FORSLAG til nytt praksisrettet (og tverrfaglig) studium ved HIØ, avd IT. Fra Per-Gunnar Fyhn (28.9.2010).



Like dokumenter
Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Morgendagens ingeniører/teknologer -hvilken kompetanse etterspør små og mellomstore bedrifter?

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato:

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Grønn næringsutvikling, årsstudium 60 studiepoeng

Praktisk akademisk utdanning i Gjøvik KOMSAM tre? Dekan Rune Strand Ødegård

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

Mal for søknad fra industrien om støtte til samarbeidsprosjekt.

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier.

Bakgrunn. Målgruppe Studieprogram i næringsutvikling, innovasjon og kompetanseutvikling i SMB

Master i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag

Studieplan 2019/2020

Y-veinord Kirkenes. Kirkenes onsdag 27. november kl Christine B. Østbø Munch, UiT Kjell Birger Hansen, Høgskolen i Narvik (HiN)

HANDLINGSPLAN OMSTILLING INDRE FOSEN KOMMUNE Handlingsplan omstilling for arbeids- og næringsliv i Indre Fosen kommune 2017

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte.

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Studieplan 2016/2017

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen

Oppstart H2011, 1. kl.

Studieplan 2017/2018

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Viktige elementer i søknaden

OPERATIV LEDERSKAPSUTVIKLING. Program 2017

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan 2016/2017

Organisasjonsutvikling og endringsarbeid

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

Endringsledelse - masterstudium

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

Studieplan 2017/2018

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

Studie i Praktisk Ledelse

VIKEN Teknologinettverk - Fra Nettverk til Klynge

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

KAN EU-MIDLER FORNYE JOBBEN DIN?

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?

Etterutdanningskurs jernbanetrafikk FORFATTER(E) Nils Olsson OPPDRAGSGIVER(E) PeMRO-prosjektet, Jernbaneverket

Litt om miljøet på Skogmo

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Studieplan 2014/2015

Prosjektbeskrivelse Etablering av preinkubator ved Høgskolen i Østfold Pilotprosjekt 2006

Studieplan 2017/2018. Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15. Målgruppe. Opptakskrav og rangering. Arbeids- og undervisningsformer

Søknadsfrist

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Studieplan 2004/2005

Studieplan 2017/2018

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

STUDIEPLAN 30 STUDIEPOENG

Fagsamling for klyngeledere: Måling av resultater av klyngesamarbeid. Oslo, 14. november 2018

Innovasjon gjennom samarbeid

Studieplan 2014/2015

2. Fra samarbeid til samhandling med næringsliv

SIBA Sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

En arena for kompetanseheving og innovasjon. Søknad om tilskudd til forprosjekt.

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk

Studieplan 2018/2019

Forretningsforståelse og forretningsutvikling

Endringsledelse - masterstudium

Studieplan 2015/2016

Hovedprosjekt Bachelor IT. Våren 2010

Studieplan 2014/2015

Utdanning: trender innen IT Teknologi - Automatisering. Robert Kevin Roppestad Avdeling for informasjonsteknologi

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Organisasjonsutvikling. 6 studiepoeng

Samarbeid mellom HiØ og NCE Smart. Seminar på Fredriksten Prorektor Hans Blom

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Torun Bakken Ingvill Flo Johannes Skaar

Opplæring med bakgrunn i samfunnets behov - IKT, sosiale medier og læring. Anita Lund, Leder Industriskolen, Norsk Industri

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

Generell informasjon om tiltaket

KAN EU-MIDLER FORNYE JOBBEN DIN?

Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing.

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2018/2019

Åpen konkurranse om levering av kurs- og kompetansetjenester

Fra vegring til mestring

Frist: 24. april Sendes til: Til: KRD Fra: Norges Bygdekvinnelag Dato: Kommune:

Nye grep og prioriteringer for LFH LFH PROSJEKT HO21

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon.

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken.

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

CETOP Hydraulikk kurs

Studieplan 2008/2009

Transkript:

FORSLAG til nytt praksisrettet (og tverrfaglig) studium ved HIØ, avd IT. Fra Per-Gunnar Fyhn (28.9.2010). Målsettingen med studiet er å initiere og gjennomføre en moderne industriell virksomhetsutvikling gjennom å integrere produksjon og utdanning i en felles aktivitet. Ett av utdanningsmålene bør være en videreføring av prosjektoppgaver i FOU-prosjekter, etter avsluttet utdanning. Etableringen av energicluster i Halden og de føringer som myndighetene pålegger HiØ, bør kunne gi faglig retning til et 4. Studieår ( med to stk BSC-grader!). Å starte moderniseringen av våre studier i den enden som er nærmest anvendelse av det ferdige produktet bør gi oss stor fleksibilitet i utviklingen av studiene. Det å gi to Bsc-grader og garantert jobb kan være markedsføringsmessig gunstig. Om vi samtidig får til videreutdanning av tidligere studenter ved HiØ (som vil være betalende studenter) og blande disse med nyutdannede vil gi HiØ en egenart som ingen andre (?) har. Målgruppe: Ingeniører og andre som arbeider med å utvikle bedriftenes konkurransekraft, bla vha nye teknologier med industriell IT som hovedverktøy (Informatikk, Økonomi, Ingeniør). Gjerne som et påbygningsår etter 3-års høgskolestudier. Kursdeltakerne kan være nyutdannede og ingeniører som har noen års praksis og ønsker fordypning. Alle som har ingeniørutdanning bør ha mulighet til å få to stk Bsc via denne tileggsutdanningen. Bakgrunn: Stikkord: Miljø- og energiproblematikk. Kompetanse- og kunnskapsutvikling, internasjonalisering, regionalt samarbeide, industriutvikling, konkurransesituasjonen, SMB, regionalt næringsliv og FOU-prosjekter. Generelt: Dagens produksjonsbedrifter må redusere kostnadene og øke inntjeningen for å overleve i et marked med sterk konkurranse, dårlig vekslingskurs (spes for Norge) og høyt kostnadsnivå. Effektiv bruk av produksjonsdata som støtte for beslutninger kan være forskjellen mellom røde og sorte tall på bunnlinja. Det samme forhold gjelder for informasjonsflyten utenfor bedriften men som har konsekvenser for konkurransekraften. Det har over tid vært sterk fokus på Industriell IT som verktøy for å kunne utvikle en offensiv holdning til utfordringen. Denne teknologien som er i sterk vekst og utvikling, krever en oppdatert kunnskap og kompetanse som kan komme til reel nytte i et nært samarbeide mellom skole og næringsliv. En måte er å gjøre en undervisningsform hvor studentene kan praktisere ny kunnskap knyttet opp mot reelle problemstillinger i industribedrifter. Realkompetanse får møte formalkompetanse. Ved å la studentene inngå i prosjektgrupper i en total undervisningsperiode på et studieår vil disse tilføres teori på undervisningsinstitusjoner og samtidig få anledning til å arbeide med å løse en konkret oppgave i industribedrift som er tilpasset undervisningens nivå. Hvis målsettingen i tillegg inneholder elementer som gir studentene mulighet for å videreføre interessante problemstillinger som FOU-prosjekter ved de aktuelle bedriftene (eller i helt nye bedrifter) kan vårt bidrag til lokal næringsutvikling økes ytterligere. Våre faglærere gis herved muligheten til å delta i (betalte) FOU-prosjekter. Det vil være dumt å la det energitoget som er startet i regionen gå fra oss PGF/Hiø Utvikling av nytt studietilbud et 4. år 05.10.2010 side 1 av 5 sider

Begrepet automatisering har i dag en mer omfattende mening enn da man kun snakket om å regulere/styre industriprosesser. I dag har det en sterk tilknytning til databaserte informasjonssystemer som en viktig kilde til og sentral mottaker av informasjon. Automatisering knyttes til beslutningsprosesser gjennom styringssystemer og økonomiske betraktninger. Derfor inngår automatisering som et sentralt begrep innen industriell IT, noe som dermed inkluderer de som tar Informatikklinja ved skolen. Utdanningsinstitusjonen har vanligvis kontroll med det teoretiske grunnlaget. Studentene som kommer nyutdannet til en industribedrift må ofte lære the hard way før teorien kommer til anvendelse dette koster både bedrift og den nyansatte. Det konseptet som vi ønsker å utvikle er opplæringsprosjekter der industrien har problemstillingene og utdanningsinstitusjonene har de rette teoretiske løsningene. Målsettingen er å få til en produktiv dynamikk mellom teori og praksis som kan skape konkurransedyktige bedrifter og bedre studenter for næringslivet. Det andre viktige argumentet er å bidra til å skape nye tjenester og nye næringer gjennom å etablere egne bedrifter. ------------------- Undervisningen kan bygges opp omkring ett/to større prosjekter som (helst) ble hentet fra en av deltakernes bedrifter 2 til 4 deltakere pr prosjekt. Belastning: 2 semestre og 60 stp. Temaer: A: prosjektarbeide, prosjektledelse, gjennomføring av IT-relaterte Prosjekter (ide til ferdigstillelse og drift). B: Økonomi, industriutvikling/ innovasjon, internasjonalisering. C: Basisfag kunne være IT-arkitektur, e-business, IT-integrasjon, Industriell IT, (prosess)automatisering, produktutvikling, robotisering eller produksjonsoptimalisering osv. Det er under "C" vi finner prosjektene i aktuelle industribedrifter / institusjoner/ FOUinstitusjoner disse kan gjerne defineres innenfor SmartGrid. Bedriftsbesøk/ studietur relatert til prosjektene/ oppgavene er en del av kurset. Utfordringen ville være å finne den bedrift som var ledende (Best practice) innen det eller de temaer som skulle behandles i prosjektene. Norske eller utenlandske bedrifter avhengig av ambisjonsnivå og økonomi. Innhold i kurset Teori: Viktige elementer i utdanningen: PGF/Hiø Utvikling av nytt studietilbud et 4. år 05.10.2010 side 2 av 5 sider

- (15 stp) Industriell IT og dens anvendelse (fagene bør inneholde: Automasjon, ERP, MES, Beslutningsstøtte, PLS,e-business, e-commerce, production management, operatørstøtte, teknnologiaspektet, systemarkitekur, automasjons/itkomponenter..- bolker med basisfag som tilpasses den aktuelle gruppen - (7 1/2 stp) Industriutvikling/ innovasjon og internasjonalisering (EU, EØS, internasjonal Lov og rett, internasjonal vs lokal konkurranse, ). Generelle fag. - (7 1/2 stp) Prosjektarbeide/ledelse. Økonomi ( Investering og finansiering, Budsjettering,,IT-strategi, IT-ledelse, HMS, )..Generelle fag. Teoriene videreføres og benyttes i prosjektarbeidet. (30 stp) (Den totale vektlegging estimeres til: Industriell IT (60%), Industriutvikling (20%) og Prosjektledelse(20%)). Praksis: Det bærende, spesielle og nye ved denne type utdanning er koplingen mot industribedrifter / institusjoner gjennom prosjekt i hele undervisningsperioden. Flere industribedrifter / institusjoner bør være opptatt av de problemstillinger som det skal undervises og kjøres prosjekter i (gjerne et cluster) dette gir undervisningsformen et nødvendig påtrykk mot bevilgende myndigheter. I studieperioden (prosjektperioden) skal målsettingen også være at prosjekter har mulighet til å videreføres i FOU- prosjekter, da med annen finansiering. Det bør legges til rette for enkel overgang til Msc-studiet (helst ved HiØ). Oppgavene bør tas innen noen hovedtemaer som: 1. Verdikjedeproblematikk, 2. Bedriften i et helhetsperspektiv gjennom informasjonsintegrasjon av Organisasjon, Applikasjoner, Infrastruktur (IT) og Databehandling. 3. Organisasjonsutvikling og bedriftsutvikling. 4. Nyetablering. 5. SmartGrid. 6.. Avhengig av markedets behobv og faglærers kompetanse. Gjennomføring: 3 samlinger a 3 d. pr semester i to semestre på fulltid (ett studieår). Torsd, fred og lør. Resten av tiden jobber studentene på prosjektene. Med denne form for gjennomføring lar det seg gjøre å få med de som er i jobb. PGF/Hiø Utvikling av nytt studietilbud et 4. år 05.10.2010 side 3 av 5 sider

Første år (høsten 2011) tas inn maks 8 studenter og 8 ansatte (4 grupper) som økes til normalt (24) antall over tid. All undervisning skal på sikt foregå på engelsk. Der prosjektene gjennomføres kan det forventes at bedriftene sponser noe av kostnadene. Om det er av spesiell interesse for flere industribedrifter så bør prosjekter kunne utføres i andre europeiske land. Det som går over til FOU-prosjekter får en annen finansiering og organisering. Undervisningspersonale fra IT og andre avdelinger (tverrfaglighet). Første studieår (2011) kan kjøres som pilotprosjekt med færre studenter/ansatte. Kompetanseutviklingen skjer i hovedsak på arbeidsplassen der studentene knyttes til en oppgave og en spesifikk bedrift. Tverrfaglig het i løsning av oppgavene skal kjennetegne hele prosjektet selv om industriell IT er hovedtema. Kostnader: I. Komme-i-gang : Innovasjon Norge/Østfold Fylke. Deretter: Dekkes av deltakende bedrifter, kompetansefond i Østfold, Kommuner i Østfold. HIØ dekker alle direkte undervisningsressurser, etc. II. Utvikling av undervisningstilbudet. (Prosjektet starter etter vedtak om finansiering, dvs vinter 2010)- det tar ett semester (fulltid). Etterfølgende semester selges studiet inn i markedet. Høsten 11 (12?) starter kurset. III. Gjennomføring av studiet. Ref pkt I. Ressursbruk: Denne undervisningsformen forventes å bli dyrere enn vanlig klasseromsundervisning. 4 forelesere som (minst) skal dekke ett av hovedemnene: Inustriell IT (60%), Industriutvikling (20%), Økonomi og Prosjektstyring (20%). Det er å forvente at prosjektene vil kreve mye ressurser på oppfølging. Samarbeidspartnere: Undervisningsinstitusjonene, Industribedrifter, Studentgruppene og leverandører av ITverktøy, offentlige (finansierings)institusjoner,nho, Innovasjon Norge, flere Evaluering/eksamen: Prosjektene rapporteres og presenteres muntlig, ref Hovedprosjekt. Evaluering skjer etter flere kriterier som : a. Prosjektprosessen (20%), b. Rapporten (30%), c. Resultatet (30%) og d. Presentasjonen (20%). Enkeltfagene som vanlig skriftlig eksamen. Referanse: 1. Myndighetenes føringer, fra fylke til dep. PGF/Hiø Utvikling av nytt studietilbud et 4. år 05.10.2010 side 4 av 5 sider

2. HIØ s strategier. 3. Innovasjon Norge 4. NHO 5 NCE-Halden 3..osv osv. kan finne flere referanser. Det enkleste er å starte i det små med ett hovedtema og deretter utvikle konseptet til å omfatte alle ingeniørfag (og evt andre fag vi underviser i ved HIØ). Da bygger vi opp vår erfaring gradvis samtidig som vi baker inn industriens tilbakemeldinger i utdanningskonseptet. Per-Gunnar. PGF/Hiø Utvikling av nytt studietilbud et 4. år 05.10.2010 side 5 av 5 sider