Innhold. II Musikkens materialitet Sosiomaterialitet Sosiomaterielle handlingsfelt... 40

Like dokumenter
Innhold. Forord Innledning Bokas grunnlag Bokas innhold... 15

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn FAG: MUSIKK

MAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr

KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS

Musikkfeltet som arena for makt og herredømme. MUS 2325: Forelesning 8. november 2011 Svein Bjørkås

SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1) Generelt om sosial ulikhet

Hovedområde Tidsbruk Kompetansemål Beskrivelse Pensum Vurdering Ansvarlig Musisere 7 uker - Teoriprøve Bjørnar beskrive musikalske stiltrekk fra

Innføring i religionssosiologi

Musikklivet og musikkbransjen

SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Ovesikt over forelesningen. 1) Sosial ulikhet


Musikklivet og musikkbransjen

Last ned Allmenn musikkundervisning. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Allmenn musikkundervisning Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Innføring i sosiologisk forståelse

SOS2001 Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1a) Et postmoderne samfunn?: begrepshistorie

Gjennomgående plan i musikk for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

Kort innholdsfortegnelse

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning

DEL 1 SKJØNNLITTERATUREN OG FORFATTERENS MAKT Tore Slaatta

Last ned Musikk - dannelse og eksistens - Øivind Varkøy. Last ned

HJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

Innhold. Del 1 POLITIKK OG ORGANISERING... 31

«En felleshimmel for kunstfaglig opplæring finnes den?»

Årsplan: Musikk Årstrinn: 9. klasse

Innhold. Takk Om forfatterne Innledning Bokens formål Bokens innhold og oppbygning... 17

Hvordan forstår vi organisasjon?

Hans Fredrik Dahl og Tore Helseth. To knurrende løver. Kulturpolitikkens historie UNIVERSITETSFORLAGET

Årsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal

Fagrapport: Musikk

Last ned Den aller nyeste musikks filosofi - Arild Pedersen. Last ned

JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Områdeplan for musikk

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad

Last ned Vestens musikkhistorie. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Vestens musikkhistorie Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole

På ukeplan og enkelttimer. Kor. Synge flerstemt i gruppe. Gjenkjenne puls i ulike musikksjangre. Oppfatte og bruke puls, rytme og tempo

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

Oppgave 2: Forklar begrepet «post-modernitet». Diskuter hvordan dagens norske samfunn kan beskrives som et «post-moderne samfunn».

Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen

SOS2001 Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1a) Foucault: : makt. 10. forelesning: modernitet, høymodernitet eller postmodernitet?

Last ned Norsk sangbok. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Norsk sangbok Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Områdeplan for musikk 2016

Lederidentiteter i skolen

VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV. Haugesund 20. oktober 2015

Last ned Fra Marx til nyere kapitalkritikk - Dag Østerberg. Last ned

Innhold. Innledning... 11

OPPGAVESETT TIL SEMINARER

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR

OPPGAVESETT TIL SEMINARER

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

Last ned Representasjonsformer i jazz- og populærmusikkanalyse - Tor Dybo. Last ned

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang

Politikk Rett Samfunn. Problemstilling. Oversikt. Begrepet «politikk» Grensen og skillet mellom rett og politikk.

SV-133, generell informasjon

Grunnlaget for kvalitative metoder I

INNHOLD. Kapittel 1 Innledning Barn og samfunn Bokas oppbygning... 13

Fag: MUSIKK. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter

Innhold DEL Forord... 13

Årsplan i 7. klasse musikk

DEL I INNLEDNING OM UTØVENDE KUNSTNERES PRESTASJONER... 17

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt.

Innhold. Innledning Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik

Innhold. Forord... 11

Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter

Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging

Årsplan for 4. trinn i musikk

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Noteteori Prøve fra 9. trinn

Innhold. Kapittel 2 Samtale, språkhandling og sosialt liv... 34

Er medier merkevarer?

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

ENDRING AV BACHELORPROGRAM OG EMNEPORTEFØLJE

Hvordan forstår vi organisasjon?

Innledning Bøkenes oppbygging Lesehjelp DEL I SAMFUNNSVITENSKAPENE OG DERES HISTORIE... 19

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Uke 34-41

Case: Makt og demokrati i Norge

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA

Last ned Kjønn og religion - Jeanette Sky. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kjønn og religion Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR KVINNE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1. Tyrkisk Şamlar Kvinne Forening.

Innhold. Forord... 11

Innhold. Innledning Friluftsliv for mine tanker... 13

Musikk i perspektiv 2

Last ned De heftige årene - Elef Nesheim. Last ned. Last ned e-bok ny norsk De heftige årene Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Innhold. Redaktørenes forord Forord av John Lundstøl... 13

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Musikk. Trinn: 9 og 10

Trine Syvertsen. Mediemangfold. Styring av mediene i et globalisert G FORLAGET

SOSANT1090 Antropologiens historie

Last ned Naturfag som allmenndannelse - Svein Sjøberg. Last ned

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for saksofon

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Vedtatt Musikk I. 30 studiepoeng. Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

Innhold. Forord... 11

Transkript:

Innledning... 11 Musikkvitenskap og sosiologi: Hva er musikksosiologi?... 11 Musikkfeltet... 12 Musikkens mening og forståelsesform... 14 Sosialstatistisk musikkforskning... 14 Musikkens struktur og stofflighet... 15 Følelse som forståelse... 16 Symbol og analogi... 17 Gleden ved å synge og spille sammen: Musikklivets grunnlag... 18 Sosial integrasjon, desintegrasjon og konflikt... 18 Oversikt over bokens kapitler... 19 I Musikkfeltets hovedakse: Kunst underholdning... 21 Historikk: Musikk fra håndverk til kunst... 21 Fra kirketoneartene til dur/moll-tonalitet... 22 Musikeres stilling i samfunnslivet... 23 Romantikkens høye vurdering av kunstmusikk... 24 Musikkfeltets hovedakse: Kunst underholdning... 25 Kunstmusikken institueres på 1700-tallet: Det vakre og opphøyde... 27 Fremskrittet og musikken... 28 Klassisk musikk som felles erindring... 29 Kunstmusikk som selvreferensiell... 32 Underholdning: Kunstmusikkens motpol... 32 Populærmusikk som nærmer seg kunstmusikken... 34 «Opusmusikk» og «musikking»... 37 II Musikkens materialitet... 39 Sosiomaterialitet... 39 Sosiomaterielle handlingsfelt... 40 5

Musikk som sosiomaterialitet... 42 Materialiteten som forutsetning og krav... 42 Musikkindustri... 44 Musikkindustriens fremvekst... 45 Industrielle trekk i dagens musikklandskap... 48 Baumols sykdom og den levende musikkens motstandsdyktighet... 52 Makt og avmakt i materiellstrukturen... 53 Musikk som investert kapital: Musikkindustrien og forbrukerne... 54 Musikkindustrien, bevilgende myndigheter og artister... 56 Ekskurs: Sosiomateriell tolkning av symfoniorkestret... 59 III Levende musikk som primærrelasjoner... 63 Primærgruppenes betydning: Sosiologisk grunnsetning eller teorem... 63 Kammermusikk som eksempel på primærrelasjoner og primærgruppe... 64 Udifferensiert og differensiert solidaritet og fellesskap... 67 Kor som form for organisk eller differensiert solidaritet... 67 Korets sosiale liv... 68 Korbevegelsen... 70 Korpsbevegelsen... 72 Improvisasjon... 73 Klaveret... 74 Festivaler... 74 IV Innspilt musikk, kontekst og sekundærrelasjoner... 77 Musikalske sekundærrelasjoner... 77 Innspilt musikk og kontekst... 77 Situasjonsbundet og kontekstresistent musikk... 79 Hinsides tid og sted: Den «evige» musikken... 81 Radio... 82 Strømmetjenester... 84 Musikkens trivialisering... 87 Sekundærrelasjonenes kvantitet, primærrelasjonenes kvalitet... 89 V Musikk, alder og kjønn... 91 Sosialisering og barnesang... 91 Barns musisering og lytting... 92 6

Ungdomstid og fremtidsutsikter... 93 Etterkrigstidens ungdomskultur... 95 Alder og utøvende kunstnere... 96 Generasjon og kohort... 96 Musikk, ungdommelighet og alderdom... 98 Musikk og kjønn... 100 Kvinners situasjon i den klassiske kunstmusikken... 101 Kvinners deltagelse i jazz og 1900-tallets populærmusikk... 104 Strukturelle ulikheter i dagens musikklandskap... 105 VI Musikk og samfunnsklasser... 109 Samfunnsklasser... 109 Musikkens klassetilhørighet... 110 Sosial lagdeling og sosialisering... 111 Fra standssamfunn til klassesamfunn... 111 Borgerlig musikk?... 113 Max Weber (1864 1920)... 113 Vestens rasjonalitet og musikk ifølge Max Weber... 114 Borgerskapets musikk... 116 Kunstmusikken og den sosialliberale og sosialdemokratiske samfunnsorden... 117 Pierre Bourdieu (1930 2003)... 118 Teorier: Felt, habitus og kapital... 118 Bourdieus musikkundersøkelser... 121 Bourdieus innflytelse på musikksosiologien... 122 Klassesamfunnets forandring... 123 Nyere undersøkelser... 125 Sluttord... 126 VII Musikk og offentlighet... 127 Innledning... 127 Kollektiv rituell offentlighet... 127 Representativ offentlighet... 130 Kritisk eller borgerlig offentlighet... 132 Folkelig offentlighet... 136 Proletarisk offentlighet... 139 Reføydalisering av offentligheten... 142 Mot en globalisert offentlighet?... 144 7

VIII Musikkens sosiale funksjoner... 147 Musikkens sosiale funksjoner: Affirmativt fortolket... 147 Kulturelle institusjoners allmenne sosiale funksjon... 148 Latent og manifest funksjon... 149 Integrasjon gjennom musikk og amfibisk situasjon... 151 Eksempler: Bruksmusikk, absolutt musikk og musisering... 153 Kirkemusikk... 153 Opera... 154 Militærmusikk... 156 Nasjonal musikk... 158 Dansemusikk... 161 Bakgrunnsmusikk/musak... 161 Funksjonelle trekk ved absolutt musikk... 163 Funksjon og musikalsk praksis (musisering)... 165 Eksempel: Solistkonsertens sosiale form... 167 Theodor Wiesengrund Adorno (1903 1969)... 168 Kritisk versus tradisjonell teori... 170 Negativ tolkning av sosial funksjon... 170 Skillet mellom ideologi og kritikk... 171 Den klassiske musikken: Funksjonell som funksjonsløs... 172 Klassiske mesterverker som fetisjer... 172 Andre sosiale funksjoner... 173 Musikalske produktivkrefter... 174 Kritiske og ideologiske lyttemåter... 175 Musikk og samfunnsklasser... 176 IX Konflikter og tendenser til oppløsning... 179 Innledning... 179 Händels skifte fra opera til oratorium: Formidling av en klassekonflikt... 180 Operastriden i Paris cirka 1775... 181 Motsetningen mellom brahminere og wagnerianere... 182 Tre «skandaler»: Strauss, Schönberg og Stravinskij... 184 Kulturkonflikt i mellomkrigstidens Frankrike... 185 Musikk og politikk i Weimarrepublikken... 188 Sovjetunionen, Stalin og Sjostakovitsj... 190 Kunstmusikken og den kalde krigen... 191 Luigi Nono: Kommunist og samtidskomponist... 191 Jazz, rap og etnisk konflikt... 192 Generasjonskonflikt, motkultur og rock... 195 8

Anomiske tilstander blant pop- og rockestjerner... 198 Destabilisering av kjønnsrollene... 199 X Musikklandskapets forvandling... 201 Fremskritt, modernisme og postmodernisme... 201 Musikkfeltet frem til 1960: Offentlighet og fremskritt... 203 Serialismen: Antiromantisk og vitenskapelig... 204 Former for moderne musikk... 205 Kunstmusikk etter 1960... 205 Populærmusikk etter 1960: Økt mangfold og «hybridisering»... 209 Gråsone mellom kunst og underholdningsmusikk... 211 Jazz som gråsone... 212 Musikkinstitusjonene som treg materie... 214 Nye sammenhenger mellom musikk, offentlighet og klasse... 215 Sammenhengen med utenommusikalske offentligheter... 218 Fragmentering, endring og konflikt... 220 Avslutning... 223 Litteratur... 225 Stikkord... 231 9