1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 Vedtatt av Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo 10.september 2015 POLITISK PLATTFORM 2015-16 Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO) representerer om lag 28 000 studenter. Politisk plattform er vårt øverste politiske dokument, med vår visjon for UiO og høyere utdanning. UiO er et universitet av internasjonalt format og en viktig samfunnsaktør i Norge. Utdanning og forskning skal komme både individ og samfunn til gode. Studentene er en viktig ressurs for samfunnet, de representerer fremtidens idéer, holdninger og løsninger. 1.0 Vårt universitet Studentparlamentet ønsker et universitet bygget på prinsippene om lik rett til utdanning, samfunnsansvar, akademisk frihet og kollegialitet. UiO skal være et breddeuniversitet med fremragende undervisning, forskning og formidling, hvor koblingen mellom de tre er tett. For å sikre et sterkt og levende universitetsdemokrati er åpenhet og transparens en forutsetning. Studentenes og de ansattes personvern må ivaretas i alle sammenhenger. 1.1 Grunnverdier UiO skal være et universitet åpent for alle. Lik rett til utdanning er grunnfjellet i det norske utdanningssystemet. Høyere utdanning skal ikke være et privilegium for de få, men et gode for både samfunnet som helhet og den enkelte, uavhengig av sosial, økonomisk, etnisk og nasjonal bakgrunn. Studentparlamentet definerer all kunnskap produsert ved UiO som et felles gode for alle. Gratisprinsippet er en avgjørende del av velferdsstaten og det fremste midlet for å oppnå prinsippet om lik rett til utdanning. Studentparlamentet skal bidra til å sikre at alle skal ha mulighet til å ta høyere utdanning. Mennesker med ulik bakgrunn har alternative løsninger på felles utfordringer, og det må legges til rette for at alle har mulighet til å studere. Akademisk frihet omfatter både rettigheter og plikter for institusjonen, vitenskapelig ansatte og studenter. Dette innebærer blant annet retten til fritt å velge tema, metode, kilder, konklusjoner fra forskningen og kanal for publisering. Universitetet skal sikre og verne om den akademiske friheten, både for de vitenskapelige ansatte og studentene. Bruk av fri programvare og åpne standarder gjør innovasjon bredt tilgjengelig, og bidrar på sikt til digital frihet. Det er politiske aspekter ved programvarevalg, og UiO skal ikke binde seg opp til lukket programvare og lisensavtaler.
35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 Vitenskapelig ansatte og studenter er på lik linje en del av et kollegialt fellesskap, bygd på universitetets grunnverdier. Dette forutsetter kort avstand mellom studenter og vitenskapelig ansatte. Disse gruppene er i et gjensidig avhengighetsforhold, og derfor er en forventningsavklaring nødvendig. 1.2 Studentforeninger og studentmedvirkning Aktiv studentmedvirkning er viktig for universitetsdemokratiet fordi det er studentene som er nærmest utdanningen og representerer de ulike perspektiver. UiO skal være et ledende universitet, også når det kommer til studentmedvirkning. Derfor skal UiO ha 25 % studentrepresentasjon i beslutningsdyktige og rådgivende organer. For å sikre at kravene om studentrepresentasjon blir oppfylt skal den øverste ledelsen på hvert nivå kalle inn sine respektive studentorganer til uformelle møter minimum en gang i måneden. Dette skal åpne for diskusjoner om det enkelte nivås styring og skape en god plattform for studentpolitikk. Studentparlamentet mener at det også lokalt skal tilstrebes en kjønnsbalanse i utvalg og råd. Opplæring er essensielt for at studentmedvirkning skal fungere på sitt beste, og studentparlamentet mener at hvert fakultet har et ansvar og en plikt for å iverksette rutiner lokalt for å sikre gjennomføringen. Derfor skal det tilbys styreopplæring og politisk opplæring til alle nye medlemmer i styrer, komiteer og utvalg på universitetet. UiOs organisasjonsmodell er basert på nærhet. Det innebærer at saker skal løses nærest mulig der de oppstår. Dersom det er behov og ønskelig, skal Studentparlamentet bistå fag-, program- og studentutvalg med å løse saker lokalt. Studentparlamentet skal sikre god kommunikasjon med lokalt studentdemokrati. Foreningene ved UiO gir grunnlaget for det sosiale miljøet på UiO, og er et viktig supplement til det faglige da de gir en arena hvor vitenskapelig ansatte og studenter kan møtes uformelt. Studenter som er med i foreninger danner seg erfaringer som kan brukes videre i arbeidslivet. UiO skal derfor i større grad benytte seg av foreningenes kompetanse, samt støtte opp om deres arbeid. Fakultetsforeningene ved UiO tilbyr studentene et stabilt faglig og sosialt miljø der studentene oppholder seg. UiO må legge til rette for at fakultetsforeningene kan fortsette å drive sin aktivitet uten å redusere foreningenes autonomi. For at foreningene skal kunne ha et trygt grunnlag, må fakultetsforeningene ha oppdaterte og gjeldende fristasjonsavtaler. Studentparlamentet mener at fakultetene skal støtte opp om foreningene økonomisk da de tilbyr et variert, studentinitiert og studentstyrt velferdstilbud. Det Norske Studentersamfund er Norges eldste studentersamfunn og er en møteplass for studenter i hele Oslo. UiO skal støtte opp om DNS økonomisk for å bevare tradisjonene og forbedre samholdet mellom studentene i Oslo. Studentparlamentet har lange tradisjoner for samarbeid med DNS. Det er derfor naturlig at vi støtter hverandres arbeid for en bedre studenttilværelse. 2.0 Utdanningskvalitet
80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 UiOs viktigste oppgaver er å tilby fremragende utdanning og forskning, samt formidle den kunnskapen som universitetet produserer. Universitetet skal gi sine studenter kunnskaper og ferdigheter til å kunne skape en bedre framtid, samt legge til rette for at studentene utvikler faglig innsikt, kritisk sans og akademisk dannelse. 2.1 Undervisning og vurdering for læring Som Norges fremste forskningsuniversitet må UiO ligge i front når det kommer til innovasjon innenfor undervisnings- og vurderingsformer. All undervisning og vurdering skal være basert på nyeste forskning innen fagdidaktikk, og dermed være lagt opp til å skape gode læringssituasjoner. I ansettelser av vitenskapelige ansatte må formidlingsevne vektlegges i større grad enn det gjøres i dag, for eksempel ved fastsetting av prøveforelesninger som en del av jobbintervjuet ved nyansettelser. Studentparlamentet mener UiO må sikre at formidlingsevnen både ivaretas og videreutvikles. Dette må gjøres gjennom jevnlig obligatorisk kursing i universitetspedagogikk til alle faste undervisere. Derfor må UiO opprette et lærings- og formidlingssenter. For å sikre at undervisere tilbyr variert undervisning og vurdering, må fakultetene ta et overordnet ansvar for å videreutvikle eksisterende metoder ved sine studieprogram. Studentevalueringer i kombinasjon med kollegaevalueringer er et grunnleggende verktøy for å sikre kontinuerlig kvalitetssikring av undervisningen. Evalueringene må bearbeides til helhetlige og offentlige rapporter, som systematisk følges opp. UiO skal tilby forskningsnær og aktuell undervisning. Studenter på alle nivå skal ha muligheten til å bli involvert i forskningsprosjekter. For å gjøre undervisningen forskningsnær er det avgjørende at faste vitenskapelige ansatte i minst mulig grad tas ut av undervisningssituasjonen. Studentparlamentet ønsker økt bruk av varierte vurderingsformer som fremmer læring. Hver vurderingsform skal velges på grunnlag av læringsmålet for faget. Studentparlamentet mener at vurderingsformene ved UiO må være fagtilpasset, slik at studentene kan bruke erfaringene fra vurderingen videre i sin læringsprosess. Der det er hensiktsmessig skal vurderingsformene gjennomføres heldigitalt. Videre må vurderingen bidra til gode tilbakemeldinger som sikrer utvikling av kunnskap. Som hovedregel mener Studentparlamentet at alle studenter skal få en skriftlig automatisk begrunnelse når de mottar karakter på eksamen. Denne skriftlige begrunnelsen skal være både kvalitativt utformet og individuell. Ved klage på sensur skal UiO benytte blind omsensur, og overholde frist for sensur. Brytes fristen for sensur, skal en form for bot utstedes til det vedrørende instituttet. Studentparlamentet ønsker ikke nasjonale deleksamener verken i rammestyrte eller ikkerammestyrte utdanninger. 2.2 Tilrettelegging for arbeidslivsrelevant kompetanse
124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 Bachelorgrader fra UiO skal gi en selvstendig kompetanse som er relevant for senere arbeidsliv. UiO må gi studentene tilstrekkelig informasjon om studietilbudet, samt hvilken kompetanse man får etter endt utdanning. Alle bachelorgrader skal kunne tilrettelegge for et større selvstendig arbeid som gir rom for fordypning og tettere kontakt med aktuell forskning innen faget. UiO må legge til rette for bedre oversikt for fremtidige karriereveier etter fullført studieprogram. Tverrfaglige studieprogrammer må være forankret i et etablert tverrfaglig forskningsmiljø, ha en tydelig profil og inneholde flere tverrfaglige emner. Alle studier må gi mulighet til å ta valgbare emner fra eget og andre fag. Ved å forstå flere fagtradisjoner vil eget fagområdes grenser, nytte og egenart tre tydeligere fram. Studentparlamentet mener at fakultetene må sikre samarbeidsavtaler med arbeidslivet. Å tilstrebe en nærhet mellom fag og arbeidsliv er viktig for å sikre studentenes tilhørighet og forståelse av eget fagfelt. 2.3 Læremidler: digitalisert og oppdatert Studentparlamentet mener at UiO i større grad må ta i bruk tilgjengelige digitale hjelpemidler i undervisning- og vurderingssituasjoner, samt gjøre disse tilgjengelig på UiOs nettsider. Digital tilgjengeliggjøring av forelesninger i form av video og podcast gir større fleksibilitet for studentene, samtidig som det åpner for formidling av kunnskap til allmennheten. Teknisk utstyr og pensum som brukes til undervisning må holde en høy standard og være oppdatert. Det er også nødvendig med et heldekkende tilbud av digitalt pensum. Samtidig skal UiO også satse sterkt på å inkludere den nyeste forskning på universitetsdidaktikk inn i planlegging og gjennomføring av undervisningen. De mest relevante og oppdaterte læremidlene for faget skal benyttes som pensum, uavhengig om læremiddelet er på engelsk eller norsk. 2.4 Læringsmiljø Et godt læringsmiljø er en rettighet og en forutsetning for god læring. Dette innebærer at de fysiske, psykososiale og organisatoriske rammene for utdanningen fremmer studentenes læring. Studentparlamentet mener alle studenter ved studiestart skal få en læringsmiljøkontrakt som avklarer forventninger, rettigheter og plikter mellom studenten og universitetet. Studentparlamentet mener at retten til et godt læringsmiljø skal lovfestes på lik linje med arbeidsmiljøet for arbeidstakere og skoleelever. Studentparlamentet mener at det skal iverksettes et prøveprosjekt med et fastlagt antall døgnåpne lesesaler på UiO i perioder med ekstra pågang. Det bør også innføres utvidet serverings- og renholdstjenester på Universitetet i perioder med ekstra pågang, som i eksamensperioden. Flere eksamener bør flyttes ut til egnede eksterne lokaler, slik at studentarbeidsplasser ikke blir beslaglagt i eksamensperioden. Uavhengig av sted, må alle lokaler som benyttes til eksamen oppfylle de krav man kan forvente av en arbeidsplass.
169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 UiO må jobbe kontinuerlig med vedlikeholdsetterslep i bygningsmassen, for å sikre forsvarlig fysisk læringsmiljø. UiO må få midler fra Kunnskapsdepartementet til oppussing og forbedring av studentarbeidsplasser når feil avdekkes. Ved utbygging eller restaurering skal det legges til rette for at studenter kan benytte andre lokaler, slik at kapasiteten ikke blir redusert. Alle lokaler ved UiO skal innfri kravene om helse, miljø og sikkerhet til enhver tid. Alle studenter skal ha et veiledningstilbud som berører alle aspekter ved studiehverdagen, og som ser studenten i helhet. Studentparlamentet mener videre at alle førsteårsstudenter må få tilbud om en generell veiledningstime. Aktivt informasjonsarbeid er nødvendig for at studenter skal få kjennskap til hvor de kan få hjelp og hvordan de kan varsle. Det er viktig at nye studenter tilbys et godt mottaksapparat ved UiO som ivaretar både faglige og sosiale behov. Studentparlamentet mener at veiledningen for grupper med utfordringer som påvirker studieprogresjon må styrkes. Rådgivere skal få mer kompetanse om hvordan veilede denne gruppen og UiO må legge til rette for at tekniske hjelpemidler i større grad tas i bruk. Videre skal det settes et fokus på hvordan denne gruppen blir tatt imot ved UiO, slik at studenter med spesielle behov vet som sine rettigheter og hvilke ressurser de kan benytte seg av. UiO har ansvaret for at studenter med psykisk eller fysisk sykdom, funksjonsnedsettelser eller lærevansker vet hvilke rettigheter de har og hvor de skal henvende seg for å få studiene tilrettelagt. En av fire studenter ved UiO har alvorlige psykiske symptomplager, og det er viktig at universitetet legger til rette for at disse kommer seg tilbake i studiene så enkelt som mulig. Derfor må syke studenter og studenter på vei tilbake i studier etter sykdom få velge obligatorisk seminarer, gruppetimer og laboratorieøvelse først. Universitetets fasiliteter skal også være tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelser. 3.0 Forskning, innovasjon og formidling Universitetet er en kunnskapsinstitusjon. Ny kunnskap oppdages gjennom forskning, videreformidles gjennom undervisning, blir nyttiggjort gjennom innovasjon og spredd gjennom formidling. Det er vesentlig at disse fire oppgavene behandles integrert. Universitetet må være bevisst sin rolle som kunnskapsaktør, ikke bare gjennom forskning og utdanning, men også som en kunnskapsbank for offentligheten. Forskningen ved universitetet bør derfor å ha som formål å bidra positivt til samfunnsutviklingen. Studentparlamentet mener at publiseringsindikatoren skal revurderes som komponent i finansieringssystemet. Denne modellen for økonomiske tilskudd fanger ikke opp hele spekteret av arbeidet som gjøres på de respektive institutter. Modellen bør inkludere å belønne formidling i tillegg til publisering. 3.1 Forskning UiO skal være et ledende forskningsuniversitet i Norge og verden. For å oppnå dette er det viktig at det satses på fremragende forskningsmiljøer. Forskning og innovasjon er langsiktige investeringer for samfunnet. Regjeringen må derfor sørge for at den norske forskningsinnsatsen økes til 3 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på sikt, og sikre solide grunnbevilgninger. Universitetet skal legge til
214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 rette for at alle har lik mulighet til å satse på en karriere innen akademia, og må derfor skape større trygghet rundt dette som karrierevei. En stadig større del av sektoren finansieres i dag av prosjektstøtte. Dette bør ikke være til hinder for å ansette forskere og vitenskapelig ansatte i faste stillinger. For å sikre en høy grad av transparens bør finansieringspartnerne ved forskningsprosjekter og finansieringsavtalene gjøres tilgjengelig via universitetets nettsider. All forskning på energisystemer på UiO må følge Nasjonale Forskningsetiske Retningslinjer (NENT- Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi ). For å gjøre akademia attraktivt som karrierevei og sørge for at forskning og utdanning er integrert bør studentene ha muligheten til å delta i forskningsprosjekter gjennom for eksempel vitenskapelig assistent-stillinger og studentaktiv forskning på lavere nivå. 3.2 Innovasjon I en verden med stadig større knapphet på ressurser og økende klimaendringer er vi avhengige av å bruke ressursene våre på nye og smartere måter. Økt samarbeid på tvers av institusjoner og fagområder er essensielt for å finne de gode løsningene. For å skape en bro mellom universitet, næringsliv, arbeidsliv og andre samfunnsaktører må UiO legge til rette for samarbeid med næringslivet. En viktig kilde til innovasjon er tverrfaglig samarbeid. Universitetet skal fokusere flere tverrfaglige prosjekter rettet mot spesifikk samfunnsproblematikk. Denne forskningen må synliggjøres gjennom opprettelse av emner hvor den nyeste forskningen blir implementert i undervisningen, også på bachelornivå. På denne måten blir forskningen tilrettelagt for å fremme studentdrevne og/eller studentinitierte prosjekter. Forskning blir ikke til innovasjon før den får en nytteverdi i samfunnet, og av den grunn er det viktig at UiO må ha gode systemer for at forskning skal kunne kommersialiseres og videreformidles. Derfor må UiO sørge for tilstrekkelig støtte til Inven2 slik at både ansatte og studenter kan få tilstrekkelig støtte til å realisere sine ideer. De må også tilrettelegge for innovasjonsparker. 3.3 Formidling Formidling er en viktig del av universitetets samfunnsoppgaver. Derfor skal formidling bli en egen komponent som gir uttelling i finansieringssystemet. UiO må i større grad ta formidlingsansvaret på alvor ved aktivt å oppfordre ansatte og studenter til både å formidle faget sitt gjennom andre kanaler enn tradisjonell forskningspublisering, og å delta i samfunnsdebatt. Universitetet er nødt til å finne gode ordninger for å belønne arbeid med lærebøker og lignende former for formidlende forskning. Videre er universitetet nødt til å ta i bruk flere tiltak for formidling, som Massive Open Online Courses (MOOC), populærvitenskapelige foredrag og publisering i Open Access. Publisering i Open Access må få større anerkjennelse. For å gi studentene verktøy til å bedrive god formidling fra starten av, er det viktig med en satsning på formidlingsfag, gjerne på tvers av fakultetene. Museene spiller en viktig rolle i formidlingsarbeidet som naturlig brobygger mellom akademia og samfunnet, og må sikres økonomiske rammer som gir rom for nødvendig fornyelse. Slik finansieringssystemet fungerer i dag er de økonomiske rammene til universitetet som forvalter av
259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 274 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 295 296 297 298 299 300 301 302 museene alt for smal. Der det er usikkerhet knyttet til lokalene til museene må denne avgjøres så fort som mulig. Arbeid med museumsutstillinger representerer forskningsarbeid som kommer allmennheten til gode på stor skala, og bør derfor belønnes som publiseringsarbeid. Studenter burde inkluderes i arbeidet med utstillingene, og det er særlig viktig at formidlinga rettes inn mot barn og unge. Derfor må skolen være en viktig samarbeidspartner. Det er særlig viktig at formidlingen rettes inn mot barn og unge, og skolen må derfor være en viktig samarbeidspartner. 4.0 Universitetets samfunnsansvar UiO er en stor samfunnsaktør som både former og utvikler fremtiden. Det er derfor viktig at UiO er bevisst sitt samfunnsansvar ved å være en foregangsinstitusjon i sentrale utfordringer ved dagens og fremtidens samfunn. 4.1 Klima og miljø Klimaendringer og miljøproblematikk er vår tids største utfordring. Universiteter og høyskoler har ansvar for å finne løsninger som reduserer utslipp og bevarer biodiversitet. Videre må institusjonene bidra til å skape en økonomi basert på fornybare energikilder. For å oppnå dette er det essensielt at det utdannes bevisste samfunnsborgere og at forskning og innovasjon prioriteres. UiO har gjennom sin posisjon som en av landets største forsknings- og utdanningsinstitusjon unike muligheter, men også et særskilt ansvar til å bidra på dette området. UiO skal ta ansvar for å møte miljø- og klimautfordringene gjennom forskning og utdanninger med miljørelevans og ved bærekraftig drift. UiO skal tilby multidisiplinær utdanning relatert til problemer og løsninger for bærekraftig utvikling. Videre må universitetet fremme miljøkompetanse, og gjøre studentene rustet til å utøve bærekraftig miljøetikk. Forskning på grønne, miljøvennlige og bærekraftige løsninger skal alltid prioriteres høyere enn forskning som bidrar til økt petroleumsutvinning. Som en sentral samfunnsaktør skal UiO gå i bresjen for en permanent utfasing av oljeforskningen, samtidig som de bygger verdensledende forskningsmiljøer på fornybare energikilder. Studentparlamentet anerkjenner at en slik prosess må skje gradvis, men målet må være den totale avviklingen av det oljeavhengige samfunnet. Universitetet må følge opp sine ambisiøse klimamål ved å gjennomføre konkrete tiltak, men også ha en langsiktig visjon om å være et grønt universitet. Videre må UiO følge opp forpliktelsene som følger underskrivingen av Copernicus-charteret. Charteret beskriver rollen universitetet har som utdanningsinstitusjoner, og slår fast at det er universitetets plikt å fremme miljøkompetanse og en bærekraftig utøvelse av miljøetikk i samfunnet. UiOs investeringer må følge etiske retningslinjer som i større grad vektlegger miljø- og menneskerettighetshensyn. 4.2 Likestilling Universitetet skal bidra til sosial utjevning gjennom å tilby gratis utdanning til alle, uavhengig av sosial bakgrunn, kjønn, etnisitet, nasjonalitet og funksjonsevne. Likestilling handler ikke bare om like muligheter, men også om å skape et universitet som speiler mangfoldet i samfunnet. UiO må sørge for at tilretteleggingen som tilbys er tilgjengelig og effektiv. UiO må tilrettelegge for alle
303 304 305 306 307 308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 328 329 330 331 332 333 334 335 336 337 338 339 340 341 342 343 344 345 346 kjønnsidentiteter, kjønnsuttrykk og seksuelle orienteringer og være bevisst interseksjonalitet i likestillingsfremmede tiltak. UiO har ansvar for å tilrettelegge for studenter med funksjonsnedsettelser, og at universitetet har ansvar for at disse studentene vet hvilke rettigheter de har. Studentparlamentet mener at kjønnsbalanse skal tilstrebes i alle fora, da dette bidrar til en bedring av lærings- og arbeidsmiljø. Sjåvinisme og seksuell trakassering skal aktivt bekjempes og slås hardt ned på. Studentparlamentet mener det er avgjørende for et godt læringsmiljø at studenter har et rettslig vern mot gjengjeldelse. Kjønnsbalanse er skjevere jo høyere opp man kommer blant de akademisk ansatte, og det er problematisk at færre enn 30% av professorene på UiO er kvinner. Derfor må det gjøres mer attraktivt å velge akademia som karrierevei også for kvinner. UiO må sette av flere ressurser til å undersøke de strukturene som skaper denne forskjellen. Midlertidige stillinger etter doktorgrad er et hinder for likestillingen. Universitetet må prioritere faste ansettelser, da dette gir forutsigbarhet og trygghet for arbeidssituasjonen. I tillegg må man bli flinkere på både kort- og langsiktige tiltak som det er påvist at får flere kvinner til å velge en karriere innenfor akademia. Eksempler på dette kan være bedre tilrettelegging for stipendiater i fødselspermisjon og karriererådgiving. Det er en utfordring at et kjønn er sterkt underrepresentert på en del studier ved UiO. Dette skaper dårligere læringsmiljø, og framtidig skjevhet i arbeidslivet innen en de aktuelle sektorene. For å dekke samfunnets fremtidige behov og tilstrebe en representativ studentmasse, må det innføres kjønnspoeng på studier der ett kjønn over tid er representert med under 25 prosent, sammen med andre tiltak for bredere rekruttering av studenter. UiO må fortsette satsningen på motiverende og holdningsendrende tiltak, men også åpne for mer radikale tiltak som kjønnspoeng og kvotering. UiO skal være like tilgjengelig for alle, uavhengig av religion og overbevisning. Derfor er det viktig at all undervisning på UiO foregår i verdinøytrale rom, at undervisningen er tilgjengelig for alle og at studentene behandles likt uavhengig av religiøs bekledning eller uttrykk. 4.3 Solidaritet Som en institusjon med mange ressurser bør UiO ha som målsetting å sørge for at disse har en effekt utover UiOs og Norges grenser. Gjennom fri formidling av kunnskap via Open Access sikres kunnskapsutvesling mellom ulike land. Studentparlamentet støtter studenter i kamp mot voldelige og diskriminerende regimer. Ordningen med opptak av politisk utviste studenter til UiO er et viktig tiltak i denne kampen, og må styrkes. NOKUTs godkjenningsprosess av flyktningers utdanning må gå raskere slik at flyktningene hurtigere kan fortsette sitt studieløp eller komme ut i arbeid. Studentparlamentet mener at UiO ikke skal tillate selskaper som bryter folkeretten, menneskerettighetene eller urfolksrettighetene å delta på KarriereDagen. UiO skal kjempe for ytringsfrihet og akademisk frihet på den internasjonale arena, og skal påvirke våre samarbeidspartnere der det er mulig. Universitetet skal fortsette å ta del i arbeidet med Scholars at Risk (SAR).
347 348 349 350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 366 367 368 369 370 371 372 373 374 375 376 377 378 379 380 381 382 383 384 385 386 387 388 389 390 Hvert år dør over 10 millioner mennesker av sykdommer som det finnes effektiv, medikamentell behandling for. En stor andel av disse medisinene stammer fra forskning ved offentlig finansierte universiteter. Når patenter på slike legemidler blir solgt, kan det stilles krav til de farmasøytiske selskapene som kjøper dem, deriblant at mennesker i lav- og mellominntektsland skal få nytte av dem. Som første universitet i Norge vedtok UiB i 2013 prinsipper for hvordan forskning og forskningsresultater best mulig kan bidra til økt tilgang på medisiner og medikamentell behandling i utviklingsland, og Studentparlamentet vil arbeide for at en lignende ordning innføres ved UiO. 5.0 Internasjonalisering Det er naturlig at et internasjonalt anerkjent universitet som UiO er synlig utenfor landets grenser. Universitetet skal være en del av en levende internasjonal kunnskapsutveksling. Dette oppnår man gjennom internasjonale samarbeidsavtaler som tilrettelegger for forskningssamarbeid og mobilitet blant både studenter og forskere. 5.1 Internasjonalisering hjemme Universitetet i Oslo skal ha et levende internasjonalt miljø, også på eget campus. Det er grunnleggende at alle internasjonale studenter blir tilbudt gratis norskundervisning. Videre trenger UiO godt tilrettelagt innveksling, internasjonalt forskningssamarbeid og et bredt emnetilbud på andre språk enn norsk. Det skal implementeres et system hvor sensor får vite om studenter som skriver eksamen på norsk, men som ikke har norsk som morsmål. Disse skal kun vurderes på det faglige og ikke på språkferdigheter. Internasjonale studenter bør få grundig innføring i hva som forventes av en besvarelse ved det aktuelle instituttet på UiO. Flere masterprogrammer bør være engelskspråklige. Finansieringsmodellen i UH-sektoren må legge til rette for at internasjonalisering ved UiO premieres. Et godt og rimelig botilbud til internasjonale studenter er helt nødvendig for å sikre at UiO er tilgjengelig og attraktiv for innveksling. Tilbudet sikres ved at boliggarantien for internasjonale studenter opprettholdes. Det må legges til rette for at internasjonale og norske studenter integreres tettere. Både nasjonale og internasjonale studenter bør ha tilgang til den samme informasjonen og delta i de samme aktivitetene. Derfor må viktig informasjon på UiOs nettsider bli publisert både på norsk og engelsk. Forskningen er i sitt vesen internasjonal. Det er viktig for kvaliteten på universitetets forskning at man deltar i et internasjonalt forskningsmiljø. UiO skal tilrettelegge internasjonal mobilitet også for forskere. UiO skal også tilby gode norskkurs til alle internasjonale vitenskapelige ansatte. Nye vitenskapelige stillinger skal som hovedregel utlyses internasjonalt. 5.2 Internasjonalisering ute Utveksling gir nye perspektiver, nye sosiale- og faglige impulser, og fremmer kulturelt mangfold og respekt. Dette er positivt for den enkelte student, for universitetet og for samfunnet som helhet. UiO skal derfor tilrettelegge for enkle søknadsprosesser i forbindelse med utveksling og enklere saksbehandling for godkjenning av fag tatt i utlandet. Universitetet skal nå målet om 20 %
391 392 393 394 395 396 397 398 399 400 401 402 403 404 405 406 407 408 409 410 411 412 413 414 415 416 417 418 419 420 421 422 423 424 425 426 utvekslingsrate innen 2020. For å oppnå et mer helthetlig internasjonalt perspektiv skal universitetet opprette flere fellesgrader på masternivå i samarbeid med relevante institusjoner i andre land. Alle studieprogrammer skal legge opp til at 30 frie studiepoeng samles i et semester, og at dette semesteret kalles utvekslingssemester i studieplanen til programmene. Et internasjonalt perspektiv er også viktig for forskere. Universitetet skal fortsette med både å oppmuntre og tilrettelegge for at vitenskapelige ansatte kan ha forskningsopphold ved utenlandske institusjoner. 6.0 Velferd Alle som ønsker det skal ha samme muligheter til å kunne studere ved UiO. For å realisere prinsippet om lik rett til utdanning er vi avhengige av et velferdstilbud tilrettelagt for hele mangfoldet som utgjør studentmassen. Studentenes grunnleggende velferdsbehov skal dekkes på områder som studiefinansiering, bolig, kollektivtransport, barnehage, helse og fritidsaktiviteter. Velferdstilbudet skal være fleksibelt og tilrettelagt studentenes ulike forutsetninger og behov. Studentvelferd skal være et supplement til det ordinære kommunale og statlige velferdstilbudet, og ikke en erstatning. Universitetet må ta den psykiske helsen til studentene på alvor. Med bakgrunn i SHoT-undersøkelsen skal derfor Universitetet iverksette tiltak som bedrer psykisk helse og trivsel for alle studenter. Flere lavterskel psykologtilbud skal prioriteres. Forvei skal implementeres på alle fakultetene, finansieringen skal komme fra UiO sentralt. Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus har ansvaret for å tilby studentvelferd til studentene ved UiO. Studentene betaler for sine velferdstilbud gjennom semesteravgiften, og samskipnaden skal sørge for å tilby mest mulig velferd for disse pengene. UiO skal stille lokaler tilgjengelig for samskipnaden gjennom fristasjonsavtaler, slik at velferdstilbudene blir lagt til campus, og er så nære studentene som mulig. Samtidig som studentene ikke har fulgt befolkningens generelle velstandsøkning på mange områder har boligprisene i pressområder som Oslo sett en kraftig økning. Stat og kommune må sikre studentenes velferd og lik rett til utdanning ved å bygge 3000 flere studentboliger årlig. Videre skal studiefinansieringen dekke bo- og levekostnadene, og må derfor bindes til 1.5G og fordeles over 11 måneder, med mål om å realisere heltidsstudenten.