Hvordan rømmer fisken - og hva gjøres for å hindre det

Like dokumenter
TEKMAR Hvorfor rømmer fisk, og forventninger til hva som må på plass for å gå mer eksponert fra et rømmingsperspektiv

Rømmingssikringskurs FHL

HAVBRUK Hva har vi sett og hva har vi lært? Lars André Dahle, Rømmingskommisjonen

Interaksjon mellom not og utspilingssystem

Forskningsaktiviteter og krav til løsninger - Fokus rømming

Utvikling av sikre oppdrettsanlegg, hvor står vi?

FHL. Til å leve med? Test. Ole-Hermann Strømmesen Desember 2011 TROMSØ ALTA KIRKENES VADSØ SVALBARD SORTLAND BODØ

Fareområde PM1 Matfisk Utsett av fisk. PM1.1 Montering av utstyr flytekrage, fortøyning og flåte.

NYTEK gir nye muligheter - status, erfaringer og veien videre. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk

Miljøvennlige og rømmingsforebyggende tiltak

1 Innledning. 2 Mål. 3 Innledende forsøk. 4 Forsøksoppsett

Resultat av miljø - undersøkingar i 2013 og litt rømmingsstatistikk

Grønne konsesjoner. Status for rømming og utfordringer. Lars André Dahle, Rømmingskommisjonen

Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not.

NYTEK-kurs FHL NYTEK - Utfordringer. Lars André Dahle, Ex leder av Rømmingskommisjonen

Orientering om havbruk og oppdrett i et skadeperspektiv, utvikling og teknologiske løsninger

Enkeltoppdagelser og noe som går igjen


Aqualine AS. Nytt rømningssikkert konsept Midgard System. akvaarena Rica Hell Hotell 11.April 2013

Prosessen rundt NYTEK. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk

Kan design redusere strømindusert risiko for rømming fra merd?

Hvor trykker skoen? Fagmøte Forankring, Værnes 15. september Erlend Hopsdal Skjetne, KHT. Livet i havet vårt felles ansvar

Rapport. Årsaker til rømming av oppdrettslaks og ørret i perioden Forfattere Heidi Moe Føre Trine Thorvaldsen

PM 2.7 Spyling av not i sjø.

Rømmingsfare og avlusing

Miljøseminar for aquakulturnæringa

FORFATTER(E) Anna Olsen og Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Denne brukerveiledningen kommer i tillegg til siste utgave av Brukerhåndbok for notposer.

Notvask som risikooperasjon

Myndigheter, regler og krav en oppdretters perspektiv. Jørgen Walaunet

Lars Andre Dahle, RKA Ingrid Lundamo, RKA Gunnar Angeltveit, Fiskeridirektoratet

Permanent skjørt for redusering av luspåslag på laks

BRUKERHÅNDBOK SORTERINGSNOT RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

Orientering om havbruk og oppdrett i et skadeperspektiv, utvikling og teknologiske løsninger -fortsettelse

Midgard hvor sikker er rømningssikkert? Sjømatdagene 21 januar 2015

AKVA group Målinger av strøm hvorfor, hvordan og hva kan det bety for daglig drift?

Hovedkomponentbevis Fortøyningsanalyse Anleggssertifikat

NOOMAS Sertifisering. 13. september Heleid selskap i DNV GL-gruppen. 13. september 2016

NyNYTEK En leverandørs betraktninger på den nye hverdagen. Bodø 14. desember 2011

Livet i havet vårt felles ansvar

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks I 85 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 I 5 I Telefax Tlf

BRUKERHÅNDBOK BESKYTTELSESLOKK RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

Rapport. Vurdering av årsak til skade på not ved lokaliteten Skorpo. Forfatter Heidi Moe Føre

TRYGG LEVERANDØR AV NOT-TEKNOLOGI OG PROFESJONELL SERVICE VÅR KOMPETANSE DIN TRYGGHET

Utkast til forskrift om krav til teknisk standard for flytende anlegg som nyttes til akvakultur (NYTEK- forskriften).

BRUKERHÅNDBOK KASTENOT RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

BRUKERHÅNDBOK KOMBIPOSE RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 3 Oppsummering... 3 Krefter på anlegg... 4 Årsakssammenheng ved rømmingene... 5 Svakheter i dagens anlegg...

INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 3 Oppsummering... 3 Krefter på anlegg... 4 Årsakssammenheng ved rømmingene... 5 Svakheter i dagens anlegg...

BRUKERHÅNDBOK PERLEBAND / KULELINE RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

NYTEK revisjon. Innspillmøte, Bergen OLE HERMANN STRØMMESEN, BASILE BONNEMAIRE LERØY SEAFOOD GROUP

Forskrift om tildeling av løyve til havbruk med matfisk av laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn i 2013

Oppsummerende rapport vedr. rømning fra lokalitet Skorpo NV

ib. 1 ^^HE Lokalitetesklassifisering ^ Kobbe v i <: og Furuho men Oppdrett AS

TEKNISK RAPPORT BEREGNINGER I FORHOLD TIL NS 9415 FORTØYNINGSBEREGNING FOR 2X4 NORDIC 24 X 24 M

AKVA group Målinger av strøm, salinitet og oksygen hvorfor, hvordan og hva kan det bety for i det daglige drift?

Rapport. Vurdering av årsak til skade på not i forbindelse med rømmingshendelse i Forfatter Heidi Moe Føre

oppdrettsnæringen - før, under og etter en ulykke?

Avklaring vedrørende dobbelsikring av sjakkelbolter brukt i fortøyningssystem til flytende akvakulturanlegg

INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 3 Sammendrag... 4 Kartlegging... 5 Vurdering av arbeidsoperasjoner og utstyr... 27

HVA BETYR DEN MENNESKELIGE FAKTOR VED RØMMING AV LAKS

BRUKERVEILEDNING TUBENOT

Brukerhåndbok. Aqualine FrøyaRing Bunnringssystem. Rev A

Livet i havet vårt felles ansvar. Fiskeridirektoratet region Nordland. Fagområder mht akvakulturnæringen og sentrale begrep. Roger Sørensen

Rapport. Effekter og konsekvenser av krav om doble nøter for torskeoppdrett i Norge. Forfattere Kristian Henriksen Østen Jensen Erik Høy

Rapport. Krefter og deformasjon av skjørt i FhSim. Beregning av krefter og deformasjon av skjørt med bruk av simuleringsverktøyet FhSim.

Hvordan vurdere risiko for rømming knyttet til brønnbåtoperasjoner

Høring: Forslag til forskrift om krav til teknisk standard for flytende anlegg som nyttes til akvakultur - NYTEK forskriften.

Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet

Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark

Modul nr Bærekraft i oppdrett

Akvakultur og biologiske belastninger

Revisjon av NS 9415 og NYTEKforskriften, perspektiv. Erlend H. Skjetne Værnes Livet i havet vårt felles ansvar

SFI EXPOSED KUNNSKAP OG TEKNOLOGI FOR ROBUST, SIKKERT OG EFFEKTIVT FISKEOPPDRETT PÅ EKSPONERTE LOKALITETER

Forvaltning av rømt fisk

Resultater fra tidligere luseskjørt-prosjekt

BRUKERHÅNDBOK BRUKERHÅNDBOK NOTPOSER REVISJON 5

Hull i nota rømmingsårsak nr. én. Les mer side 4 >>> Kunnskapsplattformer for framtiden

PM 2.5 Dødfiskoppsamler som benytter luft/vakuum. Kontaktperson: Berit Johansen. Generelt om bruk av dødfiskoppsamler

NYTEK. Innhold Ny runde med AS. Lokalitetsundersøkelser. Fortøyningsanalyser. Anleggssertifikat. Fastsettelse av strømhastighet

PROSEDYRE: Beredskapsplan for rømming Laget av KJ og LB

Tiltak etter rømmingshendelsene våren 2015

Workshop grønne konsesjoner Daglig leder Trude Olafsen

FHL sitt arbeid med rømmingsforebygging. Brit Uglem Blomsø, rådgiver miljø, FHL

Fare for avskilting basert på ny teknisk forskrift

BRUKERHÅNDBOK TAKNETT RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

Granskning av rømmingshendelser

Torsk som rømmer - en atferdsstudie i merd

Rapport. Deformasjon av not og Permaskjørt og krefter på fortøyning. Modellforsøk i flumetank mars 2012

Erfaringsseminar Scandic Hell.

Tiltak etter rømmingshendelsene våren 2015

MENNESKELIGE FAKTORER OG RØMMING FRA LAKSEOPPDRETTSANLEGG

Modellforsøk Nye rømmingssikre merdkonsept FORFATTER(E) Heidi Moe, Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E)

RISIKOSTYRING I HAVBRUKSOPERASJONER STATUS OG UTFORDRINGER

Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS

BRUKERHÅNDBOK FOR OPPDRETTSNØTER

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn

GIFAS MARINE AS - AVSLAG PÅ SØKNAD OM UTVIKLINGSTILLATELSE - SUBFISHCAGE

Transkript:

Hvordan rømmer fisken - og hva gjøres for å hindre det Østen Jensen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1

Dagens tema Tallenes klare tale Hvordan/hvorfor rømmer fisk? Hva gjøres av forskning i dag? Hva må vi jobbe mer med? Teknologi for et bedre samfunn 2

Produksjon og rømmingstall Kraftig nedgang i totalt omfang etter 2006 Omfanget fortsatt for stort Tallene ikke klare for 2010 og 2011 (pr. 01.11.2011): Laks 287 000 (2010) og 190 000 (2011) Ørret 6 000 (2010) og 2 000 (2011) Torsk 150 000 (2010) og 150 (2011) Teknologi for et bedre samfunn 3

Hva skyldes nedgangen? Store rømminger (> 10 000 fisk) står for 19% av tilfellene og 91% av den rømte fisken. NYTEK Alle anlegg må ha dugelighetsbevis eller produktsertifiserte hovedkomponenter Gjeldende fra 1.1.2006 (for dugelighetsbevis). 8 rømmingstilfeller i januar 2006, ingen av disse hadde dugelighetsbevis Teknologi for et bedre samfunn 4

Typiske konstruksjonsmessige årsaker Progressive brudd i fortøyningsliner Kollaps av flyter Hull i not Teknologi for et bedre samfunn 5

Operasjonelle årsaker Teknologi for et bedre samfunn 6

Lokalitetsklassifiseringer Strøm Is Teknologi for et bedre samfunn 7

Fullskalaforsøk anker og holdekraft Teknologi for et bedre samfunn 8

Fullskalaforsøk krefter i fortøyning Krefter målt i: Ramme Ankerline Hanefot Vindmålinger Strømmålinger Teknologi for et bedre samfunn 9

Fullskalaforsøk krefter i fortøyning Moderate krefter ble målt Enkelte perioder med høyere verdier Så tydelig effekten av brønnbåtanløp Teknologi for et bedre samfunn 10

Fullskalaforsøk krefter i fortøyning Akkrediterte inspeksjonsorgang gjorde analyser av utvalgte scenarioer Beregningene var stort sett konservative og innenfor hva vi forventet Teknologi for et bedre samfunn 11

Høytrykkspyling Serie 1 Serie 2 1) Vanntrykk/mengde = 290/31 Antall vask = 40 Antall vask Vanntrykk og vannmengde Notlin 2) Tilstand 20 40 200/19,3 200/31,1 290/20,6 290/31,1 N1 U X X I X X X X X X N2 I X X D1 I X X Teknologi for et bedre samfunn 12

Maskinvask Notprøver ble vasket sammen med brukte nøter i en typisk vaskemaskin (9 C sjøvann) 10 panels subjected to 1-5 washing cycles Wash no. Bio-fouling Size of net cage Duration (hours) 1 Little, green algae 120 x 15 large fish 3 2 Medium, green algae and shells 120 x 15 smolt 5 Netting panel 1a 2b 3c 4d 5e 1b 1c 1d 2e 1e Wash A X X X X X Wash B X X X X X Wash C X X X X Wash D X X X X Wash E X X X 3 4 5 Medium, green algae and shells Little, green algae and shells Little, green algae and shells 120 x 15 large fish 160 x 15 large fish 160 x 15 large fish 5 4 4 Teknologi for et bedre samfunn 13

Length of mesh side [mm] Twine thickness [mm] Remaining strength Resultater 100 % 90 % 80 % Redusert styrke 1. vask: 11-18 % reduksjon 147-161 kg (nytt: 180 kg) Maks: 21 % reduksjon 4 vask, 143 kg Størst reduksjon etter første vask Økt soliditet Økt trådtykkelse Redusert maskestørrelse 70 % 60 % 50 % 32 30 28 1 wash 2 washes Increasing no. washes A B C D E Wash Average thickness and width 3,6 3,4 3,2 26 3 24 22 20 Mesh side Thickness New 1 wash 2 wash 3 wash 4 wash 5 wash Netting 2,8 2,6 2,4 Teknologi for et bedre samfunn 14

Gnag - Hva sier NS9415? Kapittel 9.5: Flytekrage som brukes sammen med utspilingssystem skal: -være tilpasset utspilingssystemet den brukes sammen med, slik at utspilingssystemet ikke under noen bølge- eller strømforhold fører til gnag på notposen. Hvis utformingen likevel medfører fare for gnag, så skal dette kompenseres med valg av materiale som motstår gnaget, forsterkninger, dobbeltsikring eller annet som gjør at man unngår hull i løpet av en normal driftssyklus for notposen Foto: Fiskeridirektoratet Teknologi for et bedre samfunn 15

Gnag og styrke i notlin Fullskala 256 maskestyrketester (ISO 1806) på et notpanel Relativt smalt slitasjespor Modellskala Impregnering har en effekt Materialavhengig? Teknologi for et bedre samfunn 16

Model test test set up Skala 1:40 120 metring Bunntelne 25 meter Total dybde 40 meter Bølgehøyde 6,7 m og periode 7,2 s. Strøm 0 1,5 m/s Teknologi for et bedre samfunn 17

Model test resultater Teknologi for et bedre samfunn 18

Model test resultater Teknologi for et bedre samfunn 19

Alternativ design Avstand mellom indre og ytre ring er tredoblet Bunnring har samme diameter som ytre ring Kontakt når hastighet passerer 1,0 m/s (mot 0,5 m/s for standard utforming) Teknologi for et bedre samfunn 20

Hva skyldes økningen? Trenger vi nye notmaterialer? Hull i not = 2/3 av all rømt fisk i perioden 2006-2009 Hvordan løser vi problemet med gnag mellom not og bunnringkjetting? Vil menneskelige faktorer bli en stadig hyppigere årsak? Rømming fra anlegg på Hitra i vinter I forbindelse med arbeidsoperasjon (avlusing) "Rutinebrudd mulig årsak" 175 000 fisk rømte Rømming fra anlegg på Hitra i vår I forbindelse med arbeidsoperasjon (avlusing) "Hendelsen skyldes trolig menneskelig svikt" 12 824 fisk rømte Disse to tilfellene står for 98,8 % av antall rømt fisk i 2011 (pr 01.11.2011) Teknologi for et bedre samfunn 21

Takk til : FHL FHF Forskningsrådet (SECURE) Fiskeridirektoratet EU (Prevent Escape) Mer informasjon: www.tekmar.no FHF sine hjemmesider (Rømmingsprogram Fase 1 og fase 2) Teknologi for et bedre samfunn 22

Takk for oppmerksomheten For mer informasjon: www.tekmar.no Prosjektene er finansiert av FHF, Forskningsrådet og EU. Teknologi for et bedre samfunn 23