27. APRIL-1. MAI 2010 HVEM KOMMER I ÅR? Nordic Light Internatonal Festival of Photography kan allerede nå glede publikum med en gjesteliste fylt av en rekke store navn som på hver sin unike måte har vært med på å definere den fotografiske historielinjen. Kunstnerisk leder Morten Krogvold Morten Krogvold, kunstnerisk leder for Nordic Light International Festival of Photography i Kristiansund ønsker alle hjertelig velkommen til mange engasjerende møter og opplevelser med fotografer, forfattere og kunstnere. - Skal du bli en god fotograf, trenger du impulser fra litteratur, musikk, poesi, teater og andre kunstarter, sier Morten Krogvold, kunstnerisk leder for Nordic Light International Festival of Photography i Kristiansund. Han mener det er viktig at festivalen skaper opplevelser, og det gjøres ved å trekke inn beslektede bransjer som film, litteratur, filosofi og musikk i tillegg til fotografi. Morten Krogvold og daglig leder Anne Lise Flavik har fått ved de fire første Nordic Light International Festival of Photography i 2006-2009 en rekke av verdens fremste fotografer som James Nachtwey, Martin Parr, Giorgia Fiorio, Bruce Gilden, Bruce Barnbaum William Klein, Don McCullin, Sarah Moon, Joel-Peter Witkin, Joyce Tenneson, Jock Sturges, Franco Fontana, William Ropp, Michael Kenna, Stuart Franklin for å nevne noen, til Kristiansund, Under disse festivalene viste Kristiansund ettertrykkelig at det var mulig å gjøre noe med ideene. Nordic Light har bydd på en rekke spennende møter med fotografer, forfattere og kunstnere gjennom arrangement og fotoer. Både deltakere og publikum har gitt uttrykk for gjensidig begeistring for festivalen. Mer enn 30.000 besøk ble registrert i 2009 på de forskjellige arrangementene. Årets festival har klare mål om å tangere fjorårets på alle mulige måter. Det er bare en måte å sjekke om vi greier det: Kom til Kristiansund i perioden 27. april til 1. mai 2010 og opplev Nordic Light International Festival of Photography!
Marc Riboud Marc Riboud ble født i 1923 og er i dag en fotografisk mester på rundt 86 år. Tidlig i livet fikk Marc Riboud et kamera i sine hender, et Vest Pocket Kodak som faren ville gi for å feire sønnens bursdag. Selv om gaven var ment til å feire at sønnen hadde fylt enda ett år, kom kameraet også til å markere utviklingen av et fotografisk multitalent. Da Marc Riboud var ferdigutdannet som ingeniør, tok han seg jobb på en fabrikk for å tjene til livets utgifter. Det var ikke drømmejobben for den unge mannen, så da han fikk et fotografisk oppdrag på festspillene i Lyon, tok han seg en ukes fri fra jobben, men livarig forlengelse. Med andre ord, gikk den ene uken så fort og fint at han aldri retunerte, men istedet bestemte seg for å dedikere all sin tid til fotografisk virksomhet. Nå, over et halvt århundre senere kan man se tilbake på en fotografisk karriere som ikke bare har vært vitne til viktige øyeblikk i menneskers liv, men også vitne til historiske hendelser og propagandister. Riboud har en unik evne til å fange essensen av situasjoner og til å være der det skjer. Ganske tidlig ble han fanget opp som del av Magnum fotobyrå. Henri Cartier-Bresson, Robert Capa og Chim (David Seymore) så et talent de ikke kunne la gå fra seg. I 1953 ble Riboud fullt medlem i Magnum. Selv om flere ville beskrevet Marc Riboud som gatefotograf, er det en begrensende term som ikke er omfattende nok til å beskrive Riboud som fotograf. På 70-tallet da store deler av Afrika kjempet for selvstendighet, var han en av de få fotografene som var til stedet. Spesielt i landene Nigeria, Kongo, Ghana og Algeri. Generelt finnes det få hjørner i verden hvor Riboud ikke har vært. Motivene hans er fra Kina, India, Nepal, Sør-og NordKorea, for ikke å glemme Amerika og tidligere Sovjetunionen. Alle disse bildene er nå av stor dokumentarisk verdi, i tillegg til at de utgjør en egen skole i estetikk: vinkel og perspektiv, spillet mellom lys og skygge, linjer og overflate. Blant Riboud sine mange pubikasjoner kan The Three Banners of China, Forty Years of Photography in China og Journal nevnes som spesielt viktige. Han har hatt er i de fleste europeiske land pluss USA og Japan og mottat priser som Overseas Press Club, Time-Life Achievement Award Lucie og ICP Infinity Award. Annick Cojean, journalist i Le Monde har beskrevet Marc Riboud som en fri mann full av lidenskap. Han elsker å reise og å ta seg fram i verdens labyrint og ikke minst å fotografere og å være i fotografiets intense liv. Marc Riboud beskriver seg som følsom for skjønnheten i verden. Alle har sin måte å se på. Å fotografere en gate eller en scene, er som å lytte til musikk. Etter over 50 år som fotograf, har han ikke endret sin måte å se på, han fotograferer forskjellige ting på samme måte. Å fotografere er å nyte livet på 1/125 sekund.
Point of no return Kurator: Stuart Franklin (Magnum) Mads Gilbert (lege) Magnum fotograf Stuart Franklin tar, nok en gang, turen til den vakre kystbyen, denne gangen som kurator. Med seg har han den omstridte fotoen Point of No Return, hvor 11 palestinske fotografer viser bilder tatt under det 22 dager lange angrepet på Gazastripen, julen 2008. Utstillingen hadde urpremiere ved Noorderlichtfestivalen i Nederland 2009, men kom ikke helt til sin rette da nyhetsbyrået AP stoppet produksjonen av skatalogen, pågrunn av Franklin sitt îfor politisk favorisendeî innlegg. Nordic Light ønsker å, ved å stille ut bildene og dessuten publisere teksten, sette fokus og åpne for debatt rundt det brennhete temaet ytringsfrihet. Se www.nle.no for mer informasjon. Den norske legen Mads Gilbert gjorde seg markert i Norge da han som norsk lege i konfliktområde rapporterte om den kritiske tilstanden på Gazastripen julen 2008. Da Israel hadde satt inn et absolutt forbud mot internasjonal journalistisk virksomhet, ble rollen som reporter overført til de lokale og det medisinske helsepersonellet. I ettertid har Mads Gilbert og hans legekollega skrevet bok om opplevelsen. Mads Gilbert skal i likhet med Stuart Franklin snakke om tiden på Gazastripen ved Nordic Light 2010. De 11 fotografene i Point of no return På grunn av stor risiko kan dessverre ikke noen av de 11 fotografene fra Palestina komme til Nordic Light. Derfor har vi invitert kurator Stuart Franklin og lege Mads Gilbert til å holde et. Mohammed Abed (Palestina, 1968) studerte journalistikk på Det Islamske Universitetet på Gaza og tok Master i Media i Egypt. Fra 1991 til 2001 jobbet han for Reuters og fra 2003 har han vært tilknyttet AFP. Abed underviser i fotografi og blant hans studenter har det deltatt kvinnelige journalister. Abed har organisert diverse er i utlandet, blant annet to er om krigen på Gaza i Sverige og Egypt.
foto: Fadi Adwan Fadi Adwan (Palestina, 1979) ble født i Yebna flyktningleir. I 1996 kom han til Rafah for å studere media og journalistikk. Ti år senere begynte han å fotografere. Hans arbeid har blitt distribuert over hele verden gjennom Associated Press (AP) og Getty Images. Ali Ali (Palestina, 1985) er tilknyttet European Press Agency. Ashraf Amra (Palestina, 1986) lærte å fotografere av en rekke venner tilknyttet Reuters. Selv er han tilknyttet Associated Press (AP). Foto: Eyad Baba Eyad Baba (Palestina, 1977) studerte informasjonsarbeid (public relations) ved al-aqsa Universitet. I 1999 startet han å fotografere, delvis takket være hans bror Mohammed Abed. Eyad Baba er tilknyttet Associated Press(AP). Khalil Hamra (Kuwait, 1979) ble født i Kuwait og studerte journalistikk ved Det Islamske Universitetet på Gaza. Som hans kollegaer Mahmoud Hams og Fadi Adwan, vokste Hamra opp ved den palestinske flyktningsleiren ved Yebna, nær den egyptiske grensen. Hans journalistiske karriere begynte hos al-ayyam, en palestinsk avis. I 1995 flyttet han over til Associated Press(AP).
Mahmoud Hams (Palestina, 1980) vokste opp i en flyktningleir og studerte journalistikk ved Det Islamske Universitetet, hvor han i dag underviser i fotografi. Han ble ansatt ved AFP i 2003. Siden da har han arbeidet på Gaza stripen for vestlige medier. Han fikk kjenne på huden risikoen ved å jobbe i en krigssone da han i 2004 ble skutt i begge bena i løpet av et oppdrag. Han har mottatt en rekke priser for sitt fotografiske arbeid, inkludert Arab Press Award og Award for Excellence, Picture of the Year International, 2007. Abid Katib (Palestina, 1973) mottok sin bachelorgrad i Media og Informasjon ved American World Open University. Han startet som kameramann i 1992 for Vis News, og var senere reporter for avisen al-quds. Han arbeidet for Reuter fra 1994 og siden 1997 har han jobbet for Associated Press. I 2001 skiftet han over til Getty Images. Samtidig fortsatte han sitt arbeid for den palestinske avisen al- Hyat og al-ayyam. Katib har undervist i fotografi for sine fire brødre - inkludert Said som også deltar i en. Said Katib (Palestina, 1978) startet sin journalistiske karriere som kameramann for Reuters. Han flyttet så over til stillbilde seksjonen, som er tryggere enn å jobbe med video. foto: Hatem Moussa Hatem Moussa (Palestina, 1977) har hatt et kamera rundt halsen siden han var barn. Før muren mellom Gaza stripen og Israel ble bygget, tok han fotokurs i Jerusalem, helst svarthvitt fotografi. I 1998 begynte han som fotojournalist hos Associated Press (AP). Siden da har han daglig dokumentert situasjonen for palestinere ved Gazastripen. Mohammed Saber (Palestina, 1981)har vært aktiv som fotojournalist siden 1997. Han lærte yrket av sin bror, AFP fotografen Faiz Nurideen, og fra en rekke andre utenlandske fotografer. Siden 2002 har han vært tilknyttet pressebyrået EPA.
Krigsfotograf Romano Cagnoni portfolio Den italienske krigsfotografen Romano Cagnoni har reist verden rundt og vært vitne til hendelser som har forandret verdenshistorien. Blant annet var han den første fotografen som fikk innpass i Nord-Vietnam året 1965, i følge med journalisten James Cameron. Han er også den første fotografen som noen gang har stilt opp med fullt studioutstyr i en krigssone for å kunne fotografere soldater i krig med blitz og lamper. På Nordic Light får publikum møte fotografen, høre om hans historie og selvfølgelig sett en rekke av hans beste bilder. Bill Atkinson workshop Bill Atkinson har utviklet til å bli en guru innen printing og ny teknologi. Med andre ord er han helt i toppsjiktet i Silicon Valley. Han er medlem av det opprinnelige Macintosh teamet og laget det første utkastet til QuickDram, MacPaint og Hypercard software, hvilket han også ved senere anledning har vært med på å utvikle videre. Det finnes få begrensinger for hva denne mannen kan lære publikum og interesserte i løpet av Nordic Light 2010. Atkinson er også fotograf, og allerede som 10-åring oppdaget Bill Atkinson magien ved naturfotografi. Så snart han hadde sjansen beveget han seg ut i det fjerne og nære for å se løv falle fra trærne, solen treffe unike steiner og for å sette naturøyeblikk innenfor 4 rammer. Etter å ha arbeidet med bilder i årevis, har fotografen også utviklet seg innenfor printing. 27. APRIL-1. MAI 2010
Mikkel Aaland workshop Mikkel Aaland er en prisbelønt fotograf og forfatter av ni lærebøker i digitalfotografering og bildebehandling. Han har fulgt den digitale fototeknologien siden dens spede begynnelse. Aaland var for første gang på Nordic Light i 2009. Han er tilbake med workshop i avansert Lightroom 3. Aaland har vært en pioner innen digital fotografering, en interesse som startet i 1980 da han intervjuet den verdenskjente amerikanske fotografen Ansel Adams (1902 1984). Adams fortalte da om sin fascinasjon for digitale bilder fra verdensrommet. Aaland begynte tidlig å skrive om digital fotografering for det svenske tidsskriftet Foto og for American Photographer. Han har senere blitt brukt som rådgiver i fjernsynsprogrammer og han har vært gjestespaltist på Newsweek.com. Aalands dokumentarfotografier har vært utstilt i store institusjoner over hele verden, inkludert Bibliothèque Nationale i Paris og det tidligere Lenin-museet i Praha. I 1981 mottok han National Art Directors pris for sine bilder. Han har bidratt med både tekst og bilder til Wired, Outside, Digital Kreativitet, American Photo, The Washington Post og Newsweek, så vel som flere europeiske publikasjoner. Aaland er en av få originale alfa og beta-testere for bildebehandlingsprogrammet Adobe Lightroom og han fungerte som gratis rådgiver på prosjektet i over et år. Han står også bak Adobe Lightroom Adventure som ble arrangert på Island i 2006 og i Tasmania i 2008. Mikkel Aaland har røtter i Telemark og har bodd der i hele 2009. Han er tilbake i San Fransisco der han blant annet jobber sammen med Bill Atkinson, som også kommer til Nordic LIght i år. Mikkel Aaland Født 1952 i San Francisco. Bøker: 2008: Photoshop CS3 RAW (O Reilly) 2007: Shooting Digital (2nd edition) 2006: Photoshop Elements 4 Solutions (4th edition Sybex/Wiley) 1999: Photoshop for the Web (2nd edition O Reilly) 1996: Still Images in Multimedia (Hayden) 1992: Digital Photography (Random House)
Jan Saudek Det er en sto ære å presentere Jan Saudek som stiller ut for første gang i Norge. Saudek er fotografen som har bidratt med å gi verden et helt eget kapittel i fotohistorieboka. Hans fotografier med morbid innhold er viden kjent langt utenfor Tsjekkias landegrenser, hvilke han sjelden krysser. Jan Saudek (74)ble født i 1935 inn i en jødisk familie. Som tsjekkisk jøde ble familien hans forfulgt av nazistene, og selv havnet han i en konsentrasjonsleir for barn. Mesteparten av hans slekt døde i løpet av krigen bortsett fra han og hans bror. Mange vil hevde at opplevelsene her kom til å prege hans fotografi. Han studerte på Prague school og Industrial Photography. I løpet av sin karriere har han fått mye oppmerksomhet for sine unike fotografier med strekt erotisk og politisk innhold. Saudek er en fotograf (og maler) like original som Joel-Peter Witkin, men han har også har røtter til det eksperimentelle tsjekkiske fotografiet på 1930-tallet. Saudek måtte lenge gjemme sitt studio i en fuktig kjeller, fordi det hemmelige politi stadig var etter ham. Bildene hans uttrykte jo temaer som erotisk frihet med underliggende symboler som antydet både maktmisbruk og politisk korrupsjon. Hans bildearkiv ble ved et tilfelle beslaglagt av politiet, men gitt tilbake. Da hadde han gjennom sin første bok på engelsk (1983) fått stor oppmerksomhet i utlandet. Likevel måtte han søke myndighetene om tillatelse til å arbeide som kunstner. Saudek er en av Europas mest originale fotografer, og han har gjennom hele sitt liv arbeidet med de samme temaer: unge kvinner og nakne kvinnekropper gutteaktig slanke eller overdådig fete det seksuelle forholdet mellom mann og kvinne, og den kroppslige utviklingen fra barn til voksen. Bildene hans har vært beskrevet som sjokkerende, kitschy og spekulative og de har også vært gjenstand for sensur i Europa. Men idag ses han på som en tolker av menneskelivets grunnleggende temaer: aldringen, seksualiteten og forholdet mellom mann og kvinne. 27. APRIL-1. MAI 2010
Russland versus Litauen, forskjeller og likheter før og nå Nordic Light har invitert fotografene Alexandra Demenkova, Arturas Valilauganog og prosjektet "There is no I" (se egen artikkel for disse fotografene) fra Russland og Litauen til å stille ut bilder og holde. Med dette ønsker festivalen å kunne vise forskjellige uttrykksformer som beveger seg i to land som tidligere har vært ett. Det vil bli åpnet for dialog mellom de inviterte og publikum i form av questions & answers. I løpet av andre verdenskrig møtte Litauen mange tilbakeganger etter å ha blitt erobret og lagt inn under Sovjetunionen. Etter at Litauen ble selvstendig igjen i 1990, har landet i større grad rettet seg mot den vestlige verden og dessuten fått en voksende økonomi med sterkere pressefrihet. Russland, derimot, lider en annen skjebne. Under president Putins styresett har forholdene forverret seg, presset og ønsket om kontroll ovenfor organisasjoner som jobber med menneskerettigheter og kritisk journalisme har økt. Et godt eksempel er mordet på den russiske journalisten Anna Politkovskaja som ble skutt og drept i 2006. Politkovskaja var som kjent en av den russiske regjeringens sterkeste kritikere, med bl.a. reportasjer om krigen i Tsjetsjenia og vanskelige levekår. Fra før har Russland et utstrakt bruk av tortur og vold mot kvinner. Litauen Siden andre verdenskrig har Litauen flere ganger vært under okkupasjon av andre nasjoner. Først i 1940 av Sovjetunionen, så av Tyskland fram til enden av nazistenes storhetstid, da Litauen nok en gang havnet i Sovjetunionens hender. I 1990 ble Litauen, første ute av de baltiske statene, erklært uavhengig. Litauen var også først ut til å bli medlem av FN og å få innvilget medlemskap i NATO i 1994. Samme år fikk det medlemskap i EU. Under kommunismen i årene 1940 til 1990 oppstod en rekke motstandsbevegelser i Litauen i protest mot å ha blitt frarøvet sin individualitet og selvstyre. På slutten av 80-tallet organiserte tusenvis av mennesker seg i den Syngende Revolusjon, en ikke-voldelig motstandsbevegelse som samlet folk til allsang av folkesanger og katolske hymner. For å bevare og bringe videre den litauiske kulturen, reiste også et flertall immigranter tilbake til landet sitt for å bidra i prosessen med å spre landets tradisjon og arv til generasjonen etter. I dagens Litauen har folket flere nasjoner å sammenlikne seg med. Den nasjonale identiteten er ikke bare knyttet til litauisk etnisitet og kultur. Muligens er oppfattelsen av stereotypen litauiskheten fortsatt levende, men ifølge en sosialantropologisk undersøkelse er folk i hverdagen mindre bastante i sine holdninger. Med andre ord er grensen mellom vi og de andre ikke lenger så absolutt. Russland er Litauens viktigste enkeltstående handelspartner og av historiske og geografiske årsaker har de to landene fortsatt tette utenrikspolitiske forbindelser. Russland Geografisk sett er Russland det største landet i verden. Landområdet utgjør til sammen 11 forskjellige tidssoner og rommer over 142 millioner mennesker med 100 forskjellige nasjonaliteter. Etter å ha overtatt makten i Russland, har President Putin hatt som prosjekt å gjenreise vertikalen i den russiske stat. De tre hovedgevinstene fra demokratiseringsprosessen som startet under Gorbatsjov, er i dag i ferd med å gå tapt. Den økonomiske sikkerheten som har forbedret seg for store deler av den russiske befolkningen, har gått på bekostning av bl.a. ytringsfrihet og menneskerettigheter. Rettstaten fungerer ikke og en utbredt kultur av korrupsjon og mistenksomhet er en stadig trussel mot den økonomiske veksten. På grunn av historisk politiske årsaker har Russland utviklet et mangfold av forskjellige menneskerettighetsstandarder, hvor borgernes frihet og rettigheter avhenger av det geografiske området. Russlands 21 delrepublikker, omtales som egne stater og har rett til å vedta egne grunnlover så lenge de ikke står i motsetning til den føderale konstitusjonen.
Arturas Valiauga Arturas Valiauga ble født 22. januar I 1967 i Vilnius, Litauen. Da han var 16 ble han interessert i amatørkino og ble aktiv i byens Amatørenes Film Forening. Siden han ikke kom inn på Moskva Film Institutt ble han tvunget til å gå inn i Soviet Army, hvor han tjenestegjorde i to år i Urals, Russland. I 1987 til 1990 studerte han på Vilnius Teknologiske Høyskole, den eneste film- og fotoutdannelsen i Litauen, hvor han gikk ut som foto teknolog. Fra 1993 startet han som freelancer i tillegg til å arbeide med reklame og magasiner, mens han jobbet med sine egne prosjekter på siden. Bildene hans var preget av surrealisme, metaforer og symboler. Oftest benyttet han seg av svart og hvit sølvgelatin kopieringsteknikk. I 1995 var Valiauga inspirert til å lage en bildeserie from a woman s diary. Han brukte teknikker som håndfargelegging, dobbelteksponering og fargefotografier. Dette var hans første møte med fargefotografier. Bildeseriene fikk Grand Prix (Silver Nugget) på Kodak European Panorama of Young Professional Photographers i Arles, Frankrike. Da Lithauen gikk gjennom store politiske og økonomiske forandringer på 90-tallet, var Valiauga tvunget til å sikre seg en tryggere økonomisk inntekt og ble derfor med i studio til den første reklamefotografen i Lithauen, Marijos Nostalgija, hvor han arbeidet sammen med reklamefotografen Arunas Bukauskas. I 2003 forlot han studioet og var med på å etablere et nytt studio for reklamefotografi Fotoprojektai. Ved siden av arbeidet han med sine kunstprosjekter om samfunnet og verdier i stadig forandring (A Week Has Eight Days, 2000; About Borscht and Pancakes, I Dropped in on Stepas House, We Talked about Life, 2002; solo exhibition From Morning till Evening, 2004. I 2006 deltok han i Arts Baltica Triennale med den turnerende en Don t Worry, Be Curious with the project Between the Shores, mens han i 2008 ble oppfordret av kurator Mikuka Kikuta til å starte på prosjektet Japan Daily Meny, organisert av EU-Japan Fest. Fra 2008 gikk han tilbake til skolebenken for å ta en Master ved Foto- og Media Akademiet ved Vilnius Kunst Akademi.
Alexandra Demenkova Alexandra Demenkova er født i 1980 i Russland og har reist rundt i landet sitt for å fange øyeblikk i den russiske befolkningens hverdag. Hun gjorde sine første fotografiske prosjekter i Sankt Petersburgregionen, samme område som hun ble født i. Trange økonomiske kår gjorde det vanskelig for den unge jenta å reise, hvilket med tiden viste seg å være en velsignelse. Ettersom hun kjente kulturen og språket, kunne hun tre inn i miljøer andre ikke så lett slipper til og som for de fleste forblir ukjent. Med tiden har Demenkova fått muligheten til å reise til utlandet. Å se andre kulturer på kloss hold, har gjort at hun i langt større grad har kunnet se sin egen kultur: ved å sammenligne sin egen opprinnelse med en annen, forstod hun hvor enormt Russland er, hvilke faktorer som forener det russiske folket. Til grunn for alle av Demenkova sine reiser, ligger et ønske om å møte mennesker som lever gjemt og avsides fra resten av samfunnet. Hun har beskrevet opplevelsene hun har gjort som oppklarende fordi hun har sett hvor sårbar vår verden er, hvor relativ familielivets stabilitet er og hvor tynn skillelinjen mellom psykisk og fysisk helse er. I menneskenes historie har hun sett håp og fortvilelse. Følelsesregisteret som først bare var teori, forvandlet seg til å bli en virkelighet uten filter. 27. APRIL-1. MAI 2010
Chris Rainier portfolio Chris Rainier er en av verdens ledende dokumentarfotografer i dag. Hans misjon i livet er blant annet å dokumentere truede kulturer. Du finner Chris Rainiers fotografier i magasiner og aviser som Time, National Geographic og The New York Times og han er representert i en rekke samlinger verden over. Han har fotografert på alle syv kontinenter, blant annet på omfattende ekspedisjoner i Afrika, Antarktis og New Guinea. Han har skildret konflikter, sult og krig i land som Somalia, Sudan, Bosnia, Etiopia, Kambodsja og Irak og han dekket tsunami-katastrofen for New York Times og Time Magazine. Rainier holder nå på med sin tredje bok som dokumenter tradisjoner rundt tatovering hos urbefolkninger verden over. Hans første bøker heter Keepers of The Spirit (1994), Where Mask Still Dance, New Guinea (1996) og Anscient Marks (2004). Chris Rainier står bak den internasjonale kulturelle websiden Cultureontheedge.com. Han er også medregissør i teamet som produserer TVprogrammer for National Geographic. Magasinet American Photo Magazine har kåret Chris Rainier til en av verdens 100 mest innflytelsesrike fotografer. Rainiers bilder kjennetegnes av et godt øye ikke bare for motivet, men også for et sobert fotografisk håndverk hovedsaklig i sorthvitt. Fra 1980 til 1985 var han assistent for den amerikanske fotografen Ansel Adams som er kjent for sine eminente landsskapsbilder og en rekke lærebøker i fotografisk teknikk og håndverk. Rainier har åpenbart lært mye av Adams, men har utviklet sin egen stil langt fra læremesteren. Det er først og fremst mennesker som er tema i Rainers bilder.
Dawid portfolio Björn Dawidsson går under kunstnernavnet Dawid. Han er født 1949 i Örebro i Sverige og studerte foto på Christer Strömholms anerkjente fotoskole i Stockholm og Grafisk Design på Beckham s School of Art. I løpet av 70- og 80-tallet ble Dawid omtalt som en av de viktigste skikkelsene i den svenske fotobevegelsen. Den svenske kunstskribenten Lars Ericsson skrev engang: Vi måste anstränga oss en smula om vi vill få ut något mer av Dawids bilder än deras yta; och, vilket är det svåraste av allt, vi måste också kunna ifrågasätta oss själva, vår till synes självklara ordning och våra nedärvda hierarkier. Å kategorisere Dawid som kunstner er som å putte en oppblåst ballong i en liten, firkantet boks. Han jobber med en rekke forskjellige medier; fra manipulert fotopapir til penn på papir. Ved flere anledninger har han opphevet grensen mellom fotografi og maleri og satt realismen og fotografiets tilstedeværelse på prøve. Motivene hans er ofte abstrakte og berører gjentatte ganger temaet fotografi som kunst eller som representerende medium. Igjen og igjen opplever man en motarbeidelse i arbeidet hans: han strider mot den fotografiske forførelsen og mot en direkte kommunikasjon. Dawid bruker åpenbare elementer fra hverdagen og tvinger betrakteren til å tilegne seg sin egen måte å se på, til å oppdage det vakre i det banale. Uten å være konvensjonell, tar han for seg det enkle for å bringe det kompliserte på bane. Boken ROST som kom ut i 1983, er sett på som hans stilsignatur. Gjennom sin karriere har Dawid vunnet en rekke priser og stipender. Han har stilt ut på noen av verdens viktigste museum og gallerier og har sine verk i store private og offentlige kunstsamlinger. 27. APRIL-1. MAI 2010
Pär Bäckstrand portfolio Par Backstrand begynte å fotografere i 1995 og er i dag en etterspurt fotograf i Sverige. - Å være fotograf? Ah vet da fan, det er vel ikke en jobb, det er jo alltid gøy! På spørsmål om hvordan det er å være fotograf er ikke svaret helt klart. Eller kanskje er det nettopp det, det er bare så enkelt. Pär Bäckstrand syns det er gøy å være fotograf. Dritkult, enkelt og greit. Og så får man utløp for fantasien sin. I 2010 er Pär Bäckstrand 42 år og har vært fotograf på fulltid siden 2001. Bakgrunnen hans er en ganske annen. Før han beveget seg inn i den kreative bildeverden, var han gulvlegger i 8 år. Da samboeren hans kom inn på Beckland, den viktigste skolen for web-og grafisk design i Sverige, ble han tvunget til å revurdere sin egen situasjon. Han hadde alltid likt fotografering, så hvorfor ikke prøve å satse litt? I motsetning til sine medelever hadde han ingen forkunnskaper og var nødt til å tilbringe 7 dager i uka på skolen for å lære mest mulig. Da han var ferdig gikk han over til å være fotoassistent. Etter fire, fem år var det enten tid for å slutte eller tid for å begynne. Altså begynne på ordentlig, sånn for seg selv. Han gjorde alle jobbene han kom over, inkludert matfotografering. Stilmessig har Pär Bäckstrand et ganske klart språk. En grå eller blå, dramatisk himmel går igjen og ofte, uten at det er bevist, er hans objekter menn. Dermed har bildene generelt en maskulinitet over seg. Objektene fremstilles gjerne som sterke og uavhengige protagonister. Ifølge fotografen selv er de avfotograferedes kjønn en tilfeldighet og han skulle gjerne fotografert flere kvinner. Dessverre er det slik at de fleste redaksjonelle jobbene har gjør portretter som handler om menn. Den fotografiske inspirasjonen kommer fra Bäckstrand sin kone, men først og fremst fra bøker og filmer. Han etterstreber et filmatisk språk ved å senke himmelen og bruker mye, mettede farger. Hvert bilde bør være unikt og ikke ligne på noen andre. Aller helst bør fotografen klare å sette objektet i en situasjon der han eller hun ikke har vært i før, men som har høy relevans for fotografiets historie. Som for eksempel da Pär Backstrand skulle fotografere K- G Bergström, en svensk tv-anker. Etter en telefonsamtale kom det fram at Bergström var opptatt av tennis. Slik ble det til at de tok bildene på en tennisbane.
Philip Aandahl Philip McCormack Aandahl ble født 19. april 1974 i Kristiansund. I dag holder han til i London hvor han jobber som fotograf og driver det ikkekommersielle slokalet astudio som hadde sin første høsten 2009. Aandahl er utdannet sosialantropolog i Norge og Nord-Thailand. I 2003 mottok han sitt diploma ved the University for the Creative Arts, hvor han studerte film og fotografi. Han liker å jobbe innenfor en rekke diverse sjangre for å utforske og arbeide med opptreden og identitet. På Nordic Light International Festival of Photography 2010 skal Philip McCormack Aandahl vise bilder fra sitt pågående prosjekt i Namibia. Ved å sette spørsmålstegn til dokumentarfotografiets rammeverk, skaper bildeserien en kompleks historie om fakta og fiksjon. Gjennom samme historie utforsker og snakker han om temaer som klasse, rase og ideer og annerledeshet. 27. APRIL-1. MAI 2010
Dag Alveng portfolio
Andre er: Fotostudenter fra flere skoler i Norge Media/kommunikasjon Atlanten vg. Barnehager i Kristiansund Astonomisk ute Tidens Krav Fotokonkurranser: Bygg og Næring i samarbeid med www.hagelag.no Kåring av Norges nasjonalfotografi: www.foto.no www.fotografi.no www.nle.no Ansikt til Ansikt hver kveld med Morten Krogvold og gjest Festivalkro på Tahitibrygga Luft i Luka søndag 25. april: Familieforestilling med solfysiker Pål Brekke fra Norsk Romsenter: Stjerner og planeter, sol og nordlys Morten Krogvold i fri dressur med mere...
Kai Jensen Kai Jensen er en altoppslukende naturfotograf. Han har forkjærlighet for dyr og fugler, men fascineres også av store landskap, samt makro fotografering. Jensen holder en rekke kurs i bildearkivering og bildebehandling i Lightroom, i tillegg til å reise rundt både i inn- og utland og holde. Jensen er primus motor og web-redaktør i det nye norske naturfototidsskriftet Natur & Foto, hvor han forøvrig også er med i bladets redaksjon. Kai Jensen ble kåret til årets fotojeger i Norge i 2008, en stor konkurranse hvor mange av de beste norske naturfotografene deltar. I tillegg til å ha vunnet flere internasjonale priser i IFWp, vant han i 2009 klassen for fugl og fikk en tredjeplass for pattedyr, samt kåret til årets fotojeger i 2008 av bladet Villmarksliv. I 2005 ga han ut boken Mitt Nordmarka, og har siden medvirket på flere andre bøker. Jensen er aktiv i flere fotoklubber, blant annet Oslo Naturfoto, BioFoto, og medlem i NN Norske Naturfotografer. Hovedsaklig selges hans bilder gjennom Nordens største bildebyrå Scanpix, men han er også med på Wild Wonders of Europe sitt dream team. På oppdrag for Wild Wonders of Euorope reiste han høsten 2009 til Grønland. Det ble en fantastisk reise gjennom storslått natur med isfjell, dype fjorder og ville fjell. I Jensens under Nordic Light får vi et innblikk i Grønlandsk kultur og levesett, men mest av alt blir dette et møte med Grønlands ville natur. En natur som preger alle som lever på Grønland, både dyr og mennesker. Foredraget heter, "Grønland, vill, vakker og nådeløs natur"
Anton Corbijn Anton Corbijn er uten tvil en av verdens fremste artistfotograf. Han arbeider med kjendiser av alle slags sjangre, lager musikkvideoer og designer musikkalbum. I tillegg til Depeche Mode og U2, har han tatt bilder av Bruce Springsteen, Kate Moss, Steven Spielberg, Wim Wenders, Gerard Depardieu, Quentin Tarantino, Martin Scorsese og David Bowie. Selv om Corbijn har endret innfallsvinkel gjennom årene, har den selvlærte fotografen mer eller mindre holdt seg til et felt: nemlig artister og musikere. Anton Corbijn ble født i Holland i 1955. Det var gjennom musikken at Corbijn oppdaget fotografiet. Da han tok bilder av en utendørskonsert tidlig på 70-tallet oppdaget han en mulighet han aldri hadde sett før: nemlig å fotografere musikk. I 1974 fulgte han et 8-måneders fotokurs og etterpå var han assistent til Gijsabert Hanekroot i Amsterdam. På slutten av 70-tallet flyttet han til London for å komme nærmere musikken han elsket mest. Siden den gang har han forsket og lekt seg fram med kontraster og komposisjon til glede for resten av verden. Den dag i dag kan man uten blygsel si at Corbijn er en av de mest innflytelsesrike portrettfotografer. For meg betydde det å praktisere fotografi å ha et liv. Jeg kunne flykte fra hverdagen, være sosial og utvikle meg som person. Å se på fotografier utvikler fantasien, forteller en historie og utfordrer de estetiske sansene. I anledninger har jeg blitt kalt U2 Fotografen fordi folk tror jeg er en bandfotograf. Sannheten er at hvis folk går på mine er vil de se at jeg tar bilder av mennesker, ikke band. Min lidenskap for musikk var starten på min fotografiske karriere, det fikk meg til å forelske meg i fotografiet, så på den måten var musikken utgangspunktet for mitt forhold til foto. Men jeg har aldri vært en rockefotograf. Faktisk er mitt forhold til fotografi noe som forandrer seg hele tiden. Den er konstant, men på dette tidspunktet, for eksempel, gjør jeg mest film. Jeg liker kompleksiteten ved å gjøre film: ideen, historien, musikk - alt forenes og det skal planlegges godt. Å lage en film, god eller dårlig, tar ett år, så fotografering er enkelt i forhold. Corbijn har mottatt to MTV priser for Nirvana videoen Heart-Shaped Box. I 1994 lagde han kortfilmen med navnet Some YOYO Stuff med Don van Viet, alias Captain Beefheart for BBC og i 2007 kom filmen Control. Senere dette året kommer hans siste film The American med George Clooney. Grönemeyer, Photographien von Anton Corbijn (1993), Schirmer/ Mosel
Øystein Kvanneid workshop Fotograf i ekstremsporter som skating, snowboard og surfing Øystein Kvanneid har holdt på med fotografi i omtrent 6 år nå. Etter to år på Vennesla Videregående Skole ved Media og Kommunikasjonslinjen, var han praktikant for en fotograf i Stavanger rundt november 2004. Han tilbragte et år i Stavanger før han sluttet på jobben og returnerte til Kristiansand, sin hjemby i Norge, for å gjøre siviltjeneste for den Norske Hæren. I Kristiansand jobber Kvanneid fortsatt som fotograf, mest med ekstremsporter som skating, snowboard og surfing, men han har også tatt mote- og reklameoppdrag for diverse klienter. Interessen for fotografi startet i andre klasse på videregående, første gang klassen til Kvanneid hadde fotografi som en del av undervisningen. De hadde et prosjekt hvor de skulle velge mellom forskjellige oppgaver og så levere resultatet inn til læreren. Etter å ha fått god tilbakemelding fra klassekamerater og læreren, fikk Kvanneid følelsen av han endelig hadde funnet noe han kunne bli flink til. Snart tok det helt av. Han lånte et kamera med seg hjem og begynte å ta bilder av alt. Rundt samme tid var Kvanneid utsatt for en relativt alvorlig skateulykke som tvang han til å se på skatingen i stedet for å delta selv. På det tidspunktet ble det naturlig å kombinere interessen for fotografi med skating. Resultatet var så bra at sjefen for den lokale skatebutikken ville bruke et av bildene i en reklame i The Board Bible, en av Norges største skatemagasiner. Redaktøren for magasinet, som også er fotograf, la merke til bildene og tilbød jobber for det samme magasinet. Etter det har alt gått av seg selv og nå jobber Kvanneid for flere av de beste norske ekstremssport magasiner. Utenom å skyte sportsbilder, fokuserer Øystein Kvanneid på å utvide horisonten ved å ta bilder av alt han ser. Fra landskap og mennesker til tilfeldige ting i hverdagen. Bildene bør ha en skarphet og dessuten sterke farger så alle kan få den samme gode følelsen ved å se bildene som han selv får ved å ta dem. Kvanneid jobber som sesong fotograf i Ariel Skolefoto. 27. APRIL-1. MAI 2010
Alison Jackson portfolio Ingen kan forestille seg Dronningen på do Alison Jackson, (GB) er fotografen som har vist oss hva kjendiser gjør når de er alene. Blair og Bush planlegger krig, Amy Winehouse drar på fylleferie og Prins William lærer dronning Elizabeth å danse hjemme i stua. Eller? Alison Jackson har egnet sin kreative karriere til å etterligne bilder av offentlige mennesker i heller delikate situasjoner. I følge fotografen vil de fleste ha litt av det de ikke kan få og gjennom fotografier og film bruker hun kjendisetterligninger til å viske ut grensen mellom fantasi og virkelighet. Hun ønsker å sette fokus på hvordan kameraet forfører øyet og lurer oss til å tro at det vi ser er riktig. Ser folk at bildene er etterligninger og har det egentlig noe å si? Alison Jackson gikk ut med en Master i Kunst ved Royal College of Art i London i1999. Hennes fascinasjon for en kultur basert på voyarisme var utgangspunktet for hennes avgangsserie Mental Images, hvor hun fremstilte prinsesse Diana og Dodi Al-Fayed med en baby av blandet rase. Da prinsesse Diana plutselig døde i en bilulykke sørget en hel verden til tross for at det var svært få som egentlig kjente henne. Prinsesse Diana ble et lerret for betrakterens fantasier. Hvem var Diana sammen med? Var hun gravid? Hvorfor døde hun? 27. APRIL-1. MAI 2010
David Beckstead workshop portfolio David Beckstead er en de mest priselønnede bryllupsfotografene i USA. Hans måte å fotografere brudepar på er en blanding av reklame/mote/portrett/ dokumentar. Beckstead kommer til Nordic Light for å holde workshop, og. Han er en populær workshopsholder og god pedagog. Vi vil anbefale hans to dagers workshop på det varmeste.
Leif Preus Når Leif gjør noe, skal det være førsteklasses. (--)Leif Preus posisjon i norsk kulturliv er ruvende, ingen betyr mer for fotografiet enn ham. Hvem er Leif Preus? En original. Et fascinerende menneske. (--)Som fotograf har han aldri vært bedre. Som humanist er han enestående, sier Morten Krogvold Leif Preus, er Nestor i norsk fotografihistorie. Hans røtter i den norske fotoverden har lange og sterke grener og fletter seg under overflaten til steder få vet om. Ikke bare har han bygd opp bedriften Preus Foto AS, men han la også grunnlaget for Preus Museum. Drivkraften er en sterk lidenskap for fotografiet. Den selvlærte fotografen ble født i 1928 i Horten. Far, hvorfor har vi negre på loftet? Leif Preus var bare en liten gutt da han oppdaget en eske med svarthvittnegativer på loftet. Bildene var sannsynligvis fotografert av hans onkel eller farfar, siden de var de eneste som hadde kamera på den tiden. Faren til Leif tok unggutten med seg til Horten Musikk og Radio og der kjøpte de en pakke fotopapir og plasserte det i en kontaktkopieringsramme ute i sola. Etter fem, ti minutter var det et positivt bilde på papiret og Leif Preus var trollbundet. Slik var det gjort og slik ble det til at Leif Preus skulle dedikere resten av sitt liv til fotografiet. Leif Preus gjestet fotofestivalen i 2006, festivalens første år og har siden den gang alltid hatt en sentral rolle på festivalen. På Nordic Light International Festival of Photography 2010 skal Leif Preus være med i juryen som kårer Norges Nasjonalfotografi. Utstillingen som vises under Nordic Light i år heter NARKISSOS, De fleste bildene er fotografert i 2009/10 og ikke vist tidligere. Preus satser stort på denne visningen, og lover deg en pang. 27. APRIL-1. MAI 2010
Trine Ottesen og Arnfinn Johnsen bokslipp Utgangspunktet for Trine Ottesen (i samarbeid med fotograf Arnfinn Johnsen) sin Livsdans startet allerede år tilbake. Høsten 2009, da hun gikk gjennom en medisinsk behandling mot brystkreft, gav oppdagelsene henne inspirasjon til å starte prosjektet Livsdans. Kunne hun og Arnfinn Johnsen skape et visuelt uttrykk ved hjelp av hennes kropp og hans fotografiske linse? Resultatet av prosjektet vil for første gang bli vist ved Nordic Light 2010. Utstillingen LIVSDANS er utviklet for å fungere som en ambulerende. Trine Ottesen beskriver Livsdansen som menneskets medfødte evne til å ta i mot og håndtere livet. Akitekt Tor Kraft står bak dens utforming, mens designer Ashely Booth har mesterlig lagt Trines små lyriske tekster inn i bildene. Bildene er en del av boken Livsdans å ta imot naken hud som lanseres denne våren. For Trine vil festivalen i Kristiansund være starten på et nytt levebrød. Boken hun har skrevet, en og et er startpakken med ny selvgitt yrkestittel: Livshåndverker under mottoet vitam facientes in caritate å gjøre livet i verdig gjensidighet. Arnfinn Johnsen er født i 1958 på Senja i Troms og har siden 1992 drevet eget portrett- og reklamestudio i Hamar. Han er også utdannet pedagog, og underviser i videregående skole. Fotograf Arnfinn Johnsen har i løpet av sin 25-årige karriere som fotograf blitt en av Norges mest premierte. Han har totalt over 100 premierte arbeider i profesjonelle konkurranser. I Norges Fotografforbunds Landskonkurranse har han blitt kåret til Årets Fotograf på landsbasis og blitt beste Fotograf i Hedmark og Oppland hele 10 ganger. I 2000 ble Johnsen kåret til Årets Bryllupsfotograf av redaktør Mona Grudt i bladet Ditt Bryllup. Johnsen har hatt 6 separater og har har deltatt med hele 20 bilder på en Midt i ansiktet på Norsk Museum for Fotografi Preus Museum. Mest kjent er han for sitt prosjekt Gullklubben, der han siden 1992 har portrettert nordmenn med gullmedalje fra OL. Det har nå blitt 93 portretter som har hvert sitt faste galleri i Vikingeskipet i Hamar og på Norges Olympiske Museum i Lillehammer. Prosjektet pågår så lenge nordmenn vinner gull i OL og fotografen kan holde i et kamera. Boken Gullklubben kom ut i 1993 i den offisielle bokserien til Lillehammer-OL.