Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og



Like dokumenter
Nå eller aldri for Vossolaksen Bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak ( ), deretter redningsaksjon

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak ( )

Nå eller aldri for Vossolaksen

Lakselus, rømming og indikatorer på god miljøtilstand!? Erfaringer fra Osterfjordsystemet i Hordaland. Knut Wiik Vollset, LFI Uni Research

Nå eller aldri for Vossolaksen - plan for redningsaksjon

Nå eller aldri for Vossolaksen

Nå eller aldri for Vossolaksen

Årdalselven Uni miljø, LFI

Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!!

ÅRSRAPPORT FOR VOSSOLAUGET

Vossolaksen bestandsutvikling, trusselfaktorer og tiltak

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

DN-utredning Redningsaksjonen for Vossolaksen. anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN

Hordaland Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

STATUS FOR NORSK VILLAKS

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Høringsuttale til forslag til forskrift om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden

Havforskermøtet november, Trondheim

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Uttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd i Hardangerfjorden

VRI Hordaland: Marin sektor

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1

ÅRSRAPPORT FOR VOSSOLAUGET

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus?

FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE

Framdriftsrapport per mars 2015: Oppfølging av tiltak ved smoltutvandring fra Vosso

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Årsrapport for Vossolauget

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Smoltslep som tiltak for å bygge opp gytebestanden av Vossolaks

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks

STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring?

Risikorapport norsk fiskeoppdrett

Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Kunnskapssenteret har som formål åbidra til:

Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Nøkkeldata

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Årssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell

Forvaltning av havbruk hva skjer?

NINA Minirapport 280 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.

Er norsk lakseproduksjon berekraftig?

Gytebestand i Sautso

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Hordaland 1

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH

Framlegg til ny forskrift for regulering av fiske etter laks og sjøaure i vassdrag i Hordaland. Høyring

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased

HARDANGER FISKEHELSENETTVERK. Bakgrunn for fiskehelsenettverket Gjennomførte tiltak Resultater og utfordringer

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

Rømt oppdrettsfisk i vannforskriften oppdatert kunnskapsgrunnlag

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Fiske. Fangstrapportering Det skal takast skjellprøve og lengdemål av all oppdrettslaks og sjøaure (fisk

Prognosebasert kvotefiske -bedre og mer forutsigbar forvaltning i elv? Torstein Rognes

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva Forskningsleder Tor F. Næsje

Beredskap og tiltak etter rømming

Effekter av vassdragsregulering på villaks en kunnskapsoppsummering. Bjørn Ove Johnsen. Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Forskning på ville bestander i Nordfjorden, Sognefjorden og Vosso relatert til trafikklyssystemet

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Bestilling av faglige vurderinger

Statusrapport: Pilotprosjekt Hardangerfjorden

Små sikringssoner har liten effekt

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Miljø i fokus- dette jobber vi med i FHL Miljøseminar Florø Trude H Nordli, Rådgiver miljø og marine arter

NINA Forskningsstasjon, Ims. Årsmelding 2006

Forebygging og kontroll av lus

Aust- og Vest-Agder Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017

Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA

Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

VOSSOVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

Transkript:

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2009) redningsaksjon 2010-2020 1) LFI-Unifob/Biologisk institutt, UiB 2) Havforskningsinstituttet 3) Norsk institutt for vannforsking (NIVA) 4) Norsk institutt for naturforsking (NINA) 5) Rådgivende biologer 6) Voss Klekkeri 7) Grunneierlag, sjøfiskelag, Voss jeger & fisk, lokale krefter Finansiering: Direktoratet for naturforvaltning, BKK, Fylkesmannen i Hordaland, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og egeninnsats fra deltagende institusjoner Ukjent fotograf

2004 2008

Vossolaksen er en av landets, og også en av verdens, mest særegne laksestammer Gjennomsnittsvekt Bolstadelva 1965-1991: 10,9 kg Gjennomsnittsvekt sjøfiske 1964-1987: 9,8 kg Foto: Helge Furnes jr.

Foto: S.Klyve Afrikansk elefant Bengalsk tiger Atlantisk laks

Vossovassdraget Nedbørfelt 1641 km2 Middelvannføring 104 m3/sek Anadrom strekning ca 35 km 1949-1987, gjsnitt.elvefangst 3,5 tonn/år Ukjent fotograf

Inn og utvandringsruter for Vossolaksen

Foto: LFI v/barlaup

Bokført omsetning fra Stamnes Handelslag i perioden 1949-1987 var på 7,8 tonn laks/år

Samlet fangst fra elvefiske og fra Stamnes Handelslag i perioden 1949-1987 var på 11,3 tonn/år, (3,5 tonn/år fra elvefiske, og 7,8 tonn/år fra sjøfiske) 30000 25000 Offisiell elvefangst Sjøfangst 20000 Antall kg 15000 10000 5000 0 1949 1953 1957 1961 1965 1969 1973 1977 1981 1985 Deretter bestandssammenbrudd fra og med 1988, denne situasjonen har vedvart til tross for fredningen i sjø- og elvefiske fra og med 1992

Det er en nasjonal naturskatt og en verdensarv som er i ferd med ågåtapt Det er beregnet at lokalsamfunnet taper 20-30 millioner per år på at Vossolaksen er borte Foto: Helge Furnes Jr.

Trusselfaktorer for Vossolaksen Brakkvann Aluminium i brakkvann 1990- (?) Ferskvann Evangerreguleringen 1969 - Veibygging 1989-1991 Senking av Vangsvatnet 1991 Forsuring 1990-1994 Oppdrettslaks i gytebestanden 1990 Sjøvann Angrep fra lakselus 1980 tallet - Nordhordalandsbroen 1994 -

Trusselfaktorer for Vossolaksen Brakkvann Aluminium i brakkvann 1990- (?) Ferskvann Evangerreguleringen 1969 - Veibygging 1989-1991 Senking av Vangsvatnet 1991 Forsuring 1990-1994 Oppdrettslaks i gytebestanden 1990 Sjøvann Angrep fra lakselus 1980 tallet - Nordhordalandsbroen 1994 -

100 Smoltutgang Vosso 2001-2008, n = 4296 80 Akkumulert andel smolt (%). 60 40 20 2001, n = 526 2002, n = 953 2003, n = 939 2004, n = 801 2005, n = 505 2006, n = 298 2007, n = 95 2008, n = 179 0 21.4. 5.5. 19.5. 2.6. 16.6. 30.6. Dato

Inn og utvandringsruter for Vossolaksen

0-10 µg 10-20 20-30 30-40 40-50 50-100 >100 Undersøkelsene gir grunnlag for å anta at konsentrasjonen av aluminium i brakkvannsområdene rundt Osterøy kan være skadelig for utvandrende smolt. Data fra NIVA v/v.bjerknes m.fl.

Slepetank for smolt Foto: LFI-Unifob v/barlaup

Slepekasse med merket settesmolt: - 4000 smolt gitt for som beskytter mot angrep fra lakselus - 4000 smolt gitt vanlig for (kontrollgruppe) Foto: LFI-Unifob v/barlaup

Stasjoner med kilenøter for gjenfangst av tilbakevandret laks Straume Skolmen Vosso Furnes Trengereid

Foto: Helge Haukeland

Foto: LFI-Unifob v/wiers

Gjenfangst (%). 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Gjenfangster fra smolt slept til kysten (Manger-Fedje) 59 Behandlet mot lakselus, n=118 Ubehandet, n=56 26 20 16 12 12 5 3 4 1 8 8 2001 2002 2003 2005 2006 2007 Utsettingsår

00:14 Manger Bognøy Isdalsstø 23:04 21:54 20:44 19:34 18:24 17:14 Slep 02.06.09 Bolstad - Manger Haus Fossmark Bolstadfjorden Stamnes 16:04 14:54 13:44 12:34 11:24 10:14 09:04 07:54 06:44 35 30 25 20 Tidspunkt 15 10 5 0 25 20 15 10 5 0 Salinitet (PSU). Temperatur ( 0 C). Salinitet Temperatur

Sone IV Prøvetaking av sjøaure i utvandringsruta for Vossosmolt 2009 25 Sone III Fastsittende Voksne Intensitet 20 15 10 5 6 18 18 9 4 0 01.05-15.05 16.05-31.05 1.06-15.06 16.06-30.06 1.7-15.07 Periode Prevalens n = 71 Sone III 23 % Sone II Sone I 77 % Antall fisk 20 16 12 8 4 0 14 18 22 26 30 34 38 42 46 50 54 58 62 Lengde (cm). Sjøaure

Sone IV Prøvetaking av sjøaure i utvandringsruta for Vossosmolt 2009 Intensitet 25 20 15 10 5 6 9 Sone IV 8 Fastsittende 18 10 Voksne 0 01.05-15.05 16.05-31.05 1.06-15.06 16.06-30.06 1.7-15.07 Periode Sone III Prevalens n = 52 2 % Sone II Sone I 98 % Antall fisk 20 16 12 8 4 0 14 18 22 26 30 34 38 42 46 50 54 58 62 Lengde (cm). Sjøaure

Registreringsfangst av rømt oppdrettslaks, 2000-2008, n = 1272 180 Trengereid, n=653 150 Stamnes-Bolstadfjorden, n=494 Antall fisk 120 90 60 Vosso, n=125 30 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Rømt oppdrettslaks i gytebestanden som trusselfaktor Foto: LFI v/barlaup

Rømt oppdrettslaks i Vosso -Oppdrettslaksene går opp i elvene og krysser seg med villaksen. Når det er lite villfisk og mye oppdrettslaks som i Vosso vil dette føre til at villaksstammen over tid dør ut -En konsekvens av dette er at det eneste stedet en nå med sikkerhet har reproduksjon av ren Vossolaks er i genbanken Antall laks 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Samlet fangst Stamnes og Bolstadfjorden 2000-2008 Usikker, n=46 Oppdrettslaks, n=492 Villaks, n=329 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Foto: LFI-Unifob v/tore Wiers

223 regnbueaure tatt i kilenot ved Trengereid sommeren 2009 Foto: Asbjørn Borge

Redningsaksjonen 2010-2020 anbefalt tiltaksplan

Strategi Oppskalering av rognproduksjonen i genbanken og en storstilt tilbakeføring av opprinnelig Vossolaks i form av rogn, settefisk og smolt Samtidig må det gjennomføres omfattende tiltak for å redusere effekten av trusselfaktorene, med særlig fokus på å oppnå bærekraftige nivå av lakselus og rømt fisk Parallelt med tiltakspakken vil det bli gjennomført forskningsarbeid for å evaluere og optimalisere tiltakene

Ny organisering av arbeidet med Vossolaksen Forvaltningsgruppe Ledet av Fylkesmannen DN, Fylkesmannen, Unifob, Voss kommune Mandat: Forvalte Vossolaksen Tiltaksutvalg Ledet av Voss kommune Fylkesmannen Prosjektkoordinator Voss klekkeri Vossolauget NFN Unifob Fiskeridirektoratet Mattilsynet Voss kommune Vaksdal kommune Fylkeskommunen BKK Fagrådet for Vossovassdraget Prosjektkoordinator Forskningsgruppe Ledet av Unifob Unifob HI NINA NIVA Andre som til en hver tid er aktuelle Mandat: Koordinere og samordne forskningen

Nordhordaland fiskehelsenettverk har en sentral rolle: - Synkron avlusing av anlegg i utvandringsveiene - Arbeid for å standardisere telling av lus - Kursing av røktere på anlegg - Holdt > 10 møter med Vossolaks på agenda i 2007-09 Kart utarbeidet av Nordhordaland fiskehelsenettverk

Organisering Vossosmoltprosjektet 1. Forpliktende/bindende avtale mellom partnerne fra oppdrettsnæringen 26. juni 2008 VOSSOLAUGET Marine Harvest Lerøy Fossen AS Lerøy Austevoll AS Sjøtroll Havbruk AS EWOS AS Salmobreed AS Blom Fiskeoppdrett AS Fyllingsnes Fisk AS Fjord Drift AS FHL Vestnorsk Havbrukslag 2. Avtale mellom Vossolauget og Stiftelsen Voss Klekkeri 26. juni 2008 3. Styre for Vossolauget: Cato Lyngøy Marine Harvest Leder Geir Molvik EWOS Medlem Rune Stigum Olsen Salmobreed AS Medlem Gunnar Bergo Voss Kommune Medlem Oddbjørn Helland Elveeigarane Medlem Geir Ove Henden Stiftelsen Voss Klekkeri Medlem Jakob Blom Blom Fiskeoppdrett AS Varamedlem

Vossolauget: Ca 64 000 stk. Vossoyngel satt ut august 2008 Dette resulterte i slep av ca 60 000 ettårig smolt i mai 2009

Samtidig med en økt tilbakeføring av materiale fra genbanken er det avgjørende å intensivere arbeidet med å redusere innsiget av oppdrettslaks for å motvirke innkrysning -Redusert rømming -Uttak av rømt fisk og hybrider ved bruk av sittenøter og kilenøter Foto: LFI v/barlaup

Utgangspunktet for redningsaksjonen er rogn fra genbankene i Eidfjord og Haukvik, dvs. eneste sted en nå med sikkerhet har ren Vossolaks Foto: LFI v/barlaup

Genbank (Eidfjord/Haukvik) -Oppskalert rognproduksjon (1,5-2 mill/år) Rognplanting Ensomrig settefisk Slep av anleggsprodusert smolt

Gytebestand Rømt oppdrettslaks Vossolaks med innslag av oppdrett Ungfiskbestand Tiltak Uttak av rømt Uttak av rømt oppdrettslaks/ oppdrettslaks/redusert rømming Uttak av hybrider basert på genetisk analyse av laks Vossolaks Rognplanting Ensomrig settefisk Settesmolt Årlig tilbakeføring av Vossolaks fra genbank Vossosmolt

Redningsaksjon for Vossolaksen 2010-2020 Gytebestand Laksesmolt Rogn Ungfisk

Interessekonflikter med tanke på skyldfordeling Vassdragsregulant Veivesen Oppdrettsnæring Landbruk Langtransportert forurensing Biologiske og fysiske forhold i havet Endring av miljøforhold Effekt: bestandssammenbrudd Ti år til med forskning vs. tiltak nå?