Regional plan for en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Helse Sør-Øst 2011 2014 Versjon 25.10.10
Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 1. Oppsummering av regionale føringer... 3 2. Regionale utviklingsområder 2011 2014... 4 3. Overordnede føringer for utviklingsarbeidet... 5 3.1 Nasjonale føringer... 5 3.2 Regionale føringer... 7 4. Kvalitetskrav status og planer i sykehusområdene... 8 4.1 Kvalitetskrav status og planer for svangerskapsomsorgen... 8 4.2 Kvalitetskrav - status og planer for fødselsomsorgen... 12 4.3 Kvalitetskrav status og planer for barselomsorgen... 16 5. Regionale utviklingsområder... 21 5.1 Kapasitet i forhold til fødselstall... 21 5.2 Struktur for lokale jordmortjenester og følgetjeneste... 23 5.2.1 Beredskap for transportfødsler... 24 5.2.2 Hjemmefødsler... 24 5.3 Rekruttering og plassering av utdanningsstillinger for gynekologer... 24 5.4 Kultur og språkforskjeller... 25 5.5 Samarbeid med berørte kommuner... 25 5.6 Brukermedvirkning... 26 5.7 Ansattes medvirkning... 27 5.8 Prioritering av grupper med særskilte behov... 27 5.8.1 Seleksjon av risikofødende... 27 5.8.2 Svangerskapsomsorg til kvinner med innvandrerbakgrunn... 28 5.9 Perinatalkomitèer... 28 5.10 Særskilte fremtidige utfordringer barseltid i sykehus... 29 6. Regelverk og lovkrav... 30 6.1 Internkontroll... 30 6.2 Forsvarlig fødselshjelp... 31 6.3 Pasienters rett til medvirkning og informasjon... 31 6.4 Særskilt om keisersnitt... 31 6.5 Pårørendes rettigheter til medvirkning og informasjon... 31 6.6 Fritt sykehusvalg... 32 6.7 Melding om fødsel til kommunehelsetjenesten... 32 Side 2 av 32
1. Oppsummering av regionale føringer Krav i henhold til Stortingsmelding nr.12, kapittel 6 Et trygt fødetilbud: - Sykehusområdene skal sikre kapasitet i forhold til fødselstall og være i samsvar med utvikling av akuttilbud ved lokalsykehus. - Sykehusområdene skal sikre de fødende i regionen et desentralisert, differensiert og forutsigbart fødetilbud gjennom hele året, også i høytider og ferier. - Områdeplanene skal omfatte planer for rekruttering og plassering av utdanningsstillinger for gynekologer. - Antall fødende i opptaksområdet, geografi og kommunikasjonsmuligheter skal tas hensyn til når man beskriver fremtidig struktur og organisering i områdeplanen. - Områdeplanen skal vektlegge struktur for lokale jordmortjenester og følgetjeneste. - Kultur- og språkforskjeller i regionen skal ivaretas i områdeplanen. Øvrige krav i henhold til rapporten om kvalitetskrav til fødeinstitusjoner og basert på de foreliggende områdeplanene: - Sykehusområdene skal som del av egen planlegging beregne framtidig behov for samlet fødekapasitet. - Sykehusområdene i Helse Sør-Øst må i samarbeid med kommunene i sykehusområdet tydeliggjøre retningslinjer for samarbeid mellom lege og jordmor, herunder behovet for utvelgelse av og samarbeid om risikofødende. - Sykehusområdene skal ha beredskap for transportfødsler. Sykehusområdene dette er aktuelt for skal utarbeide avtaler om følgetjeneste i samarbeid med kommunene. - Helse Sør-Øst RHF ber sykehusområdene i regionen om å vurdere om noen av de små fødeavdelingene kan gjøres om til fødestuer sett i lys av rapporten om forslag for kvalitetskrav ved fødeinstitusjoner. - Sykehusområdene skal avklare ansvarsforhold, utarbeide og gjennomføre tiltakene i områdeplanen sammen med berørte kommuner. - Det må tydeliggjøres hvordan kommuner, brukerrepresentanter og ansatte i sykehusområdet er inkludert i arbeidet. - Alle kvinner som skrives ut fra et fødested skal ha med seg epikrisen i hånden når de reiser ut fra fødeinstitusjonen. - Områdeplanen skal identifisere og sikre oppfølging av fødende med som er i risikogrupper eller i en særskilt sårbar situasjon - Sykehusområdene skal gjennom etablering av lokale perinatalkomiteer styrke kvalitetsarbeidet innen svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i samarbeid med kommunene. - Områdeplanen skal sikre implementering av kvalitetsindikatorer for oppfølging av kravene til kvalitet på tjenestene. Side 3 av 32
- Sykehusområdene og kommunene bør inngå avtaler som sikrer felles utnyttelse i barselomsorgen. Nødvendig oppfølging av mor og barn de første dagene etter fødselen skje i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. 2. Regionale utviklingsområder 2011 2014 Helse Sør-Øst RHF har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å utarbeide en flerårig, helhetlig og lokalt tilpasset regional plan for fødetilbudet, sammen med berørte kommuner. Brukerne og de tillitsvalgte skal være representert i arbeidet. Stortingsmelding nr. 12 (2008-2009) En gledelig begivenhet har lagt klare føringer for utvikling av en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. I Helsedirektoratet sin nylig utgitte rapport Et trygt fødetilbud forslag til kvalitetskrav til fødeinstitusjoner, er intensjonene i Stortingsmelding nr. 12 fulgt opp med hensyn til ønsket utvikling av en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Et trygt fødetilbud beskriver kvalitetskrav til fødeinstitusjoner innen organisering, oppgaveog funksjonsfordeling, krav til kompetanse og etablering av et system for oppfølging av kravene. Informasjon, kommunikasjon og brukermedvirkning er vektlagt. Kvalitet måles med relevante kvalitetsindikatorer. I Stortingsmelding nr.12 under kapittel 6 Et trygt fødetilbud foreslår regjeringen følgende: Regionale helseforetak pålegges å utarbeide en flerårig helhetlig og lokalt tilpasset plan for fødetilbudet i regionen sammen med berørte kommuner. Planen skal også omfatte svangerskaps- og barselomsorg. Den skal sikre kapasitet i forhold til fødselstall og være i samsvar med utvikling av akuttilbud ved lokalsykehus. Planen skal sikre de fødende i regionen et desentralisert, differensiert og forutsigbart fødetilbud, også i høytider og ferier. Den skal omfatte planer for rekruttering og plassering av utdanningsstillinger for gynekologer. Hensynet til antall fødende i opptaksområdet, til geografi, kommunikasjonsmuligheter, struktur for lokale jordmortjenester og følgetjeneste skal vektlegges. Kultur- og språkforskjeller i regionen skal ivaretas. Inndelingen i tre nivåer av fødeinstitusjoner (kvinneklinikk, fødeavdeling og fødestue) opprettholdes. Nåværende tallgrenser oppheves og erstattes av kvalitetskrav til fødeinstitusjoner. Den regionale planen skal legge grunnlaget for gode og likeverdige tjenester i regionen. Hovedprinsippet i omstillingsprogrammet, om at pasientens behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene, skal legges til grunn. Planarbeidet skal bidra til helhetlig omsorg med sammenhengende tjenester der personalet kommuniserer og samarbeider godt på tvers av profesjonsgrenser og forvaltningsnivå. Omsorgen skal være kunnskapsbasert og tilpasset den enkeltes behov. Helse Sør-Øst RHF ba i oppdragsbrev til helseforetakene 3. februar 2010 om at det utarbeides områdeplaner for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen for hvert sykehusområde. Områdeplanen er sykehusområdenes strategiske verktøy for utvikling av tjenestetilbudet, og skal beskrive hvordan kommunene, brukerne og ansattes representanter har deltatt i prosessen. Side 4 av 32
Den skal synliggjøre hvilken struktur og funksjonsfordeling som velges for å trygge kapasitetsbehov og oppnåelse av gode og likeverdige helsetjenester. Alle helseforetakene har levert en første utgave av sin områdeplan for svangerskaps-, fødselsog barselomsorgen. Områdeplanen skal være et levende dokument som rulleres årlig, har et 4 års-perspektiv, godkjennes av helseforetaksstyret og ses i sammenheng med det regionale fagrådets arbeid. Den regionale planen bygger på områdeplanen fra hvert sykehusområde. Brukerutvalget i Helse Sør-Øst, konserntillitsvalgte og fagrådet har vært involvert i prosessen. Det er orientert om planen i direktørmøte og fagdirektørmøte og planen skal behandles i styret 4. november 2010. Det har vært møter med helseforetakene om områdeplanene og sammenstillingen til den regionale planen helt frem til styrebehandlingen. Tiltakene i planen skal forankres i avtaler mellom helseforetak og kommuner. I første del av den regionale planen beskrives overordnede krav til svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. I del to presenteres kvalitetskravene til fødeinstitusjonene med en tabell som viser status og planer fra hvert sykehusområde sine områdeplaner. I del tre gjennomgås kravene til det videre arbeidet med områdeplanene. Dette arbeidet er basert både på myndighetenes krav og på hvilke områder det må arbeides særskilt med i vår region, etter gjennomgang av områdeplanene og samarbeidet med kommunene. I del fire beskrives myndighetenes krav for oppfølging av lovverket, internkontroll og kvalitet. Det står i Stortingsmelding nr.12 at Norge holder svært høy kvalitet på svangerskaps- og fødselsomsorgen i internasjonal sammenheng. Det vises til den nylig publiserte og unike rapporten European Perinatal Health Report fra 26 europeiske land. Statistikken viser blant annet at Norge er et av landene med lavest spedbarnsdødelighet i Europa. Det er viktig å skaffe seg kunnskap om hva som gir de gode resultatene i Norge, slik at denne praksisen kan defineres og videreføres. Likeledes bør omstruktureringer følges opp med kvalitetsmålinger, for å sikre at endringer ikke skjer på bekostning av kvalitet og pasientsikkerhet. 3. Overordnede føringer for utviklingsarbeidet 3.1 Nasjonale føringer Stortingsmelding nr. 12 (2008-2009) En gledelig begivenhet Stortingsmelding nr. 12 har lagt klare føringer for utvikling av en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. For at den gravide fødende og hennes familie skal oppleve møtet med denne delen av helsetjenesten som helhetlig og understøttende, har Regjeringen lagt vekt på fem innsatsområder: En helhetlig svangerskapsomsorg Et trygt fødetilbud Et familievennlig barseltilbud Kvalitet i alle ledd Et bredt brukerperspektiv Det fremgår av Stortingsmeldingen at svangerskaps- og fødselsomsorgen i Norge holder svært høy kvalitet i internasjonal sammenheng. Det er likevel flere forhold som taler for at denne delen av helsetjenesten kan forbedres på viktige områder. Endringer i kommunikasjoner og Side 5 av 32
bosettingsmønster, faglig utvikling, synkende fødselstall og rekrutteringssituasjonen for fagpersonell tilsier behov for å vurdere framtidig struktur i fødselsomsorgen. Kvalitetskrav for fødeinstitusjoner Et trygt fødetilbud Helsedirektoratet har nylig utgitt rapporten Et trygt fødetilbud forslag til kvalitetskrav til fødeinstitusjoner, der intensjonene i Stortingsmelding nr. 12 følges opp med hensyn til en ønsket utvikling av en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Rapporten har vært til høring og en oppsummering av høringssvarene ble bekjentgjort i oktober 2010. Det er ikke tydelig avklart hvordan det videre arbeidet med rapporten vil foregå etter dette. Helse Sør-Øst RHF har likevel inntil videre valgt å legge kvalitetskravene til grunn for den regionale planen for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Nåværende volumbaserte krav til fødeinstitusjoner skal erstattes med kvalitetskrav. Kvalitet er i rapporten forstått som en sum av henholdsvis organisering, oppgave- og funksjonsfordeling, krav til kompetanse og etablering av et system for oppfølging av kravene. Krav til målinger, informasjon, kommunikasjon og brukermedvirkning er vektlagt. Rapporten har definert tre typer fødeinstitusjoner - kvinneklinikker, fødeavdelinger og fødestuer. Fødestuene kan være av to kategorier; jordmorstyrte fødestuer utenfor sykehus og fødestuer i sykehus: Kvinneklinikker: Kvinneklinikkene skal kunne ivareta både de normalt fødende og de med stor risiko for komplikasjoner, dvs. risikofødsler der den fødende har kjente risikofaktorer. Kvinneklinikkene skal ha tilgang til kompetanse i nyfødtmedisin og flere andre spesialiteter. Fødeavdelinger: Fødestuene: Fødeavdelingene skal håndtere normalt fødende og pasienter med moderat risiko tilpasset avdelingens kompetanse. En nært samarbeid med kvinneklinikk, herunder drøfting av tvilstilfeller i forhold til seleksjon, er en grunnleggende forutsetning. De minste fødeavdelingene bør vurderes omgjort til fødestuer. Avdelingen må ha minst fire spesialister i fødselshjelp /gynekologi og man bør tilstrebe seks spesialister. Seleksjon og krav til fødeavdelinger vil blant annet avhenge av om det er barneavdeling eller ikke ved sykehuset. Fødestuene skal være jordmorstyrte. Det skal være skriftlige seleksjonskrav for fødende til fødestuer og skriftlige retningslinjer for overflytting under og etter fødsel til høyere nivå for både mor og barn. Arbeidsgruppen finner det vanskelig å kunne støtte etablering eller fortsatt drift av eksisterende forsterkede fødestuer. Generelt påpeker rapporten behov for kompetanseoppbygging og styrking av tjenestene, vektlegging av kvalitetskrav og videreutvikling av pasientforløpsbeskrivelser. Det fremheves at det ikke bør være et motsetningsforhold mellom et økt fokus på å bevare den normale fysiologiske fødsel, herunder demedikalisering av fødselshjelpen, og det å samtidig ivareta gravide og fødende med behov for avansert overvåking og oppfølging på grunn av tilstander med risiko og mulighet for komplikasjoner. Side 6 av 32
Oppfølging av kravene i rapporten vil være en del av utviklingsarbeidet med områdeplanene i helseforetakene, der brukermedvirkning står sentralt. Selv om demografiske og geografiske forhold kan skape ulikhet i utformingen av tilbudene, skal det stilles like krav til kvalitet i tjenesten. Faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen er utarbeidet for jordmødre, leger og annet helsepersonell som deltar i svangerskapsomsorgen og ble utgitt i 2005. Svangerskapsomsorgen omfatter alle kontroller, tiltak og henvisninger som det er behov for i et normalt svangerskap. For å redusere sosial ulikhet i helse er det viktig med ekstra våkenhet og omsorg for risikogrupper, og tilrettelegging for gravide med spesielle behov. Retningslinjene skal legge til rette for at beslutningsgrunnlaget i tjenesten er kunnskapsbasert. Kvinnen og helsepersonell er likeverdige eksperter på sitt felt. Helsepersonell har et særlig ansvar for å legge til rette for at kvinnen kommer til orde med sin «dagsorden», og så langt som mulig forstår hva det som legges frem innebærer ut fra et faglig perspektiv. Informasjon om anbefalingene skal bidra til å gjøre det enklere for gravide kvinner og deres familier å ta ansvar for egen helse. Fokus i svangerskapsomsorgen flyttes fra kontroll til informasjon, råd og veiledning. Samtidig må man sikre at man fanger opp og tar vare på de gravide som har behov for spesiell oppfølging og omsorg, både i svangerskapet og med tanke på forestående fødsel. Rapport IS-1815: Utviklingsstrategi for jordmortjenesten tjenestekvalitet og kapasitet Helsedirektoratet har i denne rapporten fra 2010 foreslått tiltak for å styrke jordmortjenesten både med hensyn til kapasitet og kvalitet. Ifølge rapporten vil kapasitetsøkning bedre rekrutteringen, øke nødvendig kompetanse, styrke fagmiljøet og gi uttelling for brukerne av tjenestene. Helsedirektoratet vil bort fra dagens ordning i kommunehelsetjenesten hvor majoriteten av jordmødrene jobber alene i små deltidsstillinger, og heller samle tjenestene i et geografisk område som jordmorsenter, sentralt plassert i helsestasjonen, helsesenter, helseforetak, fødestue, lokal- eller distriktsmedisinsk senter. 3.2 Regionale føringer I tilleggsdokumentet til Oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet 7. juli 2009, ble Helse Sør-Øst RHF bedt om å utarbeide en flerårig, helhetlig og lokalt tilpasset regional plan for fødetilbudet i regionen, sammen med berørte kommuner. Brukerne og de tillitsvalgte skulle være representert i arbeidet. Etter at oppdraget ble gitt, kontaktet de regionale helseforetakenes administrative direktører (AD-møtet) Helse- og omsorgsdepartementet for om mulig å få på plass krav til fødeinstitusjoner før en startet arbeidet med å lage en plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Det førte til at Helsedirektoratet, i samarbeid med de regionale helseforetakene, utarbeidet rapporten Et trygt fødetilbud forslag til kvalitetskrav til fødeinstitusjoner. Oppdraget fra Helse Sør-Øst RHF ble derfor gitt til helseforetakene først et halvt år etter at de regionale helseforetakene fikk i oppdrag å utarbeide en flerårig, helhetlig og lokalt tilpasset regional plan for fødetilbudet i regionen. 3. februar 2010 sendte Helse Sør-Øst RHF oppdragsbrev til helseforetakene om å utarbeide områdeplaner for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i sitt sykehusområde. Forslaget om kvalitetskrav til fødeinstitusjoner kom i april 2010 og fristen for å levere den regionale Side 7 av 32
planen ble utsatt. Alle helseforetakene har innen august 2010 levert områdeplan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg som grunnlag for den regionale planen. Føringene fra styresak 108/2008, prinsipper for brukermedvirkning, ansattes medvirkning, plan for strategisk utvikling, samt nasjonale faglige strategier og retningslinjer skal legges til grunn for arbeidet med områdeplaner. Det må tydeliggjøres hvordan brukere, ansatte og kommuner i sykehusområdet er inkludert i arbeidet. Helseforetak som utgjør sykehusområde melder framdrift og omfang av arbeidet med områdeplaner i Årlig melding 2010. Områdeplanen skal bidra til å sikre en bærekraftig utvikling av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Helse Sør-Øst ved at kvaliteten i tjenestene bedres i tråd med nasjonal kvalitetsstrategi, kapasitet og struktur tilpasset befolkningens behov. Det innebærer at tjenestene skal: være virkningsfulle (føre til helsegevinst) være trygge og sikre (unngå utilsiktede hendelser) involvere brukerne og gi dem innflytelse være samordnet og preget av kontinuitet utnytte ressursene på en god måte være tilgjengelig og rettferdig fordelt Hovedprinsippet i omstillingsprogrammet, om at pasientens behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene, skal legges til grunn. 4. Kvalitetskrav status og planer i sykehusområdene Kvalitetskravene i rapporten Et trygt fødetilbud forslag til kvalitetskrav til fødeinstitusjoner kom først i april 2010, nesten et år etter at de regionale helseforetakene ble bedt om å utarbeide en regional plan for fødetilbudet i regionen, sammen med berørte kommuner. Selv om høringssvarene på rapporten ikke er bearbeidet enda, har Helse Sør-Øst RHF likevel valgt å legge kvalitetskravene i rapporten til grunn for den regionale planen. Helseforetakene har ikke fullt ut tatt alle kvalitetskravene inn i sine områdeplaner ennå, men får kravet om å gjøre det gjennom denne regionale planen. Nedenfor oppsummeres kapitlene i rapporten Et trygt fødetilbud som inneholder krav som skal inn i områdeplanene. Deretter beskrives status for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, og hvilke planer fremover som er beskrevet i områdeplanene for hvert sykehusområde. De fremtidige utfordringene som beskrives av helseforetakene vil være en viktig del av de regionale utviklingsområdene av denne regionale planen (del tre). 4.1 Kvalitetskrav status og planer for svangerskapsomsorgen Det er utarbeidet nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen. Retningslinjene skal legges til grunn for arbeidet med svangerskapsomsorgen i Helse Sør-Øst. Kvalitetskravene i rapporten Et trygt fødetilbud forslag til kvalitetskrav til fødeinstitusjoner har definerte kvalitetskrav innen svangerskapsomsorg på disse områdene: 1. Krav til organisering, oppgave- og funksjonsfordeling 2. Krav til kompetanse 3. System for oppfølging av kravene Side 8 av 32
4. Kvalitetsindikatorer 5. Krav til informasjon og kommunikasjon I tabell 1 angis hva helseforetakene i sine områdeplaner beskriver som status på svangerskapsomsorgen og deres planlagte tiltak. Tabell 1: Status på svangerskapsomsorgen og planlagte tiltak som er beskrevet i områdeplanene Helseforetak Status Planlagte tiltak Akershus universitetssy kehus HF Svangerskapspoliklinikken ivaretar henviste gravide med komplikasjoner i svangerskapet. Redusere fragmenteringen av tjenesten Tvillinggravide får alle kontroller ved KK poliklinikk etter 20 uker, også jordmorkontroller. Styrke samhandlingen mellom de ulike tjenestenivåene (helsestasjon, fastlege, spesialisthelsetjeneste) Tydeliggjøre retningslinjer for samarbeid mellom lege og jordmor Ultralydscreening hos jordmor i uke 18-19 hos alle som har fått fødeplass. Organiseringen av svangerskapskontrollen er forskjellig i de ulike bydelene og kommunene i helseforetakets opptaksområde. Det er utfordringer med å sikre god flyt mellom helsestasjon og jordmødre i helseforetak og i kommunene, og med fastlege. Styrke kommunikasjonskanalen mellom Ahus og kommunene ved mer bruk av elektronisk nettverk Få til bruk av kombinerte stillinger, dvs. at jordmødre jobber både i kommunehelsetjenesten og i helseforetaket. Sikre lik helsehjelp 7 dager i uken Elektronisk helsekort og riktig bruk av helsekortet Arrangere felles fagdager, fagutvikling, hospitering, tverrfaglige samarbeidsmøter, samarbeid om forskningsprosjekter kommunehelsetjenesten og helseforetaket Jordmor med ansvar for rusomsorg i samarbeid med ruskonsulent og lege følger opp gravide med rusproblemer. Det arbeides for å styrke Rusteam ved Ahus. Samarbeidsmøte mellom KK og kommunejordmødrene i Akershus annenhver måned minus juni/juli og desember. Oslo universitetssykehus HF Svangerskapsomsorgen foregår ved at friske kvinner går til fastlege/jordmor i bydelene/lavrisikoenheten på sykehuset. Ved problemer i svangerskapet henvises kvinnene videre til svangerskapspoliklinikkene og følges opp av fødselslegene der. Det er et tett samarbeid mellom OUS/Kvinneklinikken og Søndre Nordstrand bydel hvor jordmødre fra spesialisthelsetjenesten følger opp svangerskapskontroller i Å styrke samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Sammenhengende tjeneste Styrking av Ullevålteamet et team som jobber med å følge opp gravide med spesielle behov Å bedre tilbudet til gravide med spesielle behov Å få til samarbeidsmodeller lik den mellom Oslo universitetssykehus og Søndre Nordstrand i andre bydeler i Oslo Side 9 av 32
Sykehuset Innlandet HF bydelen. Ullevålteamet jobber med å følge opp alle gravide med belastninger (rus-, psykiatriske- og psykososiale problemer). Samarbeidsmodellen mellom Oslo universitetssykehus og Søndre Nordstrand bydel viser seg å være en god modell for kvinnene/brukerne av tjenestene Svangerskapskontroll av friske gravide foregår i kommunene hos fastlege og jordmor. Svangerskapspoliklinikkene tilbyr: Rutineultralyd-undersøkelse omkring uke 18. Oppfølging i svangerskapet for gravide som trenger spesialist. Det er viktig å etablere systemer og effektivt tverrfaglig samarbeid og god utveksling av informasjon.mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Alle aktører må være tilknyttet Norsk helsenett. Felles utvikling av standardiserte pasientforløp med gode rutine- og prosedyrebeskrivelser bør utvikles og brukes. Å skape og utvikle samarbeidsarenaer og samarbeidsavtaler mellom profesjoner og tjenestenivåene. Etablering av systemer som sikrer elektroniske helsekort. Sykehuset i Vestfold HF og Sykehuset Telemark HF Sykehuset Østfold HF Det finnes en svangerskapspoliklinikk på både Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Telemark. Alle kommuner i Telemark og Vestfold har tilbud om jordmortjeneste. Stillingsstørrelse for jordmor varierer. Alle gravide skal få tilbud om fødselsforberedende kurs. Friske gravide skal følges opp på beste effektive omsorgsnivå (BEON-prinsippet). God svangerskapsomsorg krever godt samarbeid på tvers av profesjonene og forvaltningsnivåene. Enhetlig informasjon til de gravide, uavhengig av aktør i behandlingskjeden, er et overordnet mål. Oppfølging av gravide med spesielle behov Sykehuset Østfold har en svangerskapspoliklinikk i Å kunne se på nye modeller for samhandling Å kunne gi enhetlig informasjon til de gravide, uavhengig av aktør i behandlingskjeden Å etablere felles forpliktende møteplasser hvor faggruppene utveksler erfaringer og derav opparbeider et bedre grunnlag for samarbeid Å beholde friske gravide i arbeid Å bedre tilbudet til gravide med spesielle behov Å forbedre elektronisk kommunikasjon via Norsk Helsenett Epikrise i hånda Å forbedre innholdet i henvisninger og epikriser Å holde klientmøter mellom relevante aktører i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Å etablere og videreutvikle webbasert informasjon Det skal legges til rette for tverrfaglige klientmøter mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Det må sikres gode systemer for identifisering og oppfølging av gravide med rusproblematikk på alle nivå. Å styrke og bygge ut jordmorfaget i kommunehelsetjenesten Side 10 av 32
Sørlandet sykehus HF Vestre Viken HF Fredrikstad. Svangerskapskontrollene foregår i kommunehelsetjenesten. Fastlege og kommunejordmor ved helsestasjonene tar hånd om normale svangerskapskontroller. Kvinneklinikken tilbyr jordmorscreening i ca. 18. svangerskapsuke og spesialisthelsetjenester innen svangerskapsomsorgen. Det er et etablert samarbeid i spesialist- og primærhelsetjenesten i form av emnekurs i gynekologi for fastleger Ved Sørlandet sykehus finnes det en svangerskapspoliklinikk i Kristiansand og i Arendal. Kommunejordmødre rapporterer om utfordringer knyttet til antall arbeidsoppgaver og prioritering av arbeidsoppgaver ut fra faglige perspektiver. Behov for samarbeid om svangerskap og barseltid for gravide med særskilte behov, som rus og psykiatri, unge gravide, gravide med vold i nære relasjoner etc. Behov for å bedre kommunikasjonen mellom de ulike aktørene innenfor svangerskaps,- fødsels- og barselomsorgen. Behov for kontinuitet samme jordmor under svangerskap-, fødsels- og barselomsorg Det er behov for å definere kvalitetsstandarder. Svangerskapsomsorgen ivaretas i kommunene av fastleger og jordmødre ansatt i kommunen. Kvinnene henvises svangerskapspoliklinikken ved helseforetaket ved behov for oppfølging i svangerskapet ved spesialisthelsetjenesten. Jordmødre med ultralydutdanning utfører rutineultralyd i 18. svangerskapsuke. Å ha et formelt samarbeid om delte jordmorstillinger mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Å prøve ut modeller om jordmorhus i kommunene - som Tromsømodellen Å styrke samarbeidet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten rundt risikogravide Å opprette hele stillinger for kommunejordmødre Å samarbeide om kvalitetsheving i svangerskapsomsorgen for kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Felles vakttjeneste for kommunejordmødre i enkelte områder. Samarbeidsmøter mellom jordmødre, fastleger og ansatte i spesialisthelsetjenesten Felles fagdager Jevnlig oppdatert informasjon fra sykehuset til bruk i kommunehelsetjenesten og omvendt Hospitering satt i system Interkommunalt samarbeid med mindre kommuner med færre fødsler. Kvalitetsindikatorer og kriterier må være omforente og tydelige. Innføring av elektronisk helsekort og fødejournal er nødvendig Helsestasjonene må få på plass nettbaserte løsninger. Systematisk avvikshåndtering og revisjon på fastsatte tidspunkt. Oppfølging og evaluering av avtaler mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, med gitte mellomrom Side 11 av 32
En gruppe av jordmødre med spesiell kompetanse har samtaler med/oppfølging av gravide med spesielle behov, for eks. rus, psykiatri. Dette blir ivaretatt på alle fire sykehusene og også i en del av kommunene. Innføre bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser som kontinuerlige verktøy. Brukertilfredshetsundersøkelser og systematisk brukermedvirkning. Forskning innenfor hele omsorgen bør settes i system. Kommuner kjøper jordmortjenester av fødeavdelingene i Vestre Viken, der det er naturlig. Utarbeide gode samarbeids-/samhandlingsavtaler mellom jordmødre og fastleger som har svangerskapskontroller. Etablere felles system for elektronisk meldingsutveksling, felles programvare/it-systemer. Definere klare kvalitetskrav til jordmortjenesten. Kommunejordmødre og fastleger må ha lett tilgang på Kvinneklinikken/fødeavdelingens oppdaterte prosedyrer Helseforetakene beskriver under status hvordan de fleste kvinner velger å veksle mellom å gå til svangerskapskontroll hos fastlegen og til jordmor på helsestasjonen, i tråd med at svangerskapsomsorgen i hovedsak er et kommunalt ansvar. Hvis det oppstår problemer i svangerskapet, henvises den gravide til kontroll i spesialisthelsetjenesten, inkludert eventuelle avtalespesialister i fødselshjelp og kvinnesykdommer. Områdeplanene viser at organiseringen varierer mellom sykehusområdene. Sykehusområdene har et etablert samarbeid med kommunehelsetjenesten i forhold til svangerskapsomsorgen, men denne samhandlingen kan forbedres. Det er behov for å bedre kommunikasjonen og samhandlingen mellom de ulike aktørene i svangerskapsomsorgen, spesielt for gravide som er i en risikogruppe, der fødselsomsorgen krever særskilt planlegging og tilrettelegging. Helseforetakene beskriver også behovet for å etablere felles system for elektronisk meldingsutveksling, felles vakttjeneste for kommunejordmødrene i enkelte områder, hele jordmorstillinger i kommunene og kjøp av jordmortjenester fra helseforetakene. Helseforetakene kan tilby jordmorressurs til denne tjenesten etter avtale med kommune/bydel, men utgangspunktet er da at kommunene er betalingsansvarlige. 4.2 Kvalitetskrav - status og planer for fødselsomsorgen Stortingsmelding nr. 43 (1999-2000) Om akuttmedisinsk beredskap konkluderer med at fødetilbudet i Norge skal være desentralisert og differensiert med god faglig standard. Dette stadfestes i Stortingsmelding nr.12 (2008-2009). Nåværende volumbaserte krav til fødeinstitusjoner skal erstattes med kvalitetskrav. Kvalitetskravene i rapporten Et trygt fødetilbud forslag til kvalitetskrav til fødeinstitusjoner har definerte kvalitetskrav eller anbefalinger innen seleksjon og differensiering på disse områdene: 1. Differensiert fødselsomsorg 2. Seleksjon Side 12 av 32
3. Differensiering 4. Drift og bemanning av fødeinstitusjoner 5. Fødestuer a. Krav til organisering, oppgave- og funksjonsfordeling i. Krav til seleksjon b. Krav til bemanning og kompetanse c. System for oppfølging av kravene d. Kvalitetsindikatorer e. Krav til informasjon og kommunikasjon 6. Fødeavdeling og kvinneklinikk a. Krav til organisering, oppgave- og funksjonsfordeling i. Vaktberedskap på fødeavdeling ii. Vaktberedskap kvinneklinikk b. Krav til bemanning og kompetanse i. Fosterovervåking og fosterdiagnostikk ii. Undervisning og praktisk trening c. System for oppfølging av kravene d. Kvalitetsindikatorer i. Kvalitetsindikatorer kvinne ii. Kvalitetsindikator nyfødt e. Krav til informasjon og kommunikasjon 7. Seleksjonskriterier 8. Differensiering innad i fødeavdelinger og kvinneklinikker I tabell 2 angis hva helseforetakene i sine områdeplaner beskriver som status på fødselsomsorgen og deres planlagte tiltak. Tabell 2: Status på fødselsomsorgen og planlagte tiltak som er beskrevet i områdeplanene Helseforetak Status Planlagte tiltak Akershus Akershus universitetsklinikk har en Kvinneklinikk. En jordmorledet fødestue universitetssykehus ønskes ved Ahus og HF Kvinneklinikken har døgnkontinuerlig tilstedeværelse av fødselsleger, planlegges. anestesileger og barneleger og nødvendig bemanning av jordmødre for å ivareta fødende på alle omsorgsnivå og ivareta øyeblikkelig hjelp, i tråd med faglige krav til fødeinstitusjoner. Dette innebærer også operasjon og blodbank service. Oslo universitetssykehus HF Sykehuset Innlandet HF Kvinneklinikken på Ahus har blitt en egen divisjon fra 1. oktober 2010. OUS har to fødeavdelinger og 2 lavrisikotilbud Føderiket jordmorstyrt fødetilbud utenfor sykehus og ABC-klinikken jordmorstyrt fødetilbud på sykehus. Fødeavdelingene i Oslo universitetssykehus fungerer alle på nivå av kvinneklinikk og har tilgang på tjenester som det er behov for på det nivået. Sykehuset Innlandet har en fødeavdeling på Lillehammer, Gjøvik, Elverum og Kongsvinger og en fødestue på Tynset og på Fagernes (Valdres fødestue). Det er allerede i dag innført en seleksjon av de fødende på fødeavdelingene i rød (risiko) og grønn (lavrisiko) med egne prosedyrer for ansvarsforhold, overvåkning etc. Oslo universitetsklinikk vurderer å slå sammen Føderiket og ABCklinikken. For SI innebærer Stortingets beslutning om desentralisert fødselshjelp og differensiert fødselsomsorg at man bør ha alle typer fødeinstitusjoner representert; selvstendig fødestue, fødestue i Side 13 av 32
Sykehuset i Vestfold HF og Sykehuset Telemark HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet sykehus HF Sykehusområdet Telemark og Vestfold har to fullverdige kvinneklinikker med plassering i Skien og Tønsberg. Begge klinikker har tilbud om nyfødtmedisinsk behandling, og tar imot alle fødende fra svangerskapsuke 28. Planlagte forløsninger før uke 28 og sjeldne tilstander hos mor eller foster som krever behandling på regionsavdeling henvises til OUS. Felles for fødeseksjonene ved kvinneklinikkene i SiVHF og STHF er at de jobber etter prinsippet om differensiert fødselsomsorg. Det tilstrebes en normal fysiologisk fødsel på pasienter som betegnes som lavrisikofødende. Tilstedeværelse under fødsel har høy prioritet. Begge kvinneklinikkene ivaretar oppfølging og behandling av risikogravide. Dette innebærer også behandling av pasienter med kompliserte fødsler og barseltid. Fødselstallet på omkring 2000 fødsler per år gir et godt grunnlag for å ivareta alle komplikasjoner under fødsel. Fødeseksjonene har et tett og velfungerende samarbeid med anestesiog barneavdelingene i det enkelte helseforetak. Kvinneklinikken har gjennomført differensiert fødselstilbud, hvor man har en jordmorstyrt fødestue, en legestyrt normalavdeling og en legestyrt spesialavdeling. I ferier og høytider er det innført barselhotell på fødestuen grunnet redusert bemanningskapasitet. Antall fødeplasser er ikke redusert. Kirurgisk klinikk har fødestuer og døgnvakt for gynekolog og anestesilege i Arendal, Kristiansand og Flekkefjord. Kristiansand og Arendal har også døgnvakt for barnelege. Kvinneklinikken ved Sørlandet sykehus Kristiansand (SSK) er organisert med Gynekologisk sengepost, gynekologisk poliklinikk, fødeavdelingen med tilhørende poliklinikk og barselavdeling med tilhørende poliklinikk og prenatal enhet. Kristiansand har et spesielt ansvar for premature fødsler før 32 uker. Avdelingen er en utdanningsinstitusjon for jordmorstudenter og barnepleierelever og godkjent av WHO som mor-/ barn vennlig sykehus, fødeavdeling og kvinneklinikk. Forslag fra en arbeidsgruppe til fremtidig struktur i områdeplanen er: Fødestue på Tynset og på Fagernes (Valdres fødestue), fødeavdeling på Kongsvinger og på Gjøvik og kvinneklinikk på Elverum og på Lillehammer. NB! Sykehuset er i en strategiog utviklingsprosess og endelig struktur i fødselsomsorgen vil bli vedtatt i 2011. Side 14 av 32
Vestre Viken HF sykehus. Avdelingen har et differensiert fødetilbud. I tilknytning til føde/barsel avdelingen i Arendal (SSA) finnes det også en svangerskapspoliklinikk og en barsel poliklinikk. Det driftes også en angstpoliklinikk i SSA. Gyn/ Obstr. avdeling Arendal er en utdannings institusjon for jordmorstudenter og assistent leger og godkjent av WHO som mor-/barn-vennlig sykehus. Ved avdelingen i Arendal praktiseres et differensiert fødetilbud. Dette innebærer en individuelt tilpasset fødselsomsorg, basert på vurderinger gjort av jordmor og lege under svangerskapet, samt kvinnens egne ønsker og behov, i forhold til føde og barsel situasjonen. Fødeavdelingen i Flekkefjord (SSF) har 9 barselsenger og 2 tekniske senger. Avdelingen er godkjent av WHO som mor barn- vennlig avdeling. Fødeavdelingen er en kombinert føde- og barselavdeling. Liggetid barsel velger mor selv. Avdelingen driver også en svangerskaps- og angstpoliklinikk. Jordmødre i avdelingen server også noen nærliggende kommuner med kommunal jordmortjeneste. Sykehuset arbeider for tidligst mulig oppdagelse av risikofaktorer og tilsvarende oppfølging i samarbeid med sentralsykehus. Avdelingen henviser eller overflytter risikogravide til sentral- (eller regionssykehus) etter gjeldende retningslinje. Avdelingen er en utdanningsinstitusjon for jordmorstudenter og barnepleierelever. Vestre Viken HF er etablert 01.01.10 med klinikkmodell, slik at Kvinne- og barneklinikken har fire fødeinstitusjoner i sin organisasjon innenfor spesialisthelsetjenesten. I korthet går det ut på at det ved Sykehuset Buskerud er et fødetilbud med alle fasiliteter beskrevet under kategori kvinneklinikk. Ved Sykehuset Asker og Bærum er det tilbud der en del risikofødsler selekteres p.g.a. at man ikke har barneavdeling med nyfødt intensivenhet og døgnbasert barnelegevaktordning tilknyttet sykehuset. Akutt-tilbudet til syke nyfødte er pr. i dag ivaretatt av anestesitjenesten, som samarbeider tett med nyfødt intensivenheten ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, OUS-RH. Det er dagbasert tilsyn fra barnelege fra OUS-RH som også har systemansvar for opplæring av akuttilbudet, i samarbeid med anestesiavdelingen, 1x100 % stilling Ringerike sykehus har en fødeavdeling med tilstedevakt av gynekologer og en beredskapsvaktordning med barneleger som supplement til den umiddelbare akutthåndtering ved anestesi-tilstedevaktordningen. Kongsberg sykehus har en fødeavdeling med hjemmevakt av gynekologer, 4 stk. med tilkalling 15 min, akuttberedskap ved anestesitilstede-vaktordning, og tilkallingsmulighet av barnelege, som ikke er formalisert på døgnkontinuerlig basis. Barnelege er tilknyttet fødeavdelingen for tilsyn av nyfødte barn og med systemansvar for opplæring i forhold til akutthåndtering av akutt syke nyfødte i samarbeid med anestesiavdelingen, 2x15 % stilling. I Vestre Viken HFs strategi for 2010 og 2011 er det lagt opp til et arbeid med strategisk utvikling omkring de nevnte temaer: Fag- og funksjonsfordeling og akuttilbud ved lokalsykehus, slik det er gitt i oppdragsdokumentet fra HSØ og i Sak 108, 2008. Fødetilbudet henger nøye sammen med akuttfunksjoner ved sykehusene. Man kan ikke se isolert på hva slags fødetilbud man skal ha ved et sykehus og hva slags akuttfunksjoner som skal være samme sted. Anestesiog intensivtilbudet ved sykehusene er gjensidig påvirket av akuttfunksjoner og fødetilbud, og kan derfor ikke diskuteres isolert, uten at en beslutning om det ene har konsekvenser for det andre. Det er derfor ikke rimelig å Side 15 av 32
Det er også foretatt en omorganisering av fødetilbudet i Vestre Viken. Fødeavdelingen på Kongsberg sykehus er nå i samorganisasjon med Sykehuset Buskerud. Disse er nå en felles avdeling for gynekologi og fødselshjelp, med felles ledelse. Tilsvarende er avdeling for gynekologi og fødselshjelp ved Sykehuset Asker og Bærum og ved Ringerike Sykehus, nå en felles avdeling, under felles ledelse. De har begge begynt en prosess med faglig og organisatorisk samhandling. konkludere med et langsiktig og helhetlig fødetilbud før den faglige og administrative prosessen i Vestre Viken m.h.t. de øvrig nevnte forhold er bearbeidet. I tillegg er det som nevnt, gjort en grundig og spesifikk vurdering av den faglige forsvarligheten ved områdets minste fødeavdeling ved Kongsberg sykehus, som er planlagt evaluert etter en tids funksjon under de gjeldende kriterier. Helse Sør-Øst har 7 sykehusområder med fødetilbud. Oslo universitetssykehus er det eneste helseforetaket som i sin områdeplan vurderer å forandre på organiseringen av fødetilbudet sitt. Noen sykehusområder nevner at det er nødvendig å se på og jobbe videre med organiseringen av fødselsomsorgen sett i lys av rapporten Et trygt fødetilbud forslag til kvalitetskrav for fødeinstitusjoner. De fleste områdeplanene beskriver en beredskap for transportfødsler. De fleste helseforetakene har et eget tilbud for lavrisikofødende. Der det ikke finnes et slikt tilbud håndteres de lavrisikofødende i fødeavdelingene etter prinsippet om selektering og differensiert fødetilbud i større fødeinstitusjoner. I Helse Sør-Øst er følgetjeneste for gravide til fødested aktuelt i fire sykehusområder (Vestre Viken, Sykehuset Innlandet, Sykehuset Telemark og Sørlandet sykehus). 4.3 Kvalitetskrav status og planer for barselomsorgen Det foreligger i dag ikke faglige nasjonale retningslinjer for barselomsorgen i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å utarbeide retningslinjer på området, i sammenheng med utvikling og oppdatering av faglige nasjonale retningslinjer på hele feltet svangerskaps, - fødsels- og barselomsorg. Kvalitetskravene i rapporten Et trygt fødetilbud forslag til kvalitetskrav til fødeinstitusjoner har definerte kvalitetskrav innen barselomsorg på disse områdene: 1. Krav til organisering, oppgave- og funksjonsfordeling 2. Krav til bemanning og kompetanse 3. System for oppfølging av kravene 4. Kvalitetsindikatorer 5. Krav til informasjon og kommunikasjon Side 16 av 32
I tabell 3 angis hva helseforetakene i sine områdeplaner beskriver som status på barselomsorgen og deres planlagte tiltak. Tabell 3: Status på barselomsorgen og planlagte tiltak som er beskrevet i områdeplanene Helseforetak Status Planlagte tiltak Akershus Kvinneklinikken har en barselavdeling Videreutvikle rutiner relatert til hjemreise universitetssykehus med 27 senger og et barselhotell med 23 senger forbeholdt friske kvinner og barn. HF Det er tilpasset liggetid ved begge barselenhetene etter kvinner/barns behov. Ahus skal tilstrebe å ta kontakt med helsestasjonen etter de fleste fødsler. Epikriser sendes til rett tid Barselpoliklinikken er et tilbud til alle som har født på Ahus, bemannet med jordmødre. Barn av mødre i risikoområder får BCGvaksine ved barselavdelingen før hjemreise. Kvinneklinikken benytter elektronisk meldesystem for fødejournaler til Medisinsk fødselsregister i Bergen. Rutiner for utsending av epikrise gjennomgås og eventuelt revideres. Styrke kommunikasjonskanalen mellom Ahus og kommunene ved mer bruk av elektronisk nettverk. Styrke rutiner rundt pasientens behov for tolk og tjenestenes bruk for tolk. Vurdere hvordan pasient- og pårørende opplæring og Læringsog mestringsperspektiv kan styrkes. Oslo universitetssykehus HF Nyfødtenheten ved sykehuset ivaretar alle nyfødte fra og med 26. svangerskapsuke ved behov for medisinsk oppfølging. Barselomsorg foregår på sykehuset. Friske kvinner får tilbud om 2 til 3 dager på barselavdeling eller barselhotell. Noen kvinner drar hjem fra noen få til 60 timer etter fødsel og kommer tilbake til poliklinisk oppfølging av Føllingsprøve, hørselstesting og barnelegeundersøkelse. Planlagte keisersnitt får tilbud om inntil 3 dager på barselavdeling. Etter akutte keisersnitt, ved kompliserte fødsler eller når mor er syk individualiseres liggetiden. Barselpoliklinikk - Behovet har oppstått på grunn av kortere liggetid - Hørselsscreening og blodprøvetaking fast - Poliklinikken er tilgjengelig til alle døgnets tider og hele året Helsenett En utfordring å få til god og enkel kommunikasjon mellom barselavdelingene og helsestasjoner/ fastleger. Ser frem til at helsenettet kan brukes til slik kommunikasjon. Elektronisk fødejournal Kravet om å melde elektronisk til Medisinsk fødselsregister i Bergen, og etter hvert Melding om fødsel til Side 17 av 32
Sykehuset Innlandet Skatteetaten oppfyller vi bare delvis ved at kun fødeenheten på Gaustad har elektronisk fødejournal tilrettelagt for elektronisk meldingsutveksling. Vi arbeider for å få det til på hele fødeavdelingen og håper at løsningen HSØ har valgt er i bruk i løpet av 2012. Barselomsorg til kvinner med belastninger knyttet til rus og psykososiale problemer Styrking av Ullevålteamet. Teamet består av få personer som har store og ressurskrevende arbeidsoppgaver. Barselomsorg til denne pasientgruppen er svært ressurskrevende. Foreldrenes funksjons- og omsorgsevne etterspørres. Det krever observasjon og dokumentasjon overfor Barnevernet. I dag er det få ressurser til disposisjon i de første dagene i barnets liv. Kvinner med belastninger knyttet til rus og psykososiale problemer er dessuten spesielt motiverte for å gjøre forandringer i livet sitt når de er gravide. Kvinnen, barnet og samfunnet vil ha nytte av å sette inn ressurser i denne fasen og dermed støtte den nye familien og gjøre den mer solid. Barn med abstinensproblemer har behov for behandling på nyfødtintensiv. Dette er opphold som varierer i lengde fra 11-151 døgn, gjennomsnittlig 44 liggedøgn. I tillegg til behandlingen av barna kreves det også støtte, oppfølging og observasjon av mor og evt. far, samt møtevirksomhet med Ullevålteamet, Aline Barnevernsenter og barnevernet. Barselavdelingene har ene-, to-, tre- eller firesengsrom. Liggetiden er vanligvis 2-4 dager. Ved operative forløsninger er oppholdet som regel noe lenger. Sykehuset er fleksible mht liggedager og tar individuelle hensyn. Noen ønsker å reise allerede etter to timer. I så fall kommer man tilbake 60-72 timer etter fødsel for å få tatt en blodprøve(føllings-prøve) av barnet. Det finnes barselpoliklinikk på Lillehammer, Elverum, Gjøvik og Kongsvinger. Der det er behov for hjemreise for mor og barn fra sykehus, bør kommunen overta ansvaret for blodprøvetest 3. dag etter fødsel (Føllings test). Forutsigbare og koordinerte forløp i tråd med blant annet samhandlingsreformen krever en fleksibel jordmortjeneste som kan fungere på begge nivåer i samarbeid med aktuelle grupper helsepersonell. For å sikre god samhandling og helhetlig forløp er det viktig å etablere systemer som sikrer effektivt tverrfaglig samarbeid og god utveksling av informasjon Alle aktører må være tilknyttet Norsk Helsenett. Felles utvikling av standardiserte pasientforløp med gode rutine- og prosedyrebeskrivelser Det er viktig å skape samarbeidsarenaer og samarbeidsavtaler mellom profesjoner og mellom tjenestenivåene. Tverrfagligheten må sikres i faste samarbeidsfora. Etablering av systemer som omfatter både elektroniske helsekort, føde- og barseljournal er sentrale virkemidler for god samhandling. Melding om fødsel og hjemreise til helsestasjon og fastlege er svært viktig. Denne må være standardisert og utsendt på hjemreisetidspunktet. Side 18 av 32
Sykehuset i Vestfold/Sykehus et Telemark Sykehuset Østfold Sørlandet sykehus Begge sykehus har barselavdeling i tilknytning til fødeavdelingen. Ved behov for tidlig oppfølging etter utskriving gis det tilbud på barselpoliklinikken i henholdsvis Tønsberg og Skien. Via prosjektet Jordmor der mor bor - et samhandlingsprosjekt mellom kommunene Tinn, Tokke og Vinje og STHF, vil det i 2010 gis tilbud om tidlig hjemreise fra sykehuset (innen 24 timer etter fødsel) med oppfølging i barseltiden av jordmor hjemme. Dette prosjektet har som hensikt å bl.a. prøve ut en modell for følgetjeneste, jordmorberedskap og mulighet for barsel hjemme. Målet er at erfaringer som gjøres i prosjektperioden kan danne grunnlaget for en framtidig organisering av dette helsetilbudet i kommuner med lang reiseavstand (over 1 1/2 time) til fødeavdelingen. Et nyere tilbud innen omsorgen er familiebasert barselomsorg hvor mor med partner får tilbud om å tilbringe noe barseltid sammen i sykehus (familierom). Helsestasjonen har som ansvar å følge opp familien etter utskrivning fra sykehuset, dette innbefatter hjemmebesøk til alle og et ekstra besøk ved spesielle behov. Det er naturlig at helsesøster har nært samarbeid med jordmor tilknyttet helsestasjon og helsestasjonslege/fastlege alternativt helseforetaket ved behov. Sykehuset Østfold har kombinerte fødebarselrom. Sykehuset Østfold har også en barselpoliklinikk. Barselpoliklinikken tilbyr hjelp og veiledning til mor og barn den første tiden etter fødselen. Forsterket barselavdeling for risikofamiliene Det må sikres forsvarlig oppfølging av mor og barn de første dagene etter utskrivning fra sykehuset via kommunehelsetjenesten eller barselpoliklinikken for de kvinnene som velger tidlig hjemreise fra barsel. Et pasientforløp som ivaretar dette må etableres i nær samhandling med primærhelsetjenesten. Styrke vaktberedskapen i kommuner langt fra sykehuset slik at kvinner med lang reisevei fra fødeinstitusjon også kan reise tidlig hjem etter fødsel. Organisering av barselomsorgen må sikre tilgang på kompetent fagpersonell (jordmor/barnepleier). Alle pasienter bør ved utskrivelse fra fødeavdeling få med epikrise i hånda. Barselpoliklinikk: Tilbud om barselpoliklinikk videreføres som i dag og utvikles for å ivareta krav til individuelt tilpasset barselomsorg. Etter innspill fra kommunehelsetjenesten er det ønske om klarere retningslinjer for arbeidsoppgavene til barselpoliklinikken og hva som skal håndteres av helestasjonen. Jordmortjenesten i kommuner med følgetjeneste bør organiseres slik at tilsvarende tilbud om barselpoliklinikk kan tilbys lokalt. Samarbeidet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten kan med fordel utvikles og forbedres. Samarbeidet burde formaliseres og utvides for å bedre pasientbehandlingen. Samarbeidet med fastlegene kan med fordel styrkes. Kommunene burde også sertifiseres som mor-barn vennlige kommuner på lik linje med at barselavdelingene er sertifisert som mor-barn vennlig. Barselomsorgen bør også differensieres. Det bør opprettes hele stillingsbrøker for kommunejordmødre Sykehuset og kommunene må samarbeide om kvalitetshevingen i barselomsorgen. Hospitering bør bli en del av planen. Spesialisthelsetjenesten ser at vi har behov for et tettere, mer forpliktende samarbeid med primærhelsetjenesten både når det gjelder kommunikasjon og kompetanseoverføring. Dette ønskes også av kommunene. Gode systemer for å ta kontakt med mor etter fødsel Utarbeidelse av minstestandarder/ felles system for oppfølging etter hjemreise i samarbeid med kommunehelsetjenesten. Side 19 av 32
Vestre Viken Det er gjennomsnittlig lav liggetid på Barselseksjonen. Individuelle behov ivaretas. Barselpoliklinikkene er med på å bygge opp under lav liggetid. Det tas kontakt med helsestasjon dersom behov for tidlig hjemmebesøk. Det må lages gode systemer for skriving av epikrise. Rutine for at epikrise/ utskrivelsesnotat sendes med mor ved hjemreise. Tilgjengeligheten på barselpoliklinikk vurderes opp mot behov i helger og ved helligdager. Felles informasjonsmateriell i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten for å sikre lik informasjon og avklare forventninger. Det bør ses nærmere på mulighet for et interkommunalt samarbeid i mindre kommuner med færre fødsler. Ved tidlig utskriving fra barselavdelingen er det behov for en tydelig avklaring av ansvars- og oppgavefordelingen mellom Vestre Viken HF og kommunene for oppfølging i barseltiden. Felles avtaler om jordmortjenesten skal sikre felles utnyttelse av ressursene. Ved tidlig utskriving fra barselavdelingen må Vestre Viken HF og den enkelte kommune bli enige om og formalisere hvem som skal ha ansvar for å utføre nødvendige medisinske undersøkelser som hørselscreening av nyfødte og blodprøvescreening med tanke på alvorlige medfødte sykdommer. De ansvarlige må sikres nødvendig kompetanse og kapasitet til å følge opp mor og barn hjemme. Ammepoliklinikkene, som kan lokaliseres både på sykehuset og i ammevennlige helsestasjoner, er ment å skulle møte dette behovet for veiledning/oppfølging. Lokal jordmor, evt. i samarbeid med erfaren barnepleier, bør ha en viktig rolle de første 4-6 dagene etter fødselen, før helsesøster overtar. Viktigheten av snarlig å få på plass god elektronisk meldingsutveksling mellom sykehus og kommunehelsetjenesten presiseres nok en gang. Det må etableres klare skriftlige utskrivnings- /overføringsrutiner. Det bør arrangeres faste halvårlige samarbeidsmøter mellom sykehuset og fastleger, helsesøstre og lokale jordmødre. Helsesøster i 20 % stilling som praksisveileder bør vurderes. Gjensidige hospiteringsordninger er alltid nyttig for å øke egen kompetanse, men også for å oppleve hvordan verden fortoner seg på den andre siden. Barseltiden må benyttes til informasjon til foreldrene både skriftlig og muntlig informasjon Forsterket helsestasjon med helsesøstre som har særlig kompetanse på risikobarn, og som er betjent med erfaren helsestasjonslege, bør etableres i større kommuner. Tabellen viser at det varierer hvor lenge kvinnen blir på sykehus etter fødsel. Noen helseforetak har individuelt tilpasset liggetid, der kvinnen velger selv når hun vil reise hjem etter fødsel. Andre helseforetak praktiserer tidlig hjemreise, fra 8 24 timer etter fødsel. Side 20 av 32