RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. ROS-analyse. E6 Kåterud-Arnkvern Reguleringsplan. Hamar og Stange kommuner



Like dokumenter
1. BAKGRUNN 2. METODE

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE

Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven. Temaveileder (2011). Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet (2011).

For nærmere detaljer om planområdet og planlagt arealbruk, vises det til planbeskrivelsen.

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE

1. Ubetydelig Ingen alvorlig skade Ingen alvorlig skade Systembrudd er uvesentlig

Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven. Temaveileder (2011). Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet (2011).

ROS-analyse for Reguleringsplan Skogveien 9 og 11 med Skogveien, Sortland.

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE

Oppdragsgiver: Apland& Heibø AS Oppdrag: ROS-analyse for detaljregulering for del av gnr 4 bnr 224 og 91 Rafneskåsa på Herre

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)

ROS-analyse for reguleringsplan for Frogner kirkegård

Detaljregulering for gbn.32/12 og del av 32/1 på Fagerheim Bamble kommune

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Hellvik Hus, Søgne Eiendomsutvikling AS. ROS-analyse for Del av konvalldalen, Søgne kommune. Utgave: 1 Dato:

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. REGULERINGSPLAN FOR Rønningen boligområde KS9

Hans Munksgaard Reguleringsplan Tangen Personskade Miljøskade Skade på eiendom, forsyning mm

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. Detaljregulering av fortau i Holmengata og Idrettsveien. Tynset kommune

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

AUGESTADVEIEN 3 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Eigersund kommune. ROS-analyse. for. Detaljregulering Leidlandshagen K1. Analysen er datert: Dato for kommunestyrets vedtak:

ROS-analyse for detaljregulering for Tubukta - Hafsund

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Rønningen Boligfelt AS. ROS-analyse for Rønningen boligområde. Utgave: 1 Dato:

ROS-analyse for reguleringsplan for del av gbnr 27/2 på Eik/Sundby

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VANGBERG BOLIGOMRÅDE, PLAN Vedlegg 2 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB.

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR BOLIGER, KOBBERVIKA, PLANID: 141

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE SUNDMOEN Os Kommune Os

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

For nærmere detaljer om planområdet og planlagt arealbruk, vises det til planbeskrivelsen.

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE

Block Watne AS. ROS-analyse for Vestre Nedenes Panorama. Utgave: 1 Dato:

ROS-analyse for Sandnessjøen avlastningssenter. Utgave: 1

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN RENSEDAM FOLLOTUNNELEN, VESTBY KOMMUNE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE STENSETH HYTTEFELT OS Kommune

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Oppdragsgiver: GE Røyken Terrasse Oppdrag: ROS-analyse for reguleringsplan for Spikkestadveien 3-5

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-analyse)

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

1 Risiko og sårbarhet

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

ROS-analyse for reguleringsplan for Østveien 26 gbnr 9-51 mfl

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

ROS-analyse for reguleringsplan for del av gnr 8 bnr 57 mm på Venstøp

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)

Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljert reguleringsplan for Kromviki, g.nr. 160 b.nr. 5, Vinje kommune

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

ROS-analyse for reguleringsplan for infrastrukturtiltak ved Søve

Rapport. Vestvågøy kommune. OPPDRAG Reguleringsplan for Sykehusbakken, Gravdal. EMNE Forenklet ROS-analyse DOKUMENTKODE PLAN-RAP-001

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

ROS-ANALYSE TIL DETALJREGULERING DYPEKLO, MØKLEGÅRD GNR/BNR 62/1 PlanID: FREDRIKSTAD KOMMUNE

DETALJREGULERINGSPLAN FOR HILMARFELTET SØR, TROLLVIK, LENVIK KOMMUNE, PLAN ID RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

ROS-analyse for reguleringsplan for grensestasjon sør, Kirkenes

E6 Skaumsvingen - Berkåk, Gang- og sykkelveg

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING FOR HIDRESKOG II KVINESDAL KOMMUNE

Risiko og sårbarhetsanalyse

Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven. Temaveileder (2001). Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet (2011).

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE

Søgne Eiendom AS. Risiko- og sårbarhetsanalyse - Tangvall sentrum, nord. Utgave: A Dato:

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN BRUFLATEN I NORD-FRON KOMMUNE PLANID

Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljert reguleringsplan for Halvarp, Porsgrunn kommune

Vedlegg 1 ROS-analyse

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. DETALJREGULERING ØSTRE TATERHOLMEN, Gnr. 84, Bnr. 198

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Detaljreguleringsplan for Ramstadåsen. Nannestad kommune

ROS-ANALYSE. Detaljplan for Nord-Vera. Medlemsorganisasjon for skogeiere i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms

ROS-analyse for reguleringsplan H7 Mykkelseter i Ringebu kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

ROS-ANALYSE TIL DETALJREGULERING DYPEKLO, MØKLEGÅRD GNR/BNR 62/1 PlanID: FREDRIKSTAD KOMMUNE

DETALJREGULERING FOR STEINBRUDD VED GAMVIKVEIEN I MEHAMN, GAMVIK KOMMUNE, PLAN-ID RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Risiko- og sårbarhetsanalyse

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

ROS- ANALYSE TIL DETALJREGULERING FOR MELNES VESTRE, GNR. 83 BNR. 1-3 OG GNR. 90 BNR. 14, FET KOMMUNE

PS Utvikling AS. ROS-analyse for Solbergåsen Vest boligområde. Utgave: 1 Dato:

Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsendring for område D2 i reguleringsplan for Brenna/Storkaas, Sauherad kommune

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

ROS-analyse for detaljreguleringsplan for Hamar OL-amfi

Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommuneplanens arealdel

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-analyse) I forbindelse med: Reguleringsplan for eiendom i Kirkerudveien, gnr. 80, bnr. 401, i Askim kommune.

Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for Heistaddalen,Porsgrunn

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert

Transkript:

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE ROS-analyse E6 Kåterud-Arnkvern Reguleringsplan Hamar og Stange kommuner Region øst Hamar kontorsted 10.04.2015

DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Statens vegvesen Rapporttittel: ROS-analyse E6 Kåterud Arnkvern Utgave/dato: 2 / 2015-04-10 Arkivreferanse: - Lagringsnavn ROS-analyse Oppdrag: 533581 E6 Kåterud - Arnkvern Oppdragsbeskrivelse: Utarbeidelse av reguleringsplan for firefelts E6 mellom Kåterud og Arnkvern Oppdragsleder: Olav Schou Knutsen Fag: Analyse Tema ROS Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Nils-Ener Lundsbakken Jan Martin Ståvi www.asplanviak.no

ROS-analyse E6 Kåterud Arnkvern 3 FORORD Statens vegvesen Region øst har i samarbeid med kommunene Stange og Hamar utarbeidet forslag til reguleringsplan for utvidelse av E6 til fire felt mellom Kåterud og Arnkvern, gjennom Åkersvika naturreservat. Reguleringsplanen er en oppfølging av kommunedelplanen, som ble godkjent av Miljøverndepartementet den 11. april 2013. Denne risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) er basert på foreliggende planmateriale med plankart datert 27. februar 2015. ROS-analysen er utarbeidet som et selvstendig dokument. En oppsummering av aktuelle hendelser og sårbarhetsforhold er gitt i planbeskrivelsen for reguleringsplanen, og risikoreduserende tiltak er innarbeidet i planen i tråd med konklusjonene i analysen. Eventuelle spørsmål til planen og ROS-analysen kan rettes til: Hamar kommune Tor Harald Tusvik tlf: 62563045 tor.harald.tusvik@hamar.kommune.no Stange kommune v/ Mette Bjørnsen Saur tlf: 62562153 tor.harald.tusvik@hamar.kommune.no Statens vegvesen Region øst v/ Jan Terje Løitegaard tlf: 02030 jan.loitegard@vegvesen.no Hamar, 10.04.2015 Statens vegvesen Asplan Viak AS

4 ROS-analyse E6 Kåterud Arnkvern SAMMENDRAG For å identifisere risiko- og sårbarhetsforhold knyttet til reguleringsplanen for E6 Kåterud - Arnkvern er det utarbeidet en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for tiltaket. Arbeidet med ROS-analysen har pågått parallelt med planprosessen for reguleringsplanen. Det ble arrangert ROS-samling den 27. januar 2014 med deltakere fra Statens vegvesen, Hamar kommune, Stange kommune, Hedmark Fylkeskommune, Fylkesmannen i Hedmark og HiAs. Sjekkliste for aktuelle hendelser ble gjennomgått og det ble utarbeidet en foreløpig ROS-analyse. Det er også utarbeidet en miljørisikoanalyse som en del av plan for ytre miljø. Denne har vært lagt til grunn for utarbeidelse av den ordinære ROS-analysen. Den 30. september ble det avholdt samling med nødetatene, herunder Sykehuset Innlandet, Politiet og Hedmark brannvesen. Den siste ROS-samlingen ble arrangert den 27. januar 2015. Fullstendig deltakerlister foreligger som vedlegg. I tillegg til arbeidet med ROS-analysen har Statens vegvesen gjennomført en intern trafikksikkerhetsrevisjon av planen i januar 2015. Det ble ikke avdekket store mangler ved revisjonen. Hendelser med naturrisiko I anleggsfasen er det identifisert risiko for hendelser knyttet til løsmasseskred, elveflom og for avdekking av alunskifer. Det er imidlertid ikke store skråninger eller spesielt sårbar virksomhet i nærheten slik at konsekvensen vil være mindre alvorlig ved hendelser. Føringer for håndtering av alunskifer er beskrevet i YM-planen. For driftsfasen er det spesielt hendelser knyttet til flom og økt årsnedbør som er fremhevet i analysen. Ny E6 er planlagt å ligge over nivå for 200-års flom og overvannsystemet dimensjoneres for 200 års nedbørsintensitet, samt en sikkerhetsmargin. Risiko for hendelser i sårbare områder Tiltaket vil innebære midlertidige og permanente inngrep i Åkersvika naturreservat, med arealer som har stor verdi for biologisk mangfold. Avbøtende og kompenserende tiltak fremgår av Overordnet plan for avbøtende og kompenserende tiltak i Åkersvika naturreservat. Tiltak for å begrense konsekvensene av anleggsarbeidet er beskrevet i plan for ytre miljø med tilhørende rigg- og marksikringsplan. Det er flere automatisk fredete kulturminner ved anleggssonen. Kjente kulturminner skal merkes med alpingjerde i anleggsfasen for å unngå inngrep. Risiko for hendelser knyttet til teknisk og sosial infrastruktur Det er identifisert risiko for hendelser knyttet til trafikkavvikling i anleggsfasen, herunder fremkommelighet for utrykningskjøretøy. E6 kan om nødvendig avlastes ved å legge til rette for omkjøring på lokalveger. Etablering av firefelts veg vil i seg selv gi bedre fremkommelighet for utrykningskjøretøy i driftsfasen. Det etableres åpninger i midtdeler på rv. 25 for å sikre fremkommelighet ved kø. Risiko for hendelser knyttet til virksomheten Anleggsarbeidet vil kunne føre til økt støybelastning til omgivelsene. Det vil også være risiko for forurensning til terreng og vassdrag, samt luftforurensning i form av støv fra anleggsvirksomheten. Grenseverdier i støyretningslinjen, T-1442, skal legges til grunn for anleggsarbeidet. Det er også fastsatt grenseverdier for luftforurensning (støv- /partikkelinnhold i luft).

ROS-analyse E6 Kåterud Arnkvern 5 For driftsfasen er det spesielt risiko knyttet til økt støybelastning til naturreservatet og boligområder i nærheten av anlegget. Grenseverdier i støyretningslinjen, T-1442, skal legges til grunn for støysituasjonen i driftsfasen. Det skal etableres støyskjerm på ca 1 m langs E6 og på nordsiden av rv. 25 gjennom Åkersvika naturreservat. Siden ny E6 etableres gjennom et sårbart våtmarksområde vil det være stor konsekvens knyttet til tankbilvelt og andre hendelser som kan medføre fare for akutt forurensning. Det stilles krav til beredskapsplaner for å håndtere denne type hendelser. Risiko for viltpåkjørsler reduseres ved at det etableres tosidig viltgjerde på den nordre delen av strekningen. På sørlige deler av strekningen vil støyskjerm på toppen av fylling ha en viss barriereeffekt for viltet. Statens vegvesen Asplan Viak AS

6 ROS-analyse E6 Kåterud Arnkvern INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Tiltaksbeskrivelse... 7 1.1 Dagens situasjon... 7 1.2 Beskrivelse av tiltaket... 7 2 Metode... 9 2.1 Prosess... 9 2.2 Kriterier for sannsynlighet og konsekvens...11 3 Overordnet risikosituasjon...13 3.1 Overordnede vurderinger...13 3.2 Hendelser og situasjoner det ikke er knyttet risiko til...13 4 Analyse av og tiltak mot uønskede hendelser...14 4.1 Naturrisiko...14 4.2 Sårbare områder...15 4.3 Teknisk og sosial infrastruktur...18 4.4 Virksomhetsrisiko...19 4.5 Hendelser med naturrisiko...22 4.6 Hendelser i sårbare områder...23 4.7 Hendelser knyttet til teknisk og sosial infrastruktur...24 4.8 Hendelser knyttet til virksomhetsrisiko...24 5 Referanser...26

ROS-analyse E6 Kåterud Arnkvern 7 1 TILTAKSBESKRIVELSE 1.1 Dagens situasjon Både E6 og rv. 25 er i dag tofeltsveger med store trafikkmengder som overstiger anbefalt nivå for denne type veger. Traseenes geometriske linjeføring er tilfredsstillende, men ikke breddemessig sett i forhold til forventet trafikkmengde og ønsket hastighet på E6. Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for utvidelse fra to- til firefelts E6 på strekningen mellom Kåterud og Arnkvern i Stange og Hamar kommune. Deler av rv. 25 (Vangsvegen) i Hamar inngår også i planområdet. Planen skal legge til rette for nye kryssløsninger ved Åkersvikakrysset og Vienkrysset. 1.2 Beskrivelse av tiltaket 1.2.1 Ny firefelts E6 Ny E6 skal bygges ut etter dimensjoneringsklasse H8, med vegbredde 21 meter og smal midtdeler. Det vil gjøres mindre tilpasninger for enkelte delstrekninger. Nord for Vienkrysset vil grøfteskråningene ha en annen utforming enn gjennom reservatet. Fyllinger utformes med helling på 1:1,5 innenfor Åkersvika naturreservat. Figur 1: Normalprofil for E6 E6 foreslås utvidet med to nye felt mot øst fra Kåterud i sør og fram mot Åkersvika vegkryss. Herfra og videre nordover flyttes utvidelse mot vest fram til Vien vegkryss. Vestlig utvidelse på denne strekningen er valgt av hensyn til å minimere inngrep i Flagstadelva og i naturverdier knyttet til kalksjøen øst for E6, nord for Åkersvika vegkryss. Nord for Vienkrysset utvides vegen østover før utvidelsen igjen skifter side og lengst mot nord tilpasses traséen for vedtatt reguleringsplan Arnkvern Tjernli. 1.2.2 Rv. 25 Riksveg 25 opprettholdes i dagens trase, men skal bygges ut til en firefelts veg med en høystandard bred gang- og sykkelveg (sykkelveg med fortau) parallelt med og sør for riksvegen (dimensjoneringsklasse H6). Det legges opp til dimensjonerende hastighet 60 km/time, noe som vil kreve særskilte sikkerhetstiltak for å hindre sammenstøt med ulike installasjoner som f.eks. trær, master mv. i tverrsnittet. Vest for Åkersvika vegkryss vil all utvidelse skje mot syd og inn mot Midtstranda. Mellom Åkersvika vegkryss og Åker allé vil Statens vegvesen Asplan Viak AS

8 ROS-analyse E6 Kåterud Arnkvern vegen følge dagens korridor og tilpasses det arealet som ligger mellom støyskjermen inn mot boligene ved Ridabu nord for riksvegen og Åker gård mot sør. 1.2.3 Overvannshåndtering Det legges til grunn en kombinert løsning for håndtering av overvannet fra veganlegget. På strekninger med ensidig fall mot midten av vegen skal overvannet samles opp i midtdeleren og ledes/pumpes til rensedammer. På øvrige strekninger legges det opp til infiltrasjon via infiltrasjonsfilter i sidegrøft (se figur under). Figur 2: Illustrasjonene over viser prinsipper for overvannshåndtering i Åkersvika naturreservat. 1.2.4 Støytiltak Det vil bli etablert støyskjerm med høyde på ca. 1 m på begge sider av E6 og på nordsiden av rv. 25 gjennom Åkersvika naturreservat. Dette vil dempe en stor del av hjulstøyen. Det endelige høydenivået på støyskjermen vil bli optimalisert i byggeplanfasen. For å skjerme boligbebyggelsen på Ridabu er det foreslått etablert støyskjerm på ca. 2,5 m langs påkjøringsrampen for nordgående trafikk i Åkersvika vegkryss. Lokale støyskjermingstiltak ved enkeltboliger skal vurderes i byggeplanfasen. Boliger som er aktuelle å vurdere er markert i plankartet til reguleringsplanen.

ROS-analyse E6 Kåterud Arnkvern 9 1.2.5 Viltgjerder Konsekvensene av en viltpåkjørsel i 100 km/t vil kunne være alvorlig. Det er derfor lagt opp til at det skal etableres tosidig viltgjerde med høyde 2,5 m fra Flagstadelvdeltaet og nordover til Arnkvern. Plassering av viltgjerdet fremgår av o-tegninger og plankartet. Fra Flagstadelvdeltaet og sørover til Kåterud vil støyskjermen på toppen av bratt fylling (1:1,5) ha en avvisende effekt for viltet. Det vil likevel være en risiko for viltulykker på strekningen og situasjonen bør overvåkes i driftsfasen. 2 METODE 2.1 Prosess Analysen er basert på krav i NH5814 og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) veileder om samfunnssikkerhet i arealplanlegging (2011). Analysen tar utgangspunkt i foreliggende forslag til løsninger i reguleringsplan (jf. kap. 1). I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter som Statens vegvesens håndbok N100 om vegog gateutforming. Bakgrunnen for analysen er plan- og bygningslovens 4-3, Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse, hvor følgende framgår: «Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Formålet med 4-3 er å gi grunnlag for å forebygge risiko for skade og tap av liv, helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. Oppgaven består i å ha sikkerhet som et perspektiv og en oppgave både i den sektorovergripende samfunnsplanleggingen, og i arealplanleggingen. Det er også en viktig sammenheng mellom samfunnsplanlegging og arealplanlegging på dette feltet. Analysen er gjennomført i henhold til trinnene som er vist i Figur 3. Statens vegvesen Asplan Viak AS

10 ROS-analyse E6 Kåterud Arnkvern Figur 3: Trinn i ROS-analysen Arbeidet med ROS-analysen har pågått parallelt med planprosessen for reguleringsplanen og har bestått av følgende delprosesser: ROS-samling den 27. januar 2014 med deltakere fra Statens vegvesen, Hamar kommune, Stange kommune, Hedmark Fylkeskommune, Fylkesmannen i Hedmark og HiAs. Sjekkliste for aktuelle hendelser (som vist i kap. 5) ble gjennomgått og det ble utarbeidet en foreløpig ROS-analyse. Det ble utarbeidet en miljørisikoanalyse som en del av arbeidet med plan for ytre miljø (YM-plan). Aktuelle problemstillinger/hendelser med miljørisiko ble gjennomgått for å avdekke behov for risikoreduserende tiltak i YM-planen. Miljørisikoanalysen foreligger som vedlegg til YM-planen. Den er også benyttet som grunnlag for utarbeidelse av den ordinære ROS-analysen til reguleringsplanen (dette dokumentet). ROS-samling med nødetater den 30. september 2014 med deltakere fra Sykehuset innlandet, Politiet, Hedmark brannvesen, Fylkesmannen i Hedmark, Hamar kommune og Statens vegvesen. Aktuelle hendelser relatert til beredskap, krisehåndtering, akuttsituasjoner (utslipp) og ulykker ble gjennomgått. Problemstillinger knyttet til tilgjengelighet for utrykningskjøretøy ble vurdert for både anleggs- og driftsfase. ROS-samling den 27. januar 2015 med deltakere fra Hamar kommune, Stange kommune, Hedmark Fylkeskommune, Fylkesmannen i Hedmark, HIAS og Statens vegvesen. Sjekkliste for aktuelle hendelser (som vist i kap. 5) ble gjennomgått. Rapport med ROS-analyse ble utarbeidet i etterkant av møtet. Deltakere på ROSsamlingen har fått utkast til rapport oversendt og er gitt mulighet til å komme med innspill før ferdigstillelse.

ROS-analyse E6 Kåterud Arnkvern 11 Analyseprosessen er styrt og rapportert av Asplan Viak AS. Fullstendige deltakerlister foreligger som vedlegg. I tillegg til arbeidet med ROS-analysen har Statens vegvesen gjennomført en intern trafikksikkerhetsrevisjon av planen i januar 2015. Det ble ikke avdekket store mangler ved revisjonen. 2.2 Kriterier for sannsynlighet og konsekvens Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Svært sannsynlig (4) kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede Sannsynlig (3) kan skje av og til; periodisk hendelse (en til flere ganger i året) Mindre sannsynlig (2) kan skje, men neppe oftere enn ca. hvert 10. år Lite sannsynlig (1) hendelsen er ikke usannsynlig, men skjer sjeldnere enn hvert 100. år Ved vurdering av sannsynlighet er det så langt mulig og relevant lagt kunnskap om historiske hendelser til grunn. Kriteriene for å vurdere konsekvenser av uønskete hendelser er vist i Tabell 1. Tabell 1: Kriteriene for å vurdere konsekvenser av uønskete hendelser. Personskade Miljøskade Skade på eiendom, forsyning mm 1. Ubetydelig Ingen alvorlig skade Ingen alvorlig skade Systembrudd er uvesentlig 2. Mindre alvorlig Ulykke med få/små skader Ikke varig skade Systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke fins 3. Alvorlig Ulykke med behandlingskrevende skader 4. Svært alvorlig Ulykke med personskade som medfører varig mén; mange skadd Midlertidig/behandlingskrevende skade Langvarig miljøskade System settes ut av drift over lengre tid; alvorlig skade på eiendom System settes varig ut av drift; uopprettelig skade på eiendom 5. Katastrofalt Ulykke med dødsfall Varig miljøskade Uopprettelig skade på viktig samfunnsfunksjon Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i Tabell 2. Statens vegvesen Asplan Viak AS

12 ROS-analyse E6 Kåterud Arnkvern Tabell 2: Matrise for risikovurdering Konsekvens: Sannsynlighet: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 5. Katastrofalt 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig. Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i fht nytte. Hendelser i grønne felt: Rimelige tiltak gjennomføres. Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene.

ROS-analyse E6 Kåterud Arnkvern 13 3 OVERORDNET RISIKOSITUASJON 3.1 Overordnede vurderinger I et større perspektiv er det først og fremst flom i Mjøsa som representerer den største risikofaktoren. Nærheten til et sårbart naturmiljø Åkersvika naturreservat er også viktig. 3.2 Hendelser og situasjoner det ikke er knyttet risiko til Hendelser som er vurdert i henhold til sjekklista, men som er kvittert ut fordi de ikke er relevante i planområdet/planen, er beskrevet her. 3.2.1 Naturrisiko Planområdet eller tiltaket som planen åpner for er vurdert til ikke å berøre hendelser knyttet til steinskred, steinsprang, sørpeskred, tidevannsflom, vind, radongass eller terrengformasjoner med spesiell fare. Gjennom planprosessen og prosess med kompensasjonsplan for Åkersvika naturreservat er det avklart at det ikke skal etableres terskler som avbøtende tiltak i Åkersvika. Terskler er derfor ikke vurdert i den endelige ROS-analysen. 3.2.2 Teknisk og sårbar infrastruktur Planområdet eller tiltaket berører ikke havn/kaianlegg, sykehus/-hjem eller andre institusjoner, forsvarsområder eller tilfluktsrom. 3.2.3 Virksomhetsrisiko Planområdet eller tiltaket berøres ikke av hendelser knyttet til støybelastning utenom vegen, kilder til akutt eller permanent forurensning, fare for elektromagnetisk stråling, ulykke med farlig gods til/fra planområdet, gruver, steintipper. Tiltaket er vurdert til å ikke være et terrormål i seg selv og det er ikke potensielle terrormål i nærheten. Statens vegvesen Asplan Viak AS

14 ROS-analyse E6 Kåterud Arnkvern 4 ANALYSE AV OG TILTAK MOT UØNSKEDE HENDELSER 4.1 Naturrisiko 4.1.1 Anleggsfasen Nr Hendelse Sannsynlighekvens Konse- Risiko Kommentar/tiltak 1. Løsmasseskred 2 2 Grunnundersøkelser og - erosjon og endring i nærmere vurdering av utforming elveleie (plastring) med grunnlag i hydrauliske beregninger. 2. Elveflom - flomtopper Flagstadelva 3 2 Flom i anleggsområdet vil kunne medføre utfordringer for anleggsarbeidet. 3. Alunskifer 4 1 Ved avdekking av alunskifer må dette håndteres etter gitte prosedyrer og massene må sikres mot avrenning. Det må avklares hvor aggressiv alunskiferen eventuelt er. Føringer for håndtering av alunskifer i anleggsfasen er innarbeidet i YM-plan.

ROS-analyse E6 Kåterud Arnkvern 15 4.1.2 Driftsfasen Nr Hendelse Sannsynlighekvens Konse- Risiko Kommentar/tiltak 4. Snø-/isskred; isgang 2 2 Vurderinger knyttet til risiko for Flagstadelva opphopning av is under Sælid bru er vurdert i eget notat (Asplan Viak 2014a). Bruer lengre opp i vassdraget er trolig mer utsatt for isgang. 5. Løsmasseskred erosjon og endring i elveleie 2 2 Behovet for plastring av vegfylling mot Flagstadelva vurderes nærmere. 6. 7. 8. Elveflom flomtopper i Flagstadelva Flom i Mjøsa kan føre til stengt veg Klimaendring; økt nedbør overvannshåndtering fra veganlegget 3 1 Det er gjennomført flomsoneberegninger for Flagstadelva som en del av planarbeidet. Ny E6 er planlagt å ligge over nivå for 200-års flom. 1 2 Ny E6 er planlagt å ligge over nivå for 200-års flom. 3 2 Overvannssystemet dimensjoneres til 200 års nedbørsintensitet + 20 prosent 4.2 Sårbare områder 4.2.1 Anleggsfasen Nr Hendelse Sannsynlighekvens Konse- Risiko Kommentar/tiltak 9. Sårbar flora 3 3 Anleggsarbeidet vil medføre inngrep i arealer med stor verdi for biologisk mangfold, inkludert lokaliteter med rødlistearter. Enkelte individer vil gå tapt. Risikoreduserende tiltak er innarbeidet i rigg- og marksikringsplanen. 10. Sårbar fauna/fisk forstyrrelser og utslipp fra anleggsvirksomhet Det er utarbeidet egen plan for avbøtende og kompenserende tiltak (Fylkesmannen i Hedmark 2015). Dette innebærer bl.a. krav til restaurering av våtmarksområder ved E6-traseen. 3 2 Det etableres restriksjoner for anleggsarbeidet i den viktigste hekke og gyteperioden. Statens vegvesen Asplan Viak AS

16 ROS-analyse E6 Kåterud Arnkvern 11. Naturvernområder midlertidig inngrep i Åkersvika naturreservat 3 3 Anleggsområder i reservatet tilbakeføres/restaureres etter at anlegget er ferdigstilt. Føringer for dette fastsettes i rigg- og marksikringsplan. 12. Vassdragsområder 3 2 Det etableres restriksjoner for anleggsarbeidet i vassdrag i den viktigste gyteperioden. Rutiner for måling av vannkvalitet i anleggsfasen skal etableres. Se for øvrig tiltak i YM-plan. 13. Automatisk fredete kulturminner 2 2 Det er registrert flere automatisk fredete kulturminner i området. Området er godt kartlagt. Kjente kulturminner vil bli merket tydelig for å unngå inngrep i anleggsfasen. Det er fastsatt rutiner for oppfølging dersom det påtreffes kulturminner i anleggsfasen. Nyere tids 14. N kulturminner/-miljø 15. Viktige landbruksområder risiko for jordpakking i anleggsfasen Parker og 16. friluftsområder hindringer for bruk i anleggsfasen 2 2 Nyere tids kulturminner langs traseen er kartlagt av Hedmark Fylkeskommune (2014). Det er fremhevet risiko for at enkelte bygninger, f.eks. stabburene ved Åker gård, vil kunne være utsatt for setningsskader i anleggsperioden. Det forutsettes at det iverksettes tiltak for å unngå denne type skader. 2 3 Føringer for anleggsdrift på dyrka mark er innarbeidet i rigg- og marksikringsplanen. 2 1 Brukere informeres om anleggsdrift gjennom ulike informasjonskanaler. 4.2.2 Driftsfasen Nr Hendelse Sannsynlighekvens Konse- Risiko Kommentar/tiltak Sårbar flora 3 3 Anleggsarbeidet vil medføre 17. inngrep i arealer med stor verdi for biologisk mangfold, inkludert lokaliteter med rødlistearter. Enkelte individer vil gå tapt. Risikoreduserende tiltak er innarbeidet i rigg- og marksikringsplanen.

ROS-analyse E6 Kåterud Arnkvern 17 18. 19. Vilt risiko for økt barrierevirkning Sårbar fauna/fisk forstyrrelser for fuglelivet Det er utarbeidet egen plan for avbøtende og kompenserende tiltak (Fylkesmannen i Hedmark 2015). Dette innebærer bl.a. krav til restaurering av våtmarksområder ved E6-traseen. 2 2 Det er kjent at rådyr trekker over E6 i området i dag. Det legges til rette for viltkryssing under E6 ved bruer og kulverter. 3 3 Det etableres en tosidig støyskjerm langs E6 gjennom naturreservatet. 20. Naturvernområder 2 3 Planen åpner for inngrep i naturvernområder. Dette skal erstattes i forholdet 1:3 med nye verneområder (iht. Miljøverndepartementets vedtaksbrev til kommunedelplanen) 21. Vassdragsområder Flagstadelva 3 2 Det skal i utgangspunktet sikres et naturlig vegetasjonsbilde i kantsoner langs vassdrag, herunder ved Flagstadelva nord for Vienkrysset. 22. 23. Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminne/- miljø (Se for øvrig pkt. 17, 19 og 20 mht. naturverdier i våtmark) 2 2 Det er ønskelig å fremheve kulturminnene tydeligere for brukere av området. Planen legger til rette for dette. 2 2 Hensynet til nyere tids kulturminner vil bli ivaretatt. Viktige 24. V landbruksområder permanent arealbeslag 3 2 Planen for ny E6 åpner for permanent arealbeslag i dyrka mark. Grunneiere tilbys løsning med «jordbruksfylling» som kan dyrkes opp. 25. Parker og friluftsområder 1 1 Planen legger til rette for etablering av tursti over Kråkholmene. Det opprettholdes krysningsmulighet for skiløype under Sælid bru. Statens vegvesen Asplan Viak AS

18 ROS-analyse E6 Kåterud Arnkvern 4.3 Teknisk og sosial infrastruktur 4.3.1 Anleggsfasen Nr Hendelse Sannsynlighekvens Konse- Risiko Kommentar/tiltak Vei, bru, knutepunkt 4 2 Det utarbeides faseplaner for å 26. trafikkmessige ivareta behovet for sikker utfordringer, uheldig for lokal næring og for byen trafikkavvikling i anleggsfasen. Trafikken skal i hovedsak avvikles på E6. E6 kan om nødvendig avlastes ved å legge til rette for omkjøring på lokalveger. 27. Brann/politi/ambulanse/ sivilforsvar (utrykningstid mm), anleggsfase 3 3 Utrykningskjøretøy, herunder ambulansetrafikk mellom Hamar og Elverum, vil kunne benytte lokalveger som alternativ til rv. 25. Fartsdumper på alternative veger kan fjernes i anleggsfasen. 28. Skade på kraftforsyning 1 2 Det vurderes behov for å heve eksisterende høyspentledning nord for Sælid bru, for å unngå kollisjon med kjøretøy i anleggsfasen. 29. Skade på vannforsyning og avløpsnett 2 2 Eksisterende VA-nett er kartlagt. Faseplan for omlegging skal foreligge for anleggsfasen. 30. Rørosbanen anleggsgjennomføring ved bygging av bru Annen infrastruktur 31. drens- og vanningsanlegg i landbruket 1 3 Kulvert etableres for kryssing av Rørosbanen. 1 1 Eksisterende anlegg kartlegges. Det etableres midlertidige løsninger i anleggsfasen ved behov. 4.3.2 Driftsfasen Nr Hendelse Sannsynlighekvens Konse- Risiko Kommentar/tiltak 32. Brann/politi/ambulanse/ 1 2 Etablering av firefelts veger er i sivilforsvar seg selv en forbedring mht. (utrykningstid mm), anleggsfase tilgjengelighet for utrykningskjøretøy. Det etableres åpninger i midtdeler på rv. 25 for å sikre fremkommelighet ved kø.

ROS-analyse E6 Kåterud Arnkvern 19 33. Kraftforsyning 1 2 Det vurderes behov for å heve eksisterende høyspentledning nord for Sælid bru. 34. 35. 36. Vannforsyning og avløpsnett Flomverk påvirkning på flomverk ved Flagstadelva Annen infrastruktur - drens- og vanningsanlegg i landbruket 2 2 Kulverter under E6 dimensjoneres også for fremtidig behov. 1 1 1 1 Berørte drens- og vanningsanlegg for landbruket erstattes. 4.4 Virksomhetsrisiko 4.4.1 Anleggsfasen Nr Hendelse Sannsynlighekvens Konse- Risiko Kommentar/tiltak Planen/tiltaket medfører 2 2 Støytiltak vurderes etablert tidlig i 37. økt støybelastning anleggsfasen slik at de får effekt anleggsstøy for anleggsstøy mot boligbebyggelsen. Grenseverdier i støyretningslinjen T-1442 legges til grunn for anleggsfasen. 38. Tiltak i planområdet som medfører fare for akutt forurensning 2 4 Beredskapsplan skal foreligge. Det stilles krav til standard på maskinpark og vannkvaliteten overvåkes. 39. 40. Tiltak i planområdet som medfører fare for forurensning til grunn eller sjø/vassdrag Luftforurensning støv fra anleggsarbeid 4 2 Vannkvaliteten overvåkes. Føringer for å motvirke avrenning mm. er beskrevet i YM-plan. 3 2 Grenseverdier for forurensning i anleggsfasen er beskrevet i YMplan. 41. 42. Biologisk forurensede masser spredning av fremmede arter i anleggsfasen 2 3 Føringer for massehåndtering er beskrevet i YM-plan og i rigg- og marksikringsplan. Forurenset grunn 2 2 Forurensningsforskriften ligger til grunn for anleggsarbeidet. Tiltak er beskrevet i YM-plan. Mulig kvikksølvforurensning må undersøkes nærmere før det eventuelt åpnes nytt løp for Svartelva. Statens vegvesen Asplan Viak AS

20 ROS-analyse E6 Kåterud Arnkvern 43. Avfallsbehandling 2 1 Det stilles krav til sorteringsgrad i YM-plan. Ulykke med 44. gående/syklende fremkommelighet og trafikksikkerhet i anleggsfasen Andre ulykkespunkter 45. langs veg uhell til/fra busslommer 46. Annen virksomhetsrisiko redusert tilgjengelighet til næringsvirksomhet i anleggsfasen Materialvalg og 47. M energibruk - risiko for at materialvalg og energibruk ikke er optimalisert 2 3 Det utarbeides plan for trafikksikkerhet i anleggsfasen. 1 4 Unngå å lede myke trafikanter mot anleggsområdet 3 1 2 2 Det gjennomføres en LCAanalyse som vil kunne legges til grunn for materialvalg i prosjektet. 4.4.2 Driftsfasen Nr Hendelse Sannsynlighekvens Konse- Risiko Kommentar/tiltak Planen/tiltaket medfører 2 2 Det etableres støyskjerm på ca. 48. økt støybelastning 1 m langs E6 og på nordsiden av rv. 25 i reservatet, samt skjerm på 2,5 m langs nordgående påkjøringsrampe ved Ridabu. Lokale tiltak skal gjennomføres ved enkeltboliger. Grenseverdier i støyretningslinjen legges til grunn for lokale støyskjermingstiltak. 49. Tiltak i planområdet som medfører fare for akutt forurensning 1 4 Beredskapsplan skal foreligge. Lokalt brannvesen har tilgang på renseutstyr. 50. 51. Tiltak i planområdet som medfører fare for forurensning til grunn eller sjø/vassdrag avrenning fra vegbanen Luftforurensning over grenseverdier 3 2 Overvannet fra deler av anlegget ledes via grøfter til rensedammer. På andre strekninger legges det opp til infiltrasjon i sidearealene. Det etableres rutiner for overvåkning av vannkvaliteten i driftsfasen, herunder rensedammenes funksjonalitet. 2 2 Risiko for luftforurensning er vurdert og beskrevet i eget notat. (Asplan Viak 2014). Risikoen er vurdert til å være innenfor

ROS-analyse E6 Kåterud Arnkvern 21 52. Biologisk forurensede masser fremmede arter akseptabelt nivå. Det er anbefalt at det gjennomføres en nærmere utredning for rv. 25. 2 3 Spredning og spiring av fremmede arter langs E6 og rv. 25 overvåkes i driftsfasen. Tiltak iverksettes om det avdekkes spredning av fremmede arter ved veganlegget. 53. Ulykke i av-/påkjørsler 2 3 Vegkryss utformes iht. vegnormalen, med godkjente avvik for bl.a. kryssavstand. 54. Ulykke med gående/ syklende 2 3 Det legges opp til planskilte kryssinger for gang- og sykkelveg ved rv. 25. 55. 56. 57. 58. Andre ulykkespunkter langs veg uhell til/fra busslommer 1 4 Busslommer er utformet iht. vegnormalen Viltpåkjørsler 2 3 Det etableres tosidig viltgjerde på nordre deler av strekningen. På sørlige deler av strekningen vil støyskjerm på toppen av fylling ha en viss barriereeffekt for viltet. Det er en fare for at viltet kommer inn på veganlegget gjennom åpninger i viltgjerdet i kryssområder. Skog/-lyngbrann 2 2 Det har vært tilfeller med ukontrollerte branntilløp i området tidligere. Dambrudd Nybusjøen 1 1 Hamar kommune vurderer dette mht. foreliggende dambruddsanalyse. Ved inngrep i Flagstadelva vil tiltaket kunne påvirke tiltaksklassen. Skiløypetrasé usikker 59. U is ved kryssing av s Flagstadelva i k k 2 1 Usikker is ved kryssing under Sælid bru vil kunne utgjøre en risiko for skiløpere. Statens vegvesen Asplan Viak AS

22 ROS-analyse E6 Kåterud Arnkvern 4.5 Hendelser med naturrisiko Tabell 3: Risikovurdering naturrisiko ((a) anleggsperioden) Sannsynlighet: Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 5. Katastrofalt 4. Svært sannsynlig 3(a) 3. Sannsynlig 6 2(a),8 2. Mindre sannsynlig 1(a),4,5 1. Lite sannsynlig 7 4.5.1 Anleggsfasen I anleggsfasen vil det være risiko for knyttet til løsmasseskred, elveflom og risiko for avdekking av alunskifer. Arealene ved Flagstadelva vil være spesielt utsatt for denne type hendelser i perioder med flom i anleggsfasen. Det er imidlertid ikke store skråninger eller spesielt sårbar virksomhet i nærheten slik at konsekvensen vil være mindre alvorlig ved hendelser. Føringer for håndtering av alunskifer er beskrevet i YM-planen og vil bli videre fulgt opp gjennom krav i kontrakt med entreprenør. 4.5.2 Driftsfasen For driftsfasen er det vurdert hendelser knyttet til isgang i Flagstadelva, løsmasseskred og erosjon i elveleiet, flom og økte nedbørsmengder som følge av klimaendringer. Risiko for opphopning av is under Sælid bru er vurdert som liten. Enkelte punkter, som f.eks. brufundamenter, vil kunne være utsatt for løsmasseskred og erosjon i elveleiet som følge av flom. Det forutsettes at det tas høyde for dette ved prosjektering av konstruksjoner. Kjørebanen for ny E6 er planlagt å ligge over nivå for 200-års flom. Ved flom over dette nivået må vegen stenges. Dette vil få samfunnsmessige konsekvenser i kortere perioder, men sannsynligheten for flom over dette nivået vurderes som liten. Erfaringer fra de senere årene tilsier imidlertid at det er en viss usikkerhet knyttet til hvor hyppig slike flommer vil forekomme i fremtiden. Det er utarbeidet nye flomsoneberegninger for Flagstadelva som en del av planarbeidet. Klimamodeller og scenarier for fremtidig klimautvikling tilsier at årsnedbøren vil øke over hele landet, men enkelte modeller antyder at Østlandet vil kunne få noe mindre sommernedbør. Framskrivningene peker i retning av at økningen vil komme i form av økt nedbørsintensitet og ikke nødvendigvis flere dager med nedbør (Meteoroligisk institutt 2014). Overvannssystemet ved veganlegget dimensjoneres til 200-års nedbørsintensitet, samt en sikkerhetsmargin.

ROS-analyse E6 Kåterud Arnkvern 23 4.6 Hendelser i sårbare områder Tabell 4: Risikovurdering for sårbare områder ((a) anleggsperioden) Sannsynlighet: Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 5. Katastrofalt 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 10(a),12(a),18, 21,24 2. Mindre sannsynlig 13(a),14(a),22, 23 9(a),11(a),17, 19 15(a),20 1. Lite sannsynlig 16(a),25 4.6.1 Anleggsfasen Anleggsarbeidet vil innebære midlertidige inngrep vassdragsområder og i Åkersvika naturreservat med arealer som har stor verdi for biologisk mangfold. Enkelte individer vil gå tapt. Risikoreduserende tiltak er beskrevet i YM-plan og rigg- og marksikringsplan. Det er utarbeidet egen plan for avbøtende og kompenserende tiltak (Fylkesmannen i Hedmark 2015). Dette innebærer bl.a. krav til restaurering av våtmarksområder ved E6-traseen. Det er fastsatt restriksjoner for anleggsarbeidet i den viktigste gyte- og hekkeperioden. Det skal etableres et opplegg for overvåking av vannkvaliteten i anleggsperioden. Inngrepsgrense for anleggsarbeidet er angitt i rigg- og marksikringsplanen og merkes opp med alpingjerde før anleggsstart. Det er flere automatisk fredete kulturminner ved anleggssonen. Kjente kulturminner skal merkes med alpingjerde i anleggsfasen for å unngå inngrep. Anleggsarbeidet vil flere steder gjennomføres over dyrka mark og det vil være risiko for en forringelse av disse arealene som følge av bl.a. jordpakking. Det skal gjøres tiltak for å redusere slike skader. Det vises forøvrig til YM-planen for ytterligere føringer for anleggsarbeidet i sårbare områder. 4.6.2 Driftsfasen Tap av arealer i Åkersvika naturreservat skal erstattes med tre ganger så stort areal med nye verneområder. Disse tiltakene er beskrevet i plan for avbøtende og kompenserende tiltak (Fylkesmannen i Hedmark 2015). Det etableres tosidig støyskjerm på ca. 1 m langs E6 gjennom reservatet for å skjerme fuglelivet mot støy. Det skal legges til rette for viltkryssing under E6 ved bruer og kulverter. Det etableres også egne viltkryssinger ved utbygging av firefelts E6 på tilgrensende parseller. Statens vegvesen Asplan Viak AS

24 ROS-analyse E6 Kåterud Arnkvern 4.7 Hendelser knyttet til teknisk og sosial infrastruktur Tabell 5: Risikovurdering for teknisk og sosial infrastruktur ((a) anleggsperioden) Sannsynlighet: Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 5. Katastrofalt 4. Svært sannsynlig 26(a) 3. Sannsynlig 27(a) 2. Mindre sannsynlig 29(a) 1. Lite sannsynlig 31(a) 28(a) 30(a) 4.7.1 Anleggsfasen I forbindelse med anleggsfasen er det identifisert risiko knyttet til hendelser i forbindelse med trafikkmessige utfordringer, adkomst for utrykningskjøretøy og noe uheldige virkninger for lokalt næringsliv. Det skal foreligge faseplaner for trafikkavvikling i anleggsfasen. Trafikken skal i utgangspunktet avvikles langs E6-traseen, men det kan om nødvendig legges til rette for omkjøring på lokalveger. Utrykningskjøretøy vil også kunne benytte lokalvegene og det er aktuelt å fjerne fartsdumper og gjøre andre tiltak for å bedre fremkommeligheten på disse vegene i anleggsfasen. Hensynet til vann- og avløpsnett og drens- og vanningsanlegg i landbruket forutsettes å bli ivaretatt gjennom midlertidige løsninger i anleggsfasen, eller ved at nye anlegg etableres før det gjennomføres inngrep i gamle anlegg. 4.7.2 Driftsfasen Etablering av firefelts veg vil i seg selv gi bedre fremkommelighet for utrykningskjøretøy. Det etableres åpninger i midtdeler på rv. 25 for å sikre fremkommelighet ved kø. Det tas høyde for behov for økt kapasitet på vann- og avløpsnettet i fremtiden ved dimensjonering av kulverter for fremføring av VA-anlegget. 4.8 Hendelser knyttet til virksomhetsrisiko Tabell 6: Risikovurdering for virksomhetsrisiko ((a) anleggsperioden) Sannsynlighet: Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 5. Katastrofalt 4. Svært sannsynlig 39(a) 3. Sannsynlig 46(a) 40(a),50,51 2. Mindre sannsynlig 43(a),59 37(a),42(a), 47(a),48,57 41(a),44(a),52, 53,54,56 38(a) 1. Lite sannsynlig 58 45(a),49,55

ROS-analyse E6 Kåterud Arnkvern 25 4.8.1 Anleggsfasen Anleggsarbeidet vil kunne føre til økt støybelastning til omgivelsene. Det vil også være risiko for forurensning til terreng og vassdrag, samt luftforurensning i form av støv fra anleggsvirksomheten. Grenseverdier i støyretningslinjen, T-1442, skal legges til grunn for anleggsarbeidet og det skal vurderes å gjennomføre skjermingstiltak tidlig i anleggsperioden slik at de får effekt for anleggsarbeidet. Det er også fastsatt grenseverdier for luftforurensning (støv-/partikkelinnhold i luft). Det er beskrevet risikoreduserende tiltak mht. forurensning fra anleggsvirksomheten i YM-planen. Både forebyggende tiltak og krav til beredskap for å håndtere eventuelle hendelser er beskrevet. Vannkvaliteten skal overvåkes i anleggsfasen for å avdekke eventuell forurensning til vassdrag. Det er identifisert risiko for spredning av fremmede arter i forbindelse med massehåndtering i anleggsområdet. Føringer for forsvarlig massehåndtering er beskrevet i YM-planen. 4.8.2 Driftsfasen For driftsfasen er det spesielt risiko knyttet til økt støybelastning til naturreservatet og boligområder i nærheten av anlegget. Grenseverdier i støyretningslinjen, T-1442, skal legges til grunn for støysituasjonen i driftsfasen. Det skal etableres støyskjerm på ca 1 m langs E6 og på nordsiden av rv. 25 gjennom Åkersvika naturreservat. Siden ny E6 etableres gjennom et sårbart våtmarksområde vil det være stor konsekvens knyttet til tankbilvelt og andre hendelser som kan medføre fare for akutt forurensing. Det skal foreligge beredskapsplaner for å håndtere denne type hendelser i området. Lokalt brannvesen har tilgang på renseutstyr. Risiko for avrenning fra vegbanen håndteres ved at vannet på utsatte strekninger ledes via grøfter til rensedammer. Risiko for trafikkulykker i kryss og ulykker med gående og syklende reduseres gjennom planskilte kryssinger for gående og syklende. Veganlegget og kryss utformes iht. vegnormalen, med unntak for godkjente fravik, bl.a. for kryssavstand. Risiko for viltpåkjørsler reduseres ved at det etableres tosidig viltgjerde på den nordre delen av strekningen. På sørlige deler av strekningen vil støyskjerm på toppen av fylling ha en viss barriereeffekt for viltet. Det vil likevel være en viss fare for at viltet kommer inn på veganlegget gjennom åpninger i viltgjerdet i kryssområder. Inntil situasjonen er avklart vil det kunne oppstå farlige situasjoner for både vilt, trafikanter og mannskaper som må jage ut viltet eller gjennomføre avliving. Det er kjent et tilfelle av ukontrollert branntilløp i området fra de senere årene. I ytterste konsekvens vil vegene måtte stenges på grunn av røykutvikling ved brann. Det er vanskelig å påvirke sannsynligheten for denne type hendelser gjennom grep i reguleringsplanen. Bruk av åpen ild må eventuelt reguleres gjennom forvaltningsplanen for naturreservatet. Statens vegvesen Asplan Viak AS

26 ROS-analyse E6 Kåterud Arnkvern 5 REFERANSER Asplan Viak. 2014a. Flomvurderinger. Notat datert 07.11.14. Asplan Viak. 2014b. E6 Kåterud Arnkvern. Behov for beregning av lokal luftkvalitet. Notat. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 2011. Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet (Revidert utgave 2011). Fylkesmannen i Hedmark. 2015. Overordnet plan for avbøtende og kompenserende tiltak. Foreløpig versjon datert 20.01.2015. Hedmark fylkeskommune. 2014. Utbygging av E6 firefelts motorveg, Kåterud-Arnkvern. Nyere tids kulturminner. Bygninger, veger og landskap. Registrering og kulturvernfaglig vurdering. Meteorologisk institutt. 2015. Lokalisert her 09.02.15: http://met.no/klima/fremtidsklima/virkninger/klimaendringer_i_norge/ Statens vegvesen. 2013. Veg- og gateutforming. Håndbok N100.