Basisoppgaver til 1P kap. 2 Økonomi

Like dokumenter
Basisoppgaver til Tall i arbeid P

YF kapittel 5 Lønn Løsninger til oppgavene i læreboka

Basisoppgaver til Matematikk 1P

1P kapittel 2 Økonomi Løsninger til innlæringsoppgavene

MATEMATIKK Yrkesfag TALL I ARBEID P. Odd Heir / John Engeseth / Håvard Moe. Bokmål. Tall i arbeid P H. Aschehoug & Co.

Regne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn

Test, Økonomi. 3.1 Regne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn

Gjøre rede for og regne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn og beregne inntekt, skatt og avgifter.

Gjøre rede for og regne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn og beregne inntekt, skatt og avgifter.

Kapittel 7. Økonomi. Dette kapitlet handler om å:

Gjøre rede for og regne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn og beregne inntekt, skatt og avgifter.

Kapittel 9. Økonomi. Mål for Kapittel 7, Økonomi. Kompetansemål. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Kapittel 7. Økonomi. Mål for Kapittel 7, Økonomi. Kompetansemål. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

1P kapittel 7 Økonomi

Kapittel 6. Økonomi. Dette kapitlet handler om å:

Kapittel 7. Økonomi. Mål for Kapittel 7, Økonomi. Kompetansemål. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Økonomi 1P, Prøve 2 løsning

Løsninger. Innhold. Økonomi 1P

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet Akershus

Oppgaver. Innhold. Økonomi 1P

Sti 1 Sti 2 Sti 3 506, 507, 509, , 510, 511, 512

Løsninger. Innhold. Økonomi Vg1P

Når du har arbeidet deg gjennom dette kapittelet, er målet at du skal kunne

Oppgaver. Innhold. Økonomi Vg1P

Utvalgte løsninger. 138 Utvalgte løsninger + + = = + I = 400x. x =. 400 I a

Kapittel 24 LØNN, SKATT OG FERIEPENGER. Lønn

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn

Eksamen MAT1011 Matematikk 1P. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 1P, Høsten 2011

DEL 1 Uten hjelpemidler

MATEMATIKK Yrkesfag TALL I ARBEID P. Odd Heir / John Engeseth / Håvard Moe. Bokmål. Tall i arbeid P H. Aschehoug & Co.

Matematikk for yrkesfag

Kapittel 3. Prosentregning

Timelønnen til Lotte var 90 kr/t a) 175 kr/t 8 t = 1400 kr Hun tjener 1400 kr per dag. b) 1400 kr 5 = 7000 kr Hun tjener 7000 kr på én uke.

1P eksamen høsten Løsningsforslag

1P eksamen våren 2016 løsningsforslag

DEL 1 Uten hjelpemidler 2 timer

Prosent og eksponentiell vekst

Kapittel 4. Prosentregning

DEL 1 Uten hjelpemidler

Kapittel 3. Prosentregning

Kapittel 4. Prosentregning

Kapittel 3. Prosentregning

Kapittel 5. Prosentregning

DEL 1 Uten hjelpemidler

Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Høsten 2012

Kapittel 5. Regning med forhold

1P eksamen høsten 2017

Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Høsten 2013

Personlig økonomi - Skatt. Karl Erik Roland Skatt sør

Kapittel 4. Prosentregning

Hva blir skatten for 2015

Kan brukes på eksamen! Matematikk. hefte. En komprimert teorioversikt. Tips og hint Egne notatsider. Utviklet av Vibeke Gwendoline Fængsrud

1P eksamen våren 2016

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og skattemelding

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse

Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P, Høsten 2012

1P eksamen våren 2017

Hvor mye bør ansatte kompenseres ved overgang fra 12,5 måneders lønnssystem til 12 måneder?

Hva blir skatten for inntektsåret

Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Høsten 2015

Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Høsten 2015

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

RF Hva blir skatten for 2016

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret

Eksamen MAT1011 Matematikk 1P. Nynorsk/Bokmål

Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og skattemelding

Eksempeloppgave MAT1011 Matematikk 1P Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 2 timer (uten hjelpemidler)

1P eksamen våren 2017 løsningsforslag

Eksamen MAT1003 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål

Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Hausten 2013

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse

Økonomi 1P, Prøve 2 løysing

Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

DEL 1 Uten hjelpemidler

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år.

Prosentregning på en annen måte i 1P

Eksamen MAT1011 Matematikk 1P. Nynorsk/Bokmål

Om oppgaven krever en bestemt løsningsmetode, vil også en alternativ metode kunne gi noe uttelling.

Eksamen våren Fag: MAT1001 Matematikk 1P-Y. Eksamensdato: 7. mai Kunnskapsløftet. Videregående trinn 1. Yrkesfag.

Løsning eksamen 2P våren 2008

Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Hausten 2013

1P eksamen hausten Løysingsforslag

c) I løpet av noen år steg Gretes lønn fra 160 kroner per time til 184 kroner per time.

Alle hjelpemiddel er tillatne, med unntak av Internett og andre verktøy som tillèt kommunikasjon.

Eksamen våren Fag: MAT1001 Matematikk 1P-Y. Eksamensdato: Tirsdag 13. mai Kunnskapsløftet. Videregående trinn 1. Yrkesfag.

3 Prosentregning vekstfaktor og eksponentiell vekst

Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Våren 2013

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

Om skatt, skattekort og selvangivelse

Løsninger. Innhold. Tall og algebra Vg1P

2 Prosent og eksponentiell vekst

Transkript:

Basisoppgaver til 1P kap. 2 Økonomi 2.1 Forhold 2.2 Prosentregning 2.3 Prisindeks 2.4 Konsumprisindeks. Reallønn 2.5 Lønnsutregning 2.6 Skattetrekk. Ferielønn 2.8 Utregning av skatt (2.7 og 2.9 har ikke basisoppgaver.)

Basisoppgaver 2.1 Forhold B 2.1.1 Hva er forholdet mellom 5 og 10? B 2.1.2 Hva er forholdet mellom 4 og 20? B 2.1.3 Hva er forholdet mellom 10 og 30? B 2.1.4 Hva er forholdet mellom 100 og 300? B 2.1.5 Hva er forholdet mellom 10 og 5? B 2.1.6 Hva er forholdet mellom 25 og 5? B 2.1.7 Hva er forholdet mellom 15 og 25? B 2.1.8 Hva er forholdet mellom 21 og 49? B 2.1.9 Hva er forholdet mellom 45 og 30? B 2.1.10 B 2.1.11 Et stafettlag består av 4 jenter og 6 gutter. a Hva er forholdet mellom antall jenter og antall gutter? b Hva er forholdet mellom antall gutter og antall jenter? c Hva er forholdet mellom antall gutter og antall deltakere på stafettlaget? På en klassefest var det 18 jenter og 12 gutter til stede. Hva var forholdet mellom antall jenter og antall deltakere på festen? B 2.1.12 Løs likningene. a b x 3 = 8 4 x 5 = 7 14 B 2.1.13 Forholdet 20 x skal være lik forholdet 3 4. Sett opp en likning og finn x. B 2.1.14 Forholdet 50 x skal være lik 3. Finn x.

Fasit til basisoppgaver 2.1 B 2.1.1 B 2.1.2 B 2.1.3 B 2.1.4 1 2 (0,5) 1 5 (0,2) 1 3 1 3 B 2.1.5 2 B 2.1.6 5 B 2.1.7 B 2.1.8 B 2.1.9 3 5 3 7 B 2.1.10 a B 2.1.11 3 2 (1,5) 3 5 B 2.1.12 a B 2.1.13 2 3 x = 6 B 2.1.14 x = 150 b 3 2 b c 3 5 5 x = = 2,5 2 x 3 = x = 15 20 4

Basisoppgaver 2.2 Prosentregning B 2.2.1 Hvor mange prosent er a 0,20 b 0,06 c 0, 045 B 2.2.2 Skriv som desimaltall a 8 % b 25 % c 3,5 % B 2.2.3 Prisen på en vare er 4000 kr. Prisen øker med 10 %? a Hvor mye øker prisen? b Hva blir den nye prisen? B 2.2.4 Prisen på en vare er 4000 kr. Prisen blir satt ned med 10 %? a Hvor mye blir prisen satt ned? b Hva blir den nye prisen? B 2.2.5 På et Partibarometer høsten 2009 gikk Ap fram fra 31,5 % til 34,9 %. a Hvor mange prosentpoeng og hvor mange prosent gikk Ap fram? Frp gikk tilbake fra 26,5 % til 21,7 %. b Hvor mange prosentpoeng og hvor mange prosent gikk Frp tilbake? B 2.2.6 Når noe øker med 20 % er vekstfaktoren 1+ 20% = 1+ 0,20= 1,20. Hva er vekstfaktoren når noe øker med a 15 % b 5 % c 2,5 % d 0,5 % B 2.2.7 Når noe avtar med 20 % er vekstfaktoren 1 20% = 1 0,20= 0,80. Hva er vekstfaktoren når noe avtar med a 15 % b 5 % c 2,5 % d 0,5 % B 2.2.8 Prisen på en vare er 900 kr. Prisen på varen blir satt opp med 10 %. a Hva er vekstfaktoren? b Hva blir den nye prisen? B 2.2.9 Prisen på en vare er 900 kr. Prisen på varen blir satt ned med 10 %. B 2.2.10 B 2.2.11 B 2.2.12 B 2.2.13 a Hva er vekstfaktoren? b Hva blir den nye prisen? Prisen på en vare ble satt opp med 5 %. Den nye prisen ble 525 kr. a Hva er vekstfaktoren? b Hva var den opprinnelige prisen? Prisen på en vare ble satt ned med 5 %. Den nye prisen ble 380 kr. a Hva er vekstfaktoren? b Hva var den opprinnelige prisen? Prisen på en vare ble satt opp fra 600 kr til 690 kr. a Hva er vekstfaktoren? b Hvor mange prosent steg prisen? Prisen på en vare ble satt ned fra 850 kr til 748 kr. a Hva er vekstfaktoren? b Hvor mange prosent sank prisen?

Fasit til basisoppgaver 2.2 B 2.2.1 a 20 % b 6 % c 4,5 % B 2.2.2 a 0,08 b 0,25 c 0,035 B 2.2.3 a 400 kr b 4400 kr B 2.2.4 a 400 kr b 3600 kr B 2.2.5 a 3,4 prosentpoeng 11 % b 4,8 prosentpoeng 18 % B 2.2.6 a 1,15 b 1,05 c 1,025 d 0,005 B 2.2.7 a 0,85 b 0,95 c 0,975 d 0,995 B 2.2.8 a 1,10 b 660 kr B 2.2.9 a 0,90 b 810 kr B 2.2.10 a 1,05 b 500 kr B 2.2.11 a 0,95 b 400 kr B 2.2.12 a 1,15 b 15 % (opp) B 2.2.13 a 0,88 b 12 % (ned)

Basisoppgaver 2.3 Prisindeks B 2.3.1 B 2.3.2 B 2.3.3 B 2.3.4 B 2.3.5 En vare kostet 100 kr i basisåret 1998. I 2008 kostet varen 115 kr. Hva var indeksen for denne varen i 2008? En vare kostet 100 kr i basisåret 1998. I 2008 kostet varen 95 kr. Hva var indeksen for denne varen i 2008? En vare kostet 100 kr i basisåret 1998. I 2008 var indeksen for denne varen 127 poeng. Hva kostet denne varen i 2008? En vare kostet 100 kr i basisåret 1998. I 1995 var indeksen for denne varen 88 poeng. Hva kostet denne varen i 1995? En vare kostet 250 kr i basisåret 1998. I 2008 kostet varen 300 kr. x 300 a Fyll inn tallene for indeks 2 og pris 2 i indeksformelen: = indeks 2 pris 2 b Finn indeksen i 2008. B 2.3.6 En vare kostet 800 kr i 2004. Indeksen var da 110,0 poeng. I 2008 kostet varen 840 kr. Finn indeksen i 2008. B 2.3.7 Indeksen for en vare steg fra 110,0 poeng i 2004 til 115,5 poeng i 2008. a Hvor mange poeng og hvor mange prosent steg indeksen? b Hvor mange prosent steg prisen på varen? B 2.3.8 En vare kostet 1200 kr i basisåret 1998. I 2008 var prisindeksen 130 poeng. a Fyll inn tallene for pris 2 og indeks 1 i indeksformelen: b Finn prisen i 2008. x indeks 1 = pris 2 100 B 2.3.9 En vare kostet 850 kr i 2002. Indeksen var da 112,0 poeng. I 2000 var indeksen 106,4 poeng. Finn prisen i 2000. B 2.3.10 Indeksen for en vare steg fra 120 poeng til 138 poeng. Hvor mange poeng og hvor mange prosent steg prisen på varen? B 2.3.11 Indeksen for en vare var 110,4 poeng i 2000 og 115,0 poeng i 2002. a Hvor mange poeng lavere var indeksen i 2000 enn i 2002? b Hvor mange prosent lavere var indeksen i 2000 enn i 2002? c Hvor mange prosent lavere var prisen på varen?

Fasit til basisoppgaver 2.3 B 2.3.1 B 2.3.2 B 2.3.3 B 2.3.4 B 2.3.5 B 2.3.6 115 poeng 95 poeng 127 kr 88 kr a x 300 = b 120 poeng 100 250 115,5 poeng B 2.3.7 a 5,5 poeng 5,0 % b 5,0 % B 2.3.8 B 2.3.9 a x 130 = b 1560 kr 1200 100 807,50 kr B 2.3.10 18 poeng 15 % B 2.3.11 a 4,6 poeng b 4,0 % c 4,0 %

Basisoppgaver 2.4 Konsumprisindeks. Reallønn B 2.4.1 I basisåret 1998 var konsumprisindeksen 100 poeng. I 2005 var den 115,1 poeng. a Hvor mange prosent steg konsumprisindeksen fra 1998 til 2005? Når konsumprisindeksen stiger med en bestemt prosent, sier vi at levekostnadene stiger med samme prosent. b Hvor mange prosent steg levekostnadene fra 1998 til 2005? B 2.4.2 Konsumprisindeksen steg fra 110,1 poeng i 2002 til 123,1 poeng i 2008. a Hvor mange poeng steg konsumprisindeksen fra 2002 til 2008? b Hvor mange prosent steg konsumprisindeksen fra 2002 til 2008? c Hvor mange prosent steg levekostnadene fra 2002 til 2008? B 2.4.3 Konsumprisindeksen steg fra 115,1 poeng i 2005 til 123,1 poeng i 2008. B 2.4.4 a Hvor mange prosent steg levekostnadene fra 2005 til 2008? b Hvor mange prosent lavere var levekostnadene i 2005 enn i 2008? Kroneverdien et bestemt år finner vi å bruke formelen 100 Kroneverdi = kpi. B 2.4.5 B 2.4.6 I basisåret 1998 var konsumprisindeksen (kpi) 100 poeng. I 2002 og 2008 var den 110,1 poeng og 123,1 poeng. Hva var kroneverdien i a 1998 b 2002 c 2008 Reallønna et bestemt år finner vi å bruke formelen Elise tjente 310 000 kr i 2008. Kpi dette året var 123,1 poeng. Finn reallønna i 2008. 100 Reallønn = lønn. kpi Hvis reallønna øker fra et år til et annet, er lønnsøkningen større enn prisstigningen. Da får en kjøpt mer for lønna. Vi sier at kjøpekraften har økt. Snorre tjente 290 000 kr i 2006. Kpi i 2006 var 117,7 poeng. a Finn reallønna i 2006. I 2008 hadde lønna til Snorre økt til 307 400 kr. Kpi i 2008 var 123,1 poeng. b Finn reallønna i 2008. c Hadde Snorre fått økt sin kjøpekraft fra 2006 til 2008? d Fikk Snorre kjøpt mer eller mindre for lønna i 2008 enn i 2006?

Fasit til basisoppgaver 2.4 B 2.4.1 a 15,1 % b 15,1 % B 2.4.2 a 13,0 poeng b 11,8 % c 11,8 % B 2.4.3 a 7,0 % b 6,5 % B 2.4.4 a 1,0 kr b 0,9083 kr c 0,8123 kr B 2.4.5 251 828 kr B 2.4.6 a 246 389 kr b 249 716 kr c Siden reallønna økte, økte Snorres kjøpekraft. d Siden reallønna økte, fikk Snorre kjøpt mer for lønna i 2008 enn i 2006.

Basisoppgaver 2.5 Lønnsutregning I oppgavene nedenfor regner vi med at det er 162,5 arbeidstimer i en måned 37,5 arbeidstimer i en uke B 2.5.1 Nora hadde en timelønn på 140 kr a Hva var ukelønna? b Hva var månedslønna? B 2.5.2 For en jobb var ukelønna 5200 kr. a Hva var timelønna? b Hva var månedslønna? B 2.5.3 For en jobb var månedslønna 16 500 kr. a Hva var timelønna? b Hva var ukelønna? B 2.5.4 For en jobb var månedslønna 24 200 kr. Hva var ukelønna? Den type lønn du har regnet med til nå er tidslønn: timelønn, ukelønn og månedslønn Du skal nå regne oppgaver med prestasjonslønn: akkordlønn og provisjonslønn B 2.5.5 B 2.5.6 B 2.5.7 B 2.5.8 B 2.5.9 En akkordjobb i bærplukking gir 4,50 kr for hver kurv som blir plukket. En dag plukket Pjotr 150 kurver. Hva var lønna denne dagen? En akkordjobb i maling av en type vinduer er 450 kr per vindu. Hva blir lønna for maling av 15 vinduer? En måned hadde en telefonselger solgt for 35 000 kr. Av dette beløpet får selgeren 3,5 % i provisjonslønn. Hvor stor var provisjonslønna denne måneden? Vivi jobbet som selger. Hun hadde en fast månedslønn på 11 500 kr. I tillegg hadde hun 2,5 % provisjon av det hun solgte for. En måned solgte hun for 340 000 kr. a Hvor stor var provisjonslønna denne måneden? b Hvor stor var månedslønna, medregnet provisjon, denne måneden? Mathias hadde en timelønn på 125 kr. En måned jobbet han 12 timer overtid. For det fikk han et overtidstillegg på 50 %. a Hvor stor var timelønna for overtidsjobben? b Hvor stor var overtidslønna denne måneden?

Fasit til basisoppgaver 2.5 B 2.5.1 a 5250 kr b 22 750 kr B 2.5.2 a 138,67 kr b 22 534 kr B 2.5.3 a 101,54 kr b 3808 kr B 2.5.4 5585 kr B 2.5.5 675 kr B 2.5.6 6750 kr B 2.5.7 1225 kr B 2.5.8 a 8500 kr b 20 000 kr B 2.5.9 a 187,50 kr b 2250 kr

Basisoppgaver 2.6 Skattetrekk. Ferielønn I noen av oppgavene nedenfor får du bruk for denne trekktabellen: B 2.6.1 B 2.6.2 B 2.6.3 B 2.6.4 B 2.6.5 B 2.6.6 Cecilie hadde en månedslønn på 24 000 kr. Hun har prosentkort og skal trekkes 35 % i skatt. a Regn ut skattetrekket. b Hvor mye får Cecilie utbetalt denne måneden? Nahiry har en månedslønn på 27 200 kr. Han har tabellkort 7103 for skattetrekk. a Hva er skattetrekket? b Hvor mye får Nahiry utbetalt per måned? For en jobb var månedslønna 13 640 kr. Tabellkort 7103 benyttes for skattetrekk. a Hva er skattetrekket? b Hvor mye blir utbetalt per måned? For en jobb var månedslønna 27 280 kr. Hva er skattetrekket hvis a tabellkort 7103 benyttes b det trekkes 38 % i skatt Julie hadde 28 560 kr i brutto månedslønn. Hun trekkes 2 % av lønna i pensjon. a Regn ut pensjonstrekket. Trekkgrunnlaget for skattetrekket er brutto lønn minus pensjonstrekket. b Regn ut trekkgrunnlaget for skattetrekk. Julie har et prosentkort på 40 %. Avrund trekkgrunnlaget nedover til nærmeste hele krone og regn ut 40 % av det beløpet du får. Du finner da skattetrekket. c Hvor stort er skattetrekket? d Hvor mye får Julie utbetalt? Julie hadde en bruttolønn på 350 000 kr i 2008, medregnet 30 000 kr i ferielønn. Bruttolønna minus utbetalte ferielønn i 2008 var ferielønngrunnlaget for ferielønna i 2009. Vi regner her med at ferielønna utgjør 12 % av ferielønngrunnlaget. a Hva var ferielønngrunnlaget for 2009? b Hva fikk Julie utbetalt i ferielønn i 2009?

Fasit til basisoppgaver 2.6 B 2.6.1 a 8400 kr b 15 600 kr B 2.6.2 a 8202 kr b 18 998 kr B 2.6.3 a 2835 kr b 10 805 kr B 2.6.4 a 8202 kr b 10 366 kr B 2.6.5 a 571,20 kr b 27 988,80 kr c 11 195,20 kr d 17 365 kr (Skattetrekket er rundet nedover til nærmeste hele krone, 11 195 kr.) B 2.6.6 a 320 000 kr b 38 400 kr

Basisoppgaver 2.8 Utregning av skatt I oppgavene i dette underkapitlet bruker vi opplysningene nedenfor. Inntektsskatt: Regnes av alminnelig inntekt etter at personfradraget på 38 850 kr (2008) er trukket fra. Dette beregningsgrunnlaget blir rundet nedover til nærmeste hele krone før inntektsskatten på 28 % blir beregnet. Trygdeavgift: Denne er 7,8 % av personinntekten. De beregnede skattebeløpene skal rundes nedover til nærmeste hele krone. B 2.8.1 B 2.8.2 B 2.8.3 B 2.8.4 B 2.8.5 B 2.8.6 Hva er inntektsskatten av en alminnelig inntekt på 245 000 kr? Hva er inntektsskatten av en alminnelig inntekt på 290 000 kr? Hva er trygdeavgiften av en personinntekt på 280 000 kr? Hva er trygdeavgiften av en personinntekt på 345 000 kr? Alma hadde 360 000 kr i personinntekt. Alminnelig inntekt var 305 000 kr. a Hvor mye betalte hun i inntektsskatt? b Hvor mye betalte hun i trygdeavgift? c Hvor mye betalte hun i samlet skatt? Hanna hadde 440 000 kr i personinntekt. Alminnelig inntekt var 390 000 kr. a Hvor mye betalte hun i inntektsskatt? b Hvor mye betalte hun i trygdeavgift? I tillegg måtte hun betale 9 % toppskatt av den delen som oversteg 420 000 kr. c Hvor stort beløp måtte hun betale toppskatt av? d Hvor mye betalte hun i toppskatt? e Hvor mye betalte Hanna i samlet skatt?

Fasit til basisoppgaver 2.8 B 2.8.1 68 600 kr B 2.8.2 81 200 kr B 2.8.3 21 840 kr B 2.8.4 26 910 kr B 2.8.5 a 85 400 kr b 28 080 kr c 113 480 kr B 2.8.6 a 109 200 kr b 34 320 kr c 20 000 kr d 1800 kr e 145 320 kr