Nr 4 juni 2010. Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap. Profil: Egil B. Stensholt. Tema: Trafikk og syn

Nr 4 juni 2010 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap Profil: Egil B. Stensholt Tema: Trafikk og syn

Nå også for deg med skjeve hornhinner LACREON TM -teknologi for fuktighet som aldri tar slutt % Kumulativ fuktemiddel bevart i linsen (ug/linse) 100 80 60 40 20 0 Ikke noe tap av fuktemiddel under bruk 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 Tid (timer) Forandringer i linsens egenskaper under bruk er en viktig årsak til at linsene føles ubehagelige mot slutten av dagen. Med LACREON -teknologien blir et fuktighetsbevarende middel innkapslet i Etafilcon A-materialet, og det bevares i linsestrukturen 1. Fuktemiddelet simulerer mukuslagets naturlige fukteegenskaper. Det frigis ikke ved bruk, men bidrar til å bevare tårefilmens stabilitet og linsens hydrofile egenskaper, og gir dermed betraktelig bedre komfort mot slutten av dagen. Komfort som varer fra morgen til sen kveld 1. Sheraton H et al. Chemical Characterisation of 1 DAY ACUVUE MOIST and 1 DAY ACUVUE Contact Lenses. ARVO. 2006. UV-absorberende kontaktlinser erstatter ikke solbriller da de ikke helt dekker øyet og det omkringliggende området. ACUVUE, 1 DAY ACUVUE MOIST og LACREON er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. JJVC 2010.

Innhold juni 2010 Nyheter Stadig flere bruker briller og linser!... 6 Ny metode for å bremse myopiutvikling... 8 Bransjesamarbeid er svaret... 8 Ny operasjonsmetode for glaukom... 10 Ny forening for synsrehabilitering i Norge... 10 Finske optikere kan bruke diagnostika... 10 Optometry Giving Sight har mange prosjekter... 12 Profil Egil B. Stensholt: En engasjert fagpolitiker som ikke tar nei for et svar 16 Tema: Trafikk og syn l Leder: Han hadd da førarkort... 21 l 300.000 kjører med for dårlig syn... 22 l Bristol har flest synsrelaterte bilulykker i UK... 22 l Manglende melding til Fylkeslegen om førerkort... 22 l Endring av førerkortforskriften... 24 l Mange er bekymret over eget mørkesyn... 24 l Ser for dårlig til å kjøre bil... 25 l Eldre reagerer sent i trafikken... 26 l Professor med egen bilbane... 28 l Høringsdokument om Europas veisikkerhetsprogram 2011-2020... 30 l Nytt produkt: Antiblendingslys... 32 l Kliniske retningslinjer: Trafikk og syn... 33 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1988 1992 1998 2002 2005 2008 2010 Bruk av synshjelpemiddel Bruk av briller Bruk av kontaktlinser Synsinformasjons store markedsundersøkelse er nylig avsluttet og viser at 3 av 4 nordmenn over 15 år nå bruker briller eller linser. Det er 7 prosentpoeng flere enn for to år siden. 6 Fagartikkel: UV-stråling og øyet... 34 Artikler: VFAs bistandsarbeid i Eritrea 2004-2010 er fullført... 42 Reklamasjonsrett på briller... 46 World Council of Optometry: Stipendprogram... 48 Fagkonferanse Variert program på European Academys andre konferanse... 44 Tema denne gangen er trafikk og syn og vi presenterer flere undersøkelser om nettopp dette. I Europa og Norge arbeides det stadig med trafikksikkerhet, men bilførernes syn er stort sett et ikke-tema. Foto: Stock.xchng 21 Faste spalter Leder: Alltid beredt... 4 Aktivitetskalender... 5 Nytt fra NOF... 50 Litt om mangt... 52 Stilling ledig-annonser... 54 Egil B. Stensholt med havna i Tønsberg i bakgrunnen. Foto: Inger Lewandowski Fagartikkelen i dette nummeret handler om hvordan øyet påvirkes av UV-stråling, hvilke skader som kan oppstå og nytten av UV-blokkerende kontaktlinser. Foto: Stock.xchng 34 Optikeren 4/2010 3

Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 Telefaks: 23 35 54 40 E-post: synsinfo@optikerforbund.no www.optikeren.org Redaksjon: Inger Lewandowski (Redaktør) Therese Backe Martiniussen (Red. sekr.) Redaksjon og annonseakkvisitør: Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Telefon: 32 75 09 30 E-post: inger@lewi.no Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas-Maurdalen, Therese Backe Martiniussen, Inger Lewandowski, Gro Horgen Vikesdal og Bjørn Westerfjell Grafisk Formgivning: Pagina AS, www.pagina.no Trykk: Aktiv Trykk AS Opplag: 2100 ISSN 0333-1598 Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 5/2010 20.07.2010 20.08.2010 6/2010 20.09.2010 20.10.2010 7/2010 15.11.2010 14.12.2010 Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut på www.optikerne.no. Alltid beredt! Tore var speiderlederen min. Som småspeider opplevde jeg Tore som voksen og fornuftig. Han visste alt en speider hadde behov for å vite. Hvis vi var på tur i skogen, hadde speidermøte eller deltok på speideraktiviteter var alltid Tore tryggheten sjøl. I Finland har optikerne fått rettigheter i forhold til bruk av diagnostiske medikamenter. Gratulerer Finland! Det som er interessant er at de finske myndighetene gir rettigheten før kompetansen er på plass. Dette er motsatt av hva som skjedde i Norge: først jobbet vi frem og synliggjorde kompetansen, så synliggjorde vi for myndighetene at vi hadde kompetansen og utdanningen samt at det var en samfunnsgevinst i at optikere fikk tilgang til å bruke medikamenter. Så fikk vi rettighetene til å bruke øyedråper til pasientenes beste. Dette var et arbeid som tok år. I et helsepolitisk perspektiv har prosessen tatt kort tid. I Finland har det i så fall gått bråfort. Et argument fra myndighetene har vært at de ser dette som en naturlig utvikling av optometrien som fag da dette er rettigheter optikere har i andre land. Noen vil si at dette vitner om uvitenhet fra myndighetene og lemfeldige politiske beslutninger, andre vil påpeke at dette synliggjør en politisk teft og viser at det er ønske om å bedre pasientenes rett til god helsehjelp på riktig nivå. Jeg støtter opp om det siste. Hvorfor er det viktig for optikerne i Norge å følge med hva som skjer i Finland? Vårt broderland i øst som gav oss innviklet TV-underholdning på 80-tallet. Har vi mye til felles med dem? Muligens ikke. Men saken viser et viktig prinsipp: hvis et lands myndigheter ønsker noe kan de bestemme seg i løpet av kort tid. Optikerens hverdag i Finland er endret over natten. Jeg tror mange av våre finske kollegaer nå er usikre og føler seg tatt på senga: noen er med og bestemmer i deres fag! Hverdagen blir ikke som før, de er nødt til å endre syn på sitt eget fag. Noe liknende skjedde i England der ryktene sier at optikerbransjen ble informert om rettigheter og plikter i forbindelse med bruk av terapeutiske via en nyhetssak i radio. Tenk det myndighetene valgte å bruke dette som en positiv nyhet som de ønsket å spre til befolkningen. Antagelig var de engstelig for negativ forsøpling av denne glad-nyheten, så de valgte å ikke informere noen på forhånd Nå tror jeg at både det politiske og det helseadministrative systemet i Norge er noe mer transparent enn i mange andre land. Jeg ville blitt meget overrasket hvis vi får slike nyheter servert til 8-nyhetene på vei til jobb! Men disse hendelsene viser oss en ting: myndigheter er nok mer enn villige til å ta i bruk mulighetene og virkemidlene de har for å endre og effektivisere helsevesenet. I Norge er spesialistområdene under vurdering. Det er gitt signaler i media at pasientgrupper må forvente å bli prioritert ned ut fra økonomiske hensyn. Behovet for innsparinger i helsevesenet er store. Er dette å regne som en fordel eller en ulempe for optometri som fag? Tiden vil vise. Det er litt pussig å tenke 25 år tilbake i tid. Tore, som jeg opplevde som veldig voksen den gang, var så vidt rundet 30. Antagelig hadde han ikke svarene på alle utfordringer heller Men han var en dyktig leder og fikk speiderne til å føle tryggheten. Tore var ellers en mester i en ting: å være forberedt. Dette er også en av de viktigste oppgavene til NOF og SI: å sørge for at bransjen er forberedt. Optiker vær beredt: Alltid beredt! Hans Torvald Haugo Leder Norges Optikerforbund

Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer. 16.-20. juni AOA Optometry s meeting, Orlando, Florida www.optometrysmeeting.org 21.-25. juli AER International Conference 2010 Orientation & Mobility Division Little Rock, Arkansas, USA www.aerbvi.org/2010conference 2.-3. september ProVista-seminar Tvedestrand www.provista.no 14.-16. sept 23th China Int. Optics Fair Beijing, Kina www.ciof.cn 20.-22. september World Congress of Refractive Error, Durban, Sør-Afrika www.icee.org 22.-24. september Sixth World Conference on Optometric Education, Durban, Sør-Afrika www.worldoptometry.org 23.-26. september SILMO, Paris www.silmo.fr 1.-3. oktober Vision Canada, Ottawa/Gatineau, Canada www.vision-canada.ca 22.-24. oktober First European Congress on Visual Impairment Valladolid, Spania www.eurovisionrehab.com 2.-3. november Nordisk konferanse om lysbehov og tilrettelegging for personer med nedsatt syn, Høgskolen i Gjøvik www.hig.no/academics/konferanser/lysbehov Essilor informerer: Visioffice med eyecode Instrumentet som «måler, forklarer og tar bilder». En dynamisk 3D utmåling av øyets rotasjonssenter. «Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre kan vi produsere glassene». Ny polarisert merkevare fra Essilor. Utvidet program i progressive og enstyrke er lansert. Leveres i materialene Orma 1.5, Airwear og Ormix 1.6. Anbefalt behandling med Crizal Sun eller Hard. Super-hydrofobisk top-coat og hard-coat på forflaten. Ny AR på bakflaten, reduserer UV strålingen inn i øyet. Essilor slipesystem Eneste slipesystem som sliper opp til basekurve 9. Slipp fantasien løs og slip fasongen du vil med 3.-5. november Hong Kong Optical Fair www.hkopticalfair.com 17.-20. november American Academy 2010 San Francisco www.aaopt.org 2011 29. april 1. mai NOFs landsmøte og fagkonferanse Kongsberg Essilor Norge AS Kongensgt. 2, 3602 Kongsberg. Tlf. 32 72 60 00 www.essilor.no

Nyheter Stadig flere bruker briller og linser! I løpet av de siste to årene har andelen av nordmenn over 15 år som bruker et synshjelpemiddel økt fra 67% til 75%, viser TNS Gallups nylig gjennomførte markedsundersøkelse på vegne av Synsinformasjon. Tekst: Inger Lewandowski Faktisk har andelen personer som bruker briller økt jevnt og trutt fra Synsinformasjons første målinger av dette på slutten av 1980-tallet. Da oppga 56% av respondentene at de brukte briller eller linser. Det samme gjorde de i 1992, mens tallet i 1998 hadde økt til 59%, og i 2002 til 61%. På 2000-tallet økte antallet opp til 67%, før det nå igjen gjorde et hopp til hele 75%. Se figur 1. Dette betyr at det nå er tett opp mot 3 millioner mennesker over 15 år som bruker briller og/eller linser i Norge. Dette er en økning på 400.000 personer siden 2008. Det er nærliggende å tro at noe av årsaken til økningen kan ligge i at andelen eldre i befolkningen er økende, men ved nærmere ettersyn viser det seg at bildet er mer komplekst enn det. Til tross for at det har blitt flere eldre gjør ikke dette så store utslag på vår statistikk. Blant personer over 60 år har andelen som bruker briller ligget noenlunde konstant på rundt 90%. Se figur 2. Figur 1: Bruk av briller og kontaktlinser 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1988 1992 1998 2002 2005 2008 2010 Figur 2: Bruk av synshjelpemidler fordelt på alder 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1992 1998 2005 2008 2010 Bruk av synshjelpemiddel Bruk av briller Bruk av kontaktlinser 15-24 år 25 - (39) 44 år (40) 45-59 år 60 + år Økningen stor blant de yngste I gruppen 45-59 år kan det i figuren se ut til å ha vært en svært stor økning fra 80- og 90-tallet, men tallet lyver litt fordi gruppenes alderssammensetning ble endret rundt år 2000 fra 40-59 år til 45-59. Det førte naturligvis til at prosentandelen som bruker synshjelpemidler økte i gruppen uten at dette nødvendigvis må bety at det har blitt svært mange flere som har begynt å bruke briller. På samme måte ble aldersgruppen fra 25-44 endret fra 25-39, noe som også gjorde utslag på tallene. Den yngste aldersgruppen har imidlertid hele tiden hatt samme sammensetning, og det har opp gjennom årene alltid blitt målt at mellom 31 og 33% i denne gruppen bruker briller eller kontaktlinser. I år økte prosentandelen opp til 46%, en økning på hele 14 prosentpoeng. Det er vanskelig å forklare, men noe av endringen kan skyldes tilfeldigheter da antallet respondenter i denne gruppen er relativt lavt (183 personer). En annen årsak som man uvilkårlig tenker på, er kanskje likevel på den store myopiøkningen som man ser blant annet i de asiatiske landene. Fra svensk hold har det blitt hevdet at det også i de nordiske landene er en myopiøkning blant unge, om enn på et mer beskjedent nivå. Et annet moment som kan ha betydning, er at det nå i større grad er blitt mote å bruke briller. Kanskje fører dette til at de unge oppsøker optikere raskere enn før. 6 Optikeren 4/2010

Nyheter Kontaktlinser Som vi ser i figur 1 har også bruken av kontaktlinser økt jevnt og trutt siden Synsinformasjon startet med markedsundersøkelsene, og i år oppga hele 13% at de bruker linser, de fleste i kombinasjon med briller. Så skulle man tro at dette har sammenheng med at det nå er flere brille/linse-brukere blant de unge, men det er ikke tilfellet. Prosentandelen som bruker linser har ikke økt blant de unge, men har holdt seg fast på 19%. Høyest økning i kontaktlinsebruk har det vært i gruppen 25-44 år, hvor den har økt fra 20% til 23% fra 2008 til 2010. Hver fjerde nye brillebruker bruker kun ferdigbrille Ferdigbrillene har styrket sin betydning blant forbrukerne, og i løpet av de siste fem årene har andelen forbrukere som benytter ferdigbriller, økt fra 17% til 20% fra 480.000 til 590.000. Over halvparten oppgir at de bruker ferdigbrillen i tillegg til en optikertilpasset brille. 42%, eller 325.000 har den som sin eneste brille. Fra 2008 er dette tallet økt med 100.000. Når vi nå vet at det på to år er blitt totalt 400.000 nye brillebrukere, betyr dette at hver fjerde nye brillebruker kun bruker ferdigbrille. Resultatene viser at det er i gruppen 45-59 år at vi finner flest med ferdigbrille som eneste brille. Hele 17% i denne gruppen oppgir at de har det i 2010, mens tilsvarende tall var 13% for to år siden. Tallene tyder på at bransjen fortsatt ikke greier å få alle de nypresbyope inn til optiker. Femti prosent oppgir pris som grunn til å kjøpe ferdigbriller. Konklusjonen må blir at bransjens fokus på rimeligere briller ikke har greid å demme opp for salget av ferdigbriller. Flere resultater fra markedsundersøkelsen vil bli presentert i Optikeren nr 5 som kommer ut i august måned. Stadig flere spesielt unge bruker briller og kontaktlinser Foto: Yay micro Og stadig flere bruker ferdigbriller Foto: Yay micro Optikeren 4/2010 7

Nyheter Ny metode for å bremse myopiutvikling Australske forskere mener nå å ha funnet hvordan utviklingen av myopi hos barn kan holdes i sjakk. Oversettelse fra engelsk: Inger Lewandowski Det er bevist at bildet på den perifere netthinnen har stor betydning for stimulering av øyets vekst og myopi. Forskning som er foretatt av Vision CRC Partners ved Brien Holden Institute ved University of New South Wales og University of Houston College of Optometry, har resultert i forsøk hvor brilleglass og kontaktlinser designet for å kontrollere det perifere bildets posisjon, blir testet. De kliniske forsøkene som har involvert over 500 barn i Kina og Australia, har gitt lovende resultater. Vision CRC har nå gitt Carl Zeiss Vision og Ciba Vision lisens for å produsere henholdsvis brilleglass og kontaktlinser som bruker denne kontrollteknologien for myopi. Zeiss-glassene, som er de første i sitt slag, ble distribuert i Asia i april i år. - Kommersialiseringen av denne teknologien er svært viktig for CRC-programmet på grunn av fordelene for synet og øyehelsen, sa professor Brien Holden, leder av Vision CRC. - I hundrevis av år har fokuseringsdefekter i øyet blitt korrigert ganske enkelt ved å flytte bildet bakover og framover med brilleglass. Nå har professor Earl Smith fra University of Houston College of Optometry bevist at hvis vi flytter det sentrale bildet til retina, men lar det perifere bildet forbli bak retina, kan det perifere bildet føre til at øyet forlenges, noe som fører til en myopiøkning. - Det fantastiske med den nye teknologien er at den tar tak i problemet ved å føre det perifere bildet framover, fram til retina eller til og med foran retina, samtidig som det sentrale bildet posisjonerer seg uavhengig på retina og gir klart syn, sa Holden. Houstons professor Smith la til: Denne teknologien er ikke bare for barn. Over 25% av de myope i den vestlige verden blir myope i voksen alder, ofte ved start på universitetet. Vi tror at denne teknologien har potensielle fordeler for alle myope. Bransjesamarbeid er svaret I UK har optikerbransjens forskjellige organisasjonene gått sammen i en ny konføderasjon, og samles nå under en paraply til beste for faget og bransjen. Tekst: Inger Lewandowski I slutten av april i år var optikerbransjens felles paraplyorganisasjon, Optical Confederation, i London et faktum. Medlemmer er følgende fem organisasjoner: Association of British Dispensing Opticians (ABDO), The Association of Contact Lens Manufacturers (ACLM), the Association of Optometrists (AOP), The Federation of Manufacturing Opticians (FMO) og The Federation of Ophthalmic and Dispensing Opticians (FODO). Her samles altså både organisasjoner for fagutøvere og produsenter under en paraply. Forut for seremonien hadde felles komiteer arbeidet i 18 måneder og til tross for enkelte småproblemer underveis, hadde man kommet til enighet. Samlingen under en paraply gjøres for å få større slagkraft spesielt i forhold til myndighetene. Det å snakke med en tunge og å ha et felles budskap har allerede ført til at regjeringen har begynt å høre på oss i større grad, ble det hevdet på møtet. - Vi har ganske enkelt ikke lenger råd til å jobbe hver for oss, slik som tidligere, uttalte David Hewlett, leder av FODO. Likevel understrekes det at det å jobbe sammen ikke endrer det faktum at organisasjonene hver for seg fortsatt vil beholde sin selvstendighet og sin ledelse. Kilde: opticianonline.net, 7. mai Foto: Brett Mulcahy, ScandinavianStockPhoto 8 Optikeren 4/2010

Nyheter Ny operasjonsmetode for glaukom Glaukom (grønn stær) er en av de vanligste årsakene til at folk blir blinde. Den skyldes et forhøyet øyetrykk som kan ødelegge synsnerven. Nå har det imidlertid kommet en ny operasjonsmetode som ved et lite kutt kan behandle sykdommen på bare et par minutter. Tekst: Inger Lewandowski - Ofte registrerer pasientene sykdommen først når allerede 95% av synsnerven er ødelagt, sier glaukom-kirurgen Randolf Widder fra Düsseldorf til Welt Online. Han og et par andre øyeleger har nå som de aller første i Tyskland startet med en ny og skånsom operasjonsmetode for grønn stær. Ved den nye operasjonsvarianten brukes et mikroskopisk lite verktøy, som kan foreta et såkalt minimalinvasivt inngrep: trabektomet. Med det blotte øyet ser dette verktøyet ut som en normal nål, men ser man på det under lupe, ser man at den har en spiss som inneholder en kniv, en elektrode, en suge- og en infusjonskanal. Hele verktøyet koster ca 35000 Euro (300.000 kr). Fram til nå har operasjoner for glaukom blitt gjort ved å skjære opp store flater i konjunktiva. Med denne metoden blir konjunktiva helt uskadd. Det 1,7 millimeter lille kuttet går gjennom hornhinnen. - Det er betydelig mindre traumatiserende for øyet. Så langt har inngrepene gått uten komplikasjoner og med svært oppløftende resultater, sier dr. Widder om sine operasjoner ved St. Martinus- Krankenhaus i Düsseldorf. Den nye operasjonsmetoden som er utviklet ved University of California av Georg Baerveldt, er ikke noe vidundermiddel, men et videre våpen i kampen mot den grønne stæren, sier dr. Widder. I USA har det allerede blitt gjennomført rundt 2000 operasjoner etter den nye metoden, og resultatene viser en senkning av øyets intraokulære trykk på rundt 30%. Metoden er svært brukbar for pasienter som har behov for en lav senkning av trykket, mens den ikke er tilstrekkelig for de som har et høyt trykk. Det anslås at ca halvparten av alle glaukom-tilfellene vil være egnet for operasjon med trabektom. Med trabektomet er det under mikroskop mulig å drenere ut kammervannet i øyet gjennom elektrokirurgisk fjerning av vev i trabekelverket. Dette kan gjøres under lokal bedøvelse. Også etter operasjonen må mange av pasientene fortsatt bruke medikamenter mot forhøyet øyetrykk, selv om dosene vanligvis kan reduseres betraktelig. Kilde: www.welt.de/wissenschaft, 21. april 2010 Finske optikere kan bruke diagnostika Det finske Parlament vedtok 8. april i år et tillegg i lovverket som gir optikere rett til å bruke diagnostiske medikamenter. Det er kun optikere som har fullført opplæring i bruk som får denne tilgangen og opplæringen skal skje ved de insti- tusjoner som tilbyr optometriutdanning. Bakgrunnen for vedtaket er optometriens utvikling ellers i Europa. Kilde: www.optikerne.no Ny forening for synsrehabilitering i Norge Registrer deg som støtte til etableringen av en norsk Forening For Synsrehabilitering (FFS) på www.ffsa.no Med synsrehabilitering menes her både habilitering og rehabilitering. Registreringen er gratis og helt uforpliktende. Målet med dette er i første omgang å registrere interesse for at en slik forening blir etablert. Alle som støtter etableringen vil automatisk få tilsendt informasjon om hva som skjer og invitasjon til arrangementer og aktiviteter. Jeg har fått dette i oppdrag av Styret og årsmøtet i Norsk Synspedagogforening som har foreslått at vi danner en ny organisering som kan favne bredere innen fagfeltet og gi andre yrkesgrupper og brukere muligheter for å være medlem. En slik forening vil samle brukere, pårørende og alle fag- og yrkesgrupper; mobilitets- og synspedagoger, optikere, øyeleger, brukere, brukerorganisasjoner, ansatte hos hjelpemiddelforhandlere og ulike andre faglige virksomheter innen synsrehabilitering. Det legges opp til muligheter for å danne undergrupper innen organisasjonen dersom det viser seg at det er behov for dette. Vi ser for oss at synspedagogene, offentlig ansatte optikere og forhandlere utgjør tre slike undergrupper, men det er rom for andre grupperinger innenfor organisasjonen dersom vi bare blir mange nok. Vi ønsker å bygge foreningen på erfaringer fra Sverige, der man i mange år med stor suksess har hatt en forening for synsrehabilitering (FFS) se linken www.ffsa.se. Det vil knyttes nær kontakt mellom den norske, den svenske og en eventuell dansk forening. Med sommerlig hilsen Rolf Lund Synspedagog Mob +47 909 38 038 10 Optikeren 4/2010

Nyheter Optometry Giving Sight har mange prosjekter Takket være global støtte fra den optometriske profesjonen og industrien, har Optometry Giving Sight nå fordelt nesten 3 millioner US dollar (20 millioner kr) til et økende antall varige synsprosjekt over hele verden. Tekst: Inger Lewandowski Bidraget har ført til at flere enn 3,5 millioner mennesker har blitt screenet og har fått tilgang på grunnleggende synshelseservice inkludert briller, at flere enn 1500 lokale personer har fått opplæring på et mellomnivå innen synshelse og at 100 samfunn har fått etablert helse- og synssenter. Folk i Mosambik, Zambia, Sri Lanka, Sør-Afrika, Malawi, Mexico, Tanzania, Øst-Timor og urfolket i Australia har tatt i mot svært nødvendig synshjelp gjennom disse prosjektene. Utdanning av optisk personell Et av de nyeste prosjektene som finansieres er Mozambique Eyecare Project. Dette programmet vil utdanne Mosambiks første optometrister og optometriteknikere, og vil bidra til å skaffe varig, langsiktig synshelse for landets 21 millioner innbyggere. Seksten studenter har allerede fullført sine første to semestre ved Lurio University, og byggingen av en optometrisk klinikk begynte i desember. Utdanning, synsundersøkelser og brilleproduksjon vil foregå på klinikken. Lærere screener skolebarn Gjennom et program i Zambia har 512 lærere fått opplæring i å screene for refraktive feil, noe som kommer 56.296 skolebarn i alderen 11 til 15 år til gode. - Nå screener jeg barna for øyeproblemer en gang i semesteret, forteller en av lærerne. Men i tillegg til dette kommer elever til meg ofte en gang om dagen med et øyeproblem. Vanligvis dreier det seg om en refraktiv feil. Siden vi startet opp med denne screeningen og de elevene som trenger det har fått briller, kan jeg se at karakterene blir bedre og at de er mer interessert i skolen. Dette har virkelig hjulpet skolen mye. Optometrisk klinikk i Mexico Økonomisk støtte har blitt gitt til byggingen av en optometrisk klinikk ved Xochicalco University i Mexico. Klinikken huser fem undersøkelsesrom hvor fjerde års optometristudenter kan undersøke noen av Tijuanas fattigste innbyggere under oppsyn av lærere, og skaffe briller til en lav pris. For mange av disse personene vil det være første gang de får tilgang til synshelsetjenester. Synshjelp i Øst-Timor Maria Ernesta Correia er 49 år gammel og hadde aldri hatt en synsundersøkelse. Hun kom på eget initiativ inn på Suai Hospital og møtte Peter Bell, en optometrist fra Australia, som deltok som frivillig i et ProVision Optometry Team. Hun forklarte at hun ikke hadde gått på skole og at hun hadde problemer med å lage mat og ta seg av sin mann og sine fire barn. Utrolig nok var denne beskjedne damen en -24.00D! De nye brillene forandret livet hennes. Optometry Giving Sight takker giverne som har bidratt til å finansiere The East Timor Eye Program i løpet av de siste fire årene. Etter hvert som varig synshjelp utbygges, ser de frivillige færre personer som aldri har hatt tilgang til synshjelp. Nå fokuseres det på veiledning av 11 utlærte synshelsesøstre og med å bistå dem med komplekse saker. Undervisning Foto: Kerstin Hacker 12 Optikeren 4/2010

Nyheter Professor Brien Holden med en synstekniker Sri Lanka. Foto: ICEE Norge er medlem av Optometry Giving Sight Norge ble i 2009 fullverdig medlem av Optometry Giving Sight, som har som hovedmål å samle inn penger og støtte synsprosjekter rundt omkring i verden. Norge gir blant annet støtte til optikerskolen i Malawi, hvor det i løpet av de neste årene vil bli utdannet til sammen 130 personer på forskjellig nivå innen øyehelsefaget. Støtte til arbeidet kan gis ved å gå inn på www.optikerne.no hvor det ligger en link til en donasjonsside. Optikeren 4/2010 13

Nouvelle génération 23 g 26 sept. 2010 PARiS nord VILLEPINTE silmoparis.com

SILMO 2010, à seulement 30 minutes du centre de Paris! Bienvenue à Paris Nord VillePiNte la Plateforme internationale business Accès en ReR, voiture ou navettes gratuites AÉROPORT ROISSY CHARLES DE GAULLE PORTE MAILLOT GARE SAINT LAZAR E GARE DU NORD GARE DE L EST GARE DE LYON GARE D AUSTERLITZ GARE MONTPARNASSE AÉROPORT D ORLY SILMO PraTIquE : accès, horaires navettes, hébergement... sur silmoparis.com

Profil: Egil B. Stensholt En engasjert fagpolitiker som ikke tar nei for et svar Egil B. Stensholt har æren for at optikerforkriften endelig ble vedtatt i 1988. Bilføreres syn er en annen sak som han har vært og er opptatt av. Det er lettere å bli Lotto-millionær enn å bli stoppet i en synskontroll langs veien, hevder han, og er skuffet over at lite har skjedd de siste ti årene når det gjelder krav og kontroll av bilførerens helse. Bilen kontrolleres jevnlig, men hva med bilførerne? Tekst og foto: Inger Lewandowski Egil B. Stensholt er nøyaktig det motsatte av sin navnebror Egil som det fortelles om i Egilssoga (levde på Island på 900-tallet). Om sistnevnte fortelles det at han var en vrang og vanskelig hardhaus som la seg ut med alle. Vår Egil er både blid og jovial og er opptatt av rettferdighet. Dog har han fellestrekk med sin lengst avdøde navnebror: Han snakker islandsk, og han gir seg ikke ved første sverdslag. Da snur han seg rundt og finner en annen taktikk. Nettopp denne egenskapen var utslagsgivende da Egil fikk igjennom optikerforskriften i 1988. - I årtier hadde Norges Optikerforbund sendt offisielle brev og henvendelser til myndighetene med ønske om først å få en optikerlov, senere en optikerforskrift. Jeg ble på ett eller annet tidspunkt klar over viktigheten av uformell kontakt. Det er i de uformelle samtalene ting kan drøftes åpent. Dessuten fant jeg ut at det var viktig ikke bare å presentere NOFs ønsker på vegne av optikerne, men også å presentere for Helsedirektoratet hvilke fordeler samfunnet og forbrukerne ville ha av at optikerne ble regulert, sier Egil Stensholt. - Jeg prøvde å se saken fra ulike sider og presentere en helhet. Dette førte til at jeg fikk innpass og tillit. Mellom kjøkkenbenk og byråsjef Likevel gikk ikke alt på skinner. Jeg mener å huske utradisjonelle metoder for å få det hele i havn. - Vi fikk plutselig et enormt tidspress da vår saksbehandler ble gravid. Jeg så viktigheten av å få denne saken igjennom før hun gikk ut i svangerskapspermisjon, da det å sette en ny person inn i saken ville ført til nye utsettelser. Derfor jobbet jeg i den perioden faktisk talt i skytteltrafikk mellom saksbehandlerens kjøkkenbenk og byråsjefen i Helsedirektoratet. Jeg lagde konsekvensutredninger og tilrettela så godt jeg kunne slik at jobben til de impliserte ble enklere. - Det var en interessant, men også slitsom periode, fortsetter Egil og minnes dager da han satt på jobb som generalsekretær i NOF bokstavelig talt døgnet rundt. - Jeg husker en gang jeg bryskt spurte en fyr som plutselig stod i gangen utenfor kontorene hva han gjorde der så sent på kvelden, og han svarte med skjelvende stemme at han var der for å levere ut morgenavisene! Egil B. Stensholt var generalsekretær i NOF i to år, fra 1986 til 1988, og ser på dette som en utrolig lærerik periode, selv om han jobbet mye. Hvordan var dine følelser da optikerforskriften ble opphevd og erstattet av Lov om helsepersonell? - Blandede følelser med tanke på alle ressursene og tiden som jeg brukte på den, og så vips med et pennestrøk er den ikke mer. Men den ble jo ikke borte, alt videreføres jo i den nye loven, trøster han seg med. Synstesttavler også på rasteplassene Ditt enormt store trafikkengasjement er en av de andre sakene som du huskes for. Så vidt jeg vet startet dette opp i 1992 med en undersøkelse om Syn og trafikk som du gjennomførte sammen med Thomas Bergsaker i regi av NOFI. - Ja, og et par år senere lagde jeg i samarbeid med Synsinformasjon synstesttavler til bruk for Biltilsynet, trafikkskoler, Forsvaret og egne medlemmer. Så vidt jeg vet brukes disse enda mange steder, svarer Egil. - Siden lagde vi på oppdrag fra Vegkontoret i Vestfold store synstesttavler til bruk på rasteplassene, og mange av disse står der fortsatt. Her kan bilførerne selv sjekke synet sitt. Det kom for øvrig noen forespørsler om slike tavler fra Sverige også for noen år siden. Redusert syn i store militærkjøretøyer Midt på 1990-tallet ble det også lagd trafikkbrosjyrer for kjøreskoleelever og for yngre trafikanter, og Egil holdt kurs for kjøreinstruktører i Forsvaret. - Ja det ble mange kurs for Forsvaret, og mange fikk seg en aha-opplevelse når de skulle kjøre store militærbiler med simulert nedsatt syn, sier Egil, som imidlertid husker 12. september 2001 aller best. Det var dagen etter den etter hvert så berømte 11. september, og det skulle være et stort europeisk møte om trafikk og trafikksikkerhet i regi av Forsvaret. Der holdt han selv foredrag, og det var mange deltakere til tross for en noe amputert deltakelse grunnet hendelsene dagen før. Egils tilstedeværelse på dette møtet førte siden til at han holdt kurs om trafikk og syn for både det svenske og det danske Forsvaret. - Siden ble kjøreopplæringen i det norske Forsvaret sentralisert til Sessvoldmoen og jeg var i mange år fast der oppe en gang i året for å snakke om trafikk og syn, forteller han. Egil B. Stensholt i havna i Tønsberg en maidag i sol. 16 Optikeren 4/2010

Profil: Egil B. Stensholt Optikeren 4/2010 17

Profil: Egil B. Stensholt På en av rasteplassene utenfor Tønsberg står det fortsatt synsprøvetavle til egentesting av synet. Havarikommisjon og trafikklege Er du fortsatt engasjert i trafikk og syn? - Jeg sitter fremdeles i Kompetansesenteret for eldre bilførere, hvor vi blir innkalt etter behov, sier han, ellers har han ikke noe formelt engasjement. Men det personlige engasjementet er fortsatt der! - Jeg var jo tidlig opptatt av at det bør opprettes en havarikommisjon som i etterkant forsøker å finne årsakene til alvorlige bilulykker, sier Egil B. Stensholt, - og jeg er opptatt av at det bør innføres en ordning med en trafikklege, som vi optikere og leger skal henvise til i grensetilfeller. Vår rolle som optikere må være å behandle, korrigere og hjelpe pasienter. En trafikklege vil være en nøytral instans, som alene eller i fellesskap med sensor avgjør om vedkommendes totale helsesituasjon er tilstrekkelig for å kunne få eller beholde førerkortet. Egil er overbevist om at det finnes store mørketall og stor underrapportering når det gjelder for dårlig helse i forhold til førerkortforskriften. - Saken er jo den at ingen vil ta i problemet! sier han engasjert. Årsaken er en uholdbar dobbeltrolle. På den ene siden sitter vi og mottar informasjon for å hjelpe pasienten, for i neste øyeblikk å bruke den samme informasjonen for å sende melding til fylkeslegen slik at pasienten trolig mister førerkortet. Hvem ville bruke en forsvarsadvokat som etter å ha kartlagt alle forhold, endrer rolle og blir dommer som sørger for at du blir dømt? spør han retorisk. Egil forteller at han opplever at regelverket praktiseres veldig forskjellig. Helsetilsynet har tidligere uttalt at alle pasienter skal spørres om han/hun kjører lastebil hvis synet ikke tilfredsstiller kravene til førerkort i klasse C, og de skal spørres om de kjører vanlig bil hvis disse kravene ikke tilfredsstilles. Men en del leger og optikere glemmer dette, mener han. Konklusjonen blir at håndteringen av førerkortforskriften er et problem. Manglende synskontroller langs veien Han synes også at det er frustrerende at det ikke er tillatt for politiet rutinemessig å sjekke synet hos bilførere langs veien. Selv deltok han i en undersøkelse i regi av en trafikkstasjon på Kongsvinger, men resultatene kan ikke bli troverdige når synssjekken baseres på frivillighet. De som kanskje selv mistenkte at de så for dårlig, kunne bare si nei til synskontrollen og reise videre. - Faktisk talt er det lettere bli Lotto-millionær enn å bli stoppet for en synskontroll! sier Egil, som mener at det burde vært en hjemmel som ga politiet slik tillatelse. Dette bør det jobbes med! - I alle år har man vært mer opptatt av å kontrollere bilen enn av førerens helse, fortsetter han. Siden jeg jobbet med dette for tyve år siden har ingenting skjedd for de med lavere klasser, A motorsykkel og B personbil, til tross for at Veidirektoratet har blitt gjort klar over problemstillingen. Dagens egenevaluering er en vits. Det samme er ordningen med at det ikke er påkrevd med obligatorisk helseundersøkelse før man er 70 år. Selv deltok han rundt årtusenskiftet som ansvarlig for syn i en trafikkundersøkelse i regi av Transportøkonomisk Institutt (TØI). Denne viste at visuskravet på 0,5 var greit nok, mens svekkelser i det såkalte aktive synsfeltet (useful field of view) var et større problem. Det aktive synsfeltet måles binokulært og innebærer oppdaging, lokalisering og identifikasjon av svake stimuli i et komplekst bilde. - Dårlige kontraster og bevegelser ble problematisk for mange førere, forteller Egil B. Stensholt. - Dessverre ble oppfølgingsstudiene som skulle foregå i Oslo og Stavanger rammet av stort frafall og ga derfor ikke viktige oppfølgingssvar. 18 Optikeren 4/2010

Profil: Egil B. Stensholt Islendingenes talsmann En annet sak som opptok Egil Stensholt både før, etter og mens han var generalsekretær i NOF var islandske optikeres kompetanse, og lenge var han islendingenes talsmann i Nordisk Optikerråd. Islandske optikere har en noe forskjellig bakgrunn fra henholdsvis Norge, Sverige og Danmark. Det var derfor etter Egils mening helt nødvendig å tilby dem kurs i nordisk regi slik at alle skulle komme opp på et jevngodt nivå. Etter forespørsel fra Egil stilte professor Bob Fletcher fra UK opp som faglig ansvarlig, og kursene startet. Selv underviste Egil islandske optikere i en periode på tre uker, og han holdt forelesningene på islandsk! Alle anstrengelsene ble kronet med hell, og de islandske optikerne fikk sin godkjenning i 2005. Men hvordan hadde Egil lært islandsk? Jo, det hadde han lært av sin kone, Hafdis, og av hennes familie på Island. Det var ikke noe nytt for Egil å interessere seg for undervisning. Mange vil huske ham som optikerlærer på Tinius Olsens Skole på Kongsberg, hvor han var fra 1978 til 1985. I min tid som generalsekretær fikk vi også igjennom en dobbel klasse optometristudenter på høyskolen på Kongsberg, sier han. - Det fikk vi til fordi organisasjonen finansierte den første klassen. Året etter tok det offentlige over. Egil på kontoret midt i Tønsberg sentrum. Utsikten var 4. mai litt diffus på grunn av snøvær! Startet ren optometrisk praksis Du har også selv tatt etterutdanning, en Master? - Jeg tok masterutdanningen ved HiBu og PCO i 2000. Da hadde jeg og min bror Ole drevet optikerforretning i Tønsberg i over ti år, etter at vi tok den over etter vår far. Men jeg var i løpet av disse årene blitt stadig mer frustrert over kjedenes fokus på markedsføring og ikke på fag, så i løpet av etterutdanningen ble det klart for meg at jeg måtte bort fra butikkdrift. Jeg solgte min andel og begynte for meg selv med en ren optometrisk praksis. I utgangspunktet var det ikke liv laga for den slags praksis, men jeg overlevde på salget av butikken og med konsulentvirksomhet for NOF. Egil forteller at mange ting skjedde i de første årene han drev alene. Han fikk stadig flere svaksynte pasienter og ble engasjert i å gi dem mulighet til å bli en del av samfunnet igjen. Dermed fikk han en avtale med hjelpemiddelsentralen. Siden har det blitt en ganske stor del av hans hverdag, og han har tatt videreutdanning også innen dette feltet, blant annet på Tambartun. I hele tre år jobbet Egil B. Stensholt alene med sin optometriske praksis. Da inngikk han et formelt samarbeid med to øyeleger og de samlet sine virksomheter sentralt i Tønsberg. Hver fortsatte med sine praksiser, mens de felles tok seg av refraktiv kirurgi. Da finanskrisen kom, ble det veldig få pasienter som ønsket laserbehandling. Derfor valgte de å legge ned denne virksomheten for et år siden, men fortsatt er de i samme lokale, deler personale og har ofte de samme pasientene. Egil har blant annet ansvaret for for- og etterundersøkelsene i forbindelse med kataraktoperasjoner. Men formelle henvisninger må likevel gjøres selv om det er bare rett over gangen! - Vi har et tett og nært samarbeid. Jeg er overbevist om at dette tverrfaglige samarbeidet er en stor fordel for alle parter, sier Egil. En samler Som tidligere kollega av Egil B. Stensholt kjenner jeg ett av hans ømme punkter og kan ikke dy meg helt til slutt i intervjuet. Leier du fortsatt en låve for å få plass til alle tingene som du samler på? - Nei, den tiden er forbi, forsikrer han meg om, selv om han leende må innrømme at ordet kaste er et vanskelig ord. Hvis noe kan gjenbrukes er det så mye hyggeligere. - Men jeg har blitt flinkere til å kvitte meg med ting som jeg ikke har savnet på noen år, og etter å ha flyttet to ganger de siste fem årene har jeg vært nødt til å kaste. Egil forsikrer meg om at han har endret seg på andre måter også. Blant annet har han begynt å ta lengre ferier, noe som var utenkelig tidligere. Dessuten har han pasienter bare fire dager i uka fredag er avsatt til kontorarbeid, og det hender til og med at han tar fri på fredagen. - Men faget opptar meg fortsatt veldig, sier han, til tross for at jeg har vært borte fra landsmøtene en periode. Men jeg har blant annet deltatt på øyelegenes internasjonale møter, avslutter han. Jeg hører hva han sier og jeg tror ham på hans ord Egil har alltid vært en bunnærlig person. Men jeg tror også at hvis noen skulle trenge konsulentbistand i forbindelse med trafikk og syn eller svaksyntoptikk, ja da ville han igjen være på barrikadene. På disse feltene føler han at mye er ugjort! Optikeren 4/2010 19

Styrken ligger i detaljene XPERIO BESTE GENERASJON SOLBRILLEGLASS VAKKER VERDEN: NATURLIG FARGEGJENGIVELSE ØKT SYNSSKARPHET TRYGGERE VERDEN: HINDRER PLAGSOM BLENDING 100% UVA/UVB BESKYTTELSE Essilor Norge AS Kongensgt. 2, 3611 Kongsberg Tlf. 32 72 60 00 www.essilor.no