Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, - Side 1 av 21
Innhold Innledning...3 Kriminalitetsutviklingen...3 Forbrytelser...4 Anmeldte forbrytelser -...5 Vinningsforbytelser...6 Simple tyverier...7 Grove tyverier...7 Brukstyveri av motorkjøretøy...8 Narkotikaforbrytelser...9 Voldsforbrytelser...10 Vold i nære relasjoner...11 Brudd på besøksforbud...11 Mobile voldsalarmer...11 Drap...12 Seksualforbrytelser...12 Skadeverk...13 Økonomisk kriminalitet...14 Miljøkriminalitet...15 Annen kriminalitet...15 Forseelser...16 Trafikkforseelser...16 Politiets straffesaksbehandling...17 Påtaleavgjorte forbrytelser...17 Oppklaringsprosent...17 Saksbehandlingstid...18 Saker med saksbehandlingsfrist...18 Antall saker og saksbehandlingstid,...18 Voldssaker med frist...18 Antall forhold og saksbehandlingstid,...19 Gjerningspersoner under 18 år...19 Saker under arbeid...19 Inndragning...20 Konfliktråd...20 Straffesaker ved driftsenhetene...21 Side 2 av 21
Innledning Denne rapporten presenterer statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling første halvår, sammenlignet med samme periode i fjor og den siste seksårsperioden (-). Lovbrudd er betegnelsen for forseelser og forbrytelser. I denne rapporten er det først og fremst forbrytelser som omtales, da disse regnes som handlinger av grovere karakter. Statistikkene er basert på politiets straffesaksregister, STRASAK. Statistikken er en driftsstatistikk for politiet. Statistisk sentralbyrå (SSB) produserer offisiell kriminalstatistikk som også baseres på politiets registerinformasjon, men det kan forekomme noen forskjeller mellom disse statistikkene. Statistikkene er basert på kriminalitet som er anmeldte lovbrudd med gjerningstidspunkt innenfor det enkelte halvår, og med gjerningssted innenfor Søndre Buskerud politidistrikt. Kriminalitetsutviklingen Kriminalitetsutviklingen beskrives her gjennom utviklingen i anmeldte straffbare forhold registrert av politiet. Det ble anmeldt 4593 forbrytelser og 1914 forseelser første halvår. Antall forbrytelser stiger med 192 sammenlignet med første halvår, noe som utgjør en økning på 4,4 %, mens det for antall forseelser er en liten økning på 1,9 %. Antall anmeldelser - - Forbrytelser 4987 4591 4317 4665 4401 4593 4,4 % -7,9 % Forseelser 2145 1683 1935 1871 1878 1914 1,9 % -10,7 % Sum 7132 6274 6252 6536 6279 6507 3,6 % -8,7 % Kilde JUS066 Side 3 av 21
Diagrammet under viser antall registrerte anmeldelser til og med, fordelt på forbrytelser og forseelser. Anmeldelsene har gjerningssted i Søndre Buskerud politidistrikt. 8000 Registrerte anmeldelser - 7000 6000 5000 4000 7132 4987 6274 6252 4591 4317 6536 4665 6279 6507 4401 4593 Forbrytelser Forseelser 3000 2000 1000 2145 1683 1935 1871 1878 1914 Totalt 0 Kilde: JUS066 Forbrytelser Oversikten under viser antall registrerte anmeldelser fordelt på hver enkelt kommune i politidistriktet. Oversikten gjelder kun forbrytelser. Forbrytelser fordelt på kommuner DRAMMEN 2358 2071 1895 2157 1928 2091 KONGSBERG 558 625 541 604 496 644 LIER 535 515 546 442 404 484 NEDRE EIKER 488 441 454 476 399 384 ØVRE EIKER 403 364 326 394 379 362 RØYKEN 342 300 295 219 268 218 SANDE 216 136 139 114 130 136 HURUM 136 177 149 136 165 162 SVELVIK 99 74 87 114 87 61 FLESBERG 28 27 42 36 36 30 ROLLAG 15 23 13 32 18 13 TOTALT 5178 4753 4487 4724 4310 4650 Kilde PAL for Strasak for mangler 65 saker gjerningskommune Side 4 av 21
Totalt ble det anmeldt 4593 forbrytelser første halvår. Det er en oppgang på 4,4 % sammenlignet med første halvår. Sammenlignet med er det en nedgang på 7,9 %. Anmeldte forbrytelser - - - Økonomi 146 130 117 112 153 114-25,5 % -21,9 % Vinning 2773 2578 2138 2456 2283 2196-3,8 % -20,8 % Vold 398 478 440 419 430 499 16,0 % 25,3 % Sedelighet 58 72 66 76 82 61-25,6 % 5,1 % Narkotika 909 575 858 908 777 970 24,8 % 6,7 % Skadeverk 379 339 303 290 334 314-6,0 % -17,1 % Miljø 1 3 1-66,7 % Annen 165 227 225 196 160 224 40,0 % 35,7 % Undersøkelsessaker 159 192 170 207 179 214 19,6 % 34,5 % Totalt 4987 4591 4317 4665 4401 4593 4,4 % -7,9 % Kilde JUS066 Økonomiske forbrytelser har i år en nedgang på 25,5 % sammenlignet med, og sammenlignet med er nedgangen på 21,9 %. Vinningsforbrytelser som utgjør den største andelen av registrerte forbrytelser, har også nedgang sammenlignet med. Dette gjelder for både simple og grove tyverier. Samlet for vinning er det en nedgang på 3,8 % fra, og 20,8 % ned sammenlignet med. Voldsforbrytelser viser en økning for med 69 flere saker enn. Sammenlignet med er det en økning på 25,3 %, som utgjør 101 saker. Det samlede antall sedelighetsforbrytelser viser også forholdsvise stabile tall, innenfor 6 års perioden, mellom 58 og 82 innenfor angitt periode. Med unntak for har antall narkotikaforbrytelser variert forholdsvis lite, selv om årets tall viser en oppgang på 24,8 % sammenlignet med fjorårets tall. Side 5 av 21
Vinningsforbytelser Vinningsforbytelser viser nedgang både fra (ned 3,8 %), og sammenlignet med (ned 20,8 %). Det er kun for som viser et lavere antall enn for. Anmeldte vinningsforbrytelser - Utvalgte undergrupper - - Vinningskriminalitet i alt 2773 2578 2138 2456 2283 2196-3,8 % -20,8 % Simple tyverier i alt 1328 1149 893 1056 1161 1149-1,0 % -13,4 % Fra villa 30 47 32 23 39 42 7,7 % 40,0 % Fra leilighet 59 39 40 57 53 45-15,1 % -23,7 % Fra hytte/telt 4 8 4 6 2-50,0 % Fra butikk 56 56 67 55 94 62-34,0 % 10,7 % Fra restaurant/kafé 55 39 18 33 40 57 42,5 % 3,6 % Fra motorkjøretøy 74 52 51 69 81 62-23,5 % -16,2 % Av sykkel 176 164 169 156 206 163-20,9 % -7,3 % Av kjennermerke 60 46 49 111 107 135 26,2 % 125,0 % Grovt tyveri i alt 770 713 650 686 626 527-12,0 % -31,5 % Fra villa 59 67 40 41 38 44 15,8 % -25,4 % Fra leilighet 33 29 39 31 26 21-19,2 % -57,1 % Fra hytte 53 32 73 62 23 43 79,2 % -18,8 % Fra verksted/bedrift 39 38 36 26 21 32 52,4 % -21,8 % Fra bil/motorkjøretøy 221 184 96 177 134 71-47,0 % -67,8 % Fra person på off.sted 99 151 182 159 170 176 3,5 % 77,7 % Motorvogntyveri i alt 282 270 197 356 184 162-12,0 % -42,5 % Bil 190 193 113 139 108 105-2,8 % -44,7 % Motorsykkel 11 17 4 14 8 7-12,5 % -36,3 % Moped 15 17 19 11 33 13-60,6 % -13,3 % Båt 14 7 12 10 8 10 25,0 % -28,5 % Utpressing og ran i alt 16 22 13 10 10 11 10,0 % -31,2 % Utpressing 1 3 1 1 1 0,0 % Ran 7 9 6 6 6 8 33,3 % 14,2 % Grovt ran 4 4 3 1 1-75,0 % Ran fra forretning/kiosk 3 1 Grovt ran fra forretning/kiosk 1 1-100,0 % Drosjeran 1 1-100,0 % Ran av bank, post og verditransport 1 1 Bedrageri / Utroskap i alt 254 287 277 209 203 248 22,2 % -2,3 % Bedrageri 166 13 199 147 140 166 18,6 % 0,0 % Bedrageri- grovt 6 8 5 4 13 6-53,8 % 0,0 % Bedrageri trygdeytelser 22 33 15 28 16 37 131,3 % 68,1 % Bedrageri sosialytelser 2 2 2 Kilde: JUS063 Side 6 av 21
Simple tyverier Simple tyverier er den største tyverigruppen, der det ble anmeldt 1149 saker, som er kun 12 færre saker enn forrige år. Sammenlignet med er det en nedgang på 13,4 %. Sykkeltyverier utgjør det største antallet innenfor denne gruppen. Antallet har gått ned med 43 saker sammenlignet med. De aller fleste stjålne syklene er oppgitt å være låst når de ble tatt. Grove tyverier Grove tyverier har siden frem til hatt en betydelig nedgang på 31,5 %, og årets tall på 527 saker er det laveste innenfor 6 års perioden. Grove tyverier fra villa har økt med 6 saker, som blir 15.8 %. Den store hovedandelen av sakene er henlagt på bevisets stilling. 12 av de totalt 44 anmeldte tyveriene er registrert inn i juni i år, 16 i januar. For øvrig fordeler de seg nokså jevnt utover vårmånedene. Utviklingen i vårmånedene er trolig et uttrykk for en normal variasjon over tid, vi har ikke informasjon som tilsier at dette er et uttrykk for en vedvarende økning el. Generelt vet vi at metodene rundt innbrudd kan være sesongbetonet. I sommermånedene har det tidligere år vært tilfeller at innbruddstyver går inn og tar med seg det som finnes av verdier i entreer og ganger, mens beboerne befinner seg i hagen el. Dette er ikke registrert så langt i år, og det er heller ikke noe som tilsier en sammenheng mellom tiggere på døra og innbrudd i distriktet. I vinter var det en hendelse der innbruddstyven ble overrasket i hjemmet, og hvor beboerne hadde hatt tigger på døren dagen før. Det ble ikke avklart hvorvidt det faktisk var samme person. Grovt tyveri fra person på offentlig er en type forbrytelse som er svært vanskelig for politiet å oppklare. Spor er ofte vanskelig tilgjengelige i slike saker, og offeret har sjelden opplysninger om gjerningspersonen. Ofte kan heller ikke offeret gi opplysninger om hvor og når tyveriet har skjedd. Etter at det er åpnet for inngivelse av nettanmeldelser er det også grunn til å tro at flere av disse sakene blir anmeldt, 533 nettanmeldelser i år. Grovt tyveri fra person på offentlig sted økte med 6 saker sammenlignet med i fjor. En stor andel av sakene er tap av mobil og lommebok i sentrumsområdene, og trolig er mye faktisk tap og ikke tyver. Grove tyverier fra hytter har økt med 19 flere saker i år enn i fjor (), en økning på 79 %. En stor andel av sakene er fra Omholtfjell. Hyttene har blitt brutt opp og gjenstander stjålet. Trolig er økningen et uttrykk for en naturlig svingning som er normal. Tendensen generelt er bedre sikring av boliger, og også i mange tilfeller hytter. Det kan allikevel se ut til at hytter anses som enklere å bryte seg inn i uten å bli oppdaget enn bolighus, og at antallet dermed øker. En stor andel av sakene er under etterforskning fortsatt. 17 av totalt 43 anmeldte grove tyverier fra hytte er registrer i juni. Også i mai var Side 7 av 21
antallet nokså høyt, med 13 anmeldelser. De tidligere vårmånedene i år var antallet under 10. Snøsmelting og lettere tilgjengelighet til hyttene kan være noe av årsaken til at mai og juni er registrert med flest anmeldelser, samt at en del av sakene kan ha blitt oppdager først når eier kommer på hytta. Grove tyverier fra motorkjøretøy har hatt en betydelig nedgang siden, 47,0 % og siden, ned 67,8 %. For 6 års perioden er årets tall på 71 saker det laveste. Brukstyveri av motorkjøretøy Motorvogntyverier er redusert med 12 %. Våren jobbet distriktet med biltyverier som hadde preg av godt organiserte kriminelle miljøer som sto bak. Så langt i år ser denne utviklingen ut til å ha stagnert. Politiets fokus på mobile vinningskriminelle over tid innebærer et etablert og nært samarbeid med nabodistriktene. Sammen med politiets nære samarbeid med Tollvesenet m.fl. bidrar dette til at saker som strekker seg over flere distrikt, og som har et internasjonalt tilsnitt, kan håndteres godt. Den største andelen av motorkjøretøytyveri er brukstyveri av bil, 105 saker, mens antall mopedtyverier siste halvår har gått ned med 20 saker. De fleste motorvogntyveriene er fra tettbebygde områder i distriktet, hvor sentrumsområdene er overrepresentert. Tabellen under viser antall etterlyste stjålne/underslåtte kjøretøy hvor kjøretøyet fortsatt er etterlyst. Rapporten er dannet på grunnlag av dato for registrering av etterlysningen. Etterlyste kjøretøy. Beltebil/Buss /Campingbil / Kombinertbil /Lastebil/Personbil/Traktor/Trekkvogn/Varebil/ /Tilhenger/Annet spesial-kjøretøy * 116 100 103 77 86 40 Moped/Motorsykkel/Snøscooter* 54 58 28 40 48 14 Kilde: Pal for ELYS *For - er det hele året. For er tallet pr. 01.07.203 Side 8 av 21
Narkotikaforbrytelser Straffelovens 162 og legemiddellovens 31 regulerer narkotikaforbrytelsene. Straffeloven regulerer de mer alvorlige overtredelsene, mens legemiddelloven har straffebestemmelser for det som regnes som mindre alvorlige forhold. Anmeldte narkotikaforbrytelser Utvalgte undergrupper - - Narkotikaforbrytelser i alt 909 575 858 908 777 970 24,8 % 6,7 % Legemiddelloven 31 i alt 478 283 489 539 435 551 26,7 % 15,2 % Narkotikabruk 279 177 292 335 245 349 42,4 % 25,8 % Narkotikabesittelse 194 99 193 197 182 189 3,8 % -2,5 % Narkotika. diverse 5 7 4 7 8 13 62,5 % 120,0 % Straffeloven 162 i alt 418 376 361 371 340 419 23,2 % 0,2 % 1. ledd 391 266 335 344 308 380 23,4 % -2,8 % 2. ledd 24 10 26 13 14 15 7,1 % -37,5 % 3. ledd 2 1 3 2-33,3 % 0,0 % 4. ledd 1 Dopingmidler st.g. 710 713 6 5 8 11 15 22 46,6 % 266,6 % Kilde: JUS063 Straffeloven 162, 1.ledd utgjør den største andelen av narkotikaforbrytelsene. Tallene siden har vært forholdsvis stabile. De groveste sakene etter andre og tredje ledd svinger en del fra år til år og utgjør en liten andel av det totale antallet. Overtredelser av legemiddelloven viser en oppgang fra på 26,7 %. Anmeldte narkotikasaker har økt med 24.8 % i sammenlignet med. Dette er en sakskategori som i stor grad gjenspeiler politiets arbeid. Narkotikasaker blir i liten grad anmeldt av publikum, men må oppdages og anmeldes av politiet. Til sammenligning vil tyverisaker i størst grad være publikumsanmeldt og således i liten grad kunne sees som et uttrykk for politiets oppsøkende arbeid. Ved var 777 narkotikasaker anmeldt, mens antallet i år er 970, en økning på 193 saker. Det er i størst grad 1. ledd sakene som øker med 23,4 % (72 flere saker) og dopingsaker etter 162B. Det er registrert anmeldt 7 flere dopinsaker i år enn i fjor, en økning på 46,6 %. Flesteparten av dopingsakene er tollsaker der det er gjort forsøk på innførsel via postforsendelser. Trolig er det svært høye mørketall innen disse sakene, slik det også antas å være i narkotikasaker generelt. Tendensen i distriktet de senere årene har vært en økning i bruk av amfetamin og kokain, samt GHB/GBL. Ecstasy er i liten grad beslaglagt i distriktet. Amfetamin og cannabis utgjør sammen med legemidler som er illegalt produsert og innført til landet hovedandelen av registrerte anmeldelser i distriktets vårmåneder. Politiet samarbeider tett og godt med utelivsbransjen, dels rundt forebygging av voldskriminalitet, men også i saker som faller inn under narkotikakriminalitet. Side 9 av 21
Voldsforbrytelser Det totale antall anmeldte voldsforbrytelser har holdt seg relativt stabilt de senere årene. Voldsforbrytelser utgjør 10 % av alle anmeldte forbrytelser med 499 saker i første halvår. Dette er en oppgang på 11,6 % fra året før. Sammenlignet med første halvår er det en oppgang på 25,3 %. Anmeldte voldsforbrytelser Utvalgte undergrupper - - Voldsforbrytelser i alt 398 478 440 419 447 499 11,6 % 25,3 % Liv, legeme og helbred i alt 261 254 230 223 233 241 3,4 % -7,6 % Legemsfornærmelse 181 183 167 170 189 181-4,2 % 0,0 % Legemsfornærmelse m/skadefølge 23 19 12 11 4 10 150,0 % -56,5 % Legemsbeskadigelse 46 40 42 33 33 37 12,1 % -19,5 % Grov legemsbeskadigelse 1 1-100,0 % Legemsbeskadigelse m/kniv 5 8 2 3 4 5 25,0 % 0,0 % Legemsbeskadigelse m/skytevåpen Mishandling i familieforhold i alt* 14 46 48 48 55 73 32,7 % 453,8 % Mishandling med legemskrenkelse 14 41 46 39 43 64 48,8 % 357,1 % Mishandling uten legemskrenkelse 4 1 3 2-33,3 % Grov mishandling med legemskrenkelse 1 1 2 Grov mishandling uten legemskrenkelse Vold mot off. myndighet** 32 31 49 36 42 74 76,2 % 123,5 % Vold mot polititjenestemann 13 19 18 17 25 46 84,0 % 253,8 % Vold mot offentlig tjenestemann 9 2 11 4 8 4-50,0 % -55,5 % Forbrytelse mot den personlige frihet i alt 101 156 126 127 97 134 38,1 % 32,6 % Frihetsberøvelse 2 3 4 1 2 4 100,0 % 100,0 % Trusler med kniv 4 11 2 13 10 14 40,0 % 250,0 % Trusler med skytevåpen 7 5 7 6 3 3 0,0 % -57,1 % Trusler diverse 87 136 112 107 79 112 41,8 % 28,7 % Menneskehandel, prostitusjon 1 Kilde: JUS063 *1.1.2006 kom 219 for registrering av vold i familieforhold ** Gjelder hele kapittelet Forbrytelser mot liv, legeme og helbred er den største gruppen innenfor kategorien vold. Det er de mindre alvorlige voldsforbrytelsene legemsfornærmelsene som utgjør den største andelen av disse. Antall anmeldelser har vært relativt stabilt de siste 6 årene, med et unntak for, som var noe lavere. Innenfor kategorien vold øker vold mot offentlig tjenestemann betydelig, 76,2 %. Vold mot polititjenestemann øker med 84 %, sammenlignet med. Sakene er i stor grad dytting og slåing mot politiet. Også trusler mot politiet øker markant, med 10 flere saker. Forbrytelser mot den personlige frihet inneholder først og fremst trusler. Side 10 av 21
Vold i nære relasjoner 1 januar 2006 trådte endringer i kraft i straffelovens 219 slik at det kom et eget straffebud for vold i familieforhold. Bruk av nye koder og registreringsrutiner gjør at det er grunn til å anta at de første par årene er noe underrapportering på disse sakene. Dette gjør at sammenligningsgrunnlaget blir noe skjevt. Straffelovens 219, antallet mobile voldsalarmer og antallet brudd på besøksforbud, er tre ulike indikatorer som antyder noe om omfang og utvikling innenfor området vold i nære relasjoner. Første halvår ble det registrert 73 anmeldelser totalt i kategorien mishandling i familieforhold. Dette er en økning på 32,7 % sammenlignet med. Mishandling i familieforhold med legemskrenkelse utgjør den største økningen i denne kategorien. Vold i nære relasjoner kan også rammes av andre lovbud enn straffelovens 219. For har distriktet registrert 144 tilfeller av det som faller inn under begrepet familievold, mot 139 i fjor. Definisjonen som brukes på familievold er om volden har skjedd mellom noen om står i et familieforhold til hverandre, at relasjonen er enten samboer, barn-foreldre og lignende. Brudd på besøksforbud Anmeldelser for brudd på besøksforbud, som er en forseelse, er ofte knyttet til vold og trusler i nære relasjoner. For overtredelser av besøksforbud er politiet avhengig av at disse blir meldt, og det er grunn til å anta at det her er en del mørketall. Mobile voldsalarmer En annen indikator på utviklingen av vold i nære relasjoner, er antall utleverte mobile voldsalarmer. En må imidlertid merke seg at ikke alle utleverte voldsalarmer er relatert til vold i nære relasjoner, ca. 10-15 % av sakene er av en annen karakter i følge Politidirektoratet. En volds- eller trusselutsatt får tildelt en voldsalarm for tre måneder av gangen. Pr. utgangen av juni har politidistriktet 98 aktive mobile voldsalarmer. Vold i nære relasjoner Utvikling i enkelte indikatorer - - Anmeldte brudd på strl. 219 Anmeldte brudd på besøksforbud Antall mobile voldsalarmer 14 46 48 48 46 66 43,4 % 371,1 % 14 20 50 18 27 31 14,8 % 121,4 % 20 39 52 35 38 37-2,6 % 45,9 % Side 11 av 21
Drap Kripos utarbeider hvert år en nasjonal oversikt over drap begått i Norge, sortert etter året ugjerningen ble begått. Oversikten gjelder forsettlig og overlagt drap ( 233) og ikke uaktsomt drap, forsøk på drap eller legemsbeskadigelse med døden til følge. Da det kan være flere drapsofre i en drapssak er det ikke alltid samsvar mellom antall saker og ofre. Tabell over registrerte drap, - År Antall saker 1 3 Tabellen viser oversikt for hele år, unntatt som gjelder Første halvår i år har vi 3 drap, samt et uaktsomt drap. Utviklingen er ikke et tegn på en samfunnsutvikling, men anses som en tilfeldighet at så mange drap har skjedd i distriktet i denne perioden. Seksualforbrytelser Anmeldte seksualforbrytelser Utvalgte undergrupper - - Seksualforbrytelser i alt 58 72 66 76 82 61-25,6 % 5,1 % Voldtekt 192, 1.ledd og 2.ledd 10 20 16 12 23 13-43,5 % 30,0 % Voldtekt 192, 3.ledd 1 1 Grov uaktsom voldtekt 1 1 2 100,0 % 100,0 Forsøk på voldtekt 2 2 3 Seksuell omgang med barn under 10 år 3 3 1 7 7 2-71,4 % -33,3 % Seksuell omgang med barn under 14 år 4 4 3 6 3 2-33,3 % -50,0 % Seksuell omgang med barn under 16 år 5 8 2 6 8 5-37,5 % 0,0 % Seksuell handling med barn under 16 år 8 5 11 11 5 5 0,0 % -37,5 % Incest 5 2 2 4 3-25,0 % Pornografi 2 2 2 3 5 66,7 % 150,0 % Pornografi via data 1 3 4 1 1 2 100,0 % 100,0 % Kilde: JUS063 Side 12 av 21
Sedlighetssakene er redusert sammenlignet med samme periode i fjor Økningen i antallet voldtekter vi så i distriktet våren i fjor ser ut til å ha gått tilbake. Første halvår var det 23 voldtekter, det høyeste antall for 6 års perioden. Dette tallet er redusert til 13 for, en nedgang på 43,5 %. Av de 13 anmeldte voldtekter har 6 gjerningssted Drammen, 3 i Kongsberg, 2 i Nedre Eiker, og ett i Øvre Eiker og Lier. 4 av sakene er avgjort, der 2 er henlagt på bevisets stilling, en er henlagt med kode Intet straffbart forhold bevist og en med kode Ikke rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold. De resterende 9 sakene er fortsatt under etterforskning, der det er tatt ut tiltale for ett forhold. Omstendigheter omkring voldtektene er forskjellige, men i 5 av sakene har gjerningen skjedd på nachspiel der fornærmede har vært beruset el. mulig dopet. I 8 av sakene er det/har vært relasjoner mellom fornærmede og gjerningsperson bl.a. bekjente tidligere samboere/kjærester, og noen av forholdene er gjentatte og strekker seg over tid. Ingen av årets voldtektsanmeldelser betegnes som overfallsvoldtekter med ukjent gjerningsperson. Antallet anmeldelser for seksuell omgang med barn er redusert, slik også incestanmeldelsene er det (1 færre enn i fjor). Antallet anmeldelser for kjøp av seksuelle tjenester er nokså stabil, med 4 anmeldelser i år mot 3 i samme periode i fjor. Dette på tross av at politiet har hatt et spesielt fokus på disse sakene denne våren. Skadeverk Antall anmeldte skadeverk for første halvår er 314 saker som utgjør 6,8 % av antall registrerte forbrytelser. Anmeldte skadeverk Utvalgte undergrupper - - Skadeverk i alt 378 339 303 290 334 314-6,0 % -16,9 % Bil/motorsykkel st.g.2802 og 2805 143 144 120 155 126 121-3,9 % -15,3 % Ruteknusing 42 34 29 25 28 39 39,3 % -7,1 % Skadeverk ved brann 18 18 9 20 22 4-81,8 % -77,7 % Diverse skadeverk 99 75 76 21 52 40-23,1 % -59,5 % Tagging/grafitti 57 46 44 28 65 93 43,1 % 63,1 % Kilde: JUS063 Skadeverk på bil og motorsykkel utgjør den største gruppen. Antall saker med tagging/grafitti har en forholdsvis stor økning sammenlignet med, opp fra 65 til 93 saker, en økning på 43,1 %. Side 13 av 21
Innen tagging/grafittisakene omhandler anmeldelsene der gjerningspersonen er kjent i stor grad de samme aktørene som i, det ser ikke ut til å være særlig grad av nyrekruttering til taggemiljøet som politiet er kjent med. De mest aktive writerne er anmeldt for en rekke andre kriminelle handlinger utover tagging og grafitti, som vold, vinning og narkotikabruk/besittelse. I mange av tagging/grafitti-sakene er ikke gjerningspersonen kjent, da en stor andel av sakene blir oppdaget i etterkant av at skadeverket blir utført. Blant gjerningspersonene politiet kjenner til er unge gutter overrepresentert. Noen få aktører står for mange saker og er aktive over tid. Taggesakene er i stor grad i sentrale områder i distriktet. Økonomisk kriminalitet Økonomisk kriminalitet skiller seg fra annen vinningskriminalitet da den som oftest har utspring i en økonomisk virksomhet. I vurdering av den enkelte sak kan det være problematisk å skille mellom økonomisk kriminalitet og vinningskriminalitet. Anmeldte økonomiforbrytelser - Utvalgte undergrupper - - Økonomiforbrytelser i alt* 146 130 117 112 154 114-25,9 % -21,9 % Pengefalsk st.g. 1299 4 4 3 5-100,0 % -100,0 % Grovt underslag st.g. 1901-1902 2 2 2 3 4 5 25,0 % 150,0 % Grovt bedrageri st.g. 2603 6 7 7 6 13 6-53,8 % 0,0 % Forsikringsbedrageri st.g. 2611 3 2 3 4 6 1-83,3 % -66,6 % Korrupsjon inkl. grov st.g. 2619-2621 1 1-100,0 % Heleri st.gr. 3304-08-09-10-11-13-99 14 8 7 5 4 6 50,0 % -57,1 % Merverdiavgiftsloven** 7 11 9 11 14 11-21,4 % 57,1 % Regnskapsloven** 11 11 3 3 5-100,0 % -100,0 % Ligningsloven** 40 48 21 18 15 13-13,3 % -67,5 % Gjeldsforhold* 12 3 6 3 13 10-23,1 % -16,6 % Bokføringsloven st.g 8550 6 30 17 32 39 17-56,4 % 183,3 % * JUS 066 ** Gjelder hele kapittelet i JUS063 (forbrytelser) Totalt har det vært en nedgang fra på 25,9 %. Antall anmeldte økonomiske forbrytelser for første halvår utgjør kun 2,4 % av antall registrerte forbrytelser. Noen av overtredelsene som gjelder heleri betegnes som økonomisk kriminalitet. Heleri og hvitvasking blir ofte sett i sammenheng. Heleri defineres som det å motta eller skaffe seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling. Side 14 av 21
Miljøkriminalitet Miljøkriminalitet rammer som regel fellesgodene mer enn enkeltpersoner. Slik kriminalitet kan ramme helt lokalt men det kan også få globale konsekvenser. Miljøkriminalitet er en belastning på miljøet som kommer på toppen av den belastningen som lovlig virksomhet utgjør. Kriminaliteten er med å svekke livsgrunnlaget vårt, samtidig som den reduserer muligheten til å ha kontroll med fremtidig forvaltning av naturressursene. Normalt opereres det med fire hovedkategorier miljøkriminalitet: Naturkriminalitet (natur og fauna) Forurensingskriminalitet Kunst- og kulturminnekriminalitet Arbeidsmiljøkriminalitet Dette skillet er imidlertid laget mest av praktiske grunner. I konkrete tilfeller vil man se at det er en flytende overgang mellom de forskjellige kategoriene. Mange miljølovbrudd begås innenfor rammene av lovlig næringsvirksomhet. Eksempler på dette er forurensning fra industri/landbruk og forurensning fra skip. Miljølovbrudd gir politiet andre utfordringer enn den vanlige kriminaliteten. Anmeldte miljø og arbeidsmiljølovbrudd - - - Miljø* 12 9 9 22 15 14-6,7 % 16,6 % Arbeidsmiljø* 11 11 12 13 18 9-50,0 % -18,1 % Totalt 23 20 21 35 35 23-34,2 % 0,0 % *Kilde JUS 066 Gjelder forbrytelser og forseelser samlet Annen kriminalitet Annen kriminalitet er en sekkekategori for lovbrudd som ikke naturlig inngår i noen av de andre hovedkategoriene. Samlet utgjør kategorien 4,8 % av det totale antallet anmeldte forbrytelser første halvår. Den største gruppen med over 50 % av sakene er dokumentfalsk. Annen forbrytelse Utvalgte undergrupper - - Annen forbrytelse i alt 165 227 225 196 163 224 37,4 % 35,7 % Dokumentfalsk* 102 133 140 112 92 102 10,9 % 0,0 % Falsk anklage* 12 13 7 10 6 8 33,3 % -33,3 % Falsk forklaring* 6 10 16 9 7 26 271,4 % 333,3 % Ærekrenkelse* 15 13 9 5 9 5-44,4 % -66,6 % Kilde: JUS063 * Gjelder hele kapittelet Side 15 av 21
Forseelser Trafikkforseelsene utgjør over halvparten av alle anmeldte forseelser, 992 av 1914. Anmeldte forseelser - - - Økonomi 15 15 12 16 20 13-35,0 % -13,3 % Vinning 357 307 297 269 280 238-15,0 % -33,3 % Vold 2 1 2 1-100,0 % Sedelighet 3 1 1 1-100,0 % Narkotika 1-100,0 % Skadeverk 30 38 33 28 33 28-15,2 % -6,6 % Miljø 12 9 9 19 15 14-6,7 % 16,6 % Arbeidsmiljø 11 11 12 15 18 9-50,0 % -18,1 % Trafikk 1031 878 1003 1025 1004 992-1,2 % -3,7 % Annen 598 516 568 512 508 619 21,9 % 3,5 % Totalt 2060 1776 1935 1887 1878 1914 1,9 % -6,9 % Trafikkforseelser Trafikkforseelser -, utvalgte undergrupper - - Vegtrafikkloven i alt 1031 827 1003 1021 1002 991-1,1 % -3,8 % Promillekjøring st.g. 8901-8902-8903 183 151 186 176 193 192-0,5 % 4,9 % Trafikkulykke m/personskade -8904 68 59 54 41 42 55 31,0 % -19,1 % Kjøring uten gyldig førerkort 324 234 291 331 296 273-7,8 % -15,7 % Hastighet - 8910 152 106 161 125 133 107-19,5 % -29,6 % har det vært 8 dødsulykker i trafikken i vårt distrikt 11.apr Lier Mann 39 år 05.feb Drammen Mann 51 år 06.feb Mjøndalen Kvinne 79 år 29.apr Skotselv Mann 50 år 09.mai Skotselv Mann 54 år 09.jun Drammen Mann 18 år 09.jun Drammen Mann 17 år 17.jun Svelvik Kvinne 77 år Side 16 av 21
Politiets straffesaksbehandling Her vises oversikter med resultater av politiets arbeid med straffesaker med utgangspunkt i antall påtaleavgjorte saker, oppklaringsprosent, saksbehandlingstid, saker under arbeid, restanser og inndragning. Påtaleavgjorte forbrytelser Antall påtaleavgjorte forbrytelser i første halvår er 65 flere saker enn tilsvarende for. Påtaleavgjorte forbrytelser Påtaleavgjorte forbrytelser 5671 5759 4879 4474 4918 4983 Av disse oppklarte 2076 2254 1900 2058 2117 2095 Kilde: JUS 316 Oppklaringsprosent Oppklaringsprosenten angir forholdet mellom saker avgjort med kode som teller som oppklart, og summen av alle avgjorte saker (oppklarte eller ikke oppklarte). Siden har distriktet vært over Riksadvokatens måltall på 38 %, også over landsgjennomsnittet for hvert enkelt av disse årene. Vinning utgjør det største antallet saker, og etter å ha vært under 20 % oppklaring frem til, har det de siste 4 årene stabilisert seg på litt over 20 %. Oppklaringsprosent forbrytelser, etter kriminalitetstype Økonomi 83,9 83,7 83,0 85,0 77,5 78,2 % Vinning 18,7 18,9 23,5 26,5 21,4 20,8 % Vold 66,3 71,5 62,9 61,4 65,0 71,9 % Sedelighet 69,9 73,1 63,0 60,9 71,3 64,2 % Narkotika 93,5 93,1 93,6 91,3 88,8 89,4 % Skadeverk 21,7 17,7 28,9 17,8 27,4 23,0 % Miljø 100,0 0,0 0,0 100,0 50,0 % Annen 64,4 76,6 66,8 80,5 76,1 79,3 % Forbrytelser i alt 40,6 40,7 48,1 45,1 44,5 45,7 % Landsbasis 38,7 34,9 40,1 40,7 38,4 39,1 % Kilde: JUS 316 Side 17 av 21
Saksbehandlingstid Politiets saksbehandlingstid beregnes fra en anmeldelse blir registrert i STRASAK til det foreligger påtaleavgjørelse for denne. I tabellene under vises saksbehandlingstiden for de oppklarte saker, dvs. saker som har fått en positiv påtaleavgjørelse eller er avgjort med en henleggelseskode som teller som oppklart. Dette er en indikator på tempoet i politiets straffesaksbehandling. Regjeringen og riksadvokaten har som målsetting at saksbehandlingstiden for de oppklarte forbrytelser uten særskilte frister ikke skal overstige 120 dager. Saksbehandlingstid antall dager for oppklarte forbrytelser, etter kriminalitetstype Økonomi 122 188 191 106 107 141 Vinning 179 123 126 84 115 125 Vold 111 100 119 132 98 117 Sedelighet 178 176 153 124 162 188 Narkotika 87 106 69 73 89 73 Skadeverk 127 126 84 79 71 109 Miljø 255 93 319 Annen 136 102 104 103 112 80 Forbrytelser i alt 124 118 102 88 101 100 Landsbasis 121 121 118 127 111 116 Kilde: JUS 316 Saker med saksbehandlingsfrist Politidistriktet har i bestemte saker en særskilt fastsatt frist for saksbehandlingstid. Et av disse saksområdene gjelder spesielt utpekte voldssaker, der regjeringen og riksadvokaten har bestemt at saksbehandlingstiden ikke skal overskride 90 dager for de oppklarte forholdene. Antall saker og saksbehandlingstid, Voldssaker med frist Antall voldssaker med frist i alt 87 78 103 56 67 65 Saksbehandlingstid alle forhold 108 122 154 76 86 73 Saksbehandlingstid oppklarte forhold 100 111 190 81 99 79 Landsbasis oppklarte forhold 114 126 104 109 100 100 Kilde: JUS 603 (statistikkgrupper 1703-1704-1705-1714 og 1716) Beregningsgrunnlagt ble endret fra 31.12.07. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte voldssaker med særskilt påtalefrist er slik ikke direkte sammenlignbare før og etter 2007. Saksbehandlingstid beregnes nå for hvert straffbart forhold i et sakskompleks, til tross for at ikke alle straffbare forhold er gitt eget journalnummer. Derved identifiseres flere straffbare forhold som tidligere ikke ble regnet med. Flere forhold medfører flere saker og behandlingsdager. I løpet av de siste 6 halvår har vi kun i og i år vært under fristen på 90 dager. Årets tall på 79 dager er det 7.beste resultatet på landsbasis. Side 18 av 21
Antall forhold og saksbehandlingstid, Gjerningspersoner under 18 år Antall forhold i alt 396 437 379 204 397 324 Saksbehandlingstid alle forhold 26 44 40 29 21 31 Saksbehandlingstid oppklarte forhold 26 40 33 25 17 24 Landsbasis oppklarte forhold 30 31 29 29 31 35 Kilde: JUS 611 I straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år på gjerningstidspunktet, er det gitt saksbehandlingsfrist. Som hovedregel skal påtalebeslutning fattes innen seks uker etter at vedkommende ble registrert som mistenkt i saken. Antall forhold begått av gjerningspersoner under 18 år viser en nedgang fra til i år, fra 397 til 324. Innenfor måleperioden skiller imidlertid seg ut som svært lavt i forhold til de andre årene. I hele 6 års perioden har distriktet vært innenfor angitt frist på 42 dager. Årets tall på 24 dager landets 3.laveste. Saker under arbeid Statistikken over saker under arbeid viser beholdningen av saker totalt i politidistriktet (både forbrytelser og forseelser) uavhengig av sakens alder. Denne beholdning benevnes også som det totale volum av saker politiet har under arbeid. Saker under arbeid - Ikke påtaleavgjorte saker 2649 2648 2684 2835 2644 2274 Påtaleavgjort, ikke rettskraftige saker 2780 2260 2710 2574 2497 2679 Ikke rettskraftige saker i alt 5429 4908 5394 5409 5142 4953 Kilde: JUS 087 Frem til påtaleavgjørelse har politiet i utgangspunktet selv herredømme over saksbehandlingen (etterforskningen og påtalearbeidet). Perioden frem til saken er påtaleavgjort er derfor mest påvirket av politiets egen saksbehandlingskapasitet. Pr. 01. juli har vi 2274 uavgjorte saker, det laveste antall innenfor 6 års perioden. Etter at påtaleavgjørelse foreligger, vil de fleste saker normalt befinne seg hos politiets retts- og påtaleenhet i påvente av vedtagelse av forelegg eller fordi det ennå ikke foreligger rettskraftig avgjørelse eller dom. Side 19 av 21
Restanser, saker eldre enn 12 måneder, - Ikke påtaleavgjorte saker 299 189 177 309 298 121 Påtaleavgjort, ikke rettskraftige saker 1072 894 987 1060 1020 1076 Ikke rettskraftige saker i alt 1371 1083 1164 1369 1318 1197 Kilde: JUS 087 En bevistgjøring og satsing på nedbygging av de eldste restansesakene viser at tallet pr. 01. juli på 121 er det desidert laveste distriktet har hatt. Inndragning De senere år har det vært sterkere fokus på inndragning av utbytte fra straffbare handlinger eller gjenstander benyttet til å begå straffbare handlinger. Det er en målsetting at antallet inndragningskrav skal øke. Ny statistikk ble laget og satt i drift ved utgangen av 2006 for å måle antallet inndragninger. Tabellen viser antallet inndragninger etter angitt paragraf, og summen av registrerte inndratte beløp hvor valuta er satt til norske kroner (NOK). Inndragning av utbytte og gjenstander, 1 halvår Utbytte, 34 14 11 6 54 11 26 Gjenstand, 35 116 114 147 261 93 130 Utvidet, 34 a 1 1 2 I alt 130 126 154 315 104 158 Beløp 34 095 1 690 000 110 000 975 320 205 000 1 619 118 Kilde: JUS 623 Inndratt beløp hittil i år på kr. 1 619 118 er det høyeste siden. Konfliktråd Også for konfliktråd har det i de seneste årene vært satt fokus på å oversende flere straffesaker til behandling i konfliktrådet. Konfliktråd, 1 halvår - Antall saker i alt 132 133 151 100 104 91 Kilde: JUS 323 Side 20 av 21