for barn og unges psykiske helse Nr. 4 // 2011 90. årgang MAGASINET VOKSNE FOR BARN Fire 14-åringer om vennskap 17-åringen joy erstattet piller med vennskap foreldrenes ansvar å gi barn sosial kompetanse kommunelegen i seljord ønsker seg en romsligere normalitet vennskap og Tema vennskap og sosial kompetanse Norges eneste spesialblad om barn og unges psykiske helse
Innhold nr 4 // 2011 6 10 aktuelt venner er verdifulle! Det er de fire 14-åringene fra Oslo helt enige om. livsviktig kunnskap Det viktigste foreldre lærer sine barn er sosial kompetanse, mener forsker. 22 6 22 36 ingen bøller på bøler Rådgiver Merete Borg ved Bøler ungdomsskole tar elevenes trivsel på alvor. små mennesker vil også ha venner Vi besøker Industriveien barnehage i Nittedal. 16 innspill strømninger: Tragedien på Utøya i sommer viste oss at mennesker i krise ofte er i stand til å ta presise og kloke avgjørelser. 18 fagartikkel: Førsteamanuensis Ingrid Lund skriver om hvordan vi kan ivareta «de stille barna». 36 41 bekymring: Sønnen deres har ingen venner, og det er vondt både for gutten og foreldrene. Magasinet voksne for barn Utgiver Organisasjonen Voksne for Barn Adresse Stortorvet 10, 0155 Oslo Telefon 23 10 06 10 Telefax 23 10 06 11 e-post vfb@vfb.no Internett vfb.no Bankgiro 7032.05.82189 redaksjonen: Ansvarlig redaktør Generalsekretær Randi Talseth FUNGERENDE Redaktør Ingeborg Wiese, ingewies@online.no I redaksjonen Charlotte Bergløff, Sidsel Skotland, Therese Borge, Christopher Olssøn Design Grafisk Form as, lill@grafiskform.no Trykk Gamlebyen Grafisk Forsidefoto Therese Borge Abonnement Kr. 350,- pr. år for 5 nummer medlemskap Kr. 350,- pr. år Løssalg Kr. 70,- pr. magasin Opplag 5 300 ISSN 0801-1346 Det må ikke kopieres fra dette blad i strid med ånds verk loven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Husk å oppgi abonnementsnummer ved adresseforand ring eller ved oppsigelse. Magasinet Voksne for Barn har tidligere hatt navnene «Sinnets Helse» og «temamagasin for foreldre OM». 2 4 /2011
innspill kronikk randi talseth Generalsekretær, Voksne for Barn Vennskap den gode forsikringen! Vi mennesker er sosiale vesener og har et grunnleggende behov for å føle tilhørighet til andre. Viktigst for alle barn og unge er selvsagt foreldrene, men på en veldig god andreplass særlig i ungdomsårene, kommer venner. Det å få venner handler nettopp om det enkelte barns sosiale kompetanse. Vennskap kommer ikke av seg selv man må by på seg selv i «passe doser», få tilbake noe positivt og oppleve det som givende. Det gjelder både barn og voksne der er vi nok ganske så like. I Voksne for Barn sprer vi programmet «Zippys venner» til så mange barn i småskolen som mulig. En viktig målsetning i programmet er at barna blir bevisstgjort på hvordan man både skaffer seg venner, hvordan man selv er en god venn og hva som trengs for å holde på gode venner. Det er ikke selvsagt at barn kan dette, fordi den sosiale kompetansen må også læres og utvikles. I vår organisasjon har vi kontakt med mange utsatte barn og unge direkte. De lever i familier hvor foreldrene har problemer i forhold til rus eller psykisk sykdom, og ikke har så mange muligheter til å være gode nok foreldre. Når vi har spurt disse unge om hva som hjelper på deres situasjon er svaret unisont: Venner! Voksne for Barn har også tidligere arbeidet mye med ungdom som faller utenfor, blant annet gjennom programmet «Exit ungdom ut av voldelige grupper». Dette arbeidet skal nå vurderes igangsatt igjen. Et hovedpoeng i arbeidet med ungdom i grupper, som på mange måter er utenfor samfunnet, er at disse gruppene ofte tilbyr ungdom tilhørighet og en plass i et sosialt fellesskap. Det er noe mange av dem har manglet før de sluttet seg til gruppen eller gjengen. Det er som kjent bedre å være noen enn ingen. Mange av disse miljøene greier å rekruttere nye medlemmer fordi de opptrer som fars figurer, storebrødre og liknende, og gir den enkelte ungdom en følelse av å bety noe. Det har ikke storsamfunnet klart å tilby. Det er blitt enda lettere å slutte seg til slike miljøer nå, fordi mange av dem bare krever at du deltar på nett og i nettsamfunn. Vi vet at ungdom kan leve et helt eget liv på nett isolert fra det fysiske, sosiale livet. En ensom person kan bygge sin egen identitet helt selv. En avvikende personlighet kan trigges i å fortsette på denne ferden. Magne Raundalen har kalt dette «livet i de mentale grotter». De sitter i sitt mørke i grotten og forsøker å forme sin verden og bilde av seg selv i den. Vi utenfor ser ikke at de sitter der hvis vi ikke følger med på hver og en. Da tenker jeg ikke over våkning først og fremst selv om det også trengs men sosialt sett. Vi har et oppdrag i å påse at alle inkluderes, og det starter i barnehagen, i skolen, på fritida og overalt der barn ferdes. Det store spørsmålet er hva som skjer når en ungdom kommer ut av grotten. Hva skjer da? Kommer han (det er som oftest gutter som begår de dramatiske ugjerningene) med våpen i hånd og skal hevne seg, få oppmerksomhet for egne idéer og villfarne samfunnsforståelse? I juli opplevde vi nettopp dette. I Finland og flere andre land har de hatt skoleskytinger med flere drepte. Jeg forsøker ikke å gi enkle forklaringer på hvorfor noen ungdommer havner i en slik mental grotte og begår voldelige handlinger, for bildet er sammen satt. Men vi kan gjøre noe! Vi kan blant annet sørge for at vi bevisst bygger et inkluderende samfunn og gir alle barn og unge en opplevelse av tilhørighet. Vårt oppdrag er også å utvikle barns sosiale kompetanse og ikke minst tilrettelegge for at de har tid til, og får kunnskap om å bygge rela sjoner til andre barn, bygge vennskap. Det er den beste forebyggingen vi kan få til, slik at de mentale grottene blir så få som mulig! l «Magne Raundalen har kalt dette «livet i de mentale grotter».» Foto: Christopher Olssøn 3 4/2011
små stoff Bred lansering av fersk Skal rapport stå på om side vold 4 i bladet!!! mot barn Oslo 30. november 2011 Haugesund 6. desember 2011 Tønsberg 7. desember 2011 Stjørdal 8. desember 2011 Informasjon og påmelding www.vfb.no Foto: Anne Lise Norheim ER DU REDD FOR Å GÅ HJEM? Blir du utsatt for vold eller overgrep? Eller ruser de voksne seg? Da kan du ringe gratis på 116 111. Vi kan hjelpe deg. Ring også hvis du tror at noen har det sånn. Åpningstid kl. 15.00-08.00 på hverdager, døgnåpen i helger og helligdager. Telefon: 116 111 (gratis) E-mail: alarm@116111.no SMS: 41 71 61 11 Telefon fra utlandet: +47 95 41 17 55 www.116111.no 4 4 /2011
på direkten Navn: Birthe Bratvold Alder: 38 år stilling: Informasjonsrådgiver Har jobbet i Voksne for Barn: 2 måneder På direkten med Birthe Hva holder du på med akkurat nå? Jeg holder på med å lage «Barn i Norge» rapporten, som i år har vold som tema. Den skal lanseres i desember. Samtidig planlegger jeg nye nettsider, som skal hete «Når barn er pårørende». Hvis du skal gi tre stikkord som sier noe om hvem Voksne for barn er, hva sier du? Da sier jeg at det er en organisasjon preget av engasjerte, varme og kunnskapsrike mennesker. Hvis du fikk endre ett forhold i Norge, hva ville det være? Det ville være å forsterke fokuset på barn som pårørende av rusmisbrukere og psykisk syke. Hva er viktigst for deg for at du skal ha en god psykisk helse? Da vil jeg si nok søvn, godt kosthold og at de jeg bryr meg om har det bra. Beste barndomsminne? Det er lange sommerferier i Kristiansand. Jeg husker luftige sykkelturer med mormor, hvor jeg satt på bagasjebrettet, og båtturer med mammas tante og onkel i den sørlandske skjærgården. HVILKEN BOK VILLE DU ANBEFALE EN VENN Å LESE? Jeg vil anbefale «Lyden av de andre som bor her», av Solveig Moen Rusten. Det er en stille, fin og ettertenksom bok. Hva har gjort deg glad i det siste? Jeg blir glad av å arbeide her i Voksne for Barn, og jeg blir glad av å følge ungene mine gjennom tannfelling, skole- og barnehagestart. 5 4/2011
aktuelt vennskap Venner er verdifulle! Vennskap må pleies for å vokse og vare. Nærhet, tillit, dialog og tid er hovedingredienser i et godt vennskap, sier fire 14-åringer vi har snakket med. Etter Utøya tar de ikke lenger venner for gitt. tekst Birgitte Wærås foto Therese Borge Denne sommeren forandret mye. Vi kan ikke bare forvente alt lenger. Vi må jobbe for at forhold skal være sånn som vi vil ha dem, sier Elizabeth Varkøy. Etter 22. juli har jeg tenkt mye på hvordan det ville føles å miste nære venner. Det ville være helt forferdelig. Nå prøver jeg å bli kjent med flere mennesker og å ta opp igjen kontakten med venner som jeg ikke har sett på lenge. Å ha venner er så verdifullt! Når jeg krangler med noen nå, blir jeg veldig lei meg. Jeg får rare tanker om at kanskje dette er siste gangen vi snakker sammen. Derfor prøver jeg å ordne opp neste gang jeg treffer han jeg har kranglet med. Hvis jeg krangler med en i familien, kan det vel ta et par timer før jeg sier sorry, forteller Sigvald Remøy. Vennskap må pleies Det er sensommerdag i Oslo, og vi har invitert de to på kafé for å diskutere vennskap sammen med klassevennene Mathilde Hyldal Eberholst og Thoai Do Van. Alle fire er elever i klasse 9A på St. Sunniva skole i Oslo sentrum. Har du fått en venn, har du fått en du kan fortelle nesten alt til, synes Mathilde. Og en man kan stole på, kommer det nesten i kor fra de tre andre. Men 14-åringene er enige om at vennskap må jobbes med. Venneforhold krever energi og pleie. De går ikke av seg selv, og det er viktig at vi skaper minner og snakker mye sammen, slår Elizabeth fast. Derfor passer hun på å avtale treff med venner, og skape tid for dem i livet sitt. De tre andre rundt bordet nikker. Thoai forteller at han noen ganger dropper fotballtrening for å treffe en kamerat som har flyttet. Han er viktig for meg og jeg vil beholde ham som venn. Grensesetting Selv om venner er viktige og tar mye plass i livene deres, skjer det at ting kan bli for intense. I alle fall for Elizabeth og Mathilde. Begge jentene har opplevd at de har måttet sette grenser for vennskap fordi de har følt seg invadert. Det kan noen ganger bli litt mye av noen, sier de. Aldri! utbryter Thoai. Mathilde er kjempegod venninne med ei i klassen. Noen ganger får de så store doser av hverandre at de blir enige om at de må holde avstand fra hverandre i noen dager. Det går begge veier, den som trenger et pustehull sier bare fra til den andre, og så unngår de hverandre til pausen har vart lenge nok. Det skal godt vennskap til v 6 4 /2011
«Etter terroren i sommer blir jeg veldig lei meg når jeg krangler med noen. Jeg får rare tanker om at dette kanskje er siste gangen vi snakker sammen.» Sigvald, 14 år 7 4/2011
aktuelt vennskap facebook: For Mathilde (t.v.) og Elizabeth er det ikke viktig å telle venner på Faacebook. «Jeg kan bli venner med alle, jeg, uansett interesser, politikk eller religion. Den eneste grunnen til at jeg ikke kan bli venner med noen, må vel være at de ikke liker meg, ha, ha» Mathilde, 14 år for å tåle slikt. Mange jenter driver med lite og har god tid til venner. Da kan man fort bli litt lei. Jeg gjør noe hele tiden, jeg, derfor blir det ikke for intenst, mener Sigvald. Aldri! utbryter Thoai nok en gang. En annen gruppe venner de setter grenser for er foreldre. De kan godt være venner med foreldrene, men de er ikke venner av foreldrene. Det går et skille der. Akkurat hvor skillet går er ikke så lett å si, men å dra på fest med foreldre er uaktuelt. Det er også viktig at foreldre ikke vet alt om dem. Alle 14-åringer har rett til privatliv, er de skjønt enige om. De voksne også, forresten. De vil ikke vite alt foreldrene tenker, tror og gjør heller. Langdistansevenner De fire tenåringene er født i 1997 og oppvokst med internett, e-post, nettprat og webcam. Noen venner har de bare kontakt med på nett. Sigvald bodde to år i Sør-Afrika da han var 7-8 år og gikk andre og tredje klasse der. Han har fremdeles god kontakt med en fra den tida, men om de kan forbli venner er han usikker på. Jeg tror det kan bli litt tøft. Han kan jo ha skiftet personlighet eller endret seg for mye. Sånne nyanser i vennskapet klarer jeg ikke å fange opp over nettet. Alle er selvfølgelig på Facebook. Mathilde og Elizabeth synes ikke mange venner der gir økt status, men de ser rundt seg at mange er uenige. For Thoai er det et poeng å ha de samme vennene på Facebook som han har ellers. Han er ikke interessert i at ukjente han har felles venner med skal få tilgang til deler av hans «vegg». Dette er ikke bare et spørsmål om vennskap, men også om sikkerhet. Han vil i størst mulig grad ha kontroll på hva folk kan få vite om ham på nett. Det er jo noen som legger til folk de kun har møtt én gang, for meg er det poengløst. Men folk må jo få gjøre som de vil, understreker Elizabeth. Det er litt konkurranse. De som er med i konkurransen sier uten å si det «jeg har mer venner enn deg» til hverandre, mener Sigvald. Venneroller St. Sunniva har elever fra hele Oslo og omegn, og er ikke en nabolagsskole slik skoler vanligvis er i Norge. Dermed har elevene gjerne ulike venner på skolen og hjemme, i tillegg til at de har venner på nett og i ulike fritidsaktiviteter. Jeg er nok en venn på ulike måter, avhengig av hvor jeg er og hvem jeg er sammen med. Jeg er aktiv danser og merker at jeg oppfører meg litt annerledes med dansevenner enn med klassevenner. 8 4 /2011
klassevenner i 9a på St. Sunniva skole: Fra venstre, ElizabethVarkøy, Sigvald Remøy, Thoai Do Van og Mathilde Hyldal Eberholst. Men jeg er uansett meg selv, det er bare ulike sider ved meg som kommer fram avhengig av hvem jeg er sammen med, tror Elizabeth. Ja, og for meg er det også forskjellig hva jeg snakker med ulike venner om. Er jeg med guttevenner blir det fort litt jentesnakk, mens jeg aldri snakker fotball med jenter, for eksempel, forklarer Thoai, som bruker mye av tiden sin på fotballtrening. Han har en tvillingbror, noe som ofte kompliserer det å ha venner. Ifølge Thoai krangler han og broren ofte. Ettersom de har felles omgangskrets påvirker gjerne kranglene tilværelsen til vennene deres også. Som regel sier en av dem til meg at vi må bli venner igjen fort. De gidder ikke bare være venn med en av oss. Kranglene våre varer heldigvis ikke så lenge, fordi vi alltid har et press på oss til å ordne opp. Krangling og tap Det er ikke bare søsken det krangles med. Alle rundt bordet har kranglet med venner. Noen vennskap er blitt borte. Elizabeth har byttet skole og opplevd at det ble tøft å holde kontakt med to gamle venner, samtidig som hun skulle pleie nye bekjentskaper og ha nok tid til dansingen. Tiden strakk rett og slett ikke til og de gamle vennene ble sure på henne. Meningsløst, syntes hun, men konflikten ligger der fremdeles og vennskapet tok slutt. Vennskap blir borte, men jeg ser for meg at jeg beholder mange vennskap gjennom videregående i hvert fall, sier Elizabeth. Og etterpå så Hun lar setningen henge i luften. Det er vanske lig å spå om fjern framtid. Venneløs Å få nye venner er som regel enkelt når man har en passe stor omgangskrets fra før. Men hvordan skaffer man seg venner når man ikke har noen fra før? De må være hyggelige, sier Mathilde og høster latter. Og så må de vise interesse for dem de ønsker å bli kjent med, vise at de bryr seg. Da går det greit. De har alle sett nykommere på skolen som blir gående alene og ser lei seg ut. Selv om det er trist å se, mener tenåringene at den som er ny har et ansvar for å ta tak i egen situasjon. De må åpne seg. Jeg opplevde at jeg ikke fikk respons da jeg nærmet meg en som var ny på skolen. Det ordnet seg for ham etter noen uker, men det kunne gått mye fortere om han hadde vært mer åpen fra begynnelsen av, mener Thoai. På spørsmål om det er noen de ikke har lyst til å bli venner med, blir alle fire stille en god stund. Jeg kan bli venner med alle, jeg, uansett interesser, politikk eller religion. Den eneste grunnen til at jeg ikke kan bli venner med noen, må vel være at de ikke liker meg, smiler Mathilde. l 9 4/2011
«Et sosialt kompetansebegrep uten inkludering av selvhevdelse er et «farlig» begrep.» 10 4 /2011
aktuelt vennskap Sosial kompetanse er det viktigste vi lærer oss Vår sosiale kompetanse påvirker hvordan vi har det, hvordan vi gjør det på skolen og i arbeidslivet og hvordan vi fungerer i hverdagen. Kort og godt: Livsviktig. tekst Sidsel Skotland illustrrasjonsfoto Thinkstock God sosial kompetanse er det viktigste utviklings- og læringsmålet for alle barn. Det er en form for kompetanse som i stor grad påvirker både hvordan vi har det, hvor godt vi presterer og hvordan vi fungerer på en rekke områder i hverdagen, sier Mari-Anne Sørlie, som er spesialpedagog og forsker ved Atferdssenteret. Men hun understreker at det ikke finnes noen enhetlig definisjon av dette begrepet internasjonalt, og at det i likhet med mange andre begreper innenfor det lærings- og utviklingspsykologiske feltet er vanskelig å avgrense sosial kompetanse i forhold til andre begreper som for eksempel sosial intelligens. Forutsetningen for vennskap Ved Atferdssenteret, der de befatter seg mye med nettopp sosial kompetanse, har de landet på Terje Ogdens definisjon: «Sosial kompetanse er relative stabile kjennetegn i form av kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner. Den fører til en realistisk oppfatning av egen kompetanse, er en forutsetning for sosial mestring og for å oppnå sosial akseptering eller etablere nære og personlige vennskap.» Sosial kompetanse dreier seg med andre ord om et sett av sosiale kjerneferdigheter som det innenfor en gitt kultur er relativt bred enighet om, fortsetter Sørlie. Men sosiale ferdigheter alene er ikke nok. Et sosialt kompetent barn må også ha evnen og viljen til å bruke dem på fleksible måter, avhengig av sosial situasjon, og en må bruke ferdighetene og evnene prososialt. Du kan nemlig lære deg sosiale ferdigheter, men bruke dem antisosialt for eksempel ved å manipulere og herske over andre. Derfor er Ogdens understrekning av kunnskap og sosial bevissthet, i tillegg til ferdigheter, så viktig. Må kunne hevde seg Samarbeid, ansvarsfølelse, selvkontroll, empati og selvhevdelse er viktige ferdighetsdimensjoner i den sosiale kompetansen, og Sørlie understreker selvhevdelsen som spesielt viktig. Et sosialt kompetansebegrep uten inkludering av selvhevdelse er et «farlig» begrep, mener hun. Sosial kompetanse dreier seg delvis om barns evne til å tilpasse seg og innfri sosiale forventninger, men likevel ikke på en slik måte at det blir blind lydighet, underkastelse eller «sosialt slaveri». I et sosialdemokratisk samfunn som vårt er derfor selvhevdelses ferdigheter viktige å ha. Man må kunne stå opp for seg selv og sine venner. Det er viktig at vi lærer og oppmuntrer barna våre til å stå opp mot urettferdighet, og til å stille spørsmål ved gjeldende normer, regler og voksnes handlinger som kan virke urimelige. Sosial kompetanse er balansekunst Sosial kompetanse skiller seg fra annen kompetanse hvor det gjerne handler om «jo mer, jo bedre». Du kan si at det finnes et toppunkt for alle dimensjonene for sosial kompetanse, og tipper det over får det negative konsekvenser: Blir du for god på samarbeid, kan du bli for uselvstendig, og er du for ansvarsfull tar du ansvaret fra andre. Likedan kan en person med for mye empati bli selvutslettende og selv få problemer når andre har det vanskelig, og med for mye selvhevdelse risikerer du å v 11 4/2011
aktuelt barn vennskap og samvær «Blir du for god på samarbeid, kan du bli for uselvstendig og er du for ansvarsfull, tar du ansvaret fra andre.» tråkke på andre. Sosial kompetanse handler veldig mye om balansegang, forklarer forskeren. Men en sak er sikkert: Sosial kompetanse må læres. Vi lærer det i samspill med andre, de fleste lærer det lett, og vi erverver oss det først og fremst i familien og på skolen. De viktigste komponentene er modellæring, ros og oppmuntring. Savner sosial læreplan Sosial kompetanse er det viktigste resultatet av foreldrenes oppdragelse, men etter hvert har pedagogene fått større innflytelse, påpeker Sørlie. Hun er ikke sikker på om de er seg helt bevisste denne økte innflytelsen, og mener det bør få mer oppmerksomhet. Her ved Atferdssenteret synes vi det er underlig at skolen ikke har en sosial læreplan, i likhet med en faglig læreplan. Det finnes land som har det, som Malta og New Zealand. Der lærer de sosiale ferdigheter, trener på det og får feedback på det på skolen. Det finnes ulike ferdighetsprogrammer her i Norge også. Det jobbes en del med det i mange skoler og barnehager, men ikke systematisk, i følge Sørlie, som videre understreker at dette handler mye om å bygge prososial atferd, ikke bare om å forebygge og stoppe problematferd. Det dreier seg om livsferdigheter som er veldig viktige for oss alle. Både internasjonal og egen forskning viser klare sammenhenger mellom sosial kompetanse og vennskap, hvordan du lykkes på skolen, i arbeidslivet og i voksenlivet generelt. Og det er sammenheng mellom manglende sosial kompetanse og både innagerende og utagerende atferdsproblemer. Vi ser også sammenheng mellom lav sosial kompetanse og rusmiddelmisbruk hos ungdom. Guttene tar ikke igjen jentene Videre forteller Sørlie at barn som har få prososiale venner, som opplever å bli avvist av jevnaldrende eller voksne, ofte har dårlige sosiale ferdigheter og også større risiko for senere problemer og avvik. Og det er guttene som strever mest med dette. Forskere finner nemlig store kjønnsforskjeller i sosial kompetanse. Jenter skårer høyere i alle aldersgrupper. Når vi ber folk om å si noe om sosial kompetanse og kjønn er både gutta selv, jenter, foreldre og lærere enige om at ja, sånn er det. Det er et litt pussig fenomen det der, og det ser ikke ut til at gutter klarer å ta igjen jenter heller. Det er mulig vi rett og slett er for dårlige til å oppmuntre gutter til prososial atferd, avslutter Mari-Anne Sørlie. l Vennskap viktig for faglige prestasjoner Vi har i for liten grad forstått hvor viktig vennskap er for faglige prestasjoner i skolen, sier professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, Thomas Nordahl. Skolen er en sosial arena der det er viktig å være attraktiv, ha venner og bli bekreftet. God sosial fungering øker sannsynligheten for god læring. Er du sosialt isolert kan det gå ut over læring, og da tenker vi ikke på mobbing. En som føler seg generelt utenfor vil bruke mye energi på å etablere seg sosialt, og ha lite kapasitet igjen til faglig konsentrasjon. Elevkulturen viktig I ryggen har Nordahl skoleforsker John Hattie. Han er professor ved Universitetet i Auckland, New Zealand, og har kommet fram til at jo større sosial kompetanse, desto mer faglig læringsutbytte. Hattie har samlet og gjennomgått hele 800 metaanalyser av forskjellige studier av skoleelevers måloppnåelse. Studien innbefatter 83 millioner skoleelever på verdensbasis og 50 000 studier. Hattie finner at elevkulturer som stopper læring kan være en veldig drivkraft i en klasse. Er det derimot attraktivt sosialt å være flink, gjøre lekser og jobbe vil det påvirke læringsmiljøet positivt. Det er viktig at vi som voksne ser dette, og at lærere snakker med foreldre om det. Både lærere og foreldre må signalisere at skole 12 4 /2011 er viktig, for foreldre er også svært viktige for å motvirke uheldige sosiale kulturer i klassen, sier han. Hovedkonklusjonen til Hattie er at læreren er den klart mest sentrale faktoren for læringsutbytte. Han eller hun kan legge mye føringer for hvordan det sosiale miljøet, og dermed læringsmiljøet, skal utvikle seg i en klasse ved å sette søkelys på viktige sosiale ferdigheter som: At vi tar hensyn, at vi kontrollerer oss selv, at vi tar sosiale initiativ og hvordan vi snakker med, og til hverandre. Må ta sosiale medier på alvor Hva tenker du om sosiale mediers betydning for sosial kompetanse? Det virker som det ikke lenger er så viktig å møtes ansikt til ansikt. Sosiale medier er en helt ny arena for å ta initiativ til sosialt samspill og delta i sosialt fellesskap. Så vidt jeg vet finnes det ikke noe forskning på sammenhengen mellom sosiale medier og læring ennå, svarer Nordahl. Men han tror sosiale medier i stor grad fungerer på samme måte som deltakelse i andre sosiale fellesskap, det vil si på godt og vondt. Sosiale medier har en veldig viktig funksjon, men åpner også for de samme tingene som ikke er bra på andre sosiale arenaer - som mobbing og isolering. Voksne må ta dette på alvor, og lære å forstå det, avslutter Thomas Nordahl. l
Sosial kompetanse er mer hva du er enn hva du har Det finnes ingen omforent definisjon av begrepet sosial kompetanse, i følge forskning. Men alle ser vi ut til å mene noe om det. Vi har snakket med fire foreldre. foto Sidsel Skotland Ketil Hummelvold Aase lømo Ketil Hummelvold (45) Far til gutt: 14 år (halvt chilensk) og stefar til to gutter: 18 og 20 år (chilenske) Hva legger du i begrepet sosial kompetanse? At du vet hva som skal til for å passe inn og samtidig holde på deg sjøl. At du kan knekke kodene og er fleksibel i forhold til miljø og situasjoner. Barn er ofte gode på dette på sømløse overganger. I miljøet vårt på Holmlia, hvor det bor mellom 40 og 50 nasjonaliteter, ser vi at de som klarer seg best er de som klarer overgangene. Overgangene mellom familien hjemme og ute blant venner, og mellom ulike miljøer. Den yngste sønnen min bytta nylig fotballag fra Holmlia til Lyn, og måtte legge om språk, humor og alt. Det røska litt i identiteten og er en solid ufordring for den sosiale kompetansen, men han fikser det. Hvor viktig tenker du at sosial kompetanse er? Superviktig. Minst like viktig som all mulig annen faglig kompetanse. Det er helt nødvendig for å få et godt liv. Opplever du at dette med vennskap har forandret seg fra da du selv var ung? I bunn og grunn ikke. I formen er det kanskje litt annerledes, men nærhet og nære venner er viktig - noen du kan stole på. Og sånn har det vel vært bestandig. Hvilken betydning opplever du at sosiale medier har for sosial kompetanse og vennskap? Det skjer viktig sosialisering og bonding der, men også mye negativt. Det er heldigvis mye søkelys på det i skolen. Facebook gjør at mange er på hils og er bekjente, men hvordan det påvirker sosial kompetanse og vennskap vet vi vel foreløpig lite om. Aase Lømo (49) Mor til tre gutter: 13, 18 og 22 år Hva legger du i begrepet sosial kompetanse? Det betyr at du har kunnskap om hva som skjer i fellesskap med andre mennesker, og om hva du kan si og gjøre i ulike sammenhenger. At du kan «tune» deg inn i den situasjonen som gjelder der og da. Det å kunne ta den andres perspektiv er en forutsetning for sosial kompetanse. For barn er ikke dette en intellektuell ferdighet, fordi den er ofte helt intuitiv. Men det er noe de lærer. Du må ha sosial erfaring for å få sosial kompetanse, og det er de voksnes ansvar at barna tilegner seg det. Hvor viktig tenker du at sosial kompetanse er? Ganske viktig, og viktigere nå enn før fordi vi blir eksponert for så mange ulike miljøer. Uten sosial kompetanse kan barnet bli ute v 13 4/2011
aktuelt vennskap «Før var det viktigere å være høflig, ren og flink.» vendel kristensen stengt uten å forstå hva det handler om. Med dårlig sosial kompetanse tror jeg du får liten mulighet til å være med å påvirke settingen du er i, på en måte du selv ønsker eller styrer. Opplever du at dette med vennskap har forandret seg fra da du selv var ung? Nå er venner i større grad en del av familien. De spiser oftere middag med vennenes familier, og prater med vennenes foreldre. Sånt var det mindre av da jeg vokste opp. Jeg tror min generasjon foreldre kjenner våre barns venner bedre enn våre foreldre kjente våre venner. Hvilken betydning opplever du at sosiale medier har for sosial kompetanse og vennskap? Stor betydning. De unge må være «på» for å være med. Nettet krever ekstra mye varsomhet, og forutsetter stor sosial kompetanse. Men jeg tror det bare delvis erstatter det reelle, fysiske samværet. øivind skotland Øivind Skotland (62) Far til to gutter: 7 og 9 år, voksne barn fra tidligere ekteskap Barnebarn mellom 9 og 15 år Hva legger du i begrepet sosial kompetanse? Det å kunne forholde seg til fremmede mennesker og situasjoner uten problemer. Å møte og løse konflikter adekvat, å kunne samarbeide og ha toleranse overfor folk som er annerledes enn seg selv. Hvor viktig tenker du at det er? Det er relativt, tenker jeg. Det kommer an på hvilken forventning en har til hvordan livet skal være. Det er nok ikke like viktig for alle. Men for de fleste er det å ha «godt på beina» med sosial kompetanse viktig, og det er viktig for å utvikle vennskap. Opplever du at dette med vennskap har forandret seg fra da du selv var ung? Da jeg vokste opp på 1950-tallet hadde vi bare noen veldig få nære venner, og vi lekte med ungene der vi bodde «ungene i gata». Det var et stort spenn i alder. Nå relaterer barn og unge seg mest til jevnaldrende. Organiserte aktiviteter kom for alvor utover 1970-tallet. Barna har dermed fått en bredere kontaktflate og flere bekjentskaper. Sånn sett har nok barndommen til mine to barnekull vært likere enn min barndom og deres. Nå legger også foreldre i mye større grad til rette for å ta med venner hjem enn da jeg bar barn. Hvilken betydning opplever du at sosiale medier har for sosial kompetanse og vennskap? Jeg ser hos barnebarna mine at sosial kompetanse i dag også handler om å mestre sosiale medier. Jeg følger dem ikke på Facebook, for jeg tenker at det også er en form for sosial kompetanse å vite hvem du bør, og hvem du ikke bør følge. Er frista til å si at du kanskje mangler litt sosial kompetanse når du legger til sjefen som venn 14 4 /2011 Vendel Kristensen (34) Mor til to jenter: 1 år og 3,5 år Hva legger du i begrepet sosial kompetanse? Det handler om å klare å finne sin plass og å interagere i de fleste sosiale sammenhenger. Og om hvordan du kommuniserer verbalt og hvordan du tar signaler fra andre, blant annet gjennom kroppsspråk. For barn handler det mye om hvordan du oppnår å få bli med i leken, hvordan du leker med de andre og hvordan du sørger for å få hjelp hvis du trenger det. Med våre to barn prøver vi å lære den største til å forstå den minste sine signaler, for unger som ikke har noe språk uttrykker seg fysisk. Hvor viktig tenker du at det er? Veldig viktig. Har barna mine noen å leke med? Slåss de? Er de glade og sosiale? Det er ting som er viktig for foreldre i dag. Før var det viktigere å være høflig, ren og flink, men det er det lettere å lære senere, tenker jeg. Det er mye søkelys på sosial kompetanse i barnehagen til den eldste datteren vår. De øver seg på hvordan de kan se hvordan andre er lei seg eller sinte, og de formulerer hvor de har grensene sine. Med sosial kompetanse er det lettere å knytte kontakter, du blir lettere knytta til fellesskap og det igjen gir selvtillit og trygghet. Sosial kompetanse er mer det du er enn noe du har. Opplever du at dette med vennskap har forandret seg fra da du selv var ung? Barnehagen og skolen er de viktigste stedene barna får venner i dag. De gangene de er sammen med noen etter barnehagetid er det foreldrene som avtaler det. Vennelivet til små barn er dermed mer organisert og voksenstyrt enn det var før. Vi måtte oppsøke andre unger selv fra vi var ganske små. Jeg hadde knapt venner jeg ikke kunne gå til. l
aktuelt oppvekst i cyberspace Etter avtale med barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Sørlandet sykehus HF gjengir vi her utdrag av svartjenesten på nettstedet www.morild.org. Nettstedet er spesielt for barn og unge med psykisk syke foreldre. Svartjenesten besørges både av brukere og fagfolk. innspill kronikk morild Hvordan kan hun hjelpe venninnen sin? Hun har en venninne som ikke har det bra, men venninnen vil ikke ta imot hjelp og gode råd. Hei. Jeg har en venninne på 20 år som er mentalt ustabil, og hennes far som hun bor sammen med er også mentalt ustabil og alkoholiker. Det er veldig vanskelig å snakke med henne om dette, og vi som er nærmest henne er bekymret. Hun har prøvd flere ulike psykologer, men gir opp etter første gangen fordi hun mener de stempler henne og er imot henne. Hun har prøvd å ta livet sitt to ganger og har vært innlagt en gang. Det jeg er mest bekymret for nå er hennes utagering med alkohol, gutter og oppførsel. Hun mister alle hemninger når hun drikker, og jeg får stadig høre om hva slags type dop hun har tatt. Jeg får vite det gjennom andre, for hun vet at jeg ikke synes noe om det. Har dere noen råd til hvordan vi kan prate med henne uten at hun skal oppleve at vi angriper henne? Hun går i forsvarsposisjon med en gang og anklager oss for alt mulig rart. Vi vil gjerne at hun skal komme seg ut av depresjonene. En annen venninne av meg er bipolar og en annen har en far som er bipolar. De mener begge at vår venninne er bipolar, men hun har aldri vært hos en lege og fått diagnosen. Tusen takk for svar! Hei! Takk for at du deler din bekymring for venninnen din med oss i Morild. Jeg tenker at venninnen din er heldig som har noen som bryr seg om henne, slik jeg opplever at du gjør. Du har en bekymring for henne og lurer på hvordan du kan prate med henne uten at hun føler seg angrepet. Ut fra det jeg tenker, er det aller viktigste for deg å være en venn. Det innebærer å lytte til henne når hun trenger det, og støtte henne uten at du nødvendigvis har noen løsning på hennes problemer. Mange personer som sliter psykisk vil kanskje kjenne på lite initiativ til å gjøre noe med situasjonen sin, og heller gå i forsvar når noen vil hjelpe dem. Det viktigste for oss mennesker er å oppleve at en nær person ser og hører oss, og bekrefter oss på det vi sier og hvordan vi selv opplever å ha det. Når din venninne har sine tunge stunder er det lett å tenke mange negative tanker om det meste i livet. Å gi henne positiv tilbake melding på seg selv som person vil være med på å hjelpe henne til å komme i lettere sinnsstemning. Bare det å være der sammen er jo også en bekreftelse på at du er der for henne, liker henne, og ønsker henne vel. Jeg tenker at siden du er hennes venn, har dere mange muligheter for å snakkke sammen. Da er det fint at stedet og omgivelsene ivaretar muligheten for en fortrolig samtale. Når den trygge rammen for samtalen er der, kan du prøve å stille åpne spørsmål som: Hvordan har du det? Fortell om hva du tenker på for tiden? Er det noe du er bekymret for som du trenger hjelp til? Om du var i min situasjon og var bekymret for venninnen, hva ville du gjort? Hvordan har din far det? Er du bekymret for hvordan han har det? Med andre ord prøv å få venninnen din til å fortelle, og så lytter du, med bekreftelser som jeg skrev lenger oppe. En annen viktig ting er også at dere som venner gjør morsomme og hyggelige ting sammen. Ha det greit sammen, og ta henne gjerne med på turer slik at hun kan være fysisk aktiv. Vi vet at fysisk aktivitet påvirker den mentale helsen vår positivt. Har dere noen felles interesser eller hobbyer som dere kan glede dere over sammen? Det finnes ulike tilbud til personer som sliter psykisk. I kommunene jobber det psykisk helsearbeidere som kan være gode samtalepartnere og følge opp over tid. Om hun synes det ikke hjelper å snakke med psykologen kan det være fint å oppmuntre henne til ikke å gi opp etter første gang, men gi psykologen en sjanse til at de skal bli bedre kjent og dermed kan han /hun hjelpe henne lettere også. Blir du bekymret for at hun skal ta sitt eget liv, så ringer du fastlegen eller psykiatrisk akutt team/legevakt der dere bor. Du kan ikke passe på at hun ikke tar livet sitt. Det er et alfor stort ansvar for en venn å ha. Noen ganger kan det oppleves tungt å være venn med en person som kan virke deprimert, særlig når hun går i forsvar og anklager deg for «alt mulig» som du skriver. Da er det lett å gi opp å holde kontakt. Det er flott at du fortsatt holder fast og ønsker å være der for henne. Dersom din venninne ikke ser at hun selv trenger hjelp, er det vanskelig å motivere henne til det også. Så mitt viktigste budskap til deg er å være en god venn som viser at du har tid og plass i hjertet ditt til henne. Lykke til! Vennlig hilsen Lillian 15 4/2011
innspill strømninger Mona-Iren Hauge Har en doktorgrad i psykologi, og har i mange år forsket på barn og ungdom, med et særlig fokus på utviklingspsykologiske og kulturpsykologiske aspekter. Hun har skrevet flere vitenskaplige artikler om betydningen av etnisitet, kjønn og alder i unges utviklingsforløp. Jon-Håkon Schultz Utdannet allmennlærer og har en doktorgrad i spesialpedagogikk. Han arbeider som forsker med temaer som ungdom og rusmidler, kjønnslemlestelse og barn som er påvirket av krig. Han har skrevet flere fagbøker om barn og ungdom i krise. Begge ansatt som forskere i barneseksjonen ved Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS). Senteret skal bidra til økt kunnskap om helsemessige og sosiale konsekvensene som vold og traumatisk hendelser kan medføre for barn, ungdommer og voksne. Å være der for den andre Da terroren rammet Norge i sommer erfarte vi hvordan vi kan være tilstede for hverandre. illustrasjon hege wedø Vi har alle i oss en grunnleggende forståelse av hvordan vi kan være tilstede for dem som trenger ekstra støtte, selv om måten vi uttrykker dette varierer mellom oss. Mens noen gir praktisk hjelp, er andre åpne for å prate også om det som kjennes tungt. For den som har fått livet snudd på hodet kan denne variasjonen være et gode. Tre historier Månedene har gått siden ettermiddagen den 22. juli, som på tross av sommerlyset vil bli husket som mørk og dyster. Vi har lyttet til historiene som ble fortalt av ungdommene som overlevde angrepet på Utøya. Det er sterke beretninger om hvordan unge mennesker reagerte i en situasjon der alle var fylt av intens redsel. Her vil vi trekke fram tre av beretningene som har gjort sterkt inntrykk på oss: Ei ung jente som overlevde fortalte sin opplevelse til NRK noen dager etter at hun kom hjem fra Utøya. Sammen med noen venner hadde hun løpt ned mot vannet, men hun vegret seg for å svømme. «Såpass vet jeg», fortalte hun med et smil om munnen, «svømming er ikke min sterke side». Men for vennen hennes var det ikke tid for myke overtalelser. Han ga henne klar beskjed og tydelig instruks: «Se og kom deg uti! Fokuser på ett punkt på den andre siden og svøm mot det. Om jeg blir skutt, fortsetter du å svømme». Så la de på svøm sammen. Den andre beretningen sto å lese på Si:D, en side i Aftenposten der unge kan si sin mening. Ei jente beskriver den gjennomgripende redselen som herjet i henne da skytingen sto på. Sammen med ei venninne gjemte hun seg i skogen. «Kjære Ida», skriver hun. «Det var ikke bare din mørkegrønne regnjakke som reddet oss midt i blodstormen. Det var samholdet vårt. Det var kjærligheten. «Kanskje kan vi snakke om medmenneskelighetens psykologi, der andre blir like viktige som en selv?» På Utøya var du det kjæreste jeg hadde, ditt liv like mye som mitt. Jeg er deg evig takknemlig for at begge våre hjerter fortsatt slår den dag i dag.» Den tredje beretningen er hentet fra en reportasje i Aftenposten med noen av dem som ferierte på campingplassen i Utvika denne fredagen i juli. En av dem forteller: «Hele hendelsen var jo grusom. Men det jeg ble mest imponert over, var at ingen av oss på campingen fikk panikk. Alle tok sine roller og var rolige hele tiden, selv om ingen av oss hadde vært borti noe sånt tidligere eller hadde erfaring fra før. Det var akkurat som om det var helt naturlig for folk hva de skulle gjøre. Eldre mennesker som forsto at de ikke kunne hjelpe til på brygga, gikk til kafeen og tok imot ungdommene med varme klemmer og samtaler. Det var utrolig å se.» Iboende ekspertkompetanse Dette er gripende beretninger som forteller oss noe om hvordan mennesker kan reagere i akutte kriser, både de som var direkte involvert og de som var nær da hendelsen inntraff. Det forteller oss noe om samhold, lojalitet og ønske om å hjelpe. Men også hvordan mennesker i krise kan reagere at de er i stand til å hente fram et repertoar fra et sted inni seg selv og håndtere kriser som om de aldri har gjort annet. En venns klare og bestemte instruks om å legge på svøm. Ingen nøling. Ingen dersom-hvis. To venninner som ikke slipper taket i hverandre, men holder hverandres hender mens de gjemmer seg under en grønn regnjakke. Der trøsten og samholdet gir en følelse av at ens eget liv ikke lenger er mer verdt enn den andres. Og den som holdt seg rolig, og dermed klarte å møte livredde ungdommer med en trygghet de trengte mer enn noe annet. Dette er beretninger som kunne stått som eksempler på psykologisk og pedagogisk god krisehåndtering. Men det er ikke teoretiske eksempler. Det er faktiske beskrivelser av en iboende «ekspertkompetanse», som lett blir glemt i en tid der ekspertkompetansen så ofte og selvfølgelig blir knyttet til formell utdanning. Kanskje kan vi snakke om en medmenneskelighetens psykologi der andre blir like viktige som en 16 4 /2011
selv? Kanskje til og med viktigere. Dette viser oss at mennesker i krise ofte er i stand til å ta presise og kloke avgjørelser. For dem som jobber med kriser og traumer betyr det ikke at deres rolle blir mindre viktig, men snarere at alle på forskjellig måter har noe å bidra med når krisen brått snur opp ned på alt. Godhet når fram Så også med hjelp og støtte. Alle de unge som overlevde denne ettermiddagen på Utøya vil få tilbud om hjelp og oppfølging av et profesjonelt hjelpeapparat i lang tid framover. Men på samme måte som dem som sto midt oppe i krisen på selve Utøya eller ferierende i Utvika var eksperter i krisehåndtering, har vi alle i oss en iboende ekspertkompetanse i å hjelpe. For én er det hjelp å stikke innom med litt ekstra ved når kulden setter inn. En annen inviterer med på konsert. Én hjelper ved å gi en ekstra god klem når hun møter en som har det tungt. Vår måte å strekke ut hånden er forskjellig. Men et oppriktig ønske om godhet når som oftest fram. Vårt håp for de mørke vintermånedene er at vi fortsetter å tenne små lys slik at vi bedre klarer å se alle små og store som vi er så heldige å ha rundt oss. l 17 4/2011
«stillhet, forsiktighet og sosial tilbaketrekking kan lett tolkes og oppleves som avvisning.» 18 4 /2011
fag artikkel Stille barn trenger også venner «De stille jentene» kaller gjerne de voksne dem. De sitter der, leker eller gjør det de voksne sier at de skal gjøre. Hvordan skal vi forstå og møte det stille atferdsuttrykket i hjem, barnehage og skole? illustrasjonsfoto colourbox De stille jentene krever lite, de tar liten plass med sin forsiktige framferd, og det er fort gjort som voksen å gå forbi det stille uttrykket. Kanskje er det slik fordi det er så mange andre som krever oppmerksomhet, så mange ting i hverdagen som krever den voksnes fulle oppmerksomhet enten det er hjemme som foreldre, som ansatt i barnehagen eller i skolen? Inn- og utagerende atferd Men det går an å være stille, trekke seg tilbake fra de andre og ha det helt fint. Noen barn og unge er mer stille enn andre, er mer for seg selv og har det fint med det. Og vi kan vel alle kjenne igjen perioder i livet der det er godt å trekke seg tilbake uten at det behøver å være noe galt, og slik kan det selvsagt også være for barn og unge. Men i denne artikkelen er fokuset på barn og unge hvor tilbaketrukket atferd er et uttrykk for at de har det vanskelig, og hvordan vennskap påvirker og påvirkes av den tilbaketrukkede atferden. Jeg anvender begrepet innagerende atferd som et motbegrep til utagerende atferd, som er et velkjent begrep innenfor atferdsproblematikk. Dette fordi jeg mener at innagerende atferd er et like stort atferdsproblem som utagerende atferd. Den største forskjellen er at innagerende atferdsutfordringer rammer barn og unge selv mer enn omgivelsene, og derfor kommer i skyggen av utagerende atferdsproblematikk. Jeg definerer innagerende atferd på følgende måte: Innagerende atferd er en benevnelse på en atferd der følelser, opplevelser og tanker holdes og vendes innover mot en selv. Uttrykk som kommuniseres kan være: Sårbar, avvisende, deprimert, tilbaketrukket, angst og usikkerhet. Tall fra internasjonal forskning spriker i forhold til hvor mange som kan defineres inn under elever med en innagerende atferd. Alt fra sju prosent av barn i alderen 6-18 år til opp mot 20 prosent er tall som anvendes. Noe av årsaken til dette spriket er at vi befinner oss i et landskap som grenser opp mot diagnoselandskapet, der angst og depresjon er sentrale begreper. I tillegg er det ulik forståelse i forhold til når sosial tilbaketrekking og taushet kan defineres som et atferdsproblem. Samtidig er det enighet om at tilbaketrukket sosial atferd og taushet i aller høyeste grad kan være et atferdsproblem i barnehage og skole, uten at diagnoser blir anvendt. Innagerende atferd og vennskap Det er ikke så moro å leke med noen som ikke finner på noe eller som tar få initiativ. Det er heller ikke så kult å stå sammen med noen som ikke forteller eller spør om noe. Stillhet, forsiktighet og sosial tilbaketrekking Ingrid Lund: 1. amanuensis ved Institutt for Pedagogikk ved Universitet i Agder og familieterapeut. v 19 4/2011
fag artikkel kan lett tolkes og oppleves som avvisning. Og svaret tilbake på denne atferden kan da bli avvising, oppgitthet og irritasjon. Det blir negative sirkler. Hvem som starter, hvem som tolker først og hvem som avviser hvem er ofte en umulig og lite meningsfull diskusjon. Men det vi kan si er at taushet er en sterk kommunikasjon som påvirker omgivelsene. voksne i skole og barnehage har en pedagogisk bevissthet i forhold til hvem som skal jobbe sammen i organiserte aktiviteter, der de mer tilbaketrukkede barna blir utfordret og støttet på en god måte av trygge voksne. Men mange vil naturlig nok stille seg spørsmålet: Det er vel bedre å ha én venn enn å ikke ha venner i det hele tatt? Det kan selvsagt diskuteres med argumenter for og «Det vi kan si er at taushet er en sterk kommunikasjon som påvirker omgivelsene.» også forklares fra en helt annen vinkel, som unge i min undersøkelse sier: Årsaken til at vi viser en innagerende atferd, at vi blir ensomme, at vi ikke har venner er at vi er engstelige for å bli mobbet. Mobbing kan ta ulike former. I faglitteraturen er det ulike inndelinger, men noen av de begrepene som oftest er brukt er: Direkte former: Fysisk plaging og verbal trakassering Indirekte former: Baksnakking, ryktespredning, nonverbal trakassering og handlinger som indirekte krenker en annen Digitale indirekte former: Internett, MSN, facebook, twitter, blogg og hjemmesider Forskning bekrefter at barn og unge som viser en innagerende atferd er mindre populære enn andre, og at de opplever avvisning oftere enn andre. De har dessuten færre venner, sier seg mindre fornøyd med sine vennskap og opplever oftere ensomhet. Det vi også vet noe om fra tidligere forsk ning er at barn og unge som viser en inn agerende atferd, velger barn som også er tilbaketrukkede og stille. De stille blir stille sammen, og blir et felles tilbaketrukket vennskapspar. Følgelig kan det se ut til at det er et «trøst i felles skjebne»- scenario mange sjenerte barn og unge havner i. En slik strategi kan føre til at de to forsterker sin tilbake trukkede atferd i en slags tosomhet. Da er det også større sannsynlighet for at de voksne rundt tenker: «De ser ut til å ha det så bra sammen, derfor trenger vi ikke å utfordre dem i forhold til andre relasjoner». Tilbaketrukkede vennskapspar trenger at voksne utfordrer dem, støtter dem og hjelper dem til å øve seg i nye relasjoner. Ikke minst trenger de å øve seg i å tørre å utfordre tilbaketrukketheten ved å prøve å feile i trygge omgivelser. Det betyr at mor og far kan invitere venner hjem til hyggelige aktiviteter der de voksne veksler ved å støtte når det trengs, og trekke seg tilbake når samspillet fungerer godt. Det betyr at de mot. Det vi vet er at omgivelsenes reaksjoner i møte med denne formen for vennskap kan være at de voksne da lettere lener seg tilbake og tenker: «De to kan gå sammen». «Jeg tenker at hun har det bra nå som hun har ei å gå sammen med». Det kan føre til at bevisstheten svekkes i forhold til at i den sosiale dimensjonen trenger alle å utfordres, de trenger å øve slik at de kan få nye gode mestringsopplevelser sammen med andre. Og dette gjelder ikke minst de som viser en innagerende atferd, selv om de har en venn. De skal ut i verden, møte nye mennesker og forholde seg til nye situasjoner og inngå i ulike relasjoner. Derfor trenger disse at de voksne som de omgir seg med hjemme, i barnehagen og på skolen er bevisste på hvordan de kan legge til rette for å øve seg på å bygge relasjoner, være i lek og i samtale med ulike typer mennesker i ulike kontekster. På utrygg grunn Ensomhet er et gjennomgående tema for denne gruppen barn og unge. Mangelen på nære vennskap kan på den ene siden forklares ut fra at innagerende atferd gjør det vanskelig for andre å nærme seg, og at dette atferdsuttrykket lett kan oppfattes som avvisning fra jevnaldrende. Men mangelen på vennskap kan Barn og unge som viser en innagerende atferd er en sårbar gruppe barn og unge, som lett kan bli ofre i et miljø som er preget av manglende voksenledelse. En god leder ser ikke bort når noen har det vanskelig. En god leder tar tak ved å gå inn i de utfordringer som oppstår, både i det de skjer og når han eller hun får signaler om at noe er galt. Atferd er et språk som må leses av voksne. Det betyr at den voksne ikke slår seg til ro med egenkonstruerte budskap som: «Hun ser ut til å ha det greit» eller «Han vokser det nok av seg». Lederen tar innover seg at det finnes noen som er mer sårbare enn andre, og som trenger et ekstra blikk, tålmodighet og en voksen som ikke gir opp barnet selv om han eller hun trenger litt ekstra tid og trygghet. Tydelige voksne Når ordene stopper opp, når frykten tar overtak, når erfaringene er negative og når en kjenner seg lite betydningsfull, trenger en hjelp til å bli tryggere. Gjennom trygghet skapes tillit som igjen er en forutsetning for å tørre å etablere nye relasjoner. Trygghet og tillit er ikke søte feminine begreper for spesielt interesserte, men har en grunntone av stort alvor og dybde. Sårbarhet i offerrollen henger sammen med utrygghet. Sårbarhet gjør at tilliten utfordres på en annen måte når tidligere og nåværende krenkelser og 20 4 /2011