Fagdag for i Vest-Agder Rådgiver/Jordmor, Kjersti Kellner Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet
Dagen i dag Forankring av tjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Forskrift for det helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon- og skolehelsetjenesten Barselretningslinjen Bakgrunn og anbefalinger Svangerskapsretningslinjen hvordan avdekke vold Bakgrunn og anbefalinger Helsekort for gravide Nytt oppdatert helsekort under utarbeidelse
Forankring «Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester» 3-1. Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om pliktens innhold. Kommunens helse- og omsorgstjeneste omfatter offentlig organiserte helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune. Tjenester som nevnt i første ledd, kan ytes av kommunen selv eller ved at kommunen inngår avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere. Avtalene kan ikke overdras.
Forankring fort. «Kommunehelsetjenesteloven» 3-2. Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester For å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: 1. Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder: a. helsetjeneste i skoler og b. helsestasjonstjeneste 2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester 3.Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: a. legevakt, b. heldøgns medisinsk akuttberedskap og c. medisinsk nødmeldetjeneste 4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning 5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a. helsetjenester i hjemmet, b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, c. plass i institusjon, herunder sykehjem og d. avlastningstiltak. Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om krav til innhold i tjenestene etter bestemmelsen her, herunder bestemmelser om kompetansekrav for ulike typer tjenester.
Forankring forts. «Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjonsog skolehelsetjenesten» Kapitel I Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med forskriften er gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten å: a) fremme psykisk og fysisk helse b) fremme gode sosiale og miljømessige forhold c) forebygge sykdommer og skader 1-2. Virkeområde Forskriften gjelder helsefremmende og forebyggende arbeid: a) innen kommunens helsestasjon for barn og ungdom, b) for gravide som går til svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjon c) i helse- og omsorgstjeneste i grunnskoler og videregående skoler som omfattes av opplæringsloven og privatskoleloven Endret ved forskrift 17 jan 2013 nr. 61
Forankring forts. «Forskriften for helsestasjonstjenesten» Kapitel II Kommunens arbeid og virkemidler 2-1. Kommunens ansvar Kommunen skal tilby helsestasjons- og skolehelsetjeneste til barn og ungdom 0 20 år og tilby gravide å gå til svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjon. Kommunen skal dekke alle utgifter til helsestasjons- og skolehelsetjenesten Kommunen skal sørge for å ha tilgang på nødvendig personell for de oppgavene de skal utføre, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 1 bokstav a og b, og ha en hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom disse Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha rutiner for samarbeid med fastlegene, med andre kommunale tjenester, med tannhelsetjenesten, med fylkeskommunen og med spesialisthelsetjenesten Driften av helsestasjonsvirksomhet og helse- og omsorgstjenester i skoler kan skje ved interkommunalt samarbeid Endret ved forskrift 17 jan 2013 nr. 61.
Forankring forts. «Forskriften for helsestasjonstjenesten» 2-2. Bidrag til kommunens oversikt over helsetilstand Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til kommunens oversikt over helsetilstanden og de faktorer som kan virke inn på helsen til barn og ungdom, og til gravide som går til kontroll i tilknytning til helsestasjon 2-3. Tilbud til gravide og til barn og ungdom 0 20 år Helsestasjonens tilbud til gravide skal omfatte: helseundersøkelser og rådgivning med oppfølging/henvisning ved behov opplysningsvirksomhet, samlivs- og foreldreveiledning Helsestasjons- og skolehelsetjenestens tilbud til barn og ungdom 0-20 år skal omfatte: helseundersøkelser og rådgivning med oppfølging/henvisning ved behov forebyggende psykososialt arbeid opplysningsvirksomhet og veiledning individuelt og i grupper hjemmebesøk/oppsøkende virksomhet samarbeid med skole om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø for elever bistand og undervisning i gruppe/klasse/foreldremøter i den utstrekning skolen ønsker det samarbeid om habilitering av barn og ungdom med spesielle behov, herunder kronisk syke og funksjonshemmede informasjon om og tilbud om Barnevaksinasjonsprogrammet, jf. forskrift 2. oktober 2009 nr. 1229 om nasjonalt vaksinasjonsprogram.
Revidering av gjeldende forskrift for det helsefremmende og forebyggende helsearbeid i helsestasjon- og skolehelsetjenesten Helsedirektoratet fikk oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å oppdatere forskrift for det helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon- og skolehelsetjenesten Utkast ble levert HOD i 2013 Sees i sammenheng med st.meld. om primærhelsetjenesten Legges frem våren 2015 Helsestasjon- og skolehelsetjenesten er en viktig del av denne meldingen Vil også bli vurdert å tydeliggjøre ansvar for vold og overgrep i formålsparagrafen
Barselretningslinjen Bakgrunn og anbefalinger
Stortingsmeldingens Innsatsområder En helhetlig svangerskapsomsorg Et trygt fødetilbud Et familievennlig barseltilbud Kvalitet i alle ledd Et bredt brukerperspektiv
Mål Lik nasjonal praksis - Skal bidra til en faglig forsvarlig barselomsorg Den skal være individuell og differensiert - Kvalitet i tjenesten Barselomsorgen skal ha lave terskler og være lett tilgjengelig Helhetlig pasientforløp - Uavhengig av om barseltiden tilbringes hjemme eller i sykehus skal tiden tilrettelegges på en forutsigbar og familievennlig måte Prioritering - tette «GAPET»
Oppdraget og veien videre Utarbeide sammenhengende retningslinje for svangerskapsfødsel- og barselomsorgen Utviklingsstrategi for jordmortjenesten Et trygt fødetilbud Kvalitetskrav til fødselsomsorgen Brukerundersøkelse Nasjonal faglig retningslinje for hjemmefødsel Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen Revidere eksisterende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen Overtid Svangerskapsdiabetes Tidlig livsstils samtale pilot Vold og seksuelle overgrep Asymptomatisk bakteriuri E-helse herunder elektronisk helsekort for gravide Gravide i legemiddelassistert rehabilitering LAR Utvidet rekvireringsrett for hormonelle prevensjon
Utfordringer Ta hensyn til de grunnleggende forutsetningene hos den enkelte familie: INDIVIDUALISERE Tilstrekkelig kontinuitet i omsorgen og oppfølgingen Flere grupper helsepersonell Rapportering, overføring, journalsystemer
Betingelser Seleksjon i svangerskapsomsorgen Tydelige kvalitetskrav til barselomsorgen Personell med tilstrekkelig fagkompetanse og tid Fordeling av oppgaver og ansvar med forpliktende samhandling mellom kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten Individtilpasset barselomsorg ved fødeinstitusjon og helsestasjon
Antall anbefalinger Tema Antall Familien 8 Barnet 12 Vaksiner 3 Mor 18 Totalt 41
Anbefalinger Kunnskapsbasert praksis Forskningsbasert kunnskap Brukererfaringer og ønsker Klinisk praksis og erfaringer Metoden Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation GRADE er benyttet på enkelte tema, dokumentasjonen i er kvalitetsvurdert i kategoriene høy, moderat, lav, svært lav kvalitet.
Kritisk vurdering av systematisk oversikt ved hjelp av GRADE Studietype Studiekvalitet Konsistens Direkthet Presisjon Publikasjonsskjevhet
Anbefalinger Kroppskontakt med barnet - tilknytning Umiddelbart etter fødselen anbefales hudkontakt mellom mor og barn i minst én time eller til ammingen starter naturlig. Ved keisersnitt legges det til rette for hudkontakt mellom mor og barn så langt det er mulig. Kvinnen anbefales å ha mye nær-/kroppskontakt med barnet den første tiden. Dokumentasjon: Lav moderat kvalitet. Sterk anbefaling. Støtte til kvinner som ammer Det anbefales individuell støtte med ammeveiledning i tråd med Ti trinn for vellykket amming til alle kvinner som føder barn. Anbefalingen gjelder både ved opphold i sykehus og i hjemmet, særlig den første tiden etter fødselen inntil kvinnen mestrer ammingen, men også videre i ammeperioden. Dokumentasjon: Middels kvalitet. Sterk anbefaling. Samtaler etter fødselen Det foreslås at kvinner får anledning til å snakke med jordmor eller lege om sin opplevelse av fødselen (postpartumsamtale). Det anbefales ikke formell samtale etter fødselen som har som formål å forebygge psykiske plager. Dokumentasjon: Lav kvalitet. Svak/betinget anbefaling. Det foreslås én to strukturerte, individuelle samtaler under barseloppholdet før utreise fra føde- /barselavdeling. Samtalene omfatter generell informasjon om barnet, kvinnens helse og plan for oppfølgingen etter utreise fra sykehuset. Dokumentasjon: Klinisk erfaring og brukernes ønsker. Svak/betinget anbefaling.
Anbefalinger Utreise fra føde-/barselavdelingen Sykehusoppholdets varighet tilpasses kvinnens og den nyfødtes behov. Vurderingen gjøres i samråd med kvinnen. Hjemreise forutsetter et organisert barseltilbud på hjemstedet og støtte fra kvinnens nettverk/partner. Dokumentasjon: Moderat kvalitet. Sterk anbefaling. Hjemmebesøk For kvinner og nyfødte hvor det vurderes som like trygt med oppfølging i hjemmet / lokalt som i føde- /barselavdeling, anbefales ett hjemmebesøk av jordmor innen første andre døgn etter hjemreisen. For kvinner med gode erfaringer fra tidligere fødsel, amming og barseltid tilbys det ett hjemmebesøk av jordmor i løpet av de tre første døgnene etter hjemreisen. For kvinner med vanskelig ammestart, komplisert fødselsforløp, ambulant fødsel / hjemmefødsel eller familier i en risikosituasjon bør det tilbys ytterligere hjemmebesøk i løpet av den første uken etter fødselen. Det anbefales hjemmebesøk av helsesøster til alle nyfødte. Første besøk bør gjennomføres 7. 10. dag etter fødselen. Utover dette foreslås det en konsultasjon / et hjemmebesøk mellom 14. og 21. døgn etter fødselen etter en individuell vurdering. Dokumentasjon: Forskrift om helsestasjon. Klinisk erfaring og brukernes ønsker. Sterk anbefaling.
Anbefalinger Undervisning og informasjon Informasjon om helsetilstand og -hjelp skal tilpasses mottakerens individuelle forutsetninger, blant annet kultur- og språkbakgrunn. Dersom foreldrene ikke snakker og forstår norsk, skal det anvendes tolk. Dokumentasjon: Pasient og brukerrettigheter. Klinisk erfaring og brukernes ønsker. Sterk anbefaling. Det foreslås at foreldre mottar muntlig og skriftlig informasjon om barseltiden. Det foreslås både individuelle samtaler og gruppesamtaler. Dokumentasjon: Middels - meget lav kvalitet. Svak/betinget anbefaling. Psykososial og psykologisk støtte For å forebygge depresjon anbefales individuelt tilpasset støtte fremfor gruppebaserte og/eller rutinemessige tiltak. En intensiv og fleksibel støtte, gjerne hjemmebesøk, kan trolig gi færre kvinner med depresjon. Dokumentasjon: Lav til moderat. Sterk anbefaling. Familier i en sårbar og utsatt livssituasjon Det anbefales at risikoutsatte kvinner, familier og nyfødte barn tilbys en individuelt tilpasset oppfølging i barseltiden utover de generelle anbefalingene i retningslinjen. Før hjemreise fra føde-/barselavdelingen skal oppfølgingen være planlagt og fremgå av informasjonen som kvinnen og hennes partner mottar. Dokumentasjon: Klinisk erfaring og brukernes ønsker. Sterk anbefaling.
Anbefalinger Pulsoksymetri Det anbefales å gjennomføre pulsoksymetri når det nyfødte barnet er 24 timer. SpO2-måling < 95 prosent bør kontrolleres etter 2 4 timer. Ved fortsatt SpO2 < 95 prosent henvises barnet til klinisk undersøkelse og oppfølging ved lege. Dokumentasjon: Systematisk oversikt. Sterk anbefaling. Vekt- og vekstutvikling hos friske nyfødte Det anbefales å følge barnets vektutvikling: måle barnets hodeomkrets, lengde og vekt ved fødselen veie barnet i løpet av 2. 4. levedøgn veie barnet i løpet av 7. 10. levedøgn Ved en vektnedgang på 10 prosent vises det til diagram i retningslinjen med forslag til tiltak. Dersom barnet ikke øker i vekt tross tiltak, skal barnet undersøkes av lege og følges opp i tråd med Medisinske kriterier. Helsepersonell anbefales å bruke vekstkurver basert på WHOs vekststandard for barn i alderen 0-5 år. Dokumentasjon: Retningslinje, Medisinske kriterier og Verdens helseorganisasjon. Sterk anbefaling. Kontroll etter fødselen Det foreslås at kvinner får tilbud om en kontroll fire-seks uker etter fødselen. Konsultasjonen er rettet inn mot kvinnens fysiske og psykiske helse og omfatter informasjon/tilbud om prevensjon. Hensikten er både å fange opp forhold som trenger oppfølging, og å støtte kvinnen. Dokumentasjon: Lav kvalitet. Svak/betinget anbefaling.
Samarbeidsavtaler Forpliktende lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten skal ivareta fordeling og organisering av oppgavene innen mange områder, også barselomsorgen. Et overordnet mål med den lovpålagte ordningen er å sikre at pasienter og brukere opplever at tjenestene er samordnet, og at det er klart hvem som skal yte de aktuelle tjenestene.
Implementere/Iverksette Ansvaret for å iverksette retningslinjene er de regionale helseforetakene og den kommunale helseog omsorgstjenesten Tilrettelegging og organisering er et ledelsesansvar Det skal være reelle muligheter for helsepersonellet i tjenesten å følge anbefalingene og drive en faglig forsvarlig praksis
Svangerskapsretningslinjen hvordan avdekke vold Bakgrunn og anbefalinger
Bakgrunn Regjeringen la i mars fram Meld. St. 15 (2012-2013), Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner - Det handler om å leve; der kapittel 7.9 omhandler helse- og omsorgstjenestens avdekking av vold, blant annet mot gravide kvinner. Det går fram av meldingen at det skal innføres rutinemessige spørsmål til gravide om vold, og at dette skal beskrives i forbindelse med revisjon av Retningslinjer for svangerskapsomsorgen fra 2005. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner som ble lagt fram etter Stortingets behandling av meldingen, der ett av tiltakene omhandler avdekking av vold mot gravide Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet arbeidet parallelt med en strategi mot vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom som inneholder et tilsvarende tiltak
Oppdraget Brev av 21.05.2013 fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet; «Gravide som er utsatte for vold i nære relasjoner er en sårbar gruppe. Departementet vil derfor be om at Helsedirektoratet oppdaterer dagens Retningslinjer for svangerskapsomsorgen (IS- 1179) på temaet vold mot gravide i løpet av 2013. Vi ber om at det beskrives hvordan spørsmål om vold skal tas opp og følges opp. HOD forutsetter at aktuelle avdelinger i direktoratet involveres i arbeidet» «Departementet vil samtidig be om at temaet vold mot gravide registreres i helsekortet for gravide når det utarbeides ett nytt elektronisk helsekort»
Presisering av oppdraget Brev av 4.9.2013 fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet; «Seksuelle overgrep er en av mange typer vold gravide kan utsettes for. Departementet ber om at retningslinjene blant annet omhandler avdekking og oppfølgning av seksuelle overgrep mot gravide. Vi ber også om at utkastet sendes på høring før endelig ferdigstillelse»
Anbefaling Det anbefales at helsepersonell som ledd i svangerskapsomsorgen stiller alle gravide spørsmål om vold, både nåværende og tidligere erfaringer. Moderat kunnskapsgrunnlag, god klinisk praksis Sterk anbefaling Det anbefales at en eller flere svangerskapskonsultasjoner settes av til samtale med kvinnen alene. God klinisk praksis Sterk anbefaling Kvinnen skal ha individuell oppfølging når vold avdekkes, og hun må få mulighet til å være med på å bestemme tiltak og hjelp. Forankret i lov/forskrift Sterk anbefaling Det anbefales at helsepersonell ikke dokumenterer voldserfaringer i dagens helsekort for gravide. God klinisk praksis Sterk anbefaling Ved identifisert voldserfaring er det viktig at helsepersonell samarbeider tverrfaglig, særlig ved risikovurdering, sikkerhetsarbeid og ved behov for henvisning til andre instanser. God klinisk praksis Sterk anbefaling Kommunen skal sørge for at helsepersonell har nødvendig opplæring og kompetanse og kommunen har ansvar for oppfølging når vold mot gravide avdekkes. Forankret i lov/forskrift Sterk anbefaling Kvinnen bør spørres flere ganger gjennom svangerskapet ved tilstander assosiert med vold i nære relasjoner. Svakt kunnskapsgrunnlag Betinget anbefaling
NICE Feb. 2014 «Domestic violence and abuse: how health services, social and the organizations they work with can respond effectively» Recommendation 6 Ensure trained staff ask people about domestic violence and abuse Ensure frontline staff in all services are trained to recognize the indicators of domestic violence ( ) ask relevant questions to help people disclose their past or current experiences Ensure people who may be experiencing domestic violence can be seen on their own Ensure trained staff in antenatal, postnatal, reproductive care ( ) services ask service users whether they have experiences domestic violence and abuse. This should be a routine part of good clinical practice, even when there is no indicators of such violence or abuse Ensure staff know, or have access to, information about the services, policies and procedures of all local agencies ( ) Ensure all services have formal referral pathways in place for domestic violence and abuse
WHO 2013- «Responding to intimate partner violence and sexual violence against women WHO clinical and policy guidelines» WHO anbefaler ikke rutinemessig screening av alle kvinner, men til alle gravide, under noen forutsetninger Det må finnes retningslinje Helsepersonell får opplæring i å spørre At taushetsplikt ivaretas Noen å henvise til Helsedirektoratet anser disse kriteriene som essensielle når tiltaket skal iverksettes
Flytskjema Spørsmål: Erfaring med vold Ja Nei Usikker Tiltak: Tiltak: Tiltak: Tiltak: Oppfølgingssamtaler. Eventuell drøfting med kollegaer og annet fagpersonell Vurdere nødvendige samarbeidspartnere og henvisningsmuligheter Avvergelsesplikt Barnevern Politi Krisenseter Spør igjen senere i svangerskapet
Implementere/Iverksette Ansvaret for å iverksette retningslinjene er de regionale helseforetakene og den kommunale helseog omsorgstjenesten Tilrettelegging og organisering er et ledelsesansvar Det skal være reelle muligheter for helsepersonellet i tjenesten å følge anbefalingene og drive en faglig forsvarlig praksis
Helsekort for gravide Nytt oppdatert helsekort under utarbeidelse
Dagens helsekort for gravide litt historie Utarbeidet 1985 Kvinnens journal, hun selv oppbevarer og tar med til behandlere og undersøkelser inkl. prøvesvar Retningslinjen i 2005 foreslo å utvikle et elektronisk helsekort som et implementeringsverktøy og i tråd med de nye anbefalingene Helsekort for gravide på smartkort 03/2003 Elektronisk helsekort for gravide, KITH rapport No 01/05 Fra veske til skjerm Elektronisk helsekort for gravide 11/07 Forprosjekt: Elektronisk helsekort for gravide EHG 12/2008
Korrektur Ikke endelig
De sentrale endringene er: Personalia: mor og far/partner er flyttet til venstre. Rom for å fylle inn navn på fastlege og jordmor. Statsborgerskap er endret til landbakgrunn da det gir mer dekkende informasjon. Språk og behov for tolk hos mor, og språk hos far Mer rom for merknader under tidligere/nåværende sykdommer Livsvaner endret til levevaner, og det er lagt til snus og antall daglig enheter sigaretter/snus/alkohol. Avkrysningsrubrikken stoffmisbruk er endret til «samtale om levevaner - se veileder IS-2199» og har endret innhold, dette er beskrevet i veilederen. Vi har vurdert å kalle den «samtale om viktige tema» Under aktuelt svangerskap er rød understrekning endret til å være på ultralyd termin og ikke på mens termin. Dette har også endret sted i skjema, for bedre flyt. Ny overskrift Prøver på henholdsvis rutine og på indikasjon Det er laget plass for merknader til prøver eller annet som er relevant Ny symfyse-fundus kurve, basert på data fra FHI. Før svangerskap - vekt og høyde, der er det laget rom for å skrive pregravid BMI. Nytt felt Glukosebelastning på indikasjon I feltet hvor en fører detaljer for hvert møte i svangerskapsomsorgen er «arbeid utenfor hjemmet» endret til «i jobb %». Helt nederst er feltet for oppsummering tatt bort, og det er gitt bedre rom for å gi detaljer der den gravide følges opp et annet sted enn eller i tillegg til primærhelsetjenesten. Rom for å krysse av om kontinuasjonsark er tatt i bruk er fortsatt tilstede Kontinuasjonsark blir også endret til å se lik ut som nytt helsekort, med personalia til venstre. Helsekortet har endret farge da det skal være lettere å skille mellom gammelt og nytt helsekort for gravide.
Takk for meg - Med en liten påminnelse om at de vil alle egentlig jobber for er BARNA sammen.