TERMOGRAFERINGSRAPPORT

Like dokumenter
VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger

Resultat Det ble målt et gjennomsnittlig luftvekslingstall på n50 = 1,4 luftvekslinger per time.

Notat MULTICONSULT. Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar Emne: Varmeisolering og tetthet Oppdr.nr.:

Lekkasjetest og termografisk kontroll av enebolig.

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II

Bygningen er definert som sykehjem (andre bygninger), med krav ikke over n50 = 1,5 luftvekslinger per time.

n50 1,5 luftvekslinger per time.

Termografi og tetthetskontroll

Varmelekkasjer-termografi

Energisparing i gamle murgårder

n50 1,5 luftvekslinger per time.

Oppmåling og tilstand. Gammelfjøset på Skjetlein videregående skole 2012 Kine Hammer Hansen Ida Waagø

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien Godvik

TILSTANDSANALYSE AV BYGGVERK Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning N:\501\39\ \NS3424\ NS3451 BY.doc

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk

GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti.

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

RAPPORT RISSEBÆRSTRAEN BARNEHAGE

Veiledende støymålinger og befaring Alle person- og stedsnavn er anonymisert

Morgedalsveien 35 b 3448 Morgedal Tlf Fluberg prestegård

Tabell 1: Oversikt over arbeid

BESIKTIGELSERAPPORT LYNGVEIEN Helge Aasli HSH Entreprenør

Figur 1. Bilde av Amos alarmenhet (til venstre) og sensor (til høyre).

2011/ IQUS Draget Kristiansund Bildedokumentasjon. Ormtunga 1 Visningshuset. Johan H. Grønvik AL. Kristiansund Boligbyggelag

HALLAGERBAKKEN BORETTSLAG

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager

Termografering av Skredbakka 17

Termografering av Skredbakka 14

Frogner Meieri, Duegvegen 7 i Sørum kommune G.NR./B.nr. 735, 73/20

Montering og Bruksanvisning Verandaseksjoner

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30.

KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller

1. Legg gulvet opp/ned og tre inn de regulerbare sokkelbena helt til bunn i plastkoppene (fig 1).

Søyle, drager og balkongrekke... 3

Sameiet Kristine Bonnevies vei 9-26 Kristine Bonnevies vei OSLO. SKADERAPPORT REKKEHUS OG KJEDEHUS Konklusjon skadeårsak

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar

21 Borettslaget Nardo Søndre REHABILITERING

Thorvald Meyers gate 89 består av to eksisterende bygningskropper, og ligger på hjørnet Thorvald Meyers gate / Søndre gate nederst på Grünerløkka.

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres

Termografering av Skredbakka 2

Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner

AVDELING FOR TEKNOLOGI. Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A ØVING 2

1 REHABILITERING AV BETONG VED KATODISK BESKYTTELSE

Gamlestua, Heierstad. Gbrnr.: 18 / 1. HOF kommune. Askeladden ID

1/9. OPPLYSNINGER Undelstad Huseierlag har engasjert OPAK AS v/jan Skau for rådgivning ved planlegging og rehabilitering av takene.

Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi

Trekonstruksjoner egnet for passivhus

RAPPORT KALVEDALSVEGEN 49A ENERGITILTAK HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS ENDELIG VERSJON GEIR BRUUN. Sweco. repo002.

Lufttetthet og lekkasjepunkter i norske trehus

Protokoll i sak 773/2014. for. Boligtvistnemnda Krav om utbedringer etter utførte termografimålinger

Othilienborg Borettslag

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

IQUS Draget Kristiansund Bildedokumentasjon. Passivhushet Ormtunga 1. Visningshuset - Moelvenhuset. Utarbeidet av:

Radonmålinger og tiltak mot radon

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: datho. no

KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL

BYGG SLIK. Tilleggsisoler kjellerveggen. utvendig innvendig

Vedlikeholdsplan fra 2016-

BOK 1 Funksjonsbeskrivelse for bygningsmessige arbeider Dato Prosjekt: Mossehallen utskiftning av vinduer

RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA

Oppdragsgiver: Kystverket Moholmen Fyr Tilstands- og tiltaksvurdering, galleri Dato:

1. En dør med modulmål 10 x 21 er tilpasset for et dørhull som er 100 cm bredt og 210 cm høyt.

21 Borettslaget Nardo Søndre REHABILITERING

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Stein Stoknes Skøyenveien OSLO

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi

BYGG SLIK. Etterisolering ytterveggen utvendig. heldekkende isolering isolering mellom stendere

MV-Hatteprofil. Bildet illustrerer MV-Hatteprofil med hylle i kombinasjon med MV-100.

NOTAT Notatnr.: 1 Side: 1 av 5

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE

Det anbefales å foreta en utbedring rundt vinduer og tilslutninger mellom Snapp panel og beslag. Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.

I 1991 ble det bygget 2. etasje og lavt loft. Her er det 148 mm stenderverk og H-vinduer.

Eigedomsavdelingen Rehabilitering av eldre mur- og betongbygg. Frokostmøte 11. nov 2015

MONTERINGSANVISNING Norgesserien Modul Funkis

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole

HUSK Å LEGGE INN RØR TIL LUFTING TIL GRILLEN

Varmelekkasjer-termografi

EVALUERINGSSKJEMA REHABILITERING

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS

BOLIG KORSGATA. Trondheim PRESENTASJON ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS

EIERSKIFTERAPPORT FOR LEILIGHET

Hva vinnes og (tapes) ved istandsetting av bygninger? Hva kjennetegner godt restaureringshandverk?

FERNIES PLASS 2 Kristoffer Andersen, Marius Jensen, Christina Næss, Svenja Wehrend, Suzana Zoric indd

Hva sier byggereglene om :

Sluttrapport nov. 2006

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

INNHOLD 1. BEREGNING AV INNENDØRS STØYNIVÅ... 2

MONTERING AV PVC VINDUER LEVERT AV GROM VINDU

Vedlegg 3: Fotodokumentasjon

Utenom hus anlegg. Elle Melle

Salg av kommunal bolig Skeiet 5 B

Internkontroll. Rapport. Sverresgt.1 sameielag. Sverres Gate 1. Kontroll: 1706 Fasade - Tilstandskontroll - Yttervegger & Tak

Årstad VGS Rehabilitering for inneklima og energibruk

Reparasjon, vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen

IQUS Draget Kristiansund Bildedokumentasjon. Passivhuset Ormtunga 1. Visningshuset - Moelvenhuset. Utarbeidet av:

Transkript:

TERMOGRAFERINGSRAPPORT Objektets navn og adresse : Region vest Bjørgvin fengsel. Olav Bjordalsvei 63, 5111 Breistein Værforhold : ( Utetemperatur / Sol / Skyet / Nedbør / Vind ) 4 ⁰C / Regn / Vindstille Innendørstemperatur : Ca 20-22 ⁰C Dato for termograferingen : 24.januar Utarbeidet av : ( Navn / e-post / mob.tel. ) André Dalene / anddal@ae.no / 992 46 123 Arendal, 1.april 2011

Kort bygningsbeskrivelse ( Byggtype / byggeår / tilbygg / rehabilitert ) Bjørgvin fengsel består av 5 bygg, hvor E-bygget ikke er i bruk pr dags dato og det er kun bygningskroppen som står igjen. Bygget skal innredes på nytt. Bygningsmassen er fra 60-70 tallet. Kriminalomsorgen overtok Vestlandsheimen fra fylkeskommunen og åpnet fengselet i 2006 med 90 soningsplasser med et lavere sikkerhetsnivå. Byggene ble overtatt som en midlertidig fengselsenhet, men planen er å gjøre fengselet til en permanent soningsplass. Sammendrag Et representativt utvalg av termograferingsbilder er presentert i rapporten. Generell tolkning av bildene tatt på utsiden: Lyseblå og litt mørkere blåfarge indikerer at det er normalt varmetap, tatt i betraktning byggår. Grønn- og gulfarge indikerer høyere overflatetemperatur på fasaden, som betyr større varmetap enn blåfargen. Rød- og hvitfarge indikerer høyest overflatetemperatur, som betyr størst varmetap. Generell tolkning av bildene tatt på innsiden: Mørke blå/lilla farge indikerer lavest temperatur sett innenfra, som betyr størst varmetap. Generelt inntrykk fra befaringen og termograferingsbildene: L-bygget har mange og relativt store og omfattende kuldebroer ved etasjeskillere og bærebjelker i overgangen mellom tre- og murkonstruksjon sammenliknet mot de andre byggene i fengselet. Det kommer fram av termograferingsbildene at tillbygget på D-bygget har bedre isolerte vegger og vinduer enn ellers på D-bygget. J-bygget har større varmetap gjennom veggfasaden og vinduer enn andre bygg i fengselet. Dette kan muligens skyldes dårligere isolert og/eller en kombinasjon med høyere innendørstemperatur. Vinduene og dørene på alle byggene i fengselet har jevnt over relativt stort varmetap. For innendørs bildene fra D-bygget er det omtrent like stort varmetap rundt vinduet og dørene, som ble termografert. 2

Termografering Termografering benyttes i denne sammenheng som en kvalitativ metode for å lokalisere store variasjoner i varmetap. Dette kan også benyttes for å underbygge eventuelle bygningsmessige tiltak i energianalyser. Kommentarene under bildene i rapporten henspeiler på dette og det gis en vurdering om mulige årsaker og omfanget av varmetapene. Termograferingsbildene viser og gjengir temperaturfordelingen over byggfasadens overflate. Denne overflatestrålingen, som kamera registrerer, kommer i hovedsak fra to kilder: emisjon(egenutstråling) og refleksjon fra omgivelsene. Større varmetap oppstår i forbindelse med mangelfull eller ødelagt isolasjon, høyere fuktinnhold enn normalt på bygningsdelene, kuldebroer, luftlekkasjer, utettheter osv. Det oppstår også større varmetap dersom innendørstemperaturen er høyere i et rom enn et annet rom med samme type byggkonstruksjon og lik isolering. Termograferingen kan avdekke om det eventuelt har vært noe bedring i varmelekkasjene(mindre varmetap) ved rehabiliteringer, som innebefatter bedre isolerte vegger, tak og utskiftning av vinduer og dører. Dette kan avdekkes forutsatt at det er noen eldre bygningsdeler, hvor det ikke er utført rehabilitering, slik at det er et sammenlikningsgrunnlag til stedet. Ved etasjeskillere, veggskillere, hjørner, sammenkobling av ulike type byggkonstruksjoner, stendere, bærebjelker, spikerslag osv oppstår det kuldebroer. Der er det større varmetap enn ellers på fasaden. Omfanget av kuldebroer varier fra bygg til bygg og type byggkonstruksjon. Termografering av bygg må foregå i vinterhalvåret, siden det kreves en minimum temperaturforskjell på 10 ⁰C mellom inne og ute. Annen relevant info Ytre påvirkningsfaktorer på bildene Påvirkningsfaktorer for utendørs termografering: Refleksjon fra omgivelsene og særlig fra atmosfæren på skyfri dag og sol. Varmekilder som påslått lys montert på veggen, solavskjerming for vinduene, radiatorer/panelovner som står på fult og evt andre varmekilder, som fører til en ujevne innendørstemperaturer skaper variasjoner i varmetapet ut. Dette kan typisk gjenspeiles i ulike overflatetemperaturer på byggfasaden ved utendørs termografering. Dermed blir ikke alle termo-bildene sammenliknbare, siden det kan være ulike innendørstemperaturer. Det gjøres oppmerksom på at disse faktorene kan være potensielle feilkilder for termografering og kan påvirke resultatet av bildene. Rapportens innhold Utendørs/innendørs: Ref.side Bygg - Ref. side Utendørs: side 4-34 01, K-bygget side 4-15 02, L-bygget side 15-22 03, D-bygget side 23-30 05, J-bygget side 30-34 Innendørs: side 34-35 03, D-bygget side 34-35 3

01, K-bygget (Fløy C) - Nord 1/24/2011 12:23:09 PM Vindu, refleksjon av person. Størst varmetap ved karmen på venstre vindusdel. 01, K-bygget (Fløy C) - Nord 1/24/2011 12:23:33 PM Noe varmetap mot kaldloftet 4

01, K-bygget (Fløy C) - Øst 1/24/2011 12:25:18 PM Størst varmetap øverst på vindu ved luftekanal. Relativt lite varmetap gjennom vinduet sammenliknet med ellers på bygget, som kan skyldes lavere innendørstemperatur. 01, K-bygget (Fløy C) - Øst 1/24/2011 12:30:06 PM Størst varmetap i karmen mellom øvre og nedre vindu på venstreside. Det lille røde feltet midt på vinduet skyldes refleksjon av en person. Grunnen til at det er høyere overflatetemperatur på vindu og veggen rundt fra dette rommet sammenliknet mot forrige bilde kan være høyere innendørstemperatur. 5

01, K-bygget (Fløy E, nordre del) - Vest 1/24/2011 12:30:59 PM Relativt stort varmetap langs karmen av vinduet. 01, K-bygget (Fløy E, nordre del) - Vest 1/24/2011 12:33:24 PM Relativt stort varmetap mellom dør og vindu, sannsynligvis pga utettheter. Større varmetap gjennom vinduet enn døra. 6

01, K-bygget (Fløy A) - Vest 1/24/2011 12:34:01 PM Relativt stort varmetap rundt døra. 01, K-bygget (Fløy A) - Vest 1/24/2011 12:34:11 PM Varmetap ved glipe nederst på døra. 7

01, K-bygget (Fløy E) - Nord 1/24/2011 12:35:36 PM Et mulig avvik, pga mangelfull/ødelagt isolering på veggfasaden, men det kan også skyldes en varmekilde på innsiden eller utelampa. Den stod ikke på under termograferingen, men kan ha stått på tidligere og påvirket fasaden. En annen forklaring kan være at isoleringen er fjernet for å få plass til el.rør. 01, K-bygget (Fløy E) - Nord 1/24/2011 12:35:52 PM Bildet illustrerer at det er noe isolert mot kaldloft. Typisk 10 cm isolasjon mot kaldloft 8

01, K-bygget (Fløy A og E) - Nord/vest 1/24/2011 12:37:12 PM Bildet illustrerer kuldebro i hjørnet på bygningen og stort varmetap mellom øvre og nedre vindu, sannsynligvis pga utettheter. 01, K-bygget (Fløy A) - Vest 1/24/2011 12:39:00 PM Relativt stort varmetap ved inngangspartiet (dør og vinduer). 9

01, K-bygget (Fløy A) - Vest 1/24/2011 12:45:48 PM Bildet illustrerer kuldebro, som fører til større varmetap enn ellers på fasaden, ved etasjeskille og stendere. 01, K-bygget (Fløy A, 2.etasje) - Øst 1/24/2011 12:50:22 PM Større varmetap ved høyre vindu sammenliknet mot det venstre vinduet. Begge vinduene er lukket. Kan skyldes ulik innetemperatur eller dårligere isolering /større utettheter 10

01, K-bygget (Fløy B, 2.etasje) - Øst 1/24/2011 12:51:45 PM Varmetap fra vinduet påvirker temperaturen på fasaden mot taket. Større varmetap fra vinduet til høyre. Kan skyldes høyere temperatur på innsiden, dårligere isolert eller mer utettheter rundt vinduet. 01, K-bygget (Fløy B,1. etasje) - Øst 1/24/2011 12:52:14 PM Større varmetap ved vinduet til venstre. Skyldes høyere temperatur inne, dårligere isolert eller større utettheter. 11

01, K-bygget ( Fløy B) - Øst 1/24/2011 12:53:31 PM Relativt lite varmetap gjennom døra og litt mer tap gjennom vinduet over døra. En mulig forklaring kan være at innetemperaturen er lavere enn ellers i bygningsmassen, som fører til mindre varmetap. 01, K-bygget (Fløy B) - Sør 1/24/2011 1:03:37 PM Lite varmetap mot kaldloftet. 12

01, K-bygget (Fløy E, søndre del) - Sør 1/24/2011 1:08:20 PM Dør mot fellesstue ved vaktrommet. Størst varmetap i sprekken mellom dørene 01, K-bygget (Fløy E, søndre del) - Sør 1/24/2011 1:08:38 PM Dør mot fellesstue, bildet sees i sammenheng med forrige bilde. Størst varmetap øverst på dørkarmen. Relativt stort varmetap gjennom dette inngangspartiet. 13

01, K-bygget (Fløy D) - Vest 1/24/2011 1:50:40 PM Stort varmetap gjennom veggen. Skyldes enten varmekilde på innsiden eller dårligere isolasjon enn ellers på fasaden. 01, K-bygget (Fløy D) - Vest 1/24/2011 1:56:44 PM Stor varmelekkasje over vindu. Kan skyldes varmekilde eller dårligere isolasjon enn ellers på fasaden. Dette bør sees i sammenheng med forrige bilde som har akkurat samme type varmetapsmønster over vinduet. 14

01, K-bygget (Fløy C) - Vest 1/24/2011 1:57:54 PM Ujevn temperaturoverflate på og rundt vinduet. Et mulig avvik fra normalen som fører til større varmetap enn ellers av vinduene på fasaden. 02, L-bygget (Fløy B) - Nord 1/24/2011 2:09:30 PM Kuldebro ved etasjeskiller 15

02, L-bygget (Fløy B) - Øst 1/24/2011 2:12:45 PM Varmetap ved kuldebro. Typisk varmetapsmønster som gjelder for hele L-bygget i overgangen mellom mur og tre ved vinduene. Vinduene står åpne, derfor stort varmetap fra dem. 02, L-bygget (Fløy B) - Øst 1/24/2011 2:13:13 PM Varmetap ved kuldebro i overgangen mellom tre- og murkonstruksjon på veggen. Typisk varmetapsmønster som gjentar seg for hele bygget. 16

02, L-bygget (Hjørne mellom fløy A og B) - Øst 1/24/2011 2:16:00 PM Kuldebro i hjørnet som fører til relativt stort varmetap. 02, L-bygget (Hjørnet mellom fløy A og B) - Øst 1/24/2011 2:16:36 PM Kuldebroer i hjørnet og i etasjeskillet. Relativt stort varmetap over vinduet, som kan forårsakes av en varmekilde, dårligere isolering eller utettheter. Nederst til høyre i bildet refereres til det systematiske varmetapsmønstret i skille mellom mur- og trekonstruksjon på øst-fasaden av L-bygget. 17

02, L-bygget (Fløy C) - Øst 1/24/2011 2:21:59 PM Vinduer i kjeller. Vinduet til venstre har et lite avvik øverst til høyre. 02, L-bygget (Fløy C) - Øst 1/24/2011 2:22:18 PM Større varmetap enn normalen langs vinduskarmen i vinduet til venstre, sannsynligvis pga utettheter. Sees i sammenheng med neste bilde, der det er samme varmetapsmønster. 18

02, L-bygget (Fløy C) - Øst 1/24/2011 2:22:28 PM Større varmetap enn normalen for vinduet nest lengst til høyre. Sees i sammenheng med vinduet på forrige bilde, samme varmetapsmønster. 02, L-bygget (Fløy B) - Vest 1/24/2011 2:28:13 PM Inngangsparti, varmetap langs listene ved gulvet. 19

02, L-bygget (Hjørne mellom fløy B og A) - Vest/sør 1/24/2011 2:28:29 PM Relativt stort varmetap i hjørnet forårsaket av kuldebro. 02, L-bygget (Fløy A) - Sør 1/24/2011 2:31:54 PM Varmetap mot grunnen. 20

02, L-bygget (Fløy A) - Vest 1/24/2011 2:34:50 PM Varmetap mot kaldloft. Omtrent lik overflatetemperatur mot veggen på kaldloftet som veggfasaden ellers. 02, L-bygget (Fløy A) - Nord 1/24/2011 2:48:16 PM Varmetap ved kuldebro 21

02, L-bygget (Fløy B) - Vest 1/24/2011 2:51:07 PM Relativt stort varmetap rundt døra, sannsynligvis pga utetthet 02, L-bygget (Fløy B) - Vest 1/24/2011 2:51:28 PM Vinduet til venstre står litt åpent. Kuldebro ved etasjeskiller og langs hjørnet.. 22

03, D-bygget Tillbygg - Nord 1/24/2011 2:58:14 PM Bedre isolerte vegger og vinduer på tillbygget enn ellers på D-bygget 03, D-bygget - Nord 1/24/2011 3:01:14 PM Større varmetap gjennom disse vinduene enn nyere vinduer på tillbygget på D-bygget 23

03, D-bygget - Nord 1/24/2011 3:02:01 PM Relativt stort varmetap ved vinduet til venstre i bildet. 03, D-bygget - Nord 1/24/2011 3:02:14 PM Relativt stort varmetap gjennom vinduene 24

03, D-bygget - Nord 1/24/2011 3:02:29 PM Gjentagende varmetapsmønster for vinduene. Varmetap mot grunnen. 03, D-bygget - Nord 1/24/2011 3:08:40 PM Et mulig avvik i grunnmuren nederst til venstre i bildet. Kan være at en lufteventil er murt igjen. 25

03, D-bygget - Nord 1/24/2011 3:09:07 PM Større varmetap gjennom vinduene i1. etasje enn 2.etasje. Kan skyldes høyere innendørstemperatur. 03, D-bygget - Nord 1/24/2011 3:11:25 PM Et mulig avvik på veggfasaden under vinduet. Kan være mangelfull eller dårlig isolering. Antageligvis en lufteventil over vinduet. 26

03, D-bygget - Nord 1/24/2011 3:11:56 PM Dårlig isolert dør og evt utettheter som fører til stort varmetap. Lufteventil plassert til venstre for døra. 03, D-bygget - Nord 1/24/2011 3:12:37 PM Stort varmetap gjennom vinduet. 27

03, D-bygget - Øst 1/24/2011 3:14:00 PM Inngangsparti i 1.etasje. Relativt stort varmetap gjennom døra og kuldebroer til venstre for døra (veggskille) og ved etasjeskille over døra. 03, D-bygget - Øst 1/24/2011 3:14:30 PM Kuldebro i overgangen til tillbygget. 28

03, D-bygget (Tillbygg) - Vest 1/24/2011 3:23:47 PM Relativt stort varmetap ved døra. Dårlig isolert dør. 03, D-bygget - Sør 1/24/2011 3:26:44 PM Gjentagende varmetapsmønster for vinduene. 29

03, D-bygget - Sør 1/24/2011 3:28:39 PM Typisk varmetapsmønster for D-bygget 05, J-bygget - Nord 1/24/2011 4:08:45 PM Relativt stort varmetap mot taket. 30

05, J-bygget - Nord 1/24/2011 4:10:06 PM Relativt stort varmetap ved vinduene. 05, J-bygget - Nord 1/24/2011 4:11:26 PM Dårlig isolert dør som fører relativt stort varmetap. 31

05, J-bygget - Nord 1/24/2011 4:14:00 PM Relativt stort varmetap mot grunnen gjennom grunnmuren. Like stort tap gjennom grunnmuren som vinduene. 05, J-bygget (ved hovedinngangsporten) - Sør 1/24/2011 4:21:26 PM Et avvik oppunder tak. Kan være mangelfull, dårlig isolasjon eller en varmekilde på innsiden. 32

05, J-bygget - Sør 1/24/2011 4:25:52 PM Gjentagende varmetapsmønster som de andre vinduene på J-bygget. 05, J-bygget - Sør 1/24/2011 4:26:57 PM Typisk varmetapsmønster gjennom veggfasaden for J- bygget. 33

05, J-bygget - Vest 1/24/2011 4:30:07 PM Relativt stort varmetap mot grunnen gjennom grunnmuren. Sannsynligvis renseanlegg for svømmebassenget, som fører til høy innendørstemperatur. 03, D-bygget (Innendørs) - Dør 1/24/2011 3:40:34 PM Typisk varmetapsmønster tatt fra innsiden rundt dører. 34

03, D-bygget (Innendørs) - Vindu 1/24/2011 3:42:35 PM Typisk varmetapsmønster rundt vindu 03, D-bygget (Innendørs) - Dør 1/24/2011 3:43:41 PM Typisk varmetapsmønster rundt døra 35