Dersom noen av representantene ikke kan møte, må de selv be vara om å stille i stedet.

Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) INNKALLING TIL MØTE I INSTITUTTRÅDET VED LLE Sted: rom 435, HF-bygget Dato/ tid: mandag 5. november 2012 kl. 11.00 12.30 Innkalt: Gjert Vestrheim, Keld Hyldig, Jørgen Bakke, Victoria Rosén, Sigrun Eilertsen, Randi Neteland, Håvard Østrem Peersen, Arnt Robert Leganger, Elisabeth Dalby Pedersen, Stig Andreassen Invitert: Gisle Selnes Dersom noen av representantene ikke kan møte, må de selv be vara om å stille i stedet. Dagsorden a) Godkjenning av innkalling og sakspapir b) Protokoll fra 8/10, ss. 3-4 Sak 29/12 Orienteringssaker Vedtakssaker Sak 34/12 Evaluering av instituttstrukturen, ss. 5-13 Forslag til vedtak: Instituttrådet slutter seg til utkastet til høringssvar, med de endringer og føringer som kom frem i møtet. Sak 35/12 Revidert framlegg til mandat for FFU, ss. 14-17 Framlegg til vedtak: IR sluttar seg til framlegget til nytt mandat for FFU med merknader som kom fram i møtet. Sak 36/12 Eventuelt Johan Myking instituttleder Siri Fredrikson adm.sjef/sekretær 1

Vara, instituttrådet ved LLE Gruppe A: Daniel Apollon Daniel.apollon@lle.uib.no Gruppe B: Frode Helmich Pedersen Frode.Pedersen@lle.uib.no Gruppe C: Unn-Therese Thorvaldsson Unn-Therese.Thorvaldsson@lle.uib.no Gruppe D: (ingen valgt vara) 2

Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) PROTOKOLL FRA MØTE I INSTITUTTRÅDET VED LLE Sted: Rom 435, HF-bygget Dato/ tid: Mandag 8. oktober 2012 kl. 10.15 11.30 Møtt: Keld Hyldig, Victoria Rosén, Randi Neteland, Håvard Østrem Peersen, Arnt Robert Leganger, Johan Myking. Tor Trolie ledet møtet under sak 30/12. Invitert: Gisle Selnes, Tor Trolie (sak 32/12) Meldt forfall: Gjert Vestrheim, Sigrun Eilertsen, Jørgen Bakke Dagsorden a) Godkjenning av innkalling og sakspapir Det må gå ut presisjon til medlemmene om hvem som er representanter året 12/13. Merknad: Protokollene kommer sent. Ryddig med innkalling og vedlegg lagt ut på nettsidene. b) Godkjenning av protokoll fra 10.09.2012. Godkjent. Sak 29/12 Orienteringssaker -Arbeid med administrativ bemanningsplan ved HF, planen skal opp i fakultetsstyremøtet i november -Innføringen av PagaWeb fra 12. november Orienteringssakene er tatt til orientering. Sak 30/12 Søknad om tilskudd til stilling som redaksjonssekretær i Norsk språkhistorie Enstemmig vedtak IR støtter søknaden fra prosjektet Ny norsk språkhistorie, og vil bidra med tilskudd til stilling som redaksjonssekretær med 260 000 kroner fordelt over to budsjettår (2012 og 2013). Instituttrådet støtter forslaget fra FFU om å bevilge 65 000 fra forskningsmidlene 2012 til dette, og vil bidra med minimum ytterligere 75 000 fra øremerkede midler inneværende år. Inntil 120 000 vil betales ut i 2013, fordelt på 75 000 fra øremerkede midler og 45 000 som forhåndstilsagn fra forskningsmidler. Sak 31/12 ERC Grant søknad fra Slavica Rankovic Enstemmig vedtak IR slutter seg til at LLE tar på seg å være vertskap for Slavica Rankovics prosjekt ERC Starting Grant på grunnlag av de vurderingene som ligger i saksdokumentet i innkallingen. 3

Sak 32/12 Forskerutdanning og forskningsorganisering ved LLE fra 2013 Myking og Trolie orienterte om bakgrunnen for arbeidsprosessen og for notatet som fulgte innkallingen. Fra instituttrådets medlemmer kom det blant annet innspill om at det nasjonale samarbeidet må tas vare på, ettersom det er fruktbart for den enkelte stipendiat. Videre ble det pekt på at instituttet må arbeide for å ta vare på den tverrfaglige dimensjonen. Enstemmig vedtak IR tar notatet til orientering, og instituttlederen tar synspunktene fra IR med seg i det videre arbeidet. Sak 33/12 Eventuelt Ingen saker under eventuelt. Bergen, 29.10.12 Johan Myking instituttleder Siri Fredrikson adm.sjef/sekretær 4

Til IR-sak 34/12 JM 23.10.12 TIL INSTITUTTRÅDET: INSTITUTTSTRUKTUREN UTKAST TIL HØYRINGSSVAR TIL FAKULTETET. JF. IR- SAK 23/12 Til IR, metatekst: Dette saksframlegget byggjer på alle innkomne svar frå fagmiljøa før og etter allmøtet 15.10.12 og på synspunkt frå allmøtet. Mi rolle som leiar for instituttrådet er i første omgang å formulera eit utkast som er mest mogeleg representativt for dei synspunkta som kom fram. Eg ber rådsmedlemene jamføra dette utkastet med samledokumentet der alle innspela frå fagmiljøa ligg, datert 19.10.12, sjå nettsidene for IR. Eg får høve til å skriva ei separat evaluering på vegner av meg sjølv, og ønskjer derfor ikkje å rå instituttrådet til å ha bestemte meiningar. Eg har derfor vore varsam med å leggja ord i munnen på rådet, men det er ikkje til å unngå at dei fagmiljøa som har skrive dei fyldigaste innspela, kjem best til orde i utkastet. Det er instituttrådet sjølv som står ansvarleg for dei endelege formuleringane, som kan spissast, dempast, strykast eller supplerast. På svært mange punkt bør rådet vera tydeleg på kva som er rådet si meining, og kva som er samrøystes standpunkt, fleirtalsstandpunkt m.m., og det er gjennomgåande bruk for meir anføring av typen IR meiner at, understrekar at osb. Men alt dette må jo pregast av kva diskusjonen i rådet faktisk gev av synspunkt. Vi kan ikkje ha for mange avrøystingar om formuleringar, men eg vil trenga tydelege råd og synspunkt, i nokre tilfelle vil eg sikkert ha bruk for å be om å få synspunkta skriftleg. Om IR finn det nyttig, kan eg tenkja meg at to IR-medlemer er redaksjonskomité saman med meg på det ferdige utkastet. Vedlegg Samledokument med innspela frå fagmiljøa, datert 19.10.12. Bakgrunn Brev frå HF-fakultetet 19.06.12, 2012/5473-TRM diskutert på IR-møte 27.08.12, sak 23/12. Vedtak om framdriftsplan og høyring i fagmiljøa, saka send ut til alle fagmiljø 4.9.12. Høyringssvar samanfatta og diskutert på allmøte 15.10.12. Framlegg til høyringssvar handsama på IR-møte 5.11.12. Innspel frå alle fagmiljø minus to. Endeleg redigert tekst sirkulert til IR og innsendt innan den fastsette fristen 15.11.12. Spørsmål 1: Har den nye instituttstrukturen, med instituttleiarar med utvida fullmakter, gitt faglege vinstar for studium, forsking, kunstnerisk utviklingsarbeid og formidling? Dei fast vitskapleg tilsette ved LLE er jamt over kritiske til den nye instituttstrukturen og meiner at 5

den ikkje har gjeve faglege vinstar. Dette går på tvers av fagmiljøgrenser. Hovudpunkt i denne kritikken er: LLE er for stort og heterogent, og det er for stor fagleg spreiing. Fagsamansetjinga er tilfeldig og tunt grunngjeven, ulogisk og lite tenleg, og har fungert lite tilfredsstillande. Dette har medført at den fellesskapskjensla som ei større og meir slagkraftig eining i teorien vil kunna gje, er blitt pulverisert. Vi antar at ingen leiar kan bli fagleg samlande for eit så heterogent institutt som LLE. Nokre fagmiljø har erfaringar med overstyring i forskningsmessige avgjerder på grunnivå som har vore opplevd som uheldige. Den nye instituttstrukturen, inkludert instituttleiar med uvida fullmakter, har derfor neppe gjeve faglege vinstar for studium, forsking, utviklingsarbeid og formidling. Den faglege synergieffekten, som ein del kanskje hadde venta seg, har i all hovudsak uteblitt. Fagleg betre ressursutnytting kan ikkje seiast å ha oppstått i særleg grad. Om den vitenskapelige produksjonen er blitt høgare etter etableringa av storinstituttet, så er det heller ikkje på grunn av, men snarare trass i, den nye tilknytinga til LLE. Desse kritiske invendingane kan konkretiserast til ulike fag: Kunsthistorie kunne truleg hatt eit mer fruktbart samarbeid med fagmiljø på AHKR. Faget har ikkje hatt noko samarbeid med andre fagmiljø ved LLE, fordi det så langt ikkje har vore fagleg grunnlag for det. Den institusjonelle tilknytinga til LLE har ikkje hatt noko å seia for forskingsaktiviteten. Det finst samarbeid mellom lingvistiske fag og andre fag omkring undervisning og forsking, men det er ikkje klårt at instituttstrukturen har noka særleg ære for dette. Slikt samarbeid skjer også over instituttgrensene. For norskkursa er det viktig å få halda på kontakten med nordiskmiljøet, men samanslåinga verkar tilfeldig. Instituttrådet ved LLE ser at instituttleiarrolla ikkje fungerer tilfredsstillande. LLE er så stort at instituttleiaren får ei ovmengd av personalsaker og hastesaker og i liten grad får tid til overordna og langsiktige oppgåver. Det finst visse unntak, som at at instituttleiar med utvida fullmakter raskare kan få gjennom stillingssaker. For eitt fagmiljø med spesielle behov, norskkursa, er det ein fordel at personalansvaret no ligg hjå instituttleiinga og ikkje hjå fagkoordinator. Instituttrådet i den nye strukturen fungerer ikkje tilfredssstillande. Vi har fått eit instituttråd som er makteslaust med ein ikkje-demokratisk struktur. Tilsette føler seg framandgjorde. Referat frå ulike organ er vanskelege å finna og manglar dels. Det er i strid med bedriftskultur og hindrar informasjonsspreiing. Dei administrativt tilsette gruppe C har ingen spesielle kommentarar til dette spørsmålet. Spørsmålet om faglege vinstar av samanslåinga er ikkje aktuelt å kommentera for den administrative gruppa, bortsett frå å peika på at det er oppnådd svært gode resultat når det gjeld publikasjonspoeng og eksternfinansiert forsking. 6

I gruppe B og D, mellombels tilsette/stipendiatar og studentar, er det historiske samanlikningsgrunnlaget for svakt til å gje sikre synspunkt. Studentane framhevar likevel opprettinga av programstyre som eit positivt tiltak. Spørsmål 2: Har større institutt ført til betre fagleg og administrativ ressursutnytting på institutt- og fakultetsnivå? Instituttrådet representerer fire grupper med til dels svært ulike føresetnader for å svara. Verken studentane eller gruppe B vil gje klåre vurderingar av dette spørsmålet, dette på grunn av for svakt historisk jamføringsgrunnlag. Mellom gruppa av fast vitskapleg tilsette og gruppa av adminstrativt tilsette er synspunkta til dels svært ulike. Dei fast vitskapleg tilsette ved LLE har som hovudsynspunkt at den faglege ressursutnyttinga ikkje har vorte betre i den nye systemet, men at den administrative ressursutnyttinga kan ha tent på omlegginga, i kvantifiserbar forstand. Når den faglege ressursutnyttinga ikkje fungerer godt nok, har dette fleire årsaker: Avstanden mellom faga og administrasjonen har auka, nokon vil seia det så sterkt som at administrasjonen har utvikla seg til en stat i staten. Trass i ein meir slagkraftig og betre spesialisert administrasjon, så opplever einskilde fagmilljø at den samla sett fungerer dårlegare enn den gjorde før den nye instituttstrukturen vart iverksett. Det er eit stort problem og paradoks at administrativt arbeid med bruk av fagleg tilsette har blitt meir tidkrevjande og dermed meir ressurskrevjande enn før pga. fleire hierarkiske nivå (dvs. omgjering frå undervisning og forsking til administrasjon). Omfanget for bruk av fagleg tilsette til administrasjon bør undersøkjast. UUI har altfor mange heilt ulike fag å arbeida med til å fungera effektivt, jf. spørsmål 1 og 5. Instituttrådet meiner vidare at ei endringane som er gjorde på administrativ side, òg ville kunne gjerast på tvers av mindre institutt. Det er likevel ikkje berre negative vurderingar mellom dei fast vitskapleg tilsette. Nokre meiner administrasjonen stort sett fungerer som venta og ganske godt, men først og fremst i forhold til å visa til rett person og i riktig retning. Denne tilvisingstenesta er og blir ei tilvising, og det konkrete administrative arbeidet vert i altfor stor grad tilbakeført til fagfolka. Den hjelpe- og støttefunksjonen mange med god grunn ventar av administrasjonen, har forsvunne meir og meir, og det heile er vorte både meir anonymisert og avpersonalisert enn før. For nokre er dette ein trivselsmessig negativ faktor. Dei administrativt tilsette ser på si side at 7

instituttsamanslåinga har gitt eit velfungerande administrativt apparat å studiesida (rettleiing og eksamen), både på instituttnivå og mellom institutt og fakultet. På instituttnivået er det blitt betre kontinuitet ved opplæring av nye, og ved overlapping ved sjukefråvær. Når det gjeld personaldministrasjon og forskningsadministrasjon, var omfanget av arbeidet undervurdert ved instituttsamanslåinga. Instituttleiar får mindre tid enn forventa til fagleg utviklingsarbeid på grunn av arbeidet med personalsaker. Instituttet greier ikkje å følgja opp dei eksternfinansierte prosjekta godt nok. Innanfor personalfeltet, forskning og forskerutdanninga er situasjonen prega av uklar oppgåve- og ansvarsfordeling mellom fakultet og institutt, som fører til dobbeltarbeid og lite effektiv administrasjon. Innanfor forskingsadministrasjon har ein på instituttet fått til eit tenleg system for fordeling av midlar til indivduelle forskingsaktivitetar. Spørsmål 3: Har ein større instituttadministrasjon ført med seg auka kvalitet på dei administrative tenestene? Instituttrådet understrekar at det er mange hyggelege og kompetente folk i administrasjonen ved LLE. Det er likevel langt frå sikkert at kvaliteten på dei administrative tenestene nødvendigvis er blitt betre etter at storinstitutt vart etablert. Administrativt gjev det bra utbyte å vera eit stort institutt på den måten at både studie- og forskingsadministrasjon er styrkt i forhold til tidlegare instituttilknyting. Ulempa er at det er mange fleire vitskapleg tilsette som skal ha sørvis, og det er ein del mobilitet i staben som fører til meirarbeid. Administrasjonen fungerer nok generelt betre internt enn før, bl.a. fordi det er nærare kontakt mellom fleire administrative og ei anna arbeidsfordeling. Sjølv om fellestenester for generell drift for fleire fagområde kan vera rasjonelt, blir tilbodet for brukarane oppfatta som redusert. Forskingsadministrasjonen er for liten i høve til omfanget av prosjekt og trong for oppfølgingsarbeid, og vil kunne trenga styrking på økonomisk/finansiell kompetanse nærare fagmiljøa enn no. Totalt sett er det derfor grunn til å meina at instituttet er underadministrert. Instituttrådet trur likevel ikkje at løysinga på problema vil liggja i ei eventuell utviding av den administrative staben, jf. svara på spørsmål 1 og 5. I forlenginga av dette meiner instituttrådet at det kulturelle forholdet mellom administrasjon og fagleg grunnverksemd har utvikla seg i uheldig retning. Eitt underleg utslag av denne kulturen er at fagfolk nesten aldri blir spurde til råds når det er tale om administrative tiltak eller nyordningar, fagfolka blir berre og ofte svært seint stilt overfor tiltak som alt er gjennomførte, utan høve til å forandra på eller reversera uheldige og svært dårleg gjennomtenkte prosessar. 8

Vi foreslår derfor at administrasjonen ved dei nye storinstitutta i langt sterkare grad vert organiserte etter faglege behov og ikkje etter overordna byråkratiske prinsipp. Kort sagt: administrasjonen må bli meir fagnær og mindre ein sjølvrådig stat i staten. Dei administrativt tilsette meiner at spørsmålet er vanskeleg å svara på, fordi det er uklart kva som er meint med «auka kvalitet». Standardisering, med fokus på å følgja oppsette reglar framfor individuell tilpassing, vil for nokre vera ei forbetring, for andre eit tilbakeskritt. Dei administrative tilsette meiner at det administrative arbeidet held ein god kvalitet, i den forstand at dei viktigaste oppgåvene blir løyste innanfor dei fristar som er sette. Spesialisering av arbeidsoppgåvene har også bidrege til ei kvalitetsheving. På nokre område er avstanden til dei vitskapleg tilsette blitt merkbar stor. For dei administrativt tilsette er det positivt å høyra til eit større kollegialt miljø. Gruppe B framhevar at det er mange flinke administrativt tilsette, men manglar historisk jamføringsgrunnlag. Studentutvalet ved LLE opplever på si side stadig at kvaliteten på dei administrative tenestene kan forbetrast. Ei rekkje administrative tenester vert opplevde som hovedsakleg gunstige for dei tilsette framfor studentane: registreringar, problem ved registrering av fag, innlevering av eksamen både via internett og papir. Ein bør vera på jakt etter enklare løysingar. Studentutvalet peikar på den positive sida på at studierettleiinga og kontakten mellom student og administrasjon er god. Spørsmål 4: Korleis fungerer forskargruppeordninga innanfor dei nye institutta? Det er delte meiningar om dette spørsmålet i dei vitskaplege fagmiljøa ved instituttet. Eit vanleg syn er at forskargruppene fungerer godt, men utan at instituttet har tilført dei noko frå eller til. Ei minst like vanleg oppfatning er at forskargruppene i liten grad er storleikar som dei tilsette opplever tilhøyrsle til. Gruppene er stort sett små og har lett for å falla saman når dei tilsette har for mange andre oppgåver. Fagsamansetjinga på instituttet ligg ikkje til rette for fornuftige forskingsgrupper, men er like mykje til hinder. Det er lagt vekt på at forskargrupper bør kunne følgja faglege emne også på tvers av institutt, slik det 9

finst eksempel på, og som kan vera ein styrke i nokre tilfelle. Eventuelle løyvingar på tvers av institutt bør kunna løysast på ein overordna måte som ikkje stengjer for det faglege samarbeidet. Det er trekt fram eitt positivt trekk ved den nye instituttstrukturen: Strukturen har gjort det lettare for nokre av forskargruppene å samla folk frå ulike delar av det nye instituttet. Dette har vore ein positiv verknad av instituttsamanslåinga, men har ikkje fungert like godt for alle forskargruppene. Dei administrativt tilsette har ingen sterke synspunkt på dette spørsmålet. Både gruppe B og studentane peikar på at det synest å vera stor variasjon frå fag til fag. Studentane ved digital kultur ser ut til å ha eit tydeleg oppleving av positive effektar, men dette ser ut til å vera eit unntak. Spørsmål 5: Har fagsamansetjinga i dei nye storinstitutta fungert tilfredsstillande? Instituttrådet legg vekt på at fleire større fagmiljø ved LLE opplever samansetjinga av fag som direkte dårleg, unaturleg, altfor omfattande, og administrativt samansett, ikkje fagleg. Utan fagleg einskap kan ein ikkje venta at det vil fungera, jf. òg svara på spørsmål 1. Det er særleg faggruppene allmenn litteratur, kunsthistorie og nordisk som framfører denne kritikken, og frå desse miljøa kjem det konkrete framlegg om å dela instituttet i to. Litteraturvitskap gjer framlegg om at LLE vert delt slik: Allmenn lingvistikk og nordiske språk, med norrønt, stedsnavn og stedsnavnarkiv, norsk som andrespråk og nordisk fagdidaktikk bør utgjøre ett institutt. Allmenn litteratur, nordisk litteratur, klassisk, kunsthistorie, teatervitenskap og digital kultur bør utgjøre et annet. Kunsthistorie opplever at faget kunsthistorie er blitt marginalisert innanfor den altfor store instituttstrukturen der nordiskmiljøet ser ut til å dominera. Ideelt sett ønskjer fagmiljøet institusjonell tilknyting til medievitskap eller eventuelt AHKR. Miljøet stiller seg derfor positivt anten til ei omstrukturering der kunsthistoriemiljøet vert flytta til AHKR eller til den oppdelinga av LLE som litteraturvitskap foreslår. Dette alternativet, som kanskje praktisk sett er det som er nærast innanfor rekkjevidd, vil gje ein fagleg sett mer homogen instituttstruktur der kunsthistorie som estetisk fagmiljø i større grad skulle kunna kjenna seg heime. Fagmiljøet i nordisk legg vekt på at nordisk-komplekset høyrer nokolunde naturleg saman med dei lingvistiske faga og allmenn litteratur, men dårlegare med klassisk (sjølv om det er ei viss tilknyting til norrønt) og slett ikkje med kunsthistorie eller digital kultur. Instituttet bør delast i to, eller delar av det kan gå inn i andre kombinasjonar ved fakultetet. Fagmiljøet er ikkje meir konkret 10

i framlegget sitt enn dette. Instituttrådet ser at ei deling av LLE i to kan gjera det lettere for instituttleiaren å vera fagleg leiar, og ikkje, som no, berre ein administrativ personalleiar. Ei slik endring, som dessutan må innebera at alle vanskelege personalsaker sorterer direkte under fakultetet eller UiBs personalavdeling, er sterkt ønskjeleg. Ei deling vil vidare føra med seg at forholdet mellom administrasjonen og dei vitskapleg tilsette blir tettare og meir personleggjort enn i dag. Dette òg er sterkt ønskjeleg. Dei administrativt tilsette har ingen sterke synspunkt på dette spørsmålet, men er samd i at målet om meir samhandling på tvers av faggrensene ikkje er nådd. Gruppe B meiner at fagsamansetjinga er sprikande, og nemner fag som ikkje høyrer saman (digital kultur vs. lingvistar og språkvitarar). Ein respondent meiner fagsamansettinga ved instituttet er for sprikande og foreslår å dele instituttet i to der lingvistiske fag er ein del og estetiske fag (inkl litteratur) er ein annan del. Dette ligg nær synet til allmenn litteraturvitskap. For studentane er samansetjinga av fag positiv, men utfordrande. Studentane ønskjer større fleksibilitet når det gjeld innføringsfaga, fordi det er ulike behov for kva innføringsfag som er gunstige for dei ulike studieprogramma. Innføringsfaga bør gå begge semester. Elles ligg det i nettopp namnet storinstitutt større utfordringar for Studentutvalet ved LLE, då utvalet aktivt jobbar for å samla studentane ved instituttet og skapa tverrfaglege miljø. Ad Fontes fungerer som eit høgst nødvendig og godt samlingspunkt for studentane ved LLE. Studentane ser ei positiv utvikling i dette, og håper på lang sikt at etableringa av eit tverrfagleg miljø òg kan gje større faglege vinstar. Spørsmål 6: Er det ønskjeleg med endring i fakultetet si ordning når det gjeld tilsett instituttleiar, i tilfelle kvifor? Instituttrådet legg stor vekt på at eit fleirtal av dei fast vitskapleg tilsette på prinsipielt grunnlag går inn for vald instituttleiar som i større grad er synleg som fagleg leiar. Dei administrativt tilsette har det stikk motsette synet. I gruppe B er det ikkje nokon som ønskjer endring, det same synet har studentutvalet. Eit stort fleirtal blant dei administrativt tilsette vil ha ei ordning med tilsett instituttleiar: Tilsetjingsprosessen er ryddig, med open utlysing og vurdering av kvalifikasjoner etter søknad og intervju. I eit heterogent institutt som LLE vil ein tilsett leiar vera meir samlande enn ein som representerer berre eitt av fagmiljøa. 11

Ein tilsett instituttleiar har ein instruks å gå etter, og dette skaper ein ryddig situasjon. Eit mindretal av dei administrative gjekk inn for ei ordning for med vald leiar, fordi ein vald leiar vil stå friare andsynes fakultetet. Mellom dei fast vitskapleg tilsette er synspunkta likevel litt delte: Eitt syn er at vald eller tilsett instituttleiar spelar mindre rolle enn instituttstorleik og fagsamansetjing, og at ein er prinsipielt for valde leiarar. Instituttleiaren bør vera ansvarleg overfor instituttrådet og ikkje fakultetet, og han/ho bør vera tilsett av rådet/instituttet. Ein slik leiar vil kunna arbeida med langt større legitimitet, fungera konkret fremjande og støttande for fagleg verksemd, og dermed også kunna venta seg meir kraftfull støtte frå dei som har valt vedkommande. Eit anna syn er at tilsett instituttleiar er ein føresetnad for kompetente avgjerdsler, særleg når det er tale om eit så stort og heterogent institutt som LLE. Dette blir òg supplert med at det for tilsett leiar blir gjort streng vurdering for å få den best kvalifiserte kandidaten til jobben, og vidare at for vald leiar manglar det vurderingsprosessar på kvalitet (komité, intervju o.s.v.). Nokre innspel er pragmatiske, og legg vekt på at slik det er no fungerer, det tenleg med tilsett instituttleiar, særleg om instituttleiaren samspelar med instituttstyret. Det er argument for begge ordningane. En vald styrar kan ha større opplevd legitimitet enn ein tilsett styrar. På den andre sida kan store faggrupper komma til å dominere styrarvalet i urimeleg grad på eit institutt der storleiken på faggruppene varierer så mykje som på LLE. Instituttet vil likevel også uttrykkja at det er faglege, intellektuelle og personlege eigenskapar som har mest å seia anten leiaren vert vald eller tilsett. Det er som vi ser ei utbreidd meining at det generelle problemet er at den tilsette instituttleiaren er overbelasta med personaladministrativt arbeid. Verdfull faglig kompetanse vert på denne måten ofra til fordel for oppgåver som vitskapleg tilsette ikkje nødvendigvis har kompetanse til. Vinsten med tilsett instituttleiar skulle vera sterk forskingsleiing, men då er det openbert at instituttleiarane må få ressursar som gjev rom for dette. Det er sett fram to framlegg til revisjon, desse ligg nær kvarandre: Ein likestilt leiarduo med tilsett administrasjonssjef som handterer personalsaker og økonomi, og vald eller tilsett instituttleder som står for fagleg leiing. Endring av mandatet for instituttleiaren og presisering i retning av å vera ein fagleg leiar med hovudansvar for forsking. Oppsummering og sluttmerknader Det er meiningslaust om ein skal evaluera instituttstrukturen utan å opna for nødvendige endringar etter 5 års erfaring. 12

Dersom denne evalueringsrunden er noko meir enn eit reint pliktløp, og dersom det er tenkjeleg at den kan føra med seg resultat, så håper og ventar vi at evalueringene vert følgde opp med ein ny runde. Ein ny runde som konkretiserer eventuelle planar om å dela LLE i to, og som er konstruktivt innretta mot noko slikt, er derfor noko vi ser i møte. Dette vil gje ein fagleg sett meir homogen instituttstruktur. Vi vil be om at det vert vurdert seriøst og eventuelt iverksett så snart det lar seg gjera. Frå to fagmiljø manglar det skriftleg tilbakemelding, men det er formidla munnleg på allmøte at miljøa er relativt nøgde. Ikkje alle meiner det er mogeleg, realistisk eller nødvendig at instituttleiaren skal kunna vera fagleg samlande. Gruppe B meiner svara tyder på at nokre fagmiljø kjenner seg åleine mellom andre store fagmiljø. Dette kan tyda på at LLE er for samansett, og at dei store fagmiljøa overskyggar dei små. Kanskje er det andre tiltak en splitting som er betre for å inkludere dei små fagmiljøa. Gruppe B vurderer vidare situasjonen for forskargruppene som problemfylt, nokre grupper fungerer tydelegvis ikkje godt. Forskargruppene er viktige, spesielt for stipendiatane (og vert kanskje endå viktigare i framtida). Det er på tide at instituttleiar eller forskingsleiar tek tak i desse problema. Dei administrativt tilsette peikar på at utforminga av spørsmåla gjer det vanskeleg å komma med gode tilbakemeldingar om kor vidt instituttsamanslåinga ha vore vellukka for LLE sin del eller ikkje: Ein er beden om å vurdere no-situasjonen i høve til situasjonen slik han har før samanslåinga. Dette er vanskeleg, då ein av ulike grunnar ikke har oversikta over korleis alt var før. Utviklinga på det administrative feltet er prega av generelle utviklingstrekk, og det vanskeleg å seia kva som skuldast den generelle utviklinga og kva som skuldast instituttsamanslåinga. 13

Til IR-sak 35/12 REVIDERT MANDAT FOR FFU Bakgrunn IR-sak 32/12, 8.10.12, med vedlegg, særleg referansen til fakultetsstyresak 69/11, 20.12.11. Saka vart òg drøfta på allmøtet 15.10.12. Utkast til nytt mandat er sirkulert til noverande FFU utan at det har komme merknader. Fakultetsstyrevedtak 69/11 fastset rammer for korleis institutta skal vareta forskarutdanninga. Mellom anna skal det vera eit overordna ansvar for FFU ved institutta underlagt det sentrale FFU ved fakultetet. Dette er eit ansvar som ikkje er innebygd i mandatet for det noverande FFU ved LLE, og mandatet må derfor justerast. Premissar for endringar Det er eit krav at FFU skal innehalda to representantar frå gruppe B og at forskarskuleleiarar kan eller skal ha plass i FFU. Men dette gjeld berre forskarutdanningssaker, ikkje dei tradisjonelle sakstypane som FFU ved LLE har hatt ansvaret for. I staden for å oppretta to ulike utval som begge må leiast av forskingsleiaren, meiner leiargruppa det er mest fornuftig å ha eitt utval med nivådeling etter sakstype. Det gamle FFU bør derfor vidareførast som eit arbeidsutval innanfor det nye FFU. Så er det ein premiss at dei fast tilsette representantane skal hentast frå forskargruppene. Men forskargruppene ved LLE har framleis ikkje ein så robust og fasttømra struktur som fak.styrevedtak 69/11 legg til grunn, derfor kan det vera mest fornuftig å knyta oppnemninga til den gjengse inndelinga i faggrupper som LLE legg til grunn. Uttrykket valgkrets i det noverande mandatet gjev misvisande inntrykk av at medlemene i FFU skal veljast nedanfrå. I det nye mandatet er det presisert at instituttleiaren er ansvarleg for oppnemningane. Det nye mandatet tek omsyn til at utvalet ikkje skal vera for stort, derfor er talet på representantar for faggruppene redusert frå fire til tre. Særleg viktig er den tolkinga av pkt. 1b og 1c som er nedfelt i pkt. 1d: Det er å forstå som eit delegasjonsvedtak frå instituttleiar innanfor dei rammene som fakultetsstyret har lagt. Dette 14

plasserer ansvaret for forskarutdanninga på line med ansvaret for studiesakene, som er delegert med avgjerdsmynde frå IR til UUI. Framlegg til vedtak: IR sluttar seg til framlegget til nytt mandat for FFU med merknader som kom fram i møtet. VEDLEGG A: Framlegg til revidert mandat 1. Mandat a) Forsknings-, formidlings- og forskerutdanningsutvalget (FFU) er instituttleders rådgivende og LLEs koordinerende organ i saker som gjelder forskning, forskerutdanning og formidling. Utvalget får sine oppgaver definert av instituttleder i samråd med instituttrådet. Utvalget skal se til at instituttets målsettinger og langsiktige satsninger innenfor forskning, forskerutdanning og formidling, blir nådd. b) Utvalget har etter mandat fra instituttleder ansvar for at alle kandidater knyttes til aktive forskningsmiljøer, som hovedregel en forskergruppe. FFU skal holde seg orientert om forskergruppenes aktiviteter. c) Utvalget har etter mandat fra instituttleder også ansvar for opplæringsdelen av doktorgradsprogrammet og for den lokale kvalitetsutviklingen av forskerutdanningen. Dette inkluderer blant annet oppfølging av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, ansvaret for utvikling og organisering av lokale emner, og utvikling av søknader om nasjonale kurs finansiert gjennom Det nasjonale fakultetsmøtet. d) De sakstypene som er nevnt i pkt. b og c, sluttbehandles i FFU. Andre saker behandles i FFUs arbeidsutvalg, jf. pkt. e. e) FFUs arbeidsutvalg består av de tre representantene for forskergruppene/fagmiljøene, men uten representantene fra gruppe B og forskerskolene, se pkt. 2. Arbeidsutvalget trer sammen for å behandle bevilgningssaker og stipendieinnstillinger og innstille til instituttleder/ir. Det gjelder disse sakstypene: - søknader om publiseringsstøtte og støtte til forskningsformål 15

- søknader om støtte fra forskningsgruppene - innstilling til tilsetting i universitetsstipendiatstillinger - søknader om forskningsterminer. 2. Sammensetning FFU ledes av LLEs forskningskoordinator/forskningsleder. Instituttets forskningskonsulent er utvalgets sekretær. Utvalget skal ha to representanter for gruppe B, herunder minst en doktorgradskandidat. Ut over dette settes utvalget sammen av tre ledere for instituttets forskergrupper, slik at det sikres representativ spredning på instituttets faggrupper: - En representant fra fagene allmenn litteratur, nordisk litteratur, klassiske fag, norrøn filologi. - En representant fra fagene allmenn lingvistikk, datalingvistikk, nordisk språk inkl. islandsk, norsk som andrespråk. - En representant fra fagene kunsthistorie, teatervitenskap, digital kultur. I tillegg til dette oppnevnes lederne for instituttets godkjente forskerskoler som medlemmer av FFU dersom de er ansatt ved LLE. Instituttleder er ansvarlig for alle oppnevninger. Representantene for gruppe B og lederne for forskerskolene deltar ikke ved saksbehandlingen i FFUs arbeidsutvalg, se pkt. 1e. Hvert medlem av forskningsutvalget skal ha en personlig vararepresentant fra de respektive fagene medlemmet representerer. Dette gjelder også representantene for forskerskolene. VEDLEGG B: Noverande mandat (jf. nettsidene) 1. Mandat Forsknings- og formidlingsutvalget (FFU) er LLEs koordinerende og rådgivende organ i saker som gjelder forskning og formidling. Utvalget skal sammen med instituttleder fastsette instituttets målsettinger og langsiktige satsninger innenfor forskning og formidling, og arbeide for at instituttets mål for blir nådd. 16

Forsknings- og formidlingsutvalget behandler: - søknader om publiseringsstøtte og støtte til forskningsformål - søknader om støtte fra forskningsgruppene - innstilling til tilsetting i universitetsstipendiatstillinger - søknader om forskningsterminer Utvalget skal holde seg orientert om forskergruppenes aktiviteter. 2. Sammensetning Forskningsutvalget består av forskningsleder og 1 representant m/ personlig vararepresentant (fortrinnsvis ledere av forskergrupper), valgt fra følgende valgkretser: - litteratur (allmenn litteratur, nordisk litteratur, klassiske fag, norrønt) - språk (allmenn lingvistikk, datalingvistikk, nordisk språk, norsk som andrespråk) - estetiske fag (kunsthistorie, teatervitenskap) - digital kultur Instituttets forskningskonsulent er utvalgets sekretær. 17