Allmenn litteraturvitskap

Transkript

1 JM , oppdatert NOTAT TIL INSTITUTTRÅDET: INNKOMNE EVALUERINGSSVAR TIL INSTITUTTSTRUKTUREN, JF. IR- SAK 23/12 Dette er eit samledokument der alle innkomne svar frå fagmiljøa er samla til bruk ved ferdighandsaminga av saka etter allmøtet og fram til IR- møtet Dei fleste svara var innkomne innan fristen , men det kom nokre få etter allmøtet , desse er tekne med i dokumentet. I Allmenn litteraturvitskap EVALUERING AV INSTITUTTSTRUKTUREN VED HF, UIB fra Faggruppen ved Allmenn Litteraturvitenskap Faggruppen ved Allmenn litteratur uttrykker samlet at LLE er et altfor heterogent institutt. Instituttets fagsammensetning er ulogisk og uhensiktsmessig, og har fungert lite tilfredsstillende. Dette har medført at den fellesskapsfølelsen som en større og mer slagkraftig enhet i teorien vil kunne gi, er blitt pulverisert og kastet for alle vinder. Vi antar at ingen leder kan bli faglig samlende for et så heterogent institutt som LLE, og vi har erfaringer med overstyring i forskningsmessige beslutninger på grunnivå som har vært uheldige. Den nye instituttstrukturen, inkludert instituttleder med uvidete fullmakter, har neppe gitt faglige gevinster for studier, forskning, utviklingsarbeid og formidling. Den faglige synergieffekten, som noen kanskje forventet seg, har i all hovedsak uteblitt. Faglig bedre ressursutnyttelse kan ikke sies å ha forekommet i nevneverdig grad. Vårt syn er at LLE bør splittes opp i to institutter. Denne oppdelingsprosessen bør settes i gang så snart som mulig. Allmenn lingvistikk og nordiske språk, med norrønt, stedsnavn og stedsnavnarkiv, norsk som andrespråk og nordisk fagdidaktikk bør utgjøre ett institutt. Allmenn litteratur, nordisk litteratur, klassisk, kunsthistorie, teatervitenskap og digital kultur bør utgjøre et annet. Et annet viktig punkt for oss er instituttlederens mandat og arbeidssituasjon. I stedet for en forespeilet daglig og faglig leder har vi fått en rent administrativ leder som må fylle sin arbeidstid med personalsaker. Dette er uheldig. Vi vil derfor foreslå at lederens mandat endres og presiseres i retning av å være en faglig leder med et hovedansvar for forskning. Vår erfaring er at så langt har instituttlederne knapt fått anledning til å være faglige ledere som kunne fungere konkret fremmende og støttende for faglig virksomhet. Vår erfaring er at instituttlederne har vært altfor opptatt med personalsaker som har tatt mesteparten av tiden deres. En deling av LLE i to vil også gjøre det lettere for instituttlederen å være faglig leder, og ikke, som nå, bare en administrativ personalleder. En slik endring som dessuten må innebære at alle vanskelige personalsaker sorteres direkte under fakultetet eller UiBs personalavdeling, er sterkt ønskelig. En deling vil videre medføre at forholdet mellom administrasjonen og de vitenskapelig ansatte blir tettere og mer personliggjort enn i dag. Også dette er sterkt ønskelig. 1

2 I denne forbindelse er det naturlig å anføre at et flertall av våre folk går inn for valgt instituttleder. Vi uttrykker ingen misnøye med vår nåværende leder, snarere tvert om, men prinsipielt er de fleste av oss for valgt leder, ikke minst fordi en slik leder vil kunne arbeide med langt større legitimitet, og dermed også kunne forvente seg mer kraftfull støtte fra de som har valgt vedkommende. Vi vil likevel også uttrykke at det er faglige, intellektuelle og personlige egenskaper som betyr mest, enten lederen velges eller ansettes. Vi antar at i kvantifiserbar forstand har de store instituttene oppnådd bedre ressursutnyttelse - administrativt, men ikke faglig. Et så heterogent institutt som LLE har trolig gått motsatt vei, ikke bare i retning av helt legitime hensyn til og dyrking av egne fagområder, men også lenger i retning av et krampaktig vern om sin egen lille teig i den større sammenhengen, i stedet for mulig samarbeid til gunst for faglig virksomhet. Vi har, sett fra vår side, ikke opplevd noen administrative bedringer, snarere tvert imot. Vi tror hovedgrunnen til dette er at avstanden mellom fagene og administrasjonen har økt betraktelig, noen vil si det så sterkt som at administrasjonen har utviklet seg til en stat i staten. De fleste av oss mener bestemt at til tross for en mer slagkraftig og også bedre spesialisert administrasjon, så fungerer den samlet sett dårligere for oss enn den gjorde før den nye instituttstrukturen ble iverksatt. Alle er ikke like negative. Noen mener administrasjonen stort sett fungerer som forventet og ganske godt. Administrasjonen fungerer greit for oss i forhold til å vise oss til rett person og i riktig retning, men denne tilvisningstjenesten er og blir en tilvisning. Det konkrete administrative arbeidet blir i altfor stor grad spadd tilbake i fanget på fagfolkene. Den hjelpe- og støttefunksjonen mange med god grunn forventer av administrasjonen, har forsvunnet mer og mer, og snart er den nok helt borte. Det hele er dessuten blitt både mer anonymisert og avpersonalisert enn før, og noen av oss vil uttrykke at dette er en trivselsmessig negativ faktor. Noen av oss vil også gi uttrykk for at det kulturelle forholdet mellom administrasjon og faglig grunnvirksomhet har utviklet seg i uheldig retning. Ett besynderlig utslag av denne kulturen er at fagfolk nesten aldri blir rådspurt når det er tale om administrative tiltak eller nyordninger, fagfolkene blir bare og ofte meget sent stilt overfor allerede gjennomførte tiltak, uten noen mulighet for å forandre på eller reversere uheldige og svært dårlig gjennomtenkte prosesser. Vi foreslår derfor at administrasjonen ved de nye storinstituttene i langt sterkere grad enn hva som nå er tilfelle, organiseres etter faglige behov og ikke etter overordnede byråkratiske prinsipper. Kort sagt: administrasjonen må bli mer fagnær og mindre en selvrådig stat i staten. Vi vil også trekke frem ett positivt trekk ved den nye instituttstrukturen. Det har vært en faglig gevinst at strukturen har gjort det lettere for noen av forskergruppene å samle folk fra ulike deler av det nye instituttet. Dette har vært en positiv virkning av instituttopprettelsen, men har ikke fungert like godt for alle forskergrupper. Dersom denne evalueringsrunden innebærer noe mer enn et rent pliktløp, og dersom det er tenkelig at den kan medføre resultater, så håper og forventer vi at evalueringene følges opp med en ny runde i alle fall dersom de ankepunkter vi her har anført, har 2

3 bredere basis (i andre faggrupper). En ny runde som konkretiserer eventuelle planer om å dele LLE i to, og som er konstruktivt innrettet mot noe slikt, er derfor noe vi imøteser. Erling Aadland (på vegne av faggruppen) II Nordisk LLE-leiinga, (kopi til Ingvild N.) Eg viser til e-brev "Evaluering av instituttstrukturen", frå instituttleiaren Spørsmåla vart drøfta i fellesmøte for NOSP- og NORAN-miljøa SPM. a: Har den nye instituttstrukturen, med instituttledere med utvidede fullmakter, gitt faglige gevinster for studier, forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og formidling? SVAR a: Nei. LLE er så stort at instituttleiaren får ei ovmengde personalsaker og hastesaker og i liten grad får tid til overordna og langsiktige oppgåver. Vi har fått eit instituttråd som er makteslaust med ein ikkje-demokratisk struktur. Tilsette føler seg framandgjorde. Referat frå ulike organ er vanskelege å finne og manglar dels. Det er i strid med bedriftskultur og hindrar infospreiing. Vi ser positivt på at noko av dette har blitt forsøkt reversert. Eit lite mindretalssyn er at institutteleiar med utvida fullmakter raskare kan få gjennom stillingssaker. SPM. b: Har større institutter ført til bedre faglig og administrativ ressursutnyttelse på institutt- og fakultetsnivå? SVAR b: Inga endring i den reint faglege ressursbruken. Den reint administrative ressursbruken er truleg meir effektiv no. På nokre punkt er det mindre klart kor ein skal få løyst saker, særleg ved endringar. Administrativt arbeid med bruk av fagleg tilsette har blitt meir tidkrevjande og dermed meir ressurskrevjande enn før pga. fleire hierarkiske nivå (dvs. omgjering frå undervisning og forsking til administrasjon). UUI har altfor mange heilt ulike fag å arbeide med. Dei endringane som er gjorde på administrativ side, ville òg kunne gjerast på tvers av mindre institutt. Omfanget for bruk av fagleg tilsette til administrasjon bør 3

4 undersøkjast. SPM. c: Har en større instituttadministrasjon bidratt til økt kvalitet på de administrative tjenestene? SVAR c: Administrasjonen fungerer nok generelt betre enn før, bl.a. fordi det er nærare kontakt mellom fleire administrative, og anna arbeidsfordeling. Sjølv om fellestenester for generell drift for fleire fagområde kan vere rasjonelt, blir tilbodet for brukarane oppfatta som redusert. Forskingsadministrasjonen er for liten i høve til omfanget av prosjekt og trong for oppfølgingsarbeid, og vil kunne trenge styrking på økonomisk/finansiell kompetanse nærare fagmiljøa enn no. SPM. d: Hvordan fungerer forskergruppeordningen innenfor de nye instituttene? SVAR d: Svakt. Forskargruppene er i liten grad storleikar som dei tilsette opplever tilhøyrsle til. Dei er stort sett små og har lett for å falle saman når dei tilsette har for mange andre oppgåver. Fagsamansetjinga på instituttet ligg ikkje til rette for fornuftige forskingsgrupper, like mykje til hinder. Forskargrupper bør kunne følgje faglege emne også på tvers av institutt, slik det finst eksempel på, og som kan vere ein styrke i nokre tilfelle. Ev. løyvingar på tvers av institutt bør kunne løysast på ein overordna måte som ikkje stengjer for det faglege samarbeidet. SPM. e: Har fagsammensetningen i de nye storinstituttene fungert tilfredsstillende? SVAR e: Nei, fagsamansettinga ved LLE fungerer direkte dårleg. Ho er unaturleg, altfor omfattande, og administrativt sett saman. Utan fagleg einskap kan ein ikkje vente at det vil fungere. Nordisk-komplekset høyrer nokolunde naturleg saman med dei lingvistiske faga og allmenn litteratur, men dårlegare med klassisk (sjølv om det er ei viss tilknyting til norrønt) og slett ikkje med kunsthistorie eller digital kultur. Instituttet bør delast i to, eller delar av det kan gå inn i andre kombinasjonar ved fakultetet. SPM. f: Er det ønskelig med endring i fakultetets ordning når det gjelder tilsatt instituttleder, i tilfelle hvorfor? SVAR: Synspunkta er ulike i miljøet. Eitt syn er at vald eller tilsett instituttleiar spelar mindre rolle enn instituttstorleik og fagsamansetting, og at ein er prinsipielt for valde leiarar. Instituttleiaren bør vere ansvarleg overfor instituttrådet og ikkje fakultetet, og han/ho bør vere tilsett av rådet/instituttet. Eit anna syn er at tilsett instituttleiar er ein føresetnad for kompetente avgjerdsler, særleg når det er tale om eit så stort og heterogent institutt som LLE. Dette blir òg supplert med at det for tilsett leiar blir gjort streng vurdering for å få den best kvalifiserte kandidaten til jobben, og vidare at for vald leiar manglar 4

5 vurderingsprosessar på kvalitet (komité, intervju o.s.v.). <> Ivar Utne Fagkoordinator III Teatervitskap Til instituttstyrer med kopi til kontorsjef, LLE Sak: Evaluering av instituttsammenslåingen ved HF Jfr. Sak 35/12 - fakultetstyret Kollegamøte ved faggruppen for teatervitenskap vil gjerne komme med følgende uttalelse i forbindelse med evalueringen av instituttsammenslåingen ved HF: 1 Har den nye instituttstrukturen, med instituttledere med utvidede fullmakter, gitt faglige gevinster for studier, forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og formidling? 2. Har større institutter ført til bedre faglig og administrativ ressursutnyttelse på institutt- og fakultetsnivå? 3. Har en større instituttadministrasjon bidratt til å økt kvalitet på de administrative tjenestene? 4. Hvordan fungerer forskergruppeordningen innenfor de nye instituttene? 5. Har fagsammensetningen i de nye storinstituttene fungert tilfredsstillende? 6. Er det ønskelig med endring i fakultetets ordning når det gjelder tilsatt instituttleder, i tilfelle hvorfor? Ad 1. Instituttstrukturen har fungert men ikke gitt nye gevinster. Ad 2. Nei, utnyttelsesgraden har ikke blitt bedre. Ad 3. Ja, men ansvarsdeling med Universitetet sentralt når det gjelder rombestilling kan virke byråkratisk og lite hensiktsmessig. Ad 4. Forskergruppene har fungert tilfredsstillende innenfor den nye Instituttstrukturen. Ad 5. For teatervitenskaps del har fagsammensetningen ved de nye storinstituttene fungert tilfredsstillende. Ad 6. Slik det er nå fungerer det hensiktsmessig med tilsatt instituttleder, særlig hvis instituttleder samspiller med instituttstyret. Evalueringen ble behandlet i kollegamøte Med hilsen (sign.) Knut Ove Arntzen 5

6 IV Norskkursa Evaluering av instituttstrukturen Fra norskkursene [ ] a. Har den nye instituttstrukturen, med instituttledere med utvidede fullmakter, gitt faglige gevinster for studier, forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og formidling? Den generelle oppfatningen ved norskkursene er vi ikke har merket noen gevinst ved sammenslåingen. LLE er for stort og det er for stor faglig spredning. For oss er det viktig at vi beholder kontakten med nordisk-miljøet, men sammenslåingen virker tilfeldig. Det er også et inntrykk av at instituttleder har for mange ulike saker å ta seg av, bl.a. personalsaker og i liten grad får tid til overordnete faglige oppgaver. Det er imidlertid en fordel for fagkoordinator ved norskkursene at personalansvar nå er lagt til instituttledelsen, og ikke ligger hos fagkoordinator. b. Har større institutter ført til bedre faglig og administrativ ressursutnyttelse på institutt- og fakultetsnivå? Vi har ikke inntrykk av at det er noen endring i den faglige ressursbruken. Den administrative ressursbruken er sannsynligvis mer effektiv nå. c. Har en større instituttadministrasjon bidratt til økt kvalitet på de administrative tjenestene? Ja, det tror vi. d. Hvordan fungerer forskergruppeordningen innenfor de nye instituttene? Vet lite om det. e. Har fagsammensetningen i de nye storinstituttene fungert tilfredsstillende? Nei, det er for stor spredning. f. Er det ønskelig med endring i fakultetets ordning når det gjelder tilsatt instituttleder, i tilfelle hvorfor? De fleste er prinsipielt for valgt instituttleder, men er likevel fornøyd slik det er nå. Hilsen Sigrun, Norskkursa 6

7 V Lingvistiske fag [ ] Helge Dyvik a. Har den nye instituttstrukturen, med instituttledere med utvidede fullmakter, gitt faglige gevinster for studier, forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og formidling? I hovedsak nei. Det finnes riktignok samarbeid mellom lingvistiske fag og andre fag omkring undervisning og forskning, men det er ikke klart at instituttstrukturen har noen særlig ære for dette. Slikt samarbeid skjer også over instituttgrensene. b. Har større institutter ført til bedre faglig og administrativ ressursutnyttelse på institutt og fakultetsnivå? Neppe faglig, men antagelig administrativt. c. Har en større instituttadministrasjon bidratt til økt kvalitet på de administrative tjenestene? På noen områder ja, på andre nei. (Men vi hadde høy kvalitet på administrasjonen ved det gamle LiLi.) d. Hvordan fungerer forskergruppeordningen innenfor de nye instituttene? Forskergruppene hos oss fungerer godt, men det kan ikke sies at instituttet har tilført dem noe. e. Har fagsammensetningen i de nye storinstituttene fungert tilfredsstillende? Hvis formålet har vært faglig kontakt (og noen annen betydning av at fagsammensetningen har ʻfungert tilfredsstillendeʼ, finnes vel neppe?), nei. f. Er det ønskelig med endring i fakultetets ordning når det gjelder tilsatt instituttleder, i tilfelle hvorfor? Vi ser argumenter for begge ordninger. En valgt styrer kan ha større opplevet legitimitet enn en ansatt styrer. På den annen side kan store faggrupper komme til å dominere styrervalget i urimelig grad på et institutt der størrelsen på faggruppene varierer så mye som hos oss. Vi ville nok likevel foretrekke en valgt styrer. VI Kunsthistorie Innspill fra Forskergruppen Visuell Kultur vedrørende: 1. Omorganiseringen av forskerutdanningen og følger for forskergruppestrukturen: 7

8 2. Evaluering av instituttstrukturen ved HF: Under henvisning til at jeg som forskergruppens leder i den siste tiden har vært fraværende på grunn av reiser, ber jeg om å få komme med et forsinket innspill til de sakene som var oppe under LLE s allmøte mandag 15. Oktober. Dette også med tanke på den forestående utsendelse før instituttrådsmøtet som skal behandle disse sakene. Siden forskergruppen Visuell kultur er den største forskergruppen i kunsthistoriemiljøet med flest stipendiater og lengst kontinuitet og siden kunsthistorie som fagmiljø beklageligvis ikke har kommet med noen samlet uttalelse vedrørende pkt. 2, vil jeg også tillate meg å komme med en uttalelse i forbindelse med evalueringen av instituttstrukturen på vegne av forskergruppens medlemmer fra kunsthistoriemiljøet (med andre ord halvparten av de fast ansatte ved kunsthistorie + 4 stipendiater.) Vedrørende 1: Omorganiseringen av forskerutdanningen og følger for forskergruppestrukturen Forskergruppen har allerede hatt en viktig rolle i forskerutdanningen ved at stipendiatene som deltar i gruppen (både fra kunsthistorie og medievitenskap) på regelmessig basis har lagt fram og diskutert sine pågående avhandlingsarbeider. Vi har videre hatt workshops, ekskursjoner og seminarer knyttet til mer spesifikke tematikker. Museologi har for eksempel vært tema for to ekskursjoner til Berlin, samt en workshop i Paris i samarbeid med det norske universitetssenteret der. Dette temaet har også ført til at vi i to år på rad nå har avholdt et heldagsseminar En dag i museet i samarbeid med Bergen Kunstmuseum der vi også har invitert forskerne ved museet til å delta. Dette samarbeidet vil vi utvikle videre i tiden som kommer. Neste høst vil gruppen arrangere et nasjonalt/ nordisk forskerkurs ved universitetssenteret i Paris. Vi påtar oss gjerne ytterligere ansvar for forskerutdanningen, eventuelt i samarbeid med andre miljøer på nasjonalt, nordisk eller internasjonalt nivå. Men vi vil også slutte oss til det som ble framhevet av andre under allmøtet den 15.oktober: Om et større ansvar for forskerutdanningen skal pålegges gruppene, er det en forutsetning at dette må formaliseres i form av økte ressurser (bade midler til seminarer, ekskursjoner, workshops og timeregnskapsuttelling for ledelse av gruppene). Vedrørende 2: Evaluering av instituttstrukturen ved HF Forskergruppen Visuell kultur slutter seg på dette punktet i store trekk til uttalelsen fra det litteraturvitenskapelige fagmiljøet ved Erling Aadland: Vi opplever også instituttets faglige sammensetning som for heterogen og uhensiktsmessig. Dessuten er vår erfaring at faget kunsthistorie er blitt marginalisert innenfor den altfor store instituttstrukturen der nordiskmiljøet synes å være dominerende. 8

9 For gruppen Visuell kultur (som er sammensatt av medievitere og kunsthistorikere) ville det faglig sett ha vært mest gunstig med en institusjonell tilknytning til medievitenskap eller eventuelt også AHKR (vi har god kontakt med både historikerne og det kulturvitenskapelige miljøet der). Det første er dessverre vanskelig fordi medievitenskap ligger under SV- fakultetet. Når dette er situasjonen, stiller vi oss positive enten til en omstrukturering der kunsthistoriemiljøet forflyttes til AHKR eller til den oppdeling av LLE som litteraturvitenskap foreslår, altså at Allmenn lingvistikk og nordiske språk, med norrønt, stedsnavn og stedsnavnarkiv, norsk som andrespråk og nordisk fagdidaktikk bør utgjøre ett institutt. Allmenn litteratur, nordisk litteratur, klassisk, kunsthistorie, teatervitenskap og digital kultur bør utgjøre et annet. Det siste alternativet, som kanskje praktisk sett er det som er nærmest innenfor rekkevidde, vil gi en faglig sett mer homogen instituttstruktur der kunsthistorie som estetisk fagmiljø i større grad skulle ha muligheten av kunne føle seg hjemme. Vi vil også be om at dette forslaget vurderes seriøst og eventuelt iverksettes så snart det lar seg gjøre. For det vil være både meningsløst og bortkastet om ikke fakultetets initiativ til evaluering av instituttstrukturen skulle føre til konkrete resultater. Møtet i går gav inntrykk av at majoriteten av fagmiljøene også ønsker strukturelle endringer i form av en oppdeling av instituttet. Det er her skoen trykker. På bakgrunn av erfaringene vi nå har hatt i LLE, vil også vi gå inn for en valgt instituttleder som i større grad er synlig som en faglig leder. Det er for øvrig mange hyggelige og ytterst kompetente folk i LLE s administrasjon, men vi kan ikke se at kvaliteten på de administrative tjenestene nødvendigvis er blitt bedre etter at vi er blitt en del av et storinstitutt. Vi tror heller ikke at løsningen på LLE s problemer vil ligge i en eventuell utvidelse av den administrative staben, slik det ble antydet som en mulighet under allmøtet. Forskergruppen Visuell kultur har ikke hatt noe samarbeid med andre fagmiljøer i LLE, noe vi gjerne skulle hatt. Men det har så langt ikke vært faglig grunnlag for det. Vi kan derfor ikke se at vår institusjonelle tilknytning til LLE har hatt betydning for forskergruppens virksomhet, annet enn at budsjettene er for lave det er mange forskergrupper som skal dele på for begrensete midler. Om den vitenskapelige produksjonen er blitt høyere etter etableringen av storinstituttet, er det heller ikke på grunn av, men snarere til tross for vår nye tilhørighet til LLE. Sigrid Lien På vegne av kunsthistoriemiljøet i forskergruppen Visuell kultur [ Siri Skjold Lexau] Hei, beklager sen tilbakemelding herfra også Arkitektur og byforskning er organisert som et nettverk med basis i institusjonene UiB, Bergen arkitekthøgskole, Byantikvaren og Fylkeskultursjef/Fylkeskonservator. Det holdes jevnlig seminarer og konferanser, og nettverket byr på veilednings- og miljøtilknytning for 9

10 stipendiater og masterstudenter. Fagsammensetningen på storinstituttet LLE har ikke vært til noen gevinst for denne forskergruppens vedkommende, den synes tilfeldig og tynt begrunnet. Kunsthistorie kunne trolig hatt et mer fruktbart samarbeid med fagmiljøer på AHKR. Det er for øvrig meningsløst hvis man skal evaluere instituttstrukturen uten å åpne for nødvendige endringer etter 5 års erfaring. Administrativt synes jeg at vi har bra utbytte av å være et stort institutt, fordi både studie- og forskningsadministrasjon er styrket i forhold til tidligere instituttilknytning. Ulempen er at det er mange flere vitenskapelig ansatte som skal betjenes, og det er en del mobilitet i staben som fører til merarbeid. Det er generelt et problem at den tilsatte instituttlederen dynges ned i personaladministrativt arbeid. Verdifull faglig kompetanse ofres til fordel for oppgaver som vitenskapelig ansatte ikke nødvendigvis har kompetanse til. Gevinsten med tilsatt instituttleder skulle være sterk forskningsledelse, men da er det åpenbart at instituttlederne må få ressurser som gir rom for dette. Jeg foreslår en likestilt lederduo med tilsatt administrasjonssjef som håndterer personalsaker og økonomi, og valgt eller tilsatt instituttleder som står for faglig ledelse. VII Gruppe B Frå Gruppe B, LLE, ved Randi Neteland Til Instituttrådet Evaluering av instituttstrukturen ved HF Eg sendte ut ein felles e- post til alle tilsette i Gruppe B ved LLE den og påminning med instruks og spørsmål. Eg oppmoda gruppa spesielt til svare sjølv om dei ikkje hadde vore tilsette lenge, og presiserte at det var mogleg å svare på andre problemstillingar enn dei som var lista opp. Eg fekk få svar og mesteparten av responsen har vore at ein ikkje kan svare (sju). Det er ikkje mangel på engasjement i denne tilsettgruppa, men akkurat desse spørsmåla om å evaluere forskjellen på dagens system og eit system dei færraste i gruppa har erfaring med, er ein vanskeleg oppgåve om ein skal svare ærleg. Eg har difor berre fått tre svar med svar på spørsmåla, og her er oppsummeringa av dei: 10

11 a. Har den nye instituttstrukturen, med instituttledere med utvidede fullmakter, gitt faglige gevinster for studier, forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og formidling? Her svarer nokon respondentar nei, andre at dei ikkje veit. b. Har større institutter ført til bedre faglig og administrativ ressursutnyttelse på institutt- og fakultetsnivå? Her vert det framheva at det er mange flinke administrativt tilsette, men at respondentane ikkje veit korleis det var før. c. Har større instituttadministrasjon bidratt til økt kvalitet på de administrative tjenestene? (same som over) d. Hvordan fungerer forskergruppeordningen innenfor de nye instituttene? Respondentane er positive og seier at forskargruppene fungerer bra, men det vert også nemnt at dette kanskje ikkje gjeld alle gruppene ( her varierer det vel mye fra forskergruppe til forskergruppe ) e. Har fagsammensetningen i de nye storinstituttene fungert tilfredsstillende? Her framhevar respondentane at fagsamansettinga er sprikande, og nemner fag som ikkje høyrer saman (digital kultur vs lingvistar og språkvitarar). Ein respondent meiner fagsamansettinga ved instituttet er for sprikande og foreslår å dele instituttet i to der lingvistiske fag er ein del og estetiske fag (inkl litteratur) er ein annan del. f. Er det ønskelig med endring i fakultetets ordning når det gjelder tilsatt instituttleder, i tilfelle hvorfor? Her er det ikkje nokon som ønskjer endring. Viss eg skal oppsummere gruppe B sin respons og syn på saka vil eg framheve at det ikkje kom inn mange svar, og at dei som svarte følte dei kunne seie noko om forskargruppene og fagsamansettinga. Forskargruppene er positivt evaluerte slik dei fungerer no, mens fagsamansettinga er sett på som sprikande. Som representant for gruppe B sine interesser i Instituttrådet tillet eg meg til slutt å nemne mitt eige syn: Svara eg har fått antyder at nokon forskargrupper ikkje fungerer godt. Forskargruppene er viktige, spesielt for stipendiatane (og vert kanskje enda viktigare i framtida?), og det er kanskje på tide at instituttleiar eller forskingsleiar tek tak i eventuelle problem? Svara viser også at nokon fagmiljø kjenner seg åleine mellom andre store fagmiljø. Dette kan tyde på at LLE er for samansett, og at dei store fagmiljøa overskyggar dei små. Eg veit ikkje om ei splitting av LLE er den beste løysinga på det, kanskje er det andre tiltak som er betre for å inkludere dei små fagmiljøa. Randi Neteland 11

12 VIII Gruppe C, administrative [Håvard Ø. Peersen] EVALUERING AV INSTITUTTSTRUKTUREN VED HF. INNSPEL FRÅ ADMINITRATIVT TILSETTE (GRUPPE C) VED LLE Bakgrunn: Notat om saka, oversendt frå instituttleiar til gruppe C- representant Håvard 4. september Saka vart diskutert på administrasjonssmøtet tysdag 16. oktober Innleiande kommentarar: Utforminga av spørsmåla gjer det vanskeleg å kome med gode tilbakemeldingar om kor vidt instituttsamanslåinga ha vore vellukka for LLE sin del eller ikkje: - Ein er beden om å vurderer no- situasjonen i høve til situasjonen slik han har før samanslåinga. Dette er vanskeleg, då ein av ulike grunnar ikke har oversikta over korleis alt var før. - Utviklinga på det administrative feltet er prega av generelle utviklingstrekk, og det vanskeleg å sei kva som skuldast den generelle utviklinga, og kva som skuldast institutsamanslåinga. Spørsmål a) er ikkje aktuelt å kommentere for gruppa, bortsett frå å peike på at det er oppnådd svært gode resultat når det gjelder publikasjonspoeng og eksternfinansiert forskning. b) Har større institutter ført til bedre faglig og administrativ ressursutnyttelse på institutt- og fakultetsnivå? På studiesida (rettleiing og eksamen) har instituttsammenslåingen gitt et velfungerande administrativt apparat, både på instituttnivå, og mellom institutt og fakultet. På instituttnivået er det blitt betre kontinuitet ved opplæring av nye, og ved overlapping ved sjukefråvær. Når det gjeld personaldministrasjon og forskningssadministrasjon var omfanget av arbeidet undervurdert ved instituttsamanslåinga. Instituttleiar får mindre tid enn forventa til fagleg utviklingsarbeid på grunn av arbeidet med personalsaker. Instituttet greier ikkje å følgje opp dei eksternfinansierte prosjekta godt nok. Innanfor personalfeltet, forskning og forskerutdanninga er situasjonen prega av uklar oppgåve- og ansvarsfordleing mellom fakultet og institutt, som fører til dobbeltarbeid og lite effektiv adminsitrasjon. Innanfor forskningsadministrasjon har ein på instituttet fått til eit tenleg system for fordeling av midlar til indivduelle forskingskativitetar. c) Har en større instituttadministrasjon bidratt til økt kvalitet på de administrative tjenestene? Spørsmålet er vanskelig å svare på, fordi det er uklart kva som er meint med «økt kvalitet». Standardisering, med fokus på følgje oppsette reglar framfor individuell tilpassing, vil for nokre vere ei forbetring, for andre eit tilbakeskritt. Instituttets administrative tilsette meiner at det administrative arbeidet held ein god kvalitet, i den forstand at de viktigste oppgavene blir løyste innanfor dei fristar som er sette. Spesialisering av arbeidsoppgåvene har også bidrege til ei kvalitetsheving. På nokre område er avstanden til dei vitskapleg tilsette blitt merkbar stor. For dei administraivt tilsette er det positivt å høyre til eit større kollegialt miljø. Spørsmåla d) og e) gjekk ein ikkje serleg grundig innpå, bortsett frå ein merknad om at målet om meir samhandling på tvers av faggrensene, nok ikkje er nådd. 12

13 f) Er det ønskelig med en endring i fakultetets ordning når det gjelder tilsatt instituttleder, i tilfelle hvorfor? Eit stort fleirtal blant dei administrativt tilsette vil ha ei ordning med tilsett instituttleiar: - Tilsetjingsprosessen er ryddig, med open utlysing og vurdering av kvalifikasjoner etter søknad og intervju. - - I eit heterogent institutt som LLE vil ein tilsett leiar vere meir samlande, enn ein som representerer berre eitt av fagmiljøa. Ein tilsett instituttleiar har ein instruks å gå etter, og dette skaper rein ryddig situasjon. Eit mindretal gjekk inn for ei ordning for med valt leiar, fordi ein valt leiar vil stå friare andsynes fakultetet. IX SULLE Studentutvalet ved LLE Fra Studentutvalget ved LLE til Johan Myking til Instituttrådet Innspill til evaluering av instituttstrukturen ved HF Bakgrunn: IR- sak 23/12, / Ønske om innspill via e- post fra instituttleder Studentutvalget ved LLE har diskutert evalueringsspørsmålene vi har mottatt, og forsøker etter beste evne å svare til disse. Naturlignok vil enkelte spørsmål være preget av at vi som studenter ikke innehar samme oversikt over endringer/sammenligning mellom slik det var før/er nå, da majoriteten av representanter i Studentutvalget ved LLE er relativt nye studenter ved LLE. a) Vi vet ikke konkret hvilke endringer som skyldes utvidede fullmakter og hvilke som skyldes andre tiltak. Dersom den økte interessen for fra instituttledelsen om å høre studentene stemmes, som innebærer tiltak som oppretting av programstyre hvor studentrepresentanter teller likevektig med ansatte skyldes utvidet fullmakt, mener vi det har hatt en positiv effekt. b) Hvorvidt større institutter har ført til bedre faglig og administrativt ressursutnyttelse på institutt og fakultetsnivå har Studentutvalget ved LLE ingen formening om, da majoriteten ikke har erfaring fra slik det var før instituttet ble større. c) Studentutvalget ved LLE opplever stadig at kvaliteten på de administrative tjenestene kan forbedres. Det bør søkes etter enkle løsninger, med vekt på hva som er gunstig for studenten. En rekke administrative tjenester oppleves som hovedsaklig gunstig for de ansatte, fremfor studentene registreringer, problemer ved registrering av fag, 13

14 innlevering av eksamen både via internett og papir og det bør strebes etter å finne enklere løsninger. Studieveiledning og kontakt mellom student og administrasjon er god. d) Studentutvalget ved LLE er delt i spørsmålet rundt forskningsgruppene. Enkelte representanter har en større opplevelse av effektene dette gir, som ved digital kultur, som opplever forskergruppeordningen som svært positivt. Andre, som representanter fra lingvistikk, kunsthistorie og litteratur har liten/ingen opplevelse av forskningsgruppene. Her er absolutt rom for forbedring. e) Fagsammensettingen i de nye storinstituttene oppleves som positivt, men utfordrende for oss studenter. Vi ønsker oss en større fleksibilitet ift. innføringsfagene, da vi mener det er ulike behov for hvilke innføringsfag som er gunstige for de ulike studieprogrammene. Vi syntes også at innføringsfagene bør gå begge semester. Ellers ligger det i nettopp navnet storinstitutt større utfordringer for oss i Studentutvalget ved LLE, da vi aktivt jobber for å samle studentene ved instituttet og skape tverrfaglige miljø. Dette er hele tiden vår målsetning, og gir honnør ift. Ad Fontes som fungerer som et høyst nødvendig og godt samlingspunkt for studentene ved LLE. Vi ser en positiv utvikling i dette, og håper på langsikt at etableringen av et tverrfaglig miljø også kan gi større faglige gevinster. f) Studentutvalget ved LLE ser ingen grunn til endring ift. instituttleder. Vi opplever instituttleder som imøtekommende ovenfor oss studenter, og gir igjen honnør for oppretting av programstyret. Nå som Studentutvalget ved LLE har blitt sterkere, samt fagutvalgene mer aktive, og vi bidrar etter beste evne for å gi innspill, håper vi at instituttleder og administrasjonen også imøtekommer de saker og innspill fra oss, som i første grad kan komme studentene til gode. Studentutvalget ved LLE v/leder Fredrik Longva. 14