HVA: arbeidsgiver: * Bedrifter må arrangere seminar og gi mer info til ansatte om psykisk helse * Arbeidslivet endrer seg raskt, og de som skal tilbake etter fravær må ha en mentor. * Gode holdninger og verdier hos ledelsen og kollegaer på arbeidsplassen er grunnlaget for å lykkes med inkluderende arbeidsliv. * Få fram gode eksempler på arbeidsgivere/ bedrifter som har lyktes med inkluderende arbeidsliv (eks. Stormberg, Validus, Star m.fl.). * Få fram eksempler på de som er gode på ivaretagelse, tilrettelegging og reell arbeidstrening (eks. Fretex, Kirkens bymisjon, Fontenehuset m.fl.) * Sørge for at arbeidsplassen ikke skaper syke ansatte. * God ledelse og godt arbeidsmiljø er viktig. Mistrivsel blir fort til dårlig psykisk helse. * HMS, mestring og tilhørighet er faktisk et arbeidsgiveransvar. * Samhold og felles språk gir et utviklende og godt arbeidsmiljø. Dette må jobbes med kontinuerlig. kollegaer: * Alle på en arbeidsplass har et ansvar, vi må spørre hverandre hvordan vi har det. * Det er viktig at ansatte er fagorganiserte da har de større mulighet til å få hjelp. * Større åpenhet på arbeidsplasser og at kollegaene ser hverandre, støtter og oppmuntrer istede for å trekke seg unna. * Vi må respektere hverandre og praktisere menneskerettigheter! nav/andre «formidlere»: * Veiledere på arbeidsplassen er viktig. De må ha eget ansvar for arbeidstakere med psykiske lidelser. * Det må være økonomisk og praktiske insentiver til arbeidsgiver for å holde arbeidstakere i jobb/komme tilbake. * Gi støtte og praktisk tilretteleggings hjelp til bedrifter som vil rekruttere inn de som trenger ekstra oppfølging og ikke passer inn i A4-bedrifter. frivilligheten: * Flere som faller utenfor pga. psykiske vanskeligheter, vil finne en plass innenfor tilbud hos frivillige organisasjoner. * Flere lavterskeltilbud for de med psykisk dårlig helse og mer informasjon om dem. * Det må etableres flere samtalegrupper på mange nivå for ulike grupper av mennesker i ulike aldre og situasjoner. Det finnes «tikkende bomber» fordi de har så mye å tenke på etter traumer og problemer. Ingen å snakke med. Kunne gjerne arrangeres en gang pr. mnd. * Utfordring å få de med innvandrer- og minoritetsbakgrunn til å delta i frivillige organisasjoner der har Introduksjonssenteret en viktig informasjonsoppgave! * Viktig å «lokke» de med minoritetsbakgrunn til å komme og bli mer åpne det er en stor skam for mange fra andre kulturer å ha psykisk sykdom i familien. Mange går altfor lenge syke før de får hjelp. 12

du selv: * Hva har den enkelte selv fokus på? Ressurser og muligheter eller alle begrensningene? * Arbeid er god medisin og har ifølge Per Fugelli «3 grunnstoffer»: Verdighet, tilhørighet og handlingsrom i eget liv. * God psykisk helse er å trives, ha noe å gå til, ha noen å besøke, gå på kafe med og føle at en gjør en god jobb. * Noen yrker lar seg ikke kombinere med psykiske lidelser tenk andre muligheter for ikke å bli hjemme uten jobb eller andre oppgaver, f.eks innenfor frivilligheten. * Den som sliter med dårlig psykisk helse, må være mer åpen for at andre skal forstå. Viktig at det blir snakket om så det blir mer akseptert og mindre stigmatiserende. * Har du en psykisk lidelse, må du være åpen og faktisk «stå på krava» med dine rettigheter. Du skal løfte hodet og tenke på at du har et liv du skal leve du også. * Ikke lett i arbeidslivet etter psykisk sykdom og/eller med «huller» i CVen, men ikke gi opp! evt. andre: * Inkludering er god samfunnsøkonomi. * Det må brukes mer tid og penger på forebygging, fordi det koster mye mer å reparere. * Jo raskere behandling jo raskere tilbake i jobb og samfunnsliv. * Introduksjonssenteret er et viktig lærested med mye erfaringer på hva som virker. De bygger også opp god psykisk helse hos sine minoritetsspråklige deltagere. * Introduksjonssenteret MÅ gi mer informasjon om frivillige organisasjoner slik at alle kan finne møteplasser og treffe hyggelige medmennesker. Spesielt viktig for de som er syke eller ensomme. Det er godt for både språkopplæring, sosial trening og ikke minst inkludering. * Holdningskampanjer og ulike arrangementer som «Bruløpet», er viktige for åpenheten og alminneliggjøringen. Er et holdningsspørsmål. 13

14

8. Psykiske helseutfordringer for de eldre Diskusjonen tok utgangspunkt i problemstilling nr.3: «Psykisk helse og eldre. Hva kan samfunnet bidra med for å gi eldre en verdi alderdom og å fange opp og følge opp psykiske helseproblemer hos eldre? Ensomhet, tidsbruk av hjemmehjelpen/middag alene etc. Hvordan ser dette ut i forhold til en økende andel minoritetsspråklige eldre?» Mange av bordene startet med begrepsavklaringer, eks. Hva menes med psykiske helseproblemer? Samfunnet, hvem og hva er det? Praten gikk fra ensomhet, mindre depresjoner til tyngre diagnoser og alvorlig sykdom. Et fellestrekk i gruppene var fokuset på at hver og en må ta et ansvar, både for seg selv og i sitt nærmiljø/nabolag. Det er viktig å bry seg. Flere grupper nevnte Gro Harlem Brundtland s «nabokjerring» som et eksempel på det å bry seg og å være inkluderende. Dette gjelder for oss alle som kan stri litt i perioder både barn, unge, voksne og eldre. Flere av gruppene reflekterte spesielt over forskjellene på eldre av etnisk norske opprinnelse og de med minoritetsbakgrunn. Det ser ut til å ha blitt mindre respekt i det norske samfunn for våre eldre. De blir ikke sett på som den ressursen de faktisk er etter å ha levd et langt liv med andre historiske rammer. Andre kulturer enn den norske setter sine eldre langt høyere og gir dem mye oppmerksomhet og respekt. De har også tradisjon for å ta seg av og pleie sine eldre hjemme. Pleiehjem i Norge har svært få beboere av utenlandsk opprinnelse i dag. I diskusjonene ble det påpekt at den dagen en ny generasjon kvinner med minoritetsbakgrunn ønsker å gjøre en karriere i arbeidslivet, så blir det få til å ta seg av de gamle i familien. Da står samfunnet ovenfor nye utfordringer med brukere fra andre kulturer som skal tungt inn i eldreomsorgen. 15

HVEM KAN GJØRE HVA: kommunen/ helsetjenesten / sykehjemmet: * Se på bygging av eldrehjem i nærheten av skole og kulturarenaer. Kan man få til et felleskap / utveksling der ifm. måltider, lek og undervisning? (Ref. Fredericia i Danmark.) * Flere varme hender inn i eldreomsorgen. Tid gir trygghet for eldre mennesker. * Opprette bokollektiv for eldre (Et forslag er: «litt lik det familiebarnehager var»). Leiligheter i bokollektiv med fellesrom for måltider og sosiale tilstelninger. * Forebyggende team i Drammen har en viktig funksjon med å oppsøke eldre for å kartlegge behovet når de er 75 år. Teamet må styrkes som «en medisin» mot psykiske lidelser hos eldre. * Innvandrere trenger besøk av oppsøkende team mye tidligere enn norske (eks. ved 60 år) Mange har dårligere helse enn etnisk norske. Tolk må med så den eldre selv får si noe. * Norskopplæring må kunne gis til de som er eldre enn 57 år, slik regelverket sier. Flere innvandrere henter sine gamle til Norge for å kunne ta seg av dem. Det er aldri for sent å lære språk! * 2-språklige på sykehjem må få tilbud om «noen» med sitt eget språk for å hindre/ forebygge demens. * Ta imot ungdom som besøksvenner samarbeide med skole om besøksordninger. Godt for eldre og yngre å være sammen. * Kunst og kultur er viktige for stimulering og det gode liv. * Kreativitet er viktig få inn nye idéer i arbeidet med eldre. Få gjerne tilbake andre grupper med helsearbeidere (aktivitører, ergoterapeuter, fysioterapeuter) * Mer kunnskaper om eldre og psykisk helse inn til de som jobber i eldreomsorgen. * Politikerne bør jevnlig arrangere eldretreff for å få vite hvilke utfordringer de eldre har. * Ved utkjøring av måltider; istedet for å kjøre ut mat til fem, hente fire og spise sammen hos den femte (i samarbeid med frivillige org.) * * * Hvorfor kan det ikke arrangeres flere møter og tilstelninger på sykehjem for ulike grupper og organisasjoner? Behøver ikke involvere eldre, men de kan spise i kantina og dermed skape mer liv inn fra samfunnet. (eks en barselgruppe i Oslo) Få et busstilbud/transporttjeneste som «ringbuss» med faste avganger hvor de eldre lettere kommer seg til biblioteket og andre sentrale aktiviteter fra hjemmene sine. skoler/barnehager: * Viktig med aktiviteter eldre og barn/unge kan delta på sammen. Det er meningsfylt og gir glede for begge parter. * Eldres kunnskaper og erfaringer bør settes pris på og brukes i samfunnet. Det gir erfaringsoverføring til nye generasjoner og er meningsfylt. * Bruke eldre som ressurspersoner både i ekstra- og deltidsjobber og som fortellere som kommer innom i timene. * Gjenopprette respekten for de eldre i skolefag, etikk og moral. Eldre mennesker er ikke smittsomme og er et viktig bidrag til samfunnet og historien! * Sørg for jevnlige skolebesøk til eldresenter. Mange barn bor kanskje langt unna besteforeldre og mangler eldrekontakt. * Fadderordninger hvor skolebarn kan «verve» en avdeling eller en liten gruppe eldre på et sykehjem. pårørende: * Slektninger må engasjere seg mer kanskje en liten brosjyre til pårørende med noen gode råd ut i fra andres erfaringer? * Etablere pårørendegrupper for de som har ektefeller, partnere, samboere på sykehjem. Viktig at pårørende fortsatt kan være del av gruppen /nettverket når partneren dør. * Mye å lære av hvordan de med minoritetsbakgrunn tar seg av sine eldre. Men medaljen har en bakside ved at kvinnene i familien da ofte må velge bort mye av sin karriere i arbeidslivet. 16

frivilligheten: * Fortsette alle gode aktivitetstilbud til eldre! * Tilrettelegge transporttjeneste slik at eldre kommer seg mer ut. * Koordinere og sette opp liste/lag hefte over alle fritidsaktivitetene for eldre i hele kommunen (eks. Bærum kommune) * Frivilligsentralene må få oppgaven å formidle kontakt for mennesker i nabolaget som gjerne vil hjelpe eldre og uføre. Flere får ikke sagt ifra eller lagt lapp i postkassa fordi det er låste utgangsdører til blokker. * Kople flere kulturer og benytte gode naboforhold. (Eks. en fremmedspråklig familie på Fjell som tok seg av en ensom eldre ved å hjelpe med handling m.m.) * Viktig å tilrettelegge for eldre med minoritetsbakgrunn. Mange av dem trenger å få et sosialt liv utenfor hjemmet. De trenger også å lære bedre norsk. * Felles julearrangement for eldre som er ensomme/alene. (arrangeres i dag via Frivilligsentralen på Fjell m.fl.) * Frivilligkoordinator ansatt av kommunen som kan skaffe oversikt over tilbudene og fordele oppgaver ift. kommunal- og frivillig sektor. * Kulturskolen, andre lag og foreninger kan legge sine øvelser og aktiviteter til eldresentre og institusjoner. * Opprette støttekontakt for eldre, ressur s- personer som får eldre med ut på aktiviteter. * Lage en «jobb-bank» med eldre som er spreke og vil bidra med noe overfor de eldste du selv: * Tilby dine tjenester! De som er friske og oppegående må engasjere seg i aktiviteter i samfunnet. Det gir mening og er helsefremmende. * Bli besøksvenn! Spreke eldre kan besøke eldre som ikke er like spreke * Delta på ulike temakurs som gir deg mer kunnskaper om aldring og utfordringer. * Holde deg oppdatert og være i kontakt med barn og unge for felles utveksling. * Eldre bør lære seg mer av teknologien med å ta kurs i data og sosiale medier. Da får de også fulgt mer med i aktiviteter som kommer og kan få nettvenner. * Ensomhet oppleves ofte skambelagt. Nøl ikke med å ta kontakt med andre og oppsøk aktiviteter som kan forebygge ensomhet. Det er mange som bor alene og fort kan bli ensomme. La det bli en periode og ikke resten av livet! * Ta vare på dine venner og familie nettverk er av stor betydning når vi blir eldre. evt. andre: * Myndighetene har overordnet ansvar, og det MÅ ikke kuttes i denne sektoren. * Midler til «Den kulturelle spaserstokken» må bestå i landet og heller styrkes lokalt. * Samfunnet må ha større fokus på et felles bo-samfunn. * Arbeidsgiver sørger for at kurs arrangeres (via fagforening?) før overgang til pensjonisttilværelse. Viktig tema er «Psykisk helse og utfordringer for eldre». * Bedre kommunikasjon mellom offentlige instanser og det som skal tilbys eldre. Det offentlige må lage bedre strategier. 17

18

9. Oppsummering Årets Gjestebud har hatt temaet psykisk helse og utfordringer for ungdom, voksne i arbeidslivet og eldre. Kort oppsummert fra referatene etter kafédialog ved alle bordene og innenfor alle områdene: Større åpenhet og mer fokus er noe av det mest vesentlige i tiden fremover. Vi må sette tema psykisk helse på dagsorden både på skole (!), i arbeidsliv og samfunn. Alle trenger mer kunnskaper og åpenhet for å kunne takle utfordringene enten det gjelder seg selv, sin familie, naboer eller kollegaer. Barn og unge må bli sett, hørt og ha trygge voksne som følger dem. Ungdom må få vite mer om at psykiske plager er mye vanligere enn de tror, at det er mulig å få hjelp til å takle dem og om nødvendig få behandling. Arbeidslivet må bli enda mer inkluderende med flere arbeidsplasser finansiert av det offentlige. Det må bli aksept for at noen kan jobbe redusert og komme og gå i en periode. Skolen må ta tak i ungdom som er i ferd med å falle ut og løfte dem inn i skreddersydde samarbeidsopplegg hvor praktisk arbeid og praksis i bedrift er i fokus. NAV med gode og erfarne veiledere er viktige deler av dette opplegget. Mennesker med minoritetsbakgrunn har ekstra utfordringer fordi de lett blir isolert i et nytt land. Mange har med seg holdninger fra kulturer hvor psykiske lidelser i større grad blir forbundet med skam og tabu. Praksisplasser og fast arbeid er for dem en viktig nøkkel til å komme ut i samfunnet og bli betydningsfulle borgere. Vi må bli mer oppmerksomme på eldre, ensomhet og depresjoner. Mange eldre opplever ikke lenger at de har en plass i samfunnet, må inkluderes og bevisst koples mer sammen med livlige barn og unge i skole og aktivitet. Frivillige organisasjoner med lavterskeltilbud blir enda viktigere aktører fremover for å gi mennesker som er ensomme eller har dårlig psykisk helse, et sosialt nettverk og en bedre livskvalitet. De kan tilby aktiviteter og stiller med erfarne og tolerante «faddere» for de mer utrygge. Alle bør vi bli bedre naboer som har respekt, er oppmerksomme, passer mer på hverandre og sier ifra om noe ikke er som det skal. Vi som har mer av tid og ressurser må tenke på at det vi kan gi andre er svært verdifullt for dem som får. Det er god folkehelse i å ha gode nettverk, mennesker som bryr seg, romslighet, toleranse og større åpenhet om utfordringene med dårlig psykisk helse! På neste side følger forslag til aktiviteter, tiltak og mulige samarbeidsprosjekter som har dukket opp i kjølevannet etter Gjestebud 2014 19

10. Veien videre forslag til tiltak konkrete forslag til tiltak, aktiviteter og samarbeidsprosjekter. Forslagene som følger har sitt utspring i diskusjoner og kommentarer i referat fra kafévertene på Gjestebud 2014. MEN det er forfatteren av rapporten som har tolket det videre og blitt inspirert til å spinne videre på mulige samarbeidsområder og prosjekter Idéene har fremkommet med bakgrunn i alle forslag fra kafébordene og i referatene. Forfatteren var også kafévert for ett av bordene. Deretter er det satt opp etter den impulsive metoden med hva som har størst sannsynlighet for å bli noe av. Noe forslag har utgangspunkt i at dette er viktig og trenger å bli «satt på kartet» selv om ting kan ta tid. Ett hovedområde skiller seg ut for alle referatene: Mer kontakt og samhandling mellom barn, unge og eldre! Og husk, gode idéer forutsetter at noen tar initiativ! NB! Alle forslag begrunnes med at forbedringer i psykisk helse er GOD FOLKEHELSE! 20

noen gode råd for å komme i gang etter gjestebud 2014: Benytt samarbeidspartnere og kontaktpersoner du har møtt på Gjestebud. De er del av et nettverk som har en historie og som vil fortsette. Skaff deg mer oversikt over hvordan kommunen er organisert og hvordan kommunen samarbeider med frivillige organisasjoner. Det er via slike organisasjoner engasjerte innbyggere og enkeltpersoner kan si ifra og få gjort mest. Merk deg at kommunen har ansatt en ny Frivilligkoordinator, finn ut mer og ta kontakt for å høre hva som er oppgavene og hvordan samarbeidet er tenkt. Det anbefales god dialog med og innspill til politikere hvor alle partier i utgangspunktet ønsker forbedringer for byen vår Drammen. Finn gjerne en kontaktperson du har tillit til og følg opp med innspill i tiden som kommer. Tipset er å raskt ta kontakt. Det er valgår i år og politikerne er ivrige etter å få fram gode saker Er du klar over at det finnes et Eldreråd som er valgt og skal gi politikere og administrasjonen råd i saker som angår eldre? Sørg for at det blir mer aktivitet med flere saker og tilhørere på deres møter! Er du klar over at det finnes et Ungdomsråd som skal være ungdommens talerør? De er valgt, kan fremme saker og har anledning til å møte i Bystyret og i komitémøter. Benytt dem! Er du klar over at «Rådet for funksjonshemmede» finnes og er et valgt organ som skal være talerøret for funksjonshemmede i alle aldre og deres pårørende? Dette rådet har jevnlig møter med politikere og kan delta i Bystyret og ulike andre møter. De trenger flere engasjerte medlemmer på møtene. Integrering og inkludering vil alltid være et viktig område i vår by hvor mer enn en fjerdedel av befolkningen har minoritetsbakgrunn. Ta kontakt og benytt Buskerud Innvandrerrådet og Innvandrerrådet i Drammen. Husk også på at Introduksjonssenteret i Drammen kommune på landsbasis har vært en pionér i integrering. De har mye erfaring og høy kompetanse. Siste tips! Se lista over styremedlemmer for Gjestebud 2014 ta kontakt og be dem om råd for hvordan du skal gå videre med din idé eller det du lurer på. 21

kopling av barn, unge og eldre Det viktigste området må være hvordan barn, unge og eldre kan få mer kontakt og felles få til mer trivsel og bedre psykisk helse for alle parter. Det har alle gruppene sagt mye om. konkret: Hvordan får vi til samarbeidsprosjekter som enkelt gir utbytte for både de unge og de eldre? Første bud må være at de som naturlig har ansvaret, tar den først kontakten. Men det forhindrer absolutt ikke at frivillige organisasjoner purrer på de kommunalt ansatte. Hvordan kan flere ressurssterke eldre bli «funnet», rekruttert og rustet opp til oppdrag ifm. barnehage og skoler? Vi ønsker oss også flere med minoritetsbakgrunn som kan fortelle om sine kulturer. forslag: Frivilligsentralene i bydelene i samarbeid med den nye frivilligkoordinatoren i kommunen (?) må samarbeide, annonsere og lage en lokal og gjerne en sentral base over ferdigheter og interesser på oppegående og friske eldre som kan brukes ift. barn og ungdom. Frivilligsentralene må lage et opplegg for sine ressurspersoner med litt kursing med hensikt «utleie» til skoler og barnehager. Så må dette markedsføres til de steder der det er barn og unge. Det er et samarbeidsprosjekt hvor styrere, avdelingsleder, rektorer og klasselærere kan «bestille» timer med «det ressurssterke eldrelaget». Hva kan skolene og barnehagene gjøre for å forbedre kontakten med eldre for felles utveksling? forslag: Styrerne og rektorene må ta kontakt med leder på nærmeste sted hvor det er en aktivitetskafé, der eldre bor eller er plassert i sykehjem. Hensikten er å få til et samarbeid hvor: 1. barna kommer på besøk for å spre glede med faste og planlagte mellomrom og 2. de eldre kan besøke klassen, delta i undervisningen e.l. etter avtale. Både barna og de eldre kan ha felles måltider og hyggestunder sammen. Kan ungdom bli faste besøksvenner og bidra med sosial kontakt og hjelp til eldre? Flere innvandrerungdom har mye omsorg og kontakt med eldre nordmenn vil være bra for begge parter. forslag: En rådgiver på ungdomsskolen kan koordinere dette i samarbeid med Helse- og omsorgsetaten. De unge må få veiledning og etter hvert en viktig attest på oppdraget. I utgangspunktet er det Helse- og omsorgsetaten som velger ut aktuelle eldre til ungdommen. En annen idé er samarbeid med nærmeste Frivilligsentral og knytte til seg eldre ressurspersoner for å få nødvendig innspill og for evt. å velge ut mindre mobile eldre. Flere unge sammen kan får hver sine eldre de f.eks kan gå tur med sammen. Det gir et større fellesskap og en lavere terskel for å være med på opplegget. 22

Kan vi få til en fadderordning hvor en eldre eller en gruppe eldre «adopteres» av en klasse? forslag: Velg ut noen skoler hvor de i utgangspunktet jobber bra. La klassestyrer ta kontakt med nærmeste Frivilligsentral for å kople på noen som trenger det. Ordningen kan også komme i gang med kontakt med leder på nærmeste eldresenter eller sykehjem. Da kan flere timer inneholde temaer om respekt og verdsetting av eldre. Dersom en ungdom sliter, hvordan kan rådgiver på skolen få koplet på en ressurssterk eldre som kan være en trygg og viktig bidragsyter for å skape stabilitet for den unge? F.eks en eldre håndverker, lærer, politi, brannmann el. NB! De som trenger oppfølging og behandling av profesjonelle, skal selvfølgelig få det. forslag: Da skal det allerede være laget en base/bank via den nærmeste Frivilligsenteralen slik at det enkelt skal kunne koples en eldre ressursperson til ungdommen. Den mest ideelle måten burde være at skolen allerede hadde vært i kontakt og kunnet intervju noen eldre slik at de raskt kunne koplet på trygge eldre ressurspersoner til sine ungdommer som har noen ekstra utfordringer. Kan eldre ressurssterke, gjerne nylig pensjonister, brukes til å introdusere skoletrøtte ungdom i arbeidslivet? Kan innvandrerungdom få mer støtte av eldre trygge nordmenn? forslag: Dette kunne blitt et spennende samarbeidsprosjekt med skolens rådgivere, NAV, gjerne Frivilligsentralene og en gruppe ressurssterke eldre som har en tidligere arbeidsplass de kan være «koplere» for. De kan fortsette som mentorer for den unge og gjerne få litt lønn for å følge opp og sikre at den unge kommer i gang i en jobb. Kunne NAV avertere etter og lage et team av «Det grå gullet» som nettopp har / skal gå av med pensjon? Se forslaget ovenfor. forslag: Noen må ta tak i NAV, samarbeide og få til en søknad på midler til et prosjekt med en koordinator på NAV. Kunne vært veldig spennende! Hva kan kommunen gjøre ift. planlegging av nye områder med skoler, barnehager og eldreboliger /-institusjoner slik at de får mer «sambruk»? forslag: Politikerne må sørge for at dette blir et viktig tiltak for bedre folkehelse. Det må skriftlig tas med i sjekklister og vurderinger ved saksbehandlingen av fremtidige nybygg og boområder! Drammen 05.01.15, Merete Andrea Risan 23

gjestebud norge c/o Ivar Flaten, Fjell kirke, Solsvingen 90, 3034 Drammen Telefon: 415 45 849 Mail: post@gjestebud.net Nettside: www.gjestebud.net Org.nr: 994 387 634 Bankkonto: 1503.12.71743 gjestebud 2015: Søndag 25. oktober kl. 16.00 på Union Scene