1 Faktaark Innhold: Politisk virksomhet o Kommunestyret side 2 o Formannskapet side 2 o Organisasjonskart side 3 Oppsummering side 4 Befolkningsframskriving side 5 Behovsprofil kommunene i Nedre Buskerud side 8 Tjenestebehov side 12 Folkehelseprofilen side 13 Økonomi for kommunene i Nedre Buskerud side 15 Interkommunalt samarbeid side 19 Finansanalyse side 21 Generelt om Buskerud side 26
2 Kommunestyret Medlemmer: Rune Kjølstad Håvard Vestgren Ida Malthe - Sørenssen Eva Høili Kariane Søilen Erling Nilsen Bjarte Engen Grostøl Mette Lund Stake Bjørge Eigil Bøhn Petter Von Malchus Thormod Rønning Kvam Trine Føyen Glenn Chr Rype Rebekka Borsch Lasse Narjord Thue Tom Erik Hauger Tone Heimdal Brataas Bernt Espen Kolsrud Børre Pettersen May Sæther Løken Solvår Kolloen Thora H Hamre Wahl May Kristin Fønnebø Desh B Prabhakar Torolf Paulshus Maria Jose Noveroy Guzman Anders Nordmo Venstre Venstre Fremskrittspartiet Fremskrittspartiet Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet Sosialistisk Venstreparti Formannskapet: Medlemmer: Ordfører Rune Kjølstad Tom Erik Hauger Håvard Vestgren Ida Malthe - Sørenssen Rebekka Borsch Børre Pettersen May Sæther Løken Fremskrittspartiet Venstre Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet
3 Overordnet organisasjonskart
4 Oppsummering: er en vekstkommune og har en ung befolkning sammenlignet med landsgjennomsnittet. Folkehelseprofilen viser bl.a. at utdanningsnivået i befolkningen er bedre enn landsgjennomsnittet og andelen arbeidsledige og uføre er lavere enn landsgjennomsnittet. Kommunens skatteinntekt ligger på103 % av landsgjennomsnittet. Korrigerte frie inntekter (ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) ligger på 98 % av landsgjennomsnittet. Kommunens disposisjonsfond utgjør 31,1 millioner kroner (2,7 % av brutto driftsinntekter) ved utgangen av 2013. Som vekstkommune har Røyken foretatt betydelige investeringer over flere år. Kommunens totale lånegjeld utgjør 1,3 mrd. (inkl. REAS).
5 Befolkningsframskrivninger Befolkningsframskrivningene er basert på tall fra mellomalternativet i SSB sine kommunevise befolkningsframskrivninger. Framskrivningene går mange år frem i tid og må sees på som illustrasjoner av mulige utviklingsbaner. er en vekstkommune og kan forvente en befolkningsøkning både på middels, lav og høy nasjonal vekst. Størst økning fra 2014 til 2040 (MMMM) i prosent er i aldersgruppen 67 + med 139 %. kan forvente en økning i alle aldersgruppene. Størst økning i de yngre aldersgruppene er i gruppen 20-66 år med 31 %.
6 Diagrammet under viser utviklingen i de eldste aldersgruppene etter mellomalternativet i SSBs prognoser. Endring i befolkningssammensetningen Tabellen under viser fremskrevet folkemengde etter alder ved middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM). Kilde: SSB Røyken 2014 2020 2030 2040 %-vis endring 0 år 244 243 280 292 19,7 % 1-5 år 1345 1295 1479 1564 16,3 % 6-12 år 2012 2120 2113 2292 13,9 % 13-15 år 869 930 889 988 13,7 % 16-19 år 1151 1200 1256 1286 11,7 % 20-44 år 6583 7044 8077 8487 28,9 % 45-66 år 6006 6902 7771 7952 32,4 % 67-79 år 1875 2383 2827 3954 110,9 % 80-89 år 428 608 1182 1435 235,3 % 90 år eller eld 108 97 172 365 238,0 %
7
8 Behovsprofil Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenestene og har gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet også betydning for kommunenes inntekter. Der aldersgruppenes andel av befolkningen er lavere enn gjennomsnittet for landet vil dette gi lavere uttelling på utgiftsutjevningen, og der andelen er høyere enn gjennomsnittet vil kommunen få høyere uttelling på utgiftsutjevningen.
9
10
11 Fødselsoverskudd/inn- og utflytting Befolkningsutviklingen bestemmes av forholdet mellom fødte og døde og forholdet mellom inn- og utflytting.
12
13 Utdrag fra folkehelseprofilen 2014: Om befolkningen Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være lavere enn i landet som helhet. Andelen som bor alene er lavere enn andelen i landet. Levekår Andelen med videregående eller høyere utdanning er høyere enn landsnivået. Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Andelen barn med enslig forsørger er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Miljø Datagrunnlaget på temaområdet miljø er begrenset. Les mer om miljø og helse på midtsidene. Andelen med skader er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Skole Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Levevaner Det finnes lite statistikk på levevaner. Indikatorer på temaområdet helse og sykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Utbredelsen av overvekt er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. Helse og sykdom Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Utbredelsen av hjerte- og karsykdommer er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser. Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Tykk- og endetarmskreft ser ikke ut til å være entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter antall nye tilfeller.
14 Folkehelse og levekår:
15 Økonomi Driftsinntekter Tabellen viser korrigerte frie inntekter i 2013 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Tabell: Korrigerte totale frie inntekter i % av landsgjennomsnittet i 2013 (Kilde: St.prp.nr.95 S 2013-2014). Det varierer mellom kommunene hvor stor andel av frie inntekter som kommer fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Tabell: Korrigert frie inntekter, ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, i % av landsgjennomsnittet i 2013 (Kilde: St.prp.nr.95 S 2013-2014). Prioritering: Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen. Ressursbruken i ligger under landsgjennomsnittet for alle områder med unntak av grunnskolesektoren. har en høyere andel unge. Enhetskostnader Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Buskerud For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr. bruker. Nøkkeltallene nedenfor viser brutto driftsutgifter for den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunens egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp og det er beregnet avskrivninger som en del av driftsutgiftene. Landet u/oslo Netto driftsutgifter Drammen Øvre Eiker per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 110 936 108 831 115 592 111 985 114 283 118 018 115 392 118 852 grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år 92 697 90 374 81 573 93 957 101 770 100 901 98 109 98 916 pr. innbygger i kr, kommunehelsetjenesten 1 951 1 954 1 858 1 566 1 498 1 769 2 090 2 160 pr. innbygger i kr, pleie- og omsorgtjenesten 14 600 13 393 13 771 11 397 10 060 13 128 14 914 15 561 sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 4 619 2 875 2 820 2 674 940 3 762 3 179 2 975 per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten 9 463 9 421 9 351 5 651 3 972 11 331 8 491 7 194 administrasjon og styring i kr. pr. innb. 2 832 3 323 3 085 3 124 3 341 4 339 3 917 4 036
16 har betydelig høyere enhetskostnader enn landsgjennomsnittet på alle områder. Netto driftsresultat: Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Buskerud Netto driftsresultat viser resultatet av årets drift når alle utgifter (inkl. renter og avdrag) er dekket. Landet uten Oslo Korrigerte brutto driftsutg. Drammen Øvre Eiker i kr per barn i kommunal barnehage 144 508 150 857 161 836 181 015 180 070 142 176 155 691 162 216 grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev 70 520 95 007 83 401 94 656 103 443 83 685 91 870 100 288 pr. mottaker av hjemmetjenester (i kr) 153 204 180 905 220 438 221 477 237 509 233 197 203 704 222 601 institusjon, pr. kommunal plass 853 204 1 021 611 1 156 686 959 238 2 072 600 895 706 1 004 438 967 230 Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate 378 869 201 889 120 142 170 287 172 263 105 818 168 636 120 936 Netto driftsresultat viser hva som er igjen av årets inntekter til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat bør ligge på minimum 3 % av driftsinntektene. s netto driftsresultat i 2013 ble 51,7 mill. kroner. Pensjonskostnaden er sterkt medvirkende til det gode resultatet i 2013.
17 Investeringer, gjeld og reserver Investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger (fond) eller lånefinansieres. Renter og avdrag på låneopptakene skal dekkes av de løpende inntektene. Lånefinansiering vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Det er derfor de løpende inntektene som setter grenser for hvor mye kommunene kan lånefinansiere. Hvordan investeringene finansieres vil ha stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet fremover. har en lav gjeldsgrad sammenlignet med andre kommuner pga. at gjeld knyttet til eiendommene ligger i REAS og betales av kommunen gjennom husleie. Ved utgangen av 2013 hadde REAS en gjeld på 842,7 mill.kr. Dersom dette beløpet legges til kommunens gjeld, blir netto lånegjeld 1,3 mrd. eller 109 % av løpende inntekter. Netto lånegjeld er 65.000 pr innbygger i Røyken, mens landsgjennomsnittet er 36.213 pr innbygger.
18 For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter, er kommunene tjent med å ha fritt disponible reserver (disposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er, jo større bør disposisjonsfondet være. Midler til disposisjonsfond må skaffes ved at driftsutgiftene det enkelte år er mindre enn driftsinntektene. Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, kan dette være et tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Økonomisk ubalanse kan skyves ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men når reservene er brukt opp, vil kommunen ikke lenger har økonomisk handlingsrom på kort sikt. Kommunens disposisjonsfond utgjør 31 mill. kr ved utgangen av 2013. Regionalt samarbeid er med i tre regionale samarbeidskonstellasjoner. Osloregionen som er den største (56 kommuner) fokuserer på regionens plass og styrke i et internasjonalt perspektiv. Vestregionen (13 kommuner) fokuserer på strategisk samarbeid innen samferdsel, transport og næring og videre på konkret på felles kultursatsning de neste 3 årene. Region Vestviken (3 kommuner) består av Røyken, Hurum og Lier kommune, og har samarbeid innen saker som samferdsel, byutvikling, folkehelse og andre politikkfelt som dekker alle tre kommunene.
19 Interkommunale samarbeid Vertskommunesamarbeid Vertskommune-samarbeid er regulert i kommunelovens kap 5. Samarbeidsformen innebærer at vertskommunen drifter og fører regnskap for en tjeneste som er felles for en eller flere samarbeidende kommuner. er vertskommune for felles legevakt med Hurum kommune. Regnskapet for legevakten fremgår av note 25. Hurum dekker sin andel av de faktiske kostnadene det enkelte år. Kostnaden fordeles etter innbyggertallet. De 9 kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik samarbeider om tilsyn og oppfølging av små avløpsanlegg. Lier kommune er vertskommune for samarbeidet, som kalles Tilsynet for små avløpsanlegg. Dette er et selvkostområde som skal finansieres gjennom gebyrer. Budsjett og gebyrer for Røyken faststettes årlig av kommunestyret. Kemner og innfordring av kommunale krav utføres i et samarbeid mellom Røyken, Drammen, Sande og Svelvik. Utgiftene fordeles i henhold til innbyggertallet i den enkelte kommune. IKT-drift utføres i et samarbeid mellom Drammen, Røyken, Sande, Svelvik og Nedre Eiker. I vedtektene er det fastsatt at hefter for 15,9 % av kostnadene i samarbeidet. Kommuneadvokaten i Drammensregionen er et interkommunalt samarbeid mellom Drammen, Hurum, Nedre Eiker, Røyken, Sande og Svelvik. Fordeling av kostnader skjer etter innbyggertallet. yter et tilskudd tilsvarende kr 6 pr innbygger til Betzy krisesenter. Beløpet er 2009-kroner og deflatorjusteres årlig. Drammen kommune er vertskommune for dette tilbudet. Det er til enhver tid mindre samarbeidsprosjekter og oppgaver mellom Røyken og omkringliggende kommuner. Denne oversikten er derfor ikke uttømmende, men nevner kun de største samarbeidsområdene. IKS-samarbeid Dette er en samarbeidsform hvor de samarbeidende kommunene danner et eget rettsubjekt (IKS) som drifter og fører regnskap for enheten. Årlige budsjetter skal vedtas av selskapets styre og representantskap. Eierkommunene hefter for selskapets forpliktelser med en avtalt andel. Dette reguleres i kommuneloven og tilhørende forskrift. Kommunens sykehjemsplasser driftes i et IKS-samarbeid med Asker kommune (Bråset bo- og omsorgssenter). Kommunen hefter for en del av kostnadene som tilsvarer kommunens andel av plassene ved institusjonen. Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RFD) er et samarbeid mellom Drammen, Hurum, Røyken, Lier, Svelvik, Sande, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Modum. Renovasjon er et
20 selvkostområde. Kommunestyret vedtar gebyrsatser basert på budsjettforslag fra RFD for hvert enkelt år. Røykens eierandel i selskapet utgjør 10 %. Glitrevannverket er et interkommunalt selskap som forsyner kommunene, Drammen, Lier, Nedre Eiker, Røyken, Frogn og en mindre del av Sande med vann. s eierandel er 14,72 %. eier en andel på 9 % i Drammen havn IKS. Det er ikke gjort innskudd i dette selskapet. Havneloven hindrer uttak av utbytte. Midlene i selskapet skal benyttes til havneformål. Aksjeselskaper Kommunen har samlet sin eiendomsmasse i et aksjeselskap, Røyken Eiendom AS (REAS). Kommunen betaler en årlig leie som skal dekke renter, avdrag og FDV-kostnader i byggene. Kommunen eier 100 % av aksjene i REAS. Kommunen er videre ansvarlig for å dekke eventuelle endringer i rentenivå og FDV-kostnader gjennom den årlige husleien. REAS er unntatt fra skatteplikt, fordi selskapet har et allmennyttig formål. eier 100 % av aksjene i eiendomsutviklingsselskapet Røyken eiendomsutvikling AS (REU). Selskapet eier arealer som tidligere var eid av kommunen eller REAS. Disse skal videreutvikles og eventuelt selges i regi av selskapet.
21 Finansanalyse
22
23
24
25 Statistikkmotor KOMMUNEBILDET Kostraområde Kommuneregnskap Styringsark for tabeller og diagrammer Kommunebildet - Sammendrag kommuneregnskap Velg kommune i nedtrekksmeny i gul celle nedenfor 0627-Røyken 0627 Røyken Røyken 2009 2010 2011 2012 2013 Kostratall driftsregnskap hentet: Tall fra Kostra pr 24.06.14 Tabellnr 6398 Sammendrag - Driftsregnskapet 2009 2010 2011 2012 2013 Driftsinntekter 928 801 966 519 1 028 540 1 114 728 1 200 904 Driftsutgifter 965 212 977 238 1 028 593 1 101 729 1 157 657 Brutto driftsresultat (inkl avskrivninger ekskl avdrag) -36 411-10 719-53 12 999 43 247 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner -7 344 5 739-11 070-16 482-31 826 Motpost avskrivninger 29 110 36 463 35 730 37 999 40 279 Netto driftsresultat -14 645 31 483 24 607 34 516 51 700 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 0 2 307 1 673 22 444 Bruk av disposisjonsfond 0 0 3 347 0 39 Bruk av bundne fond 6 474 6 756 13 973 5 715 9 142 Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 0 0 Sum bruk av avsetninger 6 474 6 756 19 627 7 388 31 625 Overført til investeringsregnskapet 0 1 075 2 326 3 069 14 007 Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk 0 19 800 19 132 0 0 Avsetninger til disposisjonsfond 0 792 6 901 2 801 26 036 Avsetninger til bundne fond 7 284 14 278 14 186 13 601 14 616 Avsetninger til likviditetsreserven 0 0 0 0 0 Sum avsetninger 7 284 35 945 42 545 19 471 54 659 Regnskapsmessig merforbruk / mindreforbruk (merforbruk i minus) -15 455 2 294 1 689 22 433 28 666 Kostratall investeringsregnskap hentet: Tall fra Kostra pr 24.06.14 Tabellnr 6397 Årsregnskap - Investeringsregnskapet 2009 2010 2011 2012 2013 Inntekter -46 352-11 505-33 742-9 544-24 421 Utgifter 78 492 58 380 85 595 46 263 75 100 Andre eksterne poster som må finansieres (avdrag, utlån,kjøp aksjer) 19 275 16 199 40 853 25 925 51 636 Andre interne poster som må finansieres (avsetninger, inndekking mv) 11 774 12 534 5 993 14 662 26 122 Sum finansieringsbehov 63 189 75 608 98 699 77 306 128 437 Bruk av lån 41 479 54 670 89 697 55 888 80 467 Andre eksterne finansposter (mottatte avdrag, salg mv) 9 509 10 008 6 699 15 931 29 425 Overføringer fra driftsregnskapet 0 1 074 2 326 3 069 14 007 Andre finansieringsposter (fond mv) 12 190 9 852 1 787 2 416 4 539 Sum finansiering 63 178 75 604 100 509 77 304 128 438 Udekket / Udisponert -11-4 1 810-2 1 Kostratall balanseregnskap hentet: Tall fra Kostra pr 24.06.14 Tabellnr 6425 Årsregnskap - Balanseregnskapet 2009 2010 2011 2012 2013 Anleggsmidler 1 636 572 1 719 867 1 699 184 1 771 240 1 980 328 Omløpsmidler 158 973 172 394 220 513 301 534 412 495 Sum Eiendeler 1 795 545 1 892 261 1 919 697 2 072 774 2 392 823 Egenkapital (C) 675 355 689 942 504 228 477 213 494 150 Disposisjonsfond 510 1 301 4 005 6 807 31 134 Bundne Driftsfond 8 320 15 844 16 054 23 941 29 415 Ubundne Investeringsfond 0 233 146 101 3 399 Bundne Investeringsfond 15 754 18 190 23 333 35 624 55 578 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak (Investering) 0 0 0 0 0 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak (Drift) 3 325 3 325 3 325 3 325 3 325 Regnskapsmessig mindreforbruk 0 2 307 1 673 22 444 28 670 Regnskapsmessig merforbruk -38 931-19 131 0 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 1 811 0 0 Udekket i investeringsregnskapet -13 0 0 0 0 Likviditetsreserve 0 0 0 0 0 Kapitalkonto 686 390 667 873 453 881 384 971 342 629 Langsiktig gjeld 990 655 1 086 986 1 298 748 1 465 264 1 710 078 Herav pensjonsforpliktelse - langsiktig gjeld 736 211 795 267 917 573 1 022 795 1 094 873 Kortsiktig gjeld 129 533 115 331 116 729 130 297 188 597 Herav kassakredittlån 0 0 0 0 0 Herav premieavvik 0 0 0 0 0 Sum gjeld og egenkapital 1 795 543 1 892 259 1 919 705 2 072 774 2 392 825 Arbeidskapital (Omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) 29 440 57 063 103 784 171 237 223 898 Ubrukte lånemidler 40 474 34 993 53 443 78 995 72 378 Balansekontroll - avvik - mindre avvik kan skyldes avrundinger 2 2-8 0-2 Egenkapitalens fondsdel -11 035 22 069 50 347 92 242 151 521
26 Generelt om Buskerud: Kommunestørrelse mål i folketall: Kommunestørrelse Antall kommuner Prosent Folketall Prosent Under 5.000 innbyggere 11 52,4 32952 12,1 5.000-9.999 innbyggere 2 9,5 15925 5,8 10.000-19.999 innbyggere 2 9,5 31500 11,6 Over 20.000 innbyggere 6 28,6 191851 70,5
27