Methicillinresistens og glykopeptidresistens hos stafylokokker. Overlege Hege Enger MRSA referanselab St Olavs Hospital

Like dokumenter
Disposisjon. Resistens hos gule stafylokokker. Stafylokokker. S. aureus. S. aureus i blodkultur 2016(NORM)

Påvisning av Penicillinresistens og Meticillinresistens hos Stafylokokker. AFA kurs November 2013 Kjersti Wik Larssen St.

Meticillinresistens og vankomycinresistens hos Stafylokokker Mekanisme og metoder for påvisning. Tromsøkurs Nov 2014 Kjersti Wik Larssen

Overvåkning av MRSA i Norge Hva gjøres og hva finner vi. Kjersti Wik Larssen Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA St.

Screening MRSA Hvorfor og Hvordan skal vi gjøre det? Nå og i Fremtiden. HØSTKONFERANSEN MOLDE 2016 KJERSTI WIK LARSSEN

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

HVORFOR KAN DET VÆRE VANSKELIG Å DETEKTERE VRE? HVORDAN SKAL VI GJØRE DET?

Betalaktamasepåvisning

Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

Resistensrapport for Ahus

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Hvorfor kan VRE være vanskelig å detektere i laboratoriet?

Vankomycinresistente enterokokker (VRE) - hvorfor er de så suksessfulle i sykehuset?

SCREENING AV VRE OG ESBL

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus

GLYKOPEPTID- RESISTENS HOS ENTEROKOKKER

Resistensbestemmelse

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

LA-MRSA. Estimert at over 60% av kommende menneskepatogene bakterier stammer fra dyr. Cutler, Emerging Infect Dis 2010 NATURE VOL JULY 2013

ÅRSRAPPORT for 2013 fra

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse

ÅRSRAPPORT for fra. Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA

Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015

Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 20. oktober 2016

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen mai 2015

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

Resistens hos enterokokker - fokus glykopeptid- & oxazolidinonresistens

Generell informasjon. Identifisering og verifisering av innsendte isolater

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører.

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen Kjersti Wik Larssen

Cefalexin er inkludert i utvidet resistensbestemmelse for urinveisisolater (enterobakterier)

Oppsummering. Aktiviteter. nordiske MRSA-presentasjonene på samme plattform. Arbeidet blir videreført i kommende år inntil ferdigstillelse.

Hurtigtester for resistente bakterier et rimelig alternativ til basale smittevernrutiner?

Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning

Gonoré. Diagnostikk terapi resistens. Overlege / professor Kåre Bergh. Avd for med.mikrobiologi / NTNU. Høstkonferansen 2015

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Oppsummering. Arbeidet blir videreført i kommende år inntil ferdigstillelse.

Muligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens DAGENS ARBEIDSFLYT. Whole genome sequencing (WGS)

Dyreassosiert MRSA. Nettundervisning 28 November Kjersti Wik Larssen St.Olavs Hospital

Agenda. Betalaktamresistens hos Haemophilus influenzae. Peptidoglykan. Betalaktamantibiotika. Betalaktamantibiotika. Effekt H.

Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015

MRSA referanselaboratorium 2008

Resistensutvikling og overvåking i Norge

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

Strategimøte nr 14, 2000: STAFYLOKOKKER

Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse

Brytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 18. oktober 2016

Har vi resistensproblemer i medisinsk mykologi i Norge?

Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler

BD BBL CHROMagar MRSA*

Brukerundersøkelsen 2015

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern og 27. april 2016

Nordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing

Generell informasjon. Identifisering og verifisering av innsendte isolater

Praktiske spørsmål ved resistensbestemmelsen. Anita Løvås Brekken Kjersti Wik Larsen Martin Steinbakk Dagfinn Skaare

Antibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus

ÅRSRAPPORT for fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

nye definisjoner for S-I-R

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

AFA-kurs November OUS-Rikshospitalet

MRSA i kroniske sår. Haakon Sjursen UiB 2009

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Påvisning av kromosomal β-laktam resistens hos H.influenzae

Hogskoleni østfold EKSAMENSOPPGAVE

ÅRSRAPPORT fra. Postadresse: St. Olavs Hospital HF, Sentral stab, Fagavdelingen, Postboks 3250, Sluppen, 7006 TRONDHEIM

Oppsummering. Kontaktinformasjon. Trond Jacobsen Klinikksjef Laboratoriemedisinsk klinikk Telefon: E-post:

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1,

Bakgrunnsinformasjon Identifisering og verifisering av innsendte isolater Detaljkarakterisering Resistensundersøkelser Stammebanketablering

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Gjelder til: Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA

Hepatitt E infeksjon hos blodgivere

Resistensbestemmelse av bakterier Metodebeskrivelse

Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens

Epidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Laboratoriemedisinsk klinikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi ÅRSRAPPORT fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Streptococcus agalactiae

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER!

Sensorveiledning. IRBIO30018 Medisinsk mikrobiologi (MLE3)

BD BBL CHROMagar Staph aureus / BBL CHROMagar MRSA II (Biplate)

Infeksjoner i sykehjem

Transkript:

Methicillinresistens og glykopeptidresistens hos stafylokokker Overlege Hege Enger MRSA referanselab St Olavs Hospital

Plan Kort og S.aureus/koagulasenegative stafylokokker Meticillinresistens -forekomst, mekanismer og metoder for påvisning MRSA-screening Glykopeptidresistens(vankomycin) Begreper, mekanismer og metoder for påvisning Metodeproblemer

S. aureus/koagulasenegative S.aureus -kan gi infeksjoner i de fleste organer, fra milde til alvorlige -inf. hos friske og immunsvekkede individer -vanligste agens ved postoperative sårinfeksjoner -vanlig årsak til bakteriemi i Norge Koagulasenegative stafylokokker(kns) -heterogen gruppe med 47 species -økende medisinsk betydning -immunsupprimerte -kolonisering versus infeksjon -fremmedlegemeassosierte infeksjoner(cvk, proteser etc)

MRSA forekomst: stor variasjon Blodkulturer NORM 2015; 0,7% MRSA

Resistens, KNS Mye mindre oversikt, både nasjonalt og internasjonalt. F eks aldri inkludert i NORM* Generelt mer resistens enn hos S.aureus, ofte multiresistens Unntak: S.lugdunensis er ofte følsom for de fleste antibiotika Stor forskjell når en tester KNS fra sykehuspasienter og friske pasienter utenfor sykehus Meticillinresistens: ca 60-80% *NORM: Norsk overvåkningssystem for antibiotikaresistens hos mikrober

Meticillinresistens Skyldes et gen(meca/mecc) som koder for et endret penicillinbindende protein: PBP2a/PBP2c PBP2a/c har lav affinitet for betalaktamantibiotika -celleveggsyntese kan fortsette -resistens mot alle betalaktamantibiotika (unntatt ceftarolin og ceftobiprol)

meca/c meca/c :gen som koder for PBP2a/c Genet sitter i en kromosomkassett, SCCmec, som det finnes 11 typer av. Mobilt genetisk element Kombinasjon av mec gen og ccr gener gir ulike SCCmec-typer SCCmec kan inneholde andre resistensgener, f eks makrolider, klinda, TMS, tetracykliner, ciprofloxacin -> MRSA vanligvis mer resistent enn MSSA SCCmec: Staphylococcal cassette chromosome

mecc/borsa mecc: -fanges ikke opp av alle kommersielle PCR -fanges ikke opp av meca PCR eller PBP2a agglutinasjonstest -krever egen mecc-pcr BORSA: bordeline resistant S.aureus -lavgradig resistens mot oxacillin -ikke resistent mot cefoxitin -meca/mecc negative -skyldes hyperproduksjon av betalaktamase -fanges ikke opp av screening med cefoxitin -uklar betydning

Påvisning av meticillinresistens Silemetode -resistensovervåkning Screeningmetode(MRSA) -oppklaring av utbrudd -screening i henhold til MRSA-veileder

Påvisning av meticillinresistens Cefoxitin lapp. Nordicast sin anbefalte metode Gradienttest cefoxitin/oxacillin -cefoxitin MIC S 4 -oxacillin MIC: ingen BP. MRSA kan ha lave MIC, men de fleste med MIC>2 er MRSA eller BORSA Automatisert metode: kombinasjon av cefoxiting og oxacillin+expert system tolkning

Supplerende metoder MRSA PBP2a agglutinasjon Påvisning av meca(evt mecc), samt S.aureusspesifikt gen(nuc, spa/sa442) Bekrefte meticillinresistens og ID S.aureus som er cefoxitin R og meca negativ bør få utført mecc-pcr Alle bekreftede MRSA sendes MRSA referanselab for genotyping Både kolonisering og infeksjon med MRSA er meldepliktig til MSIS

Resistenspanel MRSA lab

Supplerende metoder MRSE Cefoxitin lappediffusjon godt egnet-særlig for S.epidermidis, S.capitis, S.hominis, S.haemolyticus, S.xylosus og S. schleiferi. En del falske R Konfirmer med meca-pcr på klinisk viktige isolater -særlig ved mer sjeldne KNS -fare for falske S og R for S.simulans, S.warneri og S.cohnii

Silemetode(Nordicast) Cefoxitin 30 mikrogram på MH agar -S.aureus: S 22 mm R<22 mm -Koagulasenegative: S 25 mm R<25 mm

Cefoxitin lapp/s. aureus

Cefoxitin lapp/kns

Oxacillin MIC/S.aureus

MRSA screening Prøvetaking! -Når? Se MRSA-veileder -Hvor? Økt sensitivitet ved prøvetaking fra nese, hals, perineum -Hvordan? *Dyrkningbasert *Gendeteksjon Ingen entydig gullstandard

MRSA-screening(dyrkning) Konvensjonelle medier(blod, sjokolade) Selektive medier. Inneholder bl a antibiotika(cefoxitin) og fargeindikatorer Anrikningsbuljong -flere varianter Høyest sensitivitet: anrikningsbuljong over natta +utsåing på blodskål og kromagar neste dag. Men tidsfaktor!

Kromogene medier Inneholder: Kromogent substrat for spesifikke bakterie enzymer - gir fargeendring Antibiotika-som regel cefoxitin Resultat etter 18-24t Lett å lese De fleste positive etter 24t 48 t: økt sensitivitet, men spesifisiteten faller Negativt svar først etter 48t

Kromagarprosjekt 2012 200 ulike spatyper undersøkt på 5 kromogene medier og blodagar (vekstkontroll) Standardisert utsæd og avlesning (CFU) Medium Antall kolonier (gj.snitt) % Blodagar 243 100 Chrom ID MRSA 143 59,1 CHROMagar MRSA 139 57,2 MRSA Select 130 53,6 BBL CHROMagar II 113 46,3 Brilliance MRSA 81 33,1

Resultater ulike genotyper BD/BBL CHROMagar MRSAII: Detekterte ikke 2,9% av genotypen (nr = 6) Oxoid/Brilliance MRSA: Detekterte ikke 2,9% av genotypene (nr = 6) BioMérieux/chromID MRSA: Detekterte ikke 1,4% av genotypene (nr = 3) Bio-Rad/MRSASelect: Detekterte ikke 3,3% av genotypene (nr = 7) CHROMAgar microbiology/ CHROMagar Detekterte ikke 1,9% av genotypene (n=4) BLODAGAR Detekterte alle genotyper

Konklusjon, kromagarprosjekt Best vekst og best sensitivitet på Chrom ID MRSA(mistet færrest spatyper) Klar veksthemning på alle kromogene medier sammenlignet med blodagar For enkelte isolater var det dårlig vekst på en eller flere medier. Hvorvidt dette er assosiert med spatype eller er stammespesifikt er ikke avklart De to mest brukte kromogene mediene i norske laboratorier ga best vekst. Valg av screeningmedium i norske laboratorier kan ha ført til seleksjon av hvilke MRSA typer som påvises

MRSA-screening med PCR Mange kommersielle varianter Kan gi svar etter 1-3 timer Ofte godkjent bare for neseprøver, dårligere sensitivitet og spesifisitet for andre prøvelokalisasjoner. En del MRSA gir hyppigere kolonisering ekstranasalt(f eks kun hals og/eller perineum) I Norge er det stor variasjon i spatyper sml med mange andre land(der flest studier er utført) Oftest deteksjon i MREJ-området, som overlapper mellom SSCmec(kun hos meticillinresistente) og orfx(hos S.aureus). Noen har spa-gen, meca, evt mecc Per i dag 11 ulike SCCmec og ca 20 ulike MREJ-typer. Stort behov for stadig oppdatering av primere for å fange opp flest mulige MRSAvarianter Pooling av prøver kan redusere sensitiviteten Alltid dyrkning i tillegg! Fanger opp evt falske negative ved PCR+får resistenstesting og genotyping)

MRSA-screening Ingen entydig beste metode for screening, store sprik i sensitivitet mlm studier Egne beregninger over kostnad/nytte ved ulike screeningstrategier er fornuftig. Tid, penger, sensitivitet Utfordringer: -ofte få kolonier MRSA -blandet flora inkl meticillinresistente KNS -ulike genotyper i ulike geografiske områder(og dermed behov for ulike screeningmetoder) -Ca 60% av screeningprøvene er fra primærhelsetjenesten Tidsfaktor mindre viktig Ca 33% av MRSA påvises ved aerob dyrkning Fanges ikke opp av dagens screeningrutiner

Oppsummering, MRSA-screening Dyrkningsbaserte metoder på kromogene medier er hyppigst brukt og rimelig Anrikning i selektiv buljong over natt øker sensitiviteten (parallellt med primær utsæd?) OBS forskjell mellom kromagarer! Ved utbrudd: sjekk at aktuelle utruddsstamme vokser på kromagar før oppstart av screening! PCR gir raskt svar og har brukbar NPV(men OBS sårbare avdelinger) Samtidig dyrkning nødvendig: Av negative for å finne stammer som ikke fanges opp Av positive for konfirmasjon og resistenstesting

Vankomycinresistens hos stafylokokker Vankomycin: virkning på celleveggen i grampositive mikrober Baktericid, med visse forbehold

Begreper VRSA: vankomycinresistent S aureus -høygradig resistens(mic>8 mg/l) -skyldes vana-genet(ervervet fra enterokokker) VISA: vankomycin intermediær S aureus -lavgradig resistens(mic 4-8 mg/l) -skyldes endringer i celleveggen(tykkere) -vil utfra nåværende brytningspunktet bli definert som resistent, men begrepet VISA er nyttig for å vise at disse isolatene har en annen resistensmekanisme enn VRSA hvisa: heteroresistent vankomycin intermediær S aureus -in vitro sensitiv for vanko med MIC 2 -men subpopulasjon av bakterier(1 av 10 6 ) med MIC >2 mg/l påvist med populasjonsanalyse undersøkelse(pap/auc) -skyldes endringer i celleveggen KNS: VRSE, VISE og hvise

Vankomycin brytningspunkter Endring Observert VISA og hvisa med behandlingssvikt på vankomycin Erkjennelse av at et isolat med MIC 8(for S.aureus 4) er R og ikke I -begrepet VISA/hVISA brukes fortsatt for å skille fra VRSA(vanA-mediert resistens) -høyere dosering kompenserer ikke for nedsatt følsomhet hos VISA/hVISA-isolater

Vankomycinresistens Fortsatt sjelden VRSA: bare ca 20 tilfeller på verdensbasis. 1 tilfelle i Europa(Portugal 2015). Hittil ingen i Norge VISA: <0,1 % av S.aureus globalt hvisa: generelt lav forekomst, men lokal opphopning/utbrudd forekommer

KNS KNS: -vana beskrevet hos S.succinus EUCAST: >12000 isolater KNS. Ingen vankomycinresistente

Resistens/heteroresistens Per defenisjon betraktes nå både VRSA og VISA som resistente Betydningen av hvisa er fortsatt ikke avklart,,men antas å være relevant ved alvorlige infeksjoner, spesielt der man mistenker dårlig respons på vankomycinbehandling Selv om vankomycinresistens foreløpig er sjelden i Norge og på verdensbasis, er det sannsynlig at det kan være opphopning av tilfeller ved enkelte sykehus dersom en resistent klon får innpass i miljøet Glidende overgang mellom resistens og følsomhet Betydning av MIC-nivå innenfor følsomhetskategori? MIC-verdier>1 gir dårligere prognose ved invasive infeksjoner tross plassering i følsom kategori Daptomycinbeh ved MRSA-sepsis med vanko MIC>1 gir bedre prognose enn vankomycinbeh.

Mekanismer VRSA: ervervet vana-gen VISA/hVISA: -mange mutasjoner -reverserbart -ulike fenotyper -ikke noe fremmed DNA -tykkere cellevegg -økt forekomst ved økende vankomycin MIC -ofte tidligere vankomycin eksponering -ofte trinnvis utvikling

Hvilke MRSA-isolater skal testes for vankomycinresistens? Per i dag anbefales det å screene alle MRSA-stammer med vanko MIC Oppdager VISA og VRSA, men ikke hvisa hvisa kan utvikle seg til VISA under vankomycinbehandling Test på hvisa kan være aktuelt hos pasienter med: -infeksjoner assosiert med biofilm -infeksjoner med høyt bakterietall -infeksjoner som krever langvarig antibiotikabehandling -infeksjoner med terapisvikt på vankomycinbehandling tross MIC 2 OBS evt repetere MIC-test og test for hvisa etter noen dager ved mistanke om terapisvikt på vankomycin KNS: tester vankomycin MIC ved invasive infeksjoner(bk, proteseinfeksjoner)

Vankomycinresistens, metoder for påvisning hos S.aureus Buljongfortynning. Gullstandard Gradientmetodikk Screeningtester for hvisa: -MET(Macro gradient test). 2 McFarland, BHI. 48 t -GRD(Glykopeptid resistens deteksjonsgradient test). 0.5 McFarland. 48 t. MH med 5% blod -screeningagarer Konfirmasjon hvisa: PAP-AUC

Vankomycinresistens, metodeproblemer Buljongfortynning er gullstandard for MIC-bestemmelse -usikkerhet på et fortynningstrinn i hver retning fra MIC-verdien -påviser VRSA og VISA, ikke hvisa Gradientmetodikk -overestimerer MIC-verdien med 0,5-1 fortynningstrinn sammenlignet med buljongfortynning -Nordicast-dokumentet: MIC bør bestemmes med buljongfortynning Automatiserte metoder? -generelt lavere MIC-verdier enn buljongfortynning(1 trinn) Lappediffusjon -kan bare påvise VRSA, ikke anbefalt Konklusjon: buljongfortynning eller MIC bestemt ved gradientmetode anbefales, spesielt ved MRSA-infeksjoner. Av hensyn til overvåkning ønsker MRSA referanselab vankomycin MIC på alle stammer

Screeningtester for hvisa Enten høyere inokulat, lengre inkubasjon og/eller rikere medier for å detektere resistent subpopulasjon Ingen gullstandard, varierende sensitivitet og spesifisitet MET: Macro gradient test med vanko og teicoplanin strips. Høyre inokulat GRD: glykopeptid resistens deteksjonsgradient, har også vankomycin og teicoplanin strips. Rikere medium Screening-agarer: Både CLSI og Nordicast nevner en screeningagar i sine anbefalinger, men ikke EUCAST. MRSA referanselab har testet ut flere av disse, veldig mange falske positive Konfirmasjon av hvisa: PAP/AUC. Svært arbeidskrevende. Tar 1 uke og krever erfaring

Oppsummering, vankomycinresistens hos S.aureus Lappediffusjon ikke anbefalt Vanko MIC detekterer VRSA og VISA Screening hvisa: macrogradienttest eller GRD. Konfirmasjon av hvisa: PAP-AUC

KNS/vankomycin Vanko MIC. S<4. Buljongfortynningsmetoden anbefalt som for S.aureus hvrse? Usikkert. Ingen test