INF 5490 RF MEMS. L12: RF MEMS induktanser

Like dokumenter
INF 5490 RF MEMS. F12: RF MEMS induktanser. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

INF 5490 RF MEMS. L14: RF MEMS induktanser. V2008, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

Typiske spørsmål til en muntlig eksamen i IN5490 RF MEMS, 2008

Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L

INF L4: Utfordringer ved RF kretsdesign

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Typiske eksamensspørsmål innen emnet INF5490 RF MEMS, våren 2007

Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester

Kondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer

INF5490 RF MEMS. L11: RF MEMS kapasitanser

INF5490 RF MEMS. F11: RF MEMS kapasitanser. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

INF5490 RF MEMS. L6: RF MEMS svitsjer, II

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Elektronikk. Elektromagnetiske effekter. Elektronikk Knut Harald Nygaard 1

Forelesning nr.7 INF Kondensatorer og spoler

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: FYS Elektromagnetisme Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154

a) Bruk en passende Gaussflate og bestem feltstyrken E i rommet mellom de 2 kuleskallene.

Laboratorieoppgave 8: Induksjon

En del utregninger/betraktninger fra lab 8:

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser

INF5490 RF MEMS. L8: RF MEMS resonatorer II

7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS

Jordelektroder utforming og egenskaper

INF3400/4400 Digital Mikroelektronikk Løsningsforslag DEL 13 Våren 2007

INF5490 RF MEMS. F6: RF MEMS svitsjer, II. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

Bølgeledere. Figur 1: Eksempler på bølgeledere. (a) parallell to-leder (b) koaksial (c) hul rektangulær (d) hul sirkulær (e) hul, generell form

INF5490 RF MEMS. L8: RF MEMS svitsjer, II. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Onsdag 3. juni 2009 kl

Elektronikk. Sammenkoplingsteknologi. Elektronikk Knut Harald Nygaard 1

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer

LØSNINGSFORSLAG TIL KONTINUASJONSEKSAMEN I TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Onsdag 17. august 2005 kl

Punktladningen Q ligger i punktet (3, 0) [mm] og punktladningen Q ligger i punktet ( 3, 0) [mm].

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

INF5490 RF MEMS. F8: RF MEMS resonatorer II. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

Forelesning nr.5 IN 1080 Mekatronikk. RC-kretser

EKSAMENSOPPGAVE. ü Kalkulator med tomt dataminne ü Rottmann: Matematisk Formelsamling. rute

KONTINUASJONSEKSAMEN TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Onsdag 17. august 2005 kl

Ohms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V.

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Tirsdag 27. mai 2008 kl

Øving 13. Induksjon. Forskyvningsstrøm. Vekselstrømskretser.

7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET I KOMBINASJONER 7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET TIL VEKSELSTRØM I KOMBINASJONER

RF MEMS basiskomponenter

UNIVERSITETET I OSLO

EKSAMEN FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME I Mandag 5. desember 2005 kl

Treleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre.

EKSAMENSOPPGAVE. Adm.bygget, Aud.max. ü Kalkulator med tomt dataminne ü Rottmann: Matematisk Formelsamling. rute

EKSAMEN FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME I Mandag 17. desember 2007 kl K. Rottmann: Matematisk formelsamling (eller tilsvarende).

INF 5490 RF MEMS. F15: Oppsummering, repetisjon. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

Forelesning nr.14 INF 1410

EKSAMENSOPPGAVE. Fys-1002 Elektromagnetisme. Adm.bygget B154 Kalkulator med tomt dataminne, Rottmann: Matematisk formelsamling

= 10 log{ } = 23 db. Lydtrykket avtar prop. med kvadratet av avstanden, dvs. endring ved øking fra 1 m til 16 m

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer

UNIVERSITETET I OSLO

EKSAMEN FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME Mandag 4. desember 2006 kl

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s.

Elektriske kretser. Innledning

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme.

Forelesning nr.4 IN 1080 Mekatronikk. Vekselstrøm Kondensatorer

EKSAMEN FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Tirsdag 27. mai 2008 kl

INF5490 RF MEMS. L5: RF MEMS svitsjer, I

Mandag 7. mai. Elektromagnetisk induksjon (fortsatt) [FGT ; YF ; TM ; AF ; LHL 24.1; DJG 7.

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

EKSAMEN I FAG SIF 4012 ELEKTROMAGNETISME (SIF 4012 FYSIKK 2) Onsdag 11. desember kl Bokmål

INF5490 RF MEMS. F3: Modellering, design og analyse. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

UNIVERSITETET I OSLO

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt

Innhold. Innledning 13

EKSAMEN FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Onsdag 3. juni 2009 kl

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK

INF 5490 RF MEMS. L15: Oppsummering, repetisjon

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE SIE 4010 ELEKTROMAGNETISME

PASSIVE KOMPONENTER. Realisering av Resistans - Passive løsninger

Elektrisk immittans. Ørjan G. Martinsen

Øving 15. H j B j M j

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

NGU TFEM, METODE- OG INSTRUMENTBESKRIVELSE

Elektronikk. Elektromagnetiske effekter (3) Elektronikk Knut Harald Nygaard 1

TFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE

EKSAMEN TFY4155 ELEKTROMAGNETISME FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME Tirsdag 30. mai 2006 kl

Onsdag og fredag

Frivillig test 5. april Flervalgsoppgaver.

Fysikk-OL Norsk finale 2006

Løsningsforslag eksamen inf 1410 våren 2009

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt

Oppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen

INF5490 RF MEMS. F5: RF MEMS svitsjer, I. V2007, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME Mandag 4. desember 2006 kl

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag 8. desember 2006 kl 09:00 13:00

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I TFY4155 ELEKTROMAGNETISME FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME Tirsdag 30. mai 2006 kl

Transkript:

INF 5490 RF MEMS L12: RF MEMS induktanser 1

Innhold Typiske trekk ved MEMS induktanser Ulike typer induktanser Horisontalplan induktanser Effekt av ulike realiseringer Ekte spoler (solenoider) Modellering Hvordan øke ytelse (Q, L, f_max) Eleverte induktanser Induktor-banker 2

Innhold Typiske trekk ved MEMS induktanser Ulike typer induktanser Horisontalplan induktanser Effekt av ulike realiseringer Ekte spoler (solenoider) Modellering Hvordan øke ytelse (Q, L, f_max) Eleverte induktanser Induktor-banker 3

Hva er en induktor? En komponent med interaksjon mellom magnetisk og elektrisk fluks magnetfelt strøm To sentrale lover Faradays lov Varierende magnetfelt induserer strøm Amperes lov Strøm som flyter setter opp magnetfelt 4

Faradays lov 5

Amperes lov 6

Induktor: underlagt Faraday/Amperes lover Strømendring i induktor Endring i magnetfelt (Amperes lov) Elektrisk felt induseres (Faradays lov) Det induserte elektriske feltet motvirker ytterligere endringer i strømmen (Lenz lov) 7

Induktans Realiseres som spole Flere vindinger benyttes for å øke flukstetthet Kan gi stor induktans, L, på lite areal V=L di/dt 8

Bidrag til induktans Selv-induktans fra egen vinding Mutual induktans fra nabo-vindinger Gjensidig kobling mellom nabo-linjer Total induktans er summen av selvinduktans og gjensidig induktans fra nabo-elementer I noen elementer går strømmen i samme retning, i andre motsatt 9

Dagens status Standard CMOS, SiGe-teknologi har vist seg å gi gode resultater F.eks. Q = 12 18 @ 2 GHz, 16 22 @ 6 GHz (2003) Grunner til at IC-komponenter har økt i ytelse Optimalisering av induktor-geometri vha. gode CADverktøy Benytte substrater med høy resistivitet, 10-2000 ohm-cm, noe som reduserer eddy currents -tap under induktoren (= magnetisk induserte strømmer) Benytte tykke metall-lag av gull benyttes, 3 µm på 3-6 µm oksyd over substratet 10

Muligheter for RF MEMS induktanser? Mikromaskinerte induktanser bør ha bedre egenskaper enn dagens CMOSinduktanser Ha høyere Q-verdi Bedre enn Q= 10-20 @ 1-6 GHz Q>30: MEMS gir muligheter for høye Q-verdier! Bør være CMOS kompatible F.eks. post CMOS prosessering 11

Anvendelser for RF MEMS induktorer Erstatnings-komponenter i Lav-støy oscillatorer Forsterkere med høy forsterkning On-chip matching-nettverk Impedans-transformere Integrerte LC-filtre Ingen mikromaskinerte induktanser er ennå et kommersielt produkt 12

Ulike typer RF MEMS induktorer To-dimensjonale (planare) induktorer Tre-dimensjonale induktorer, solenoider Kun fast-verdi induktorer realiseres Ingen praktisk implementasjon av tunbare eksisterer Realisering av induktor-banker Mange induktanser med faste, høye Q-verdier I kombinasjon med kontakt-svitsjer 13

Innhold Typiske trekk ved MEMS induktanser Ulike typer induktanser Horisontalplan induktanser Effekt av ulike realiseringer Ekte spoler (solenoider) Modellering Hvordan øke ytelse (Q, L, f_max) Eleverte induktanser Induktor-banker 14

Planare induktorer, generelt Realisert i et plan Laget ved et enkelt metall-lag som er etset ut Induktor hviler på et dielektrisk substrat Tap i induktor pga. Endelig konduktivitet i metallet Tykkelse bør være 3-4x skin-depth Tap i dielektrisk substrat Areal-begrensning Total linjelengde bør være vesentlig mindre enn bølgelengden Gir derved neglisjerbart faseskift i signalet 15

Ulike planare geometrier Enkle linje-seksjoner Har lav induktans-verdi, nh Meandere Kobling ved negativ mutual induktans Spiral-induktorer Høyere L, høyere Q Den indre vindingen tilkobles ved Wire bonding Eget struktur-lag Flip-chip-metoder 16

17

Viktige design-parametre (fig. 4.3) Avstanden mellom linjene er kritisk Sirkulær spiral har en kortere leder-lengde enn en kvadratisk spiral Q er ca. 10% høyere med samme diameter, d0 Høyere Q kan oppnås ved å øke antall vindinger pr. arealenhet Selvresonans-frekvensen blir lavere pga økning i kapasitansen For å unngå parasitt-effekter, bør maks. diameter til induktoren være mindre enn λ/30 18

Eksempel: Tykk kobber/polyimid horisontal-plan induktor Ionescu, EPFL 19

Eks fra Transducers 2001, MAI 82-83 Høy Q, 6 kobber-lag Lav-ε dielektrikum Post CMOS prosessering Standard CMOS + RIE post prosessering X. Zhu et al 20

Eks. Spiral induktor (Ahn & Allen) To spoler Magnetisk kjerne benyttes for å samle magnetisk fluks Må være materiale med høy permeabilitet Eks Varadan fig. 4.7 (Ahn & Allen) Krever ledning fra sentrum 21

22

Virkningen av å ha en magnetisk kjerne (core) Magnetisk kjerne øker induktansen 23

Meander-induktanser Har lavere induktans-verdi enn spiral induktoren Varadan fig 4.4 viser meander laget ved overflate prosessering (skjematisk) a) Metall-leder i ett lag gjennomvevd med multilevel magnetisk kjerne b) Prinsipiell skisse magnetisk kjerne i ett lag med metall-vindinger rundt 24

25

Modellering av meander induktor Modellering gir: 26

Meander fabrikert 27

Innhold Typiske trekk ved MEMS induktanser Ulike typer induktanser Horisontalplan induktanser Effekt av ulike realiseringer Ekte spoler (solenoider) Modellering Hvordan øke ytelse (Q, L, f_max) Eleverte induktanser Induktor-banker 28

Effekt av ulike utlegg/ realiseringer Hvordan linjeavstanden innvirker på L Ulik virkning for spiral og meander 29

Effekt av ulike utlegg/ realiseringer: meander Linjebreddens innvirkning sheet resistance er invers proporsjonal med w Resistansen blir mindre med økende w, mens kapasitansen øker Det finnes optimale verdier av w for å minimalisere serieresistans og maksimalisere Q dc= avstand mellom lederne 30

Effekt av stripebredden på Q-faktor Optimale stripebredder for å maksimalisere Q 31

Effekt av antall vindinger på L og Q Spiral induktorer med samme dimensjoner n: 3 8: L øker Q avtar 32

Horisontalplan-induktanser, forts. Bredden på hver turn kan optimaliseres Konstant motstand i hver turn 33

Innhold Typiske trekk ved MEMS induktanser Ulike typer induktanser Horisontalplan induktanser Effekt av ulike realiseringer Ekte spoler (solenoider) Modellering Hvordan øke ytelse (Q, L, f_max) Eleverte induktanser Induktor-banker 34

Solenoid-type induktorer Eksempel, se figur Prosess med en tykk fotoresist-form 45 60 µm dyp Toppen fabrikeres med kobber: elektroplettering 20 30 µm kobber-lag på toppen 35

Yoon et al., 1998, 1999 36

Observasjoner Solenoid-type kobber induktorer Generelt er magnetfeltet innenfor spolen Magnetfeltet kobler ikke vesentlig til Si-substratet hvis spolen er opphengt over substratet Eksempel fra Yoon et al. avviker fra dette: Resultater viser at induktansen ikke følger de vanlige spole-formlene Grunn: tverrsnittarealet er lite, magnetfeltet er ikke begrenset til innenfor spolen Heving av spolen ved bruk av et tykt lag av polyamid forbedret resultatene fig. 12.14 Tapet ble derved redusert siden magnetfeltet ikke var begrenset til innenfor spolen 37

Si eller glass-substrat gir ulike verdier Resultater fra Yoon et al. 38

Ekstrem variant Solenoid-type induktor med en stor alumina-kjerne Plasseres manuelt på et Si-substrat, fig. Tverrsnitt 650 x 500 µm2 Fotoresist på alumina-kjernen Direkte write laser, 3 dimensjonal Elektroplettering 5-10 µm kobber Ikke praktisk Young et al., 1997 39

Eksempel på andre 3-D struktur Vanskelig å produsere Nikkel-jern permalloy magnetisk kjerne Multilevel kobber + via-kontakter Kontaktene har høy kontakt-resistans Må ha mange vindinger for å få høy L Flere kontakter høyere resistans Elektroplettering av spolens metall-linjer og vias kan avhjelpe Ahn & Allen, 1998 40

Innhold Typiske trekk ved MEMS induktanser Ulike typer induktanser Horisontalplan induktanser Effekt av ulike realiseringer Ekte spoler (solenoider) Modellering Hvordan øke ytelse (Q, L, f_max) Eleverte induktanser Induktor-banker 41

Induktor er en ikke-ideell komponent Endrer verdi mhp frekvens Blir etterhvert kapasitiv 42

Generell modell for planar induktor Ls er lavfrekvens induktans Rs er serie-resistans Cs er kapasitans mellom vindingene C1 er kapasitansen i oksydlaget mellom spolen og substratet Cp er kapasitans til jord gjennom substratet Rp er eddy current tap i substratet 43

Frekvensrespons til en planar induktor Ved lave frekvenser gjelder Ved høye frekvenser: Rp1 kan neglisjeres C1 og Cp1 kan slås sammen -> Cp 44

Parallell resonator 45

Induktor reaktans Resistansen defineres ved 2 GHz R antas å variere som sqrt (f) over 2 GHz pga skin-effekten (senere i forelesningen ) Parallell-type resonans ved 8 GHz, fasen endres også Ved resonans er inputimpedansen til en parallell resonator reell og gitt ved: Viser at enkel L, R modell er valid til 0.5 f_resonans Fase-egenskapene viser at komponenten er induktiv også videre oppover 46

Q-faktor Q for planare induktorer En tilnærmet formel for lave frekvenser er Q_ind = ωl/r Dvs. det som begrenser Q-faktoren er seriemotstanden På grunn av parasitt-kapasitanser vil en få en gitt resonans-frekvens 47

Innhold Typiske trekk ved MEMS induktanser Ulike typer induktanser Horisontalplan induktanser Effekt av ulike realiseringer Ekte spoler (solenoider) Modellering Hvordan øke ytelse (Q, L, f_max) Eleverte induktanser Induktor-banker 48

Q-faktor er avhengig av resistivt tap og substrat-tap 49

Metallisering, resistivt tap Forbedring av Q-faktor Bruk metall med lavere motstand Bruk kobber, Cu, istedenfor Al Bruk tykkere strukturer 50

Effekt av metalliserings-tykkelse Serie-resistansen begrenser ytelsen Simuleringer viser at en trenger min 2 x skin depth i tykkelse for å oppnå min resistans 51

Ulike skin depths 52

Tykke ledere trengs For kobber ved 1 Ghz er skin depth ca 2 µm Bør ha leder som er min 2 x skin depth i tykkelse dvs. ca 4-5 µm for Cu: tykke lag! Slike metall-tykkelser oppnås typisk ved elektroplettering 53

Effekt av serie-resistans på Q-faktor Serieresistansen øker som sqrt (f) 54

Dobbelt nivå metallisering 4.5 µm 9 µm, på/uten 10 µm polyimid-lag 55

Bruk av 1, 2 eller 3 metall-lag 56

57

Mikromaskinering ved tykke metall-lag Tykt BCBlag(Benzocyclobutene, lav ε dielektrikum, polymer) 10 µm tykt kobber-lag Post CMOS, lavtemperatur prosessering Det tykke kobberlaget er fordelaktig pga stor overflate på kobberinduktoren sml med skindepth 58

Effekter av substrat og dielektrikum Parasitt-kapasitans mellom induktor og jord-plan er et problem Reduserer Q Bidrar til en selv-resonans-frekvens som begrenser frekvensområdet induktoren kan brukes Se på effekten av ulike substratmaterialer 59

Parasitt-kapasitansen i substratet Er den dominerende kapasitans (for medium til store induktorer), Cp For veldig lav Cp, parasitt, må en ta med Cs i beregning av resonans-frekvensen, (12.11) Reduksjon av parasitt-kapsitans skyver resonans frekvensen høyere opp og gir høyere Q Reaktansen er prop med f, mens R_serie er prop med sqrt (f) 60

Substratkapasitansens effekt på Q og reaktansen X Ved 1 4 GHz begrenser serieresistansen 61

Metoder for å forbedre Q-faktor Eksempel-system 62

Oppnådd L på Si og en membran 63

Effekt av substrat-resistivitet 64

Reduksjon av parasitter Etsing av underliggende materiale Etsing av substratet reduserer substrat-tap Heving av spolen fra underlaget suspended inductor Reduserer eddy currents 65

Bruk av substrat-etsing For reduksjon av parasitt kapasitans Skyver resonans-frekvensen av den planare induktoren til høyere frekvenser Q øker Substrat-etsing har ingen effekt på Q ved lave frekvenser Rs er da begrensende Benyttes ved realisering av L med høy verdi Resonans oppstår lett ved høy parasittisk kapasitans mellom substrat og vindingene i spolen 66

Eks.: Horisontalplan-induktanser Q-faktor kan forbedres betraktelig ved å etse substratet 67

Planar induktor Tykk metall planar induktor over substratet med et luft-gap Eliminering av substrat-kobling ved 30 µm elevasjon Sacrificial metallic mold (SMM) prosess benyttet + 10-15 µm kobberlag 68

Ytelse til induktor over luftlag 69

Q ved ulike etse-dybder 70

Eks fra første kjente arbeidet, fig 12.8 a: anisotrop etsing Fig 12.8 b: suspended inductor Enkeltankret, følsom for mekaniske vibrasjoner Q = 17 ved 8.6 GHz 71

72

Luft-gap induktor, Park & Allen, 1999 73

Induktans for eks gitt av tabell 4.2 Park & Allen, 1999 74

Effekt av luft-gap for solenoider 75

Målte verdier av Q og induktans for spolene i tabell 4.1 Kim & Allen, 1998 76

Effekt av luft-gap for spiral induktorer 77

MEMS induktanser, kritiske faktorer For induktorer i planet Ha tykke metall-lag med god ledningsevne for å redusere serie-motstand ( 6 GHz) Benytte substrat-etsing (1 100 GHz) Substratets parasitt-kapasitans reduseres Bør kunne realisere 3-D strukturer Ved vertikalplan-spoler kan L-verdien økes Bruk av kjerne-materiale 78

Sentrale teknologier for realisering Tykk metall elektroplettering Reduksjon av serie-motstand 0.2 6 GHz Tre-dimensjonal solenoid-type (spole) induktorer Høye L og Q-verdier 0.2 6 GHz Substratetsing Reduksjon av parasitt-kapasitans til substratet 1 100 GHz Self-assembly av induktorer Få induktor opp fra substratet for å redusere parasittkapasitanser til substratet, 1 100 GHz 79

Innhold Typiske trekk ved MEMS induktanser Ulike typer induktanser Horisontalplan induktanser Effekt av ulike realiseringer Ekte spoler (solenoider) Modellering Hvordan øke ytelse (Q, L, f_max) Eleverte induktanser Induktor-banker 80

Foldede og eleverte induktanser 81

Induktans som løftes Induktans kan løftes ut av planet ved scratch actuators L. Fan et al, MEMS 1998 Elevert 250 µm over Si substrat Resonans ved 1.8 6.6 GHz etter at spolen er løftet 82

83

Mikromaskinering ved self-assembly Heve induktoren over substratet for å redusere parasittkapasitansene Cr-Au lag over poly-lag Ulikt residualt stress i materialene forårsaker at induktoren hever seg over substratet Anker-konstruksjonen har en betydelig effekt og forårsaker parasittkapasitans 84

Spenninger i lodde-overflaten benyttes Fotoresist som offerlag Kobberstuktur med lodde-padder mellom anker og en fritt bevegelig struktur Oppvarming til 185 C -> lodde-paddene smelter og drar ved sine overflatespennings-krefter strukturen til en vertikal posisjon Avkjøling loddingene stivner 85

Struktur med hengsler Kobber-strukturen kan manuelt foldes opp og limes Typisk er turns med store dimensjoner ~100 µm M. Gel et al, Transducers 2001 86

Innhold Typiske trekk ved MEMS induktanser Ulike typer induktanser Horisontalplan induktanser Effekt av ulike realiseringer Ekte spoler (solenoider) Modellering Hvordan øke ytelse (Q, L, f_max) Eleverte induktanser Induktor-banker 87

Programmerbare induktor banker 88

Hvordan ulike designparametre påvirker ytelsen Q_max og f_rez avtar når areal og antall turns øker 89