Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Like dokumenter
Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN

STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth

STATUS FOR NORSK VILLAKS

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth

VINDAFJORD KOMMUNE SAKSPAPIR

Statusgrunnlag Hardangerfjorden

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

FYLKESMANNEN I ROGALAND Miljøvernavdelinga

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol Tlf Deres dato Deres referanse

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 3. Status for norske laksebestander i 2011 SAMMENDRAG

FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen høring

Meir villaks i elva. Basert på godt samarbeid mellom villaks og oppdrettsnæring

VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN

Villaksen - vårt arvesølv

SAMMENDRAG «GYTEBESTANDSMÅL ER DET NOK GYTELAKS?»

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden

Framtidige regulering i fisket Mosjøen Helge Dyrendal

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Hvorfor sliter laksen i Tana?

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased

Årsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING Gytegrus 60 tonn. KEF Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.

Notat. Gytefisktelling i Årdalselva høsten 2017

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA

Forslag til forhåndsavtalte prosedyrer og tiltak ved ekstraordinære situasjoner i innsig av villaks fra 2014

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Aust-Agder og Vest-Agder. Disse fylkene utgjør region Agderkysten.

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 12. Status for norske laksebestander i 2019

Havforskermøtet november, Trondheim

Anmodning om høringsuttalelse - Forskrift om økning av maksimalt tillatt biomasse for tillatelse til akvakultur med laks, ørret og regnbueørret.

Forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefiske i sjøen

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Laksefisk: et utfordrende liv med konfliktpotensiale. Kjetil Hindar NINA, Asbjørn Vøllestad UiO (redaktør), Anders Skonhoft NTNU, Bengt Finstad NINA

Notat. Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/eyvin Sølsnes

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva

Små sikringssoner har liten effekt

Fylkesmannens vurdering av høringsuttalelser Innhold

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

kan ein oppnå begge. til gjenutsett fisk aukast, og den gjenutsette ( ) er gjennomført innanfor tidsramma for friskmeldingsprogrammet.

Skandinavisk naturovervåking AS

Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

NINA Minirapport 280 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

Bakgrunnsnotat med retningslinjer for regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra fiskesesongen 2016

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 6. Status for norske laksebestander i 2014

Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014

Laksen er en viktig ressurs for

Hvor er vi, hvor skal vi og hvordan kommer vi oss dit? Morten Falkegård

Årsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING miljødata_underlag_revisjon. Flom_Synne

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 9. Status for norske laksebestander i 2016

Fiskesymposiet, Bergen februar Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Fangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2

Forvaltning av villaks og regjeringa si politikk,

Forvaltning av sjøørret i Norge. Sjøørretseminar, Fevik mars 2017

Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar)

Sender dette for Rune Østraat som avtalt! Med venleg helsing Gro Søvik Reinsnes,

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/

SNA-Rapport 11/2017. Anders Lamberg

SNA-Rapport 12/2016. Anders Lamberg og Vemund Gjertsen

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 5. Status for norske laksebestander i 2013

Naturforvaltning i sjø

/ Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj /14364

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2016

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 11. Status for norske laksebestander i 2018

NR 7 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING. Råd om beskatning av laks og sjøørret for perioden 2016 til 2018

Rømt oppdrettsfisk i vannforskriften oppdatert kunnskapsgrunnlag

Oversikt over innskrenkinger i laksefisket i elvene i Aust- Agder

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 4. Status for norske laksebestander i 2012 SAMMENDRAG

Høringsuttalelse fra WWF Verdens naturfond vedrørende Mattilsynets forslag til endrede krav for å sikre lave lusenivåer under smoltutvandringen

Forskningsbasert kunnskap om rømming og lakselus

Hovedlinjer i tilrådningen til regulering av fisket etter laks, sjøørret og sjørøye i Troms fra 2012

Forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i elv og sjø i 2011

Antall lakseelver. Hvordan kan vi måle hvor viktig land og regioner er for villaksen?

Rådgivende Biologer AS

Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks

Vedtak om endring av gjeldende reguleringsbestemmelser for fiske etter anadrome laksefisk i elv og sjø

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping

Transkript:

Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Kva er Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) Kva for oppgåver har VRL VRL sine vurderingar

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Uavhengig råd Oppretta av Miljødirektoratet Hovudoppgåver Skildre bestandsstatus for laks i forhold til gytebestandsmål og trusselnivå Utarbeide prognosar for innsig av laks Gi råd om beskattingsnivå Gi råd om andre spesifiserte tema

Medlemmar NINA (sekretærfunksjon) NIVA Uni Miljø Havforskingsinstituttet Veterinærinstituttet Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Rådet skal foreta sine analysar og vurderingar innan rammene av: Den nordatlantiske laksevernorganisasjonen NASCO sine retningsliner Det internasjonale havforskingsrådet, ICES sine råd og vedtekne nasjonale målsettingar for lakseforvalting, jf. St.prp. 32 Føre var tilnærming Skal gi råd etter mandat og årlege spørsmål

Årleg rapport Status og utvikling av bestanden for villaks Rapporten skal m.a. gi prognoser for årleg innsig av villaks til Norskekysten og ulike regionar skildre status og utvikling i forhold til gytebestandsmål skildre status og utvikling i trusselfaktorane og for tiltak skildre utviklinga i fiske og beskattingsrater både i elv og sjø samanlikne med andre land Forvaltinga sitt sentrale dokument når det gjeld samanstilling av kunnskapsgrunnlaget for forvalting av villaks

Hovudtrekk Kraftig reduksjon i lakseinnsiget i elvar i Sør-Trøndelag og Nordland i 2013 Det totale innsiget av laks til kysten av Norge har vore på eit lågt nivå i dei siste sju åra Innsiget var lågare i 2013 enn i 2012, og innsiget er meir enn halvert frå 1983 til 2013 Lågare også i Vest-Norge Redusert haustbart overskot i mange vassdrag Markant fleire laksebestandar nådde gytebestandsmåla i 2010-2013 samanlikna med tidlegere vesentleg lågare beskatting i sjø og elv Rømt oppdrettslaks og lakselus står fram som dei to ikkje-stabiliserte bestandstruslane mot norsk laks.

Innsig av laks 1983-2013

Innsig av laks til ulike regionar

Påverknadar og bestandstruslar for norske villaksbestandar

Innslag av rømt oppdrettslaks I 2013 vart det produsert ca. 1 121 000 tonn oppdrettslaks i Norge Førebels rapportert at 198 000 laks rømte frå oppdrettsanlegg i 2013 Lågast innslag av rømt fisk i elvane under sporstfisket, høgare under haustfisket, og høgast i sjøfisket

Gytebestandsmål Gytebestandsmålet er den mengden hunnlaks, målt i vekt, som må gyte for at maksimalt antall smolt kan forlate elva hvert år Fastsett for 439 norske laksevassdrag 21 vassdrag i Sogn og Fjordane VRL vurderer årleg oppnåing av gytebestandsmål for dei enkelte vassdraga

Oppnådd gytebestandsmål

Gytebestand og haustbart overskot

Sjøaure Rapporterte fangstar av sjøaure frå elv og fastståande reiskap i sjøen viser ein klar nedgang på Vestlandet

Råd for 2016-2018 Rapport frå VRL Råd om beskatning av laks og sjøørret for perioden 2016 til 2018. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 7. 138 s. Basert på åra 2010-2013

Kystråd Kysten frå Stad til Stavanger Forvaltningsmåla for bestandene som blir beskatta i fisket i denne kystregionen er i hovudsak nådd og det er ikkje nødvendig med ytterlegare tiltak for å redusere beskattinga

Fjordråd Sognefjorden Av omsyn til gjenoppbygginga i Lærdalselva og manglande haustbart overskot i Aurlandselva bør det ikkje opnast for laksefiske i denne fjorden Førdefjorden Forvaltningsmåla for bestandane i denne fjorden er i hovudsak nådd, og det er ikkje nødvendig med ytterligare tiltak for å redusere beskattinga

Fjordråd Dalsfjorden Bestandane i denne fjorden tåler truleg høgare beskatting dersom innsiget blir som i dei seinare år Nordfjord Bestandane i denne fjorden tåler truleg høgare beskatting dersom innsiget blir som i dei seinare år

Elveråd 21 vassdrag i Sogn og Fjordane er vurdert VRL har delt inn i sju ulike råd, og for elvane i fylket er følgjande råd nytta: 14 elvar: bestanden tåler truleg høgare beskatting dersom innsiget blir som i dei seinare år 5 elvar: forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden og det er ikkje nødvendig med ytterlegare tiltak for å redusere beskattinga 1 elv: ikkje opna for fiske, men truleg eit haustbart overskot om innsiget blir som i dei seinare år 1 elv: ikkje opna for fiske og ikkje eit haustbart overskot

Sjøaure Region Vestlandet (Rogaland - Møre og Romsdal) Indre delar av fjordar lengre enn 50 km: Beskattinga på sjøaurebestandane i desse fjordområda bør reduserast, med mindre det er vist eller sannsynleggjort at bestanden er stor nok til å tåle dagens beskattingsnivå. Ytre delar av fjordane og kysten utanfor: Bestandane i desse områda bør ikkje beskattast, med mindre det er vist eller sannsynleggjort at bestanden er stor nok til å tåle beskatting.

Heimeside