'1908 - Torvet 6, Lillestr~m

'1908 - Torvet 6, Lillestr~m

Innhold: Gammel zttehistorie fra Enebakkneset. "Andelva, treforedlingsindustrien og Nygård" Familien Faen. Angående artikkel i Skytil nr. 4 2005. Romerikskortet. 5 Etterlysinger. Kurs i byggeskikk. Nytt nettsted for tradisjonshåndverk. Samler lokal fotballhistorie. Kurs i slektsgransking. 50 år med Enebakk historielag, BESOKSADRESSE Historielagets Hus, Vestvollvn. 54,2019 Skedsmokorset. POSTADRESSE Romerike Historielag, postboks 175,2021 Skedsmokorset. TELEFONIKONTOR 63878890 betjent hver torsdag fra kl 1030 til kl 1530. E-POST ADRESSEIHJEMMESIDE E-post: rohist @online.no Hjemmeside: www.historielag.no/romerike/ APNINGSTIDER Kontoret: åpent hver torsdag fra kl 1030 til kl 1530 Biblioteket: åpent hver torsdag fra kl 1700 - kl 2030 samt siste torsdag hver mnd. fra kl 1100-1530. Redaksjon: Kari Westbye, Tom O. Halvorsen. Trykkeri:VBH Trykkeri as ~rikket i 3100 eksemplarer. Stoff frist til nr 2-2006: 31. mars Gammal aettehistorie fra Enebakkneset Av Per Otto Asak I år 2005 kom det siste bindet av "Bygdehistorie for Fet, bosteds- og slektshistorie for Enebakkneset". Det er Torkel R~nold Bråthen som har skrevet den. Torkel, heretter bare kalt for TRB har gjort et grundig arbeid og har fått med seg detaljer som mange bygdebokforfattere har oversett. Det er med en spesiell interesse for den eldste gardshistorien jeg vil skrive noe i Skytilen fra denne boka. Jeg har lenge lurt på slektshistoria til den gamle slekta som bodde der. eller som det er mer riktig å si. hadde interesse av -Sondre Teig. Denne slekta har blitt sporet opp i så mange middelalderbrev at slekta kan fores helt tilbake til 1376. TRB har nostet opp det meste som var mulig å noste opp, og likevel vil jeg tillate meg å komme med en kommentar. Ikke fordi jeg har funnet feil i hans arbeid, men at det er helt spesielt at en slekt kan fores så langt tilbake på en "antatt" vanlig bondegård. På Romerike har jeg ikke funnet noen gård som har en slektshistorie som går så langt tilbake. Hvis det finnes håper jeg på et svarinnlegg. Dessverre finnes det ingen etterkommere av denne slekten på Teig i dag. TRB har fulgt slekta på Sondre Teig fram til 1683. Da har den samme slekta vzrt der i 300 år. Med litt velvilje kan en strekke slektslinjene litt lenger, hvis en ikke bare tar med direkte etterkommere. Da kan vi folge den samme slekta på Sondre Teig til 1744. Det jeg mener som er det merkelige med slektshistorien for Sondre Teig er det som skjedde i 1680-årene. TRB skriver at Gunner Åsmundsen f.ca 1614 d.ca 1685 satt i godt og trygt på en gammel zttegard. Han var lagrettemann noe som innebar at han hadde en solid posisjon i bygda. Han hadde mange barn, men ingen kom til å overta den gamle zttegården. To av sonnene ble gift i tur og orden til Hunes og Melnes, som nesten er nabogarder til Teig, men heller ikke der ble den gamle Teigslekta sittende lenge. (Les mer om det i bygdeboka). Den gamle slekta fra 1376 ser ut til å ha blitt spredt for alle vinder, men det kan fremdeles vzre mulig å finne etterkommere på

Romerike. Det finnes romerikinger i dag som kan f ~re slekta si lenger tilbake enn ztta på Teig, som f. eks Sudreimztta fra SØrum, men deres etterkommere var i utlandet i flere generasjoner f ~ den r igjen kom tilbake til Romerike. (se Romerike Historielags Årbok bd. XIV side 183 ff.) Det nzrmeste som kan sammenlignes med ztta på Teig kan vel vzre Botnerztta fra H~land. (Ottesen: 1982 Slekten Botner i HØland), men heller ikke den slekta kan dokumentere en sammenhengende linje slik som ztta på SØndre Teig. Som den gamle adelsztta på Holter i Nes kan vel heller ikke Botnerslekta re, nes som en vanlig bondeslekt. Toreidztta i Blaker b ~ vel r o,, osa " nevnes. men f ~ 1550 r har denne slekta ingen tilknytning til Toreid. men andre gårder på Romerike, der en kan f ~re clekta tilbake til det fgrste usikre leddet, Peter på Foss i Blaker, com er nevnt 1360 da det er skifte etter denne Peter. (Se Halbo: Toreidztten 1943). Slektsforskeren Johan Garder bestrides flere av Halbos påstander om stamfaren Jeppe Toreids forfedre (se Norsk Slektshistorisk Tidskrift X1 side l76 ff.) 111 TRB har ikke grunnet så mye på hvorfor en gammel slekt som har sittet på SØndre Teig i minst 300 år plutselig forsvinner fra garden i 1683. Her er det heller ikke snakk om mangel på arvtakere. Det ligger langt utenfor en bygdebokforfatters oppgave å spekulere på hva som var de mulige årsakene til at denne slekten forlot SØndre Teig. Jeg kan heller ikke finne svaret, men det må ha vzrt et slags "slektsdrama" omkring l680 som fgrte til at Gunner Åsmundsens etterkommere ikke ville bosette seg på SØndre Teig Fra det fgrste leddet Hallvard Gunnarson (nevnt 1376 og 139 1) blir Gunner Åsmundson f ca 1614- d. ca 1685 det 10. og siste leddet. For ordens skyld kan jeg nevne de andre leddene, men henviser ellers til nzrmere studium i bygdeboka for Enebakkneset. Ledd nr.2. Arne Hallvardson er ikke direkte nevnt, men nevnt gjennom sønnens vitneprov i 147 1. Ledd nr.3 Hallvard Arneson vitner i 147 1 og kan huske 80 år tilbake. Alle disse brevene dreier ceg om Lille Teig, som var et underbruk av SØndre Teig. Ledd nr.4 Arne (Hallvardson) blir ikke nevnt før 1574 i en sak for Oslo lagting. Denne arvestriden dreier seg om en tvist som går så langt tilbake som 1511. og denne Arne, som kalles den "gamle" i 1574 må vzre død f ~ 15 r 1 l fordi ledd nr.5. Håvard Arneson som også kan vzre d ~ i d 1511 da Håvards sønn, ledd nr. 6 Gunnar Håvardson kjgpte en part i Sgndre Teig. Det er fgrste gang Sgndre Teig er nevnt direkte i forbindelsen med denne slekta. I 1554 er det skifte etter Gunner Håvardson på SØndre Teig. Ledd nr.7. Åsmund Gunnarson er nevnt 1560/61. Ledd nr.8. Åse Åsmundsdtr er nevnt 1610 og hennes sønn. ledd nr.9: Asmund Villumsen er den f~rste vi har livslengden for. Han er født ca 1592 og døde 1642. Vi har altså fulgt clekten i 10 ledd i 300 år. Vi kan forsgke å regne ut den glennomsnittlige livslengden på hver generasjon. Regner vi med at ledd nr. 1 : Hallvard Gunnarson er f. Ca 1350 og ledd nr. 10 er som nevnt f.ca 1614; da blir generasjonsvekslingen på gjennomsnittlig 26,4 år. Det er kanskje litt i overkant. TBR går heller ikke helt god denne slektslitija. Mellom ledd 3 og 6 er det rom for andre teorier. TRB antyder at "gamle" Arne kan vzre sønn av ledd nr. 2 og da vil denne slektslinjen bestå av 9 ledd. Da blir generasjonsvekslingen på gjennomsnittlig 29,4 år. Det kommer en ny slekt på SØndre Teig i det gården blir delt i to bruk i 1683. Til det ene bruket kommer Torgjer Gulliksen. Han blir etterfulgt av sønnen Ola Torgjersen som i 1708 blir g. m. enka etter Villum Gulliksen Hunes, en sønnesønn av den foran nevnte Gunner Åsmundsen. Med enka fulgte hennes sønn fra f~rstekteskap med til SØndre Teig. nemlig Kristoffer Villumsen f. 1706 som er det 13.ledd i denne slekta. Kristoffer ble aldri bruker på S~ndre Teig, og det ser ut som at det er den samme Kristoffer som dukker opp som skomaker i sak på Nordre Mysen i Enebakk 1735. Den som fulgte etter Ola Torgjersen som bruker på SØndre Teig var Kristoffers halvbror Torgler Olsen. Torgjer slutter på SØndre Teig 1744, og en ny halvbror Harald Olsen overtar garden. Det blir en ny omorganisering av garden, og Haralds part får navnet Mellom Teig.

Jeg vil tilslutt takke TRB for det store arbeidet han har nedlagt i det siste bindet om "Bygdehistorie for Fet, bosteds - og slektshistorie Enebakknecet". Dette bindet er ogsri like viktig for dem som er interessert i gardhistoria for Enebakk. Denne bygda har sterke bånd til hovedbygda på andre siden av Øyeren. Det kommer tydelig fram når en leser om gardshistoria for de enkelte gardene. Bygdebokforfatteren for Enebakk, Birger Kirkeby, fikk ikke fullf~rt (les publisert) gardshistorien for Enebakkneset fordi Enebakkneset ved komn~unereguleringen i 1962 ble overf~rtil Fet. Fet hadde ennå i 1962 ikke påbegynt arbeidet med gardshistoria. Det f~rste bindet for Fet kom i 1985 med Jan Erik Horgen som redaktgr. Nå er gardhistoria for Fet fullf~rt med bind 6 om Enebakkneset. Rir vi med Follo kan jeg ogsfi nevne gården NQstvedt i Ås som også kan f@rr ri slrktslinjr langt tilbake i tida. Iflg. Mamrn i bygdebok for Ås bd. 2 kan en sporr rn sammenhengrndr slrktsliqje på N@stvet i 1870 tilbake til 1450. Sr sidr 71 ff 1 "Andelva, treforedlingsindustrien og Nygård" Av Leif H. Eriksen i I i l Eidsvoll Historielag realiserer i disse dager et nytt initiativ som går ut på å publisere en lokalhistorisk bok hvert år, minst. Årets utgave er en spennende beretning otn et uvanlig industrieventyr av nasjonal betydning, som har manifestert seg med forskjellig produksjon i forskjellige epoker gjennom en 3-300 års periode, og som har hatt viktige sideeffekter. Treskehg sanzla på låvebrua på Lille Teig i 1939, fru v: Hernml Jahr; Ole Teig, Edith Jahr; ukjent, Ruth Jahr; Johan Bqhler; Rolf Teig (gutt), Aljrecl B~lzler; Trygve Jalzr (nzed kornsekk) og Harn Jahi: f l Boka er skrevet av Leif H. Eriksen, en politisk veteran med arbeid i Arbeiderbladet gjennom et langt yrkesliv, som også har vaert statssekretzr, og som vokste opp tett ved Andelva i det merkelige "by"samfunnet Nygård som ble skapt som en f~lge av industriekspansjonen i B~hnsdalen. Historien om Andelva, om industrien den har gitt grunnlag for, og om Nygård, det mest folkerike tettstedet på Øvre Romerike f~rst på 1900-tallet, er så spesiell, også i nasjonal

sammenheng, at det er viktig å få den fortalt. Andelva er en liten, men utrolig flittig elv. Den starter sin tilvzrelse ved sgrenden av Hurdalsjaen. og etter en reise på 15,5 km. slår den seg sammen med Vorrna. På turen lager den i dag seks fosser som den genergst har stilt til vår disposisjon. Hadde vi kunnet bes~ke Andelva før den moderne industrien tok fossene, hadde vi kunnet telle ti - fire av dem i BØhnsdalen der elva lager et fall på 19 meter og skaper den stgrste vannkraftkilden i vid omkrets. pionerbedriften som i stor grad kom til å prege utviklingen innen norsk treforedlingsindustri i den vanskelige startfasen. Og uten industrien - ikke noe Nygard, den spesielle industriarbeiderbosettingen. I boka fgrer Eriksen oss inn i utviklingen, han trekker de lange linjer, gir den n~dvendige historiske bakgrunnen og skildrer hvordan elva ble brukt til ulike formål. Han beskriver hvordan den nye tid utnyttet den, presenterer oss for grundere som satset og lykkes og som etablerte den fgrste forskningsvirksomheten i Norge lagt til et industriforetak og hvor tekniske begavelser fikk utfoldet seg. Og han beretter om industriledelse som i krigs- og n~dsår også tok etisk ansvar. Men kanskje aller sterkest er Eriksens beretning om det arbeidermilj~et som utviklet seg på Nygård, og hvor han ut fra egne opplevelser gir et tidsbilde som ikke bar forsvinne for verken dagens befolkning eller for kommende slekter. BokEidsvoll, Eidsvoll Historielags nyskapning og dristige satsing, vil neste år innlemme i sin publikasjonsliste en utredning om Henrik Wergeland og Eidsvoll, forfattet av lektor Eirik Sundli. En stygg trilogi Wider~bilde fra 1936 ai1 B@hn.sdalen. Akershus Fylkesmusenm Andelva har opp gjennom hundreårene preget liv og virksomhet ikke bare sgr i Eidsvoll. Det er tvilsomt om vi noe sted vil finne en elv av samme stgrrelse, som har spilt en så betydnings-full rolle for et lokamilj~.uten -Andelva- ikke noe jernverk, heller ingen Carsten Anker og ingen staselig hovedbygning som i 1814 kunne gi plass til Riksforsamlingen og for all tid plassere Eidsvoll sentralt i vår historie. Uten Andelva - ingen tresliperier og ingen storindustri i BØhnsdalen - Per Otto Asak har kommet med tre artikler som han har kalt "En stygg trilogi" Den forste kommer her med tittel : Familien Faen Magnar Osland har i siste årboka (XXT 2005) om musikk på Romerike 1600-Og 1700 tallet tatt med litt om musikeren Jargen Samuelsen Faen. Han forpaktet i 1715 musikken i Ullensaker, Samin, Skedsmo og Fet. Han var lite popula-, antakelig mener forfatteren at han spilte for dårlig.

Jeg har en innvending mot argumentet at JØrgen spilte dårlig. Han hadde forpaktningen, dsv han ble regnet som profesjonell. Det betyr at de som leide han som musiker måtte betale mye mer enn når de leide inn "egne" musikere. Disse "egne" musikerne var vel bekjente av de som Ønsket musikken og spilte vel "svart" Noen som kjenner seg igjen i 2006? 1 Arvid O. Volsnes hadde i 1989 en lignende artikkel i "Akershus i mellom" nr 1, 1989 hvor undertegnede kom med en retting i Skytilen. Navnet Faen ser ut til å vzre et familienavn. Denne slekten har ikke sine rgtter på Romerike, men siden den angår Romerike må jeg ta med litt om denne slekta. Litt senere dukker den samme slekta opp igjen som slekten Fane! Utgangpunktet for denne slekten er, i kunsthistoriske kretser den "diffuse" Halvor Fanden. Halvor og hans slekt av treskjzrere og barokk-kunstnere er godt behandlet i Ås bygdebok bd.2 side 3 10 (red Trygve Vik) Halvor Torsen f. i Lier ca 1600 d. 1657 på Ramstad i Ski regnes som stamfaren. Han skreiv egenhendig sitt innlegg i en arvestrid om garden Landfall (i Drammen) i 1646, og da skal han ha undertegnet sitt navn som "Halvor Fanden". Han hadde to sgnner som ble kunstnere: Som kunstnernavn dukker de opp med navnet Fanden eller rett og slett bare Faen. l. Anders Fanden d. ca 17 10 på Holstad i Ås, stor etterslekt i Follo. 2. Samuel Fanden død 1675 på Vaterland i Oslo. Han er far til J JØrgen Samuelsen (Faen) som står oppf~rt som død på Stanger, Ullensaker 1730. Denne J~rgen må vzre den samme som forpaktet musikken på Romerike i 1715. J~rgen hadde 1 også en bror som hette Samuel. Han bodde i Christiania og kalte seg for Samuel Fane l Samuel Fanden var også far til Kirsten f.ca 1665 d. 1734. Hun skrev seg som Kirsten Samuelsdtr. Fahne og ble g.m. Claus Pedersen LillestrØm av slekten Stabel. De hadde en sønn Claus Clausen som bodde på Nedre Åmot, Rzlingen (se Bygdehistorie for Rzlingen, red Lene Skovholt). Det er mange etterkommere etter slekten Faen og Fane som lever på Romerike i dag. Angående artikkel i Skytil nr.4 2005 Det er bestandig hyggelig å opl,cluge at det en skriver blir lest og kommentert. Fra Bent Nikolaisen har vi fått denne tilbakemeldingen. Vi tar gjerne kommentarer på det vi skriver: Jeg er nyinnmeldt medlem i LillestrØm Historielag og er derav også medlem i Romerike Historielag. Jeg hadde idag den store glede av å få mitt fgrste nummer av Skytilen i posten :-) og tillater meg med dette å komme med en kommentar til reportasjen om de digitale kirkebgkene på nett. Jeg fgler at hele reportasjen blir veldig negativt vinklet. Store filer, treg internettforbindelse, til nå få scannede sider osv... Det er nok sant alt sammen men ved å gjøre hovedelementer av det "negative" blir det ikke noen positiv sak av det, noe som jeg dog antar at det var ment som :-) Nar det gjelder hastighet på internett kan bare det å lese VG vzre en prgvelse. og bruken av de digitale kirkeb~kener vel ikke verre enn andre ting som angår bilder 0.1. på nett. Nei vanlig analogt modem er ikke tingen i dagens internet, men sånn er det nå bare med alt i verden det fordrer å vzre, om ikke på topp så iallefall delvis med i utviklingen. Grunnen til at "bare en br~kdel av kirkeb~kene finnes" er jo at arbeidet ikke har kommet så langt enda. Man scanner ca 3000 sider pr dag, og vi snakker om 11000 kirkeb~ker og nesten 2 millioner scannede sider. Man antar å vzre ferdig innen utgangen av 2008 noe jeg ser som utrolig bra. Jeg har

mine aner samlet på et sted som forel~pig ikke er så veldig godt representert blant de ferdig scannede bgkene men i de som finnes har jeg uker og måneder med jobbing, og etter litt "skumlesing" ser jeg at det finnes en eventyrlig mulighet her. Selvsagt tar det lang tid, veeeldig lang tid, men slektsforskning er ikke noe man blir ferdig med pi 4 uker. Men det vet de som driver med det, men det er vel det l som også er noe av grunnen til at det er så spennende og givende, og 1 kanskje drar til seg en spesiell gruppe mennesker...? Hadde jeg vzrt helt uten viten om tilbudet inntil jeg så denne reportasjen så ville jeg ikke tenkt så mye mer over det siden dette hgres max middelmådig ut. Man sannheten er at dette er en kjempesak som nesten burde på fremsiden... Selvfglgelig er det mulig at det fra min side føles slik fordi jeg er en spesielt ivrig slektsforsker (jeg har selvf~lgelig også bredbånd) og som virkelig bare ser de positive sidene av denne satsningen. Mulighetene er og blir enda mer enorme og en kjempe mulighet fordi som har slekt i andre steder av landet og f~lgelig slipper å reise langt for å finne kirkeb~ker. Men for å understreke det ordentlig en gang til: Dette er ingen surmaget kritikk eller noe sånt, jeg mener bare at sakens kjerne, digitaliseringen av kirkeb~kene, fortjener litt mer heder enn det som kom frem her... Jeg vil nesten kalle dette en av de stgrste revolusjonene innen slektsforskning noen gang. Bli abonnent pa Heimen og Lokalhistorisk magasin! Fa med deg det siste innen lokalhistorisk forskning i fagtidsskriftet Heimen, foruten en rekke bokmeldinger, og les b1.a. om hva andre historielag driver med i Lokalhistorisk magasin. For 2006 koster det kr. 230 for Heimen (for nye abonnenter) og kr. 150 for magasinet (begge 4 hefter i aret). Bestilles 2005 ogsa samtidig, er prisen kr. 400 for Heimen oci kr. 250 for maqasinet. w Landslaget for lokalhistorie institutt Gr h3orie og klassiske fag NTNU. i_ 7491 Trondheim. &i Tlf 73 59 64 33 E-post posttbhistorielaq orq ForØvrig, takk for et fint blad som det skal bli en forn~yelse å studere nøyere. Vennlig hilsen Bent Nikolaisen

Etterlysing l Det er med beklagelse at vi av og til finner ut at bgker blir borte fra biblioteket vårt. Det er meningen at bgkene skal brukes på stedet, men det kan vel hende at en tar med seg en bok for å se nxrmere på den hjemme. Dersom du er en av dem som har en av våre bgker hos deg, ber vi innstendig om at den blir brakt tilbake. Fglgende bgker har vi hatt mange forespgrsler om, og håper inderlig at vi en dag kan se at de står i hyllene igjen: 4 stk Tingb~ker for Nedre Romerike Bygebok for H~land nr 4 Bygdehistorie for Skedsmo nr 3 Falla, Skrukkelia, Hurdal. Foto Gisle Midttun Rornerikskortet Skytilen fortsetter serien med gamle postkort. Denne gang fru SØrumsand. Denne gang kan vi by på et av landets flotteste jernbanekort! Det er utgitt i 1910 og har alt for at det skal påkalle en samlers interesse. Utgiver av kortet var M. Olsens papirhandel i Frederikshald. Gjennom nesten 57 år var Sgrumsand stasjon for to baner: Kongsvingerbanen og Urskog-Hglandsbanen. Den smalsporede "tertixrbanen" mellom Bingsfoss og Bj~rkelangen ble åpnet 14. l november 1896. To år senere, 15. desember 1898, ble banen forlenget til Skulerud og 7. desember 1903 ble banen fgrt fram de siste 2,4 kilometrene fra Bingsfoss til Sgrumsand. Navnet "Tertitten" skriver seg altså fra benevnelsen "tertixrbane". En kuriositet å nevne er at S~rumsand verken hadde stasjon eller stoppested da Kongsvingerbanen ble åpit i 1862. Fgrst etter 30 års drift, i desember 1892, ble det opprettet holdeplass her. På folkemunne ble den kalt "Kuskerud". I desember 1903 ble "Sgrumsanden stasjon" et faktum, i forbindelse med forlengelsen av UHB. I 1909 ble navnet endret til Sgrumsand. Urskog-Hglandsbanen ble nedlagt i 1960, men fortsatt som museumsbane i Sgrum og Blaker. Det finnes overraskende mange postkort med motiv fra nettopp Sgrumsand stasjon. Det skyldes trolig at unge og eldre fra store deler av landet foretok den spesielle rundreisen med jernbane og båt gjennom Akershus og Østfold. Fgrste etappe var å sitte på toget mellom Kristiania og Sgrumsand, der de gikk over i "Tertitten". Siden foregikk reisen ombord i båt, som rehgel Turisten, på strekningen Skulerud i H~land-Frederikshald (Halden). Siste etappe var tog tilbake til hovedstaden. Postkortet er hentet fra boka "Hilsen fra Romerike" som inneholder 390 gamle postkort. (Romeriksforlaget) www.romeriksforla~et.no Kjell Aasum

ROMERIKSKORTET

Etterlysing 2 Etterlysing 3 Erik Gjertsen skrev under kongehyldningen 1591 med dette segl. Kopien dere ser er en avskrift som befinner seg i Kjeldeskriftarkivet på Kringsjå i Oslo. Han er av de fire adelsmennene som da bodde på Romerike. Hei - trenger hjelp fra et godt slektshistoriker-nettverk: Sitter [ned familiearket til Peder Larsen Bærust og Anne Kristensd. på Sennerud i S~rum. Han er fra Bergaust i Veldre, og hun skal virre f~dt i Fet ca 1787. Jeg veit jeg en gang har lest en artikkel om denne familien, men kan ikke finne den igjen. og kan ikke huske hvor jeg har sett den. Kan noen hjelpe? Hjertelig takk! Det står litt om dem i Romerike Ættehistorielags årbok IV s 174, men er sikker jeg har sett mer om disse folka. Helsing Jan Erik Horgen Etterlysing 4 I bygdeboka for Skedsmo bd 2. side 66 er Erik oppført soln bosatt på Østre Asak i Skedsmo. I min artikkel fra Romerikstun, årbok XIX side 2 15 mener jeg det var Mellom Asak som Erik i 1591 fikk overlatt som fut på Nedre Romerike. Erik d ~de allerede i 1593 og ble merkelig nok gravlagt i nabobygda SØrum. SØrum hadde kanskje på grunn av den kjente SØrumztta (Sudreims~tt) en mer sentral posisjon så han Ønsket vel å gravlegges der? Erik er lite kjent i slektslitteraturen. Så vidt jeg veit hadde han ingen etterkommere i S~rum eller Skedsmo. Er det noen som veit mer vil jeg gjerne ha flere opplysninger om Erik Gjertsen. Vennlig hilsen Per Otto Asak 2742 Grua. Et skolebilde jeg matte jobbe mye med for 2 fcf~fram personene. Kan noen.fortelle noe om bildet? Gi beskjed til redaksjonen.

Kurs i byggeskikk og bygningsvern på Romerike. Romerike Historielag inviterer i samarbeid med Fortidsminneforeningen på Nedre Romerike til kurs i lokal byggeskikk og praktisk bevaring av denne. Det legges opp til et todelt kurs med en bolk nå på våren og en til hgsten. Det forel~pige programmet er: Forste bolk: 08.03.2006 15.03.2006 22.03.2006 O 1.04.2006 Hus i landskapet. Stilutvikling på bygninger på Romerike fra 1600 og fram til i dag. Tilpasning av tilbygg og nye bygningsvolumer til gammel bebyggelse Ekskursjon på Nedre Romerike der man ser på eksempler på de bergrte temaene fra kurskveldene. Andre bolk: 04.10.2006 Inventar, interigr og ildsteder i eldre hus 1 l.lo.2006 Farger og stil 18.10.2006 Praktisk istandsetting av gamle bygninger 21.10.2006 Ekskursjon på 0vre Romerike Kurskveldene vil bli holdt i lokalene til Romerike Historielag ved Skedsmo kirke. Kveldssamlingene vil starte kl 1900 og vare til ca 2200. Ekskursjonene vil vaere med buss. Startsted annonseres senere. Pris pr. kursbolk kr 400,-, alternativt kr 750,- for begge bolker. Bindende påmelding innen 15. februaa Fortidsminneforeningen DA tlf: 23 31 70 71 / 920 22 225 eller e-post balto@fortidsminnefo~ninge1~110. "Mum" i Bollerudholen, Skaubygda i Nes. Foto Gisle Midttun Historielagets hus,fra baksiden. Et hus med lang historie.

Nytt nettsted for tradisjonshåndverk Maihaugen lai~sci-te 11j.l ig Handverksnett. Nettsledet forinidler informasjon oin tradisjonshindverk og ei- en felles satsing I'or to samarbeidsi~etl~crk: "Handi.ei-ksi~etli.crkel - nasjonall muscuinsneil\.erk I'or tradisjonell handi,erk" og "KTB - kompelansenell\.erk for tradisjonell b\.gghaildi.erk". Nettstcclet har den "nieningsfulle" elektroniske adressen: Samler lokal fotballhistorie Scoringer; spillere, lag og ildsjeler - nå skal Romerikes 100-årige ~fotbnllhistorie inn mellom ro permei: Ballen, den ligger hos RBjournrrlist og,foi-fatter Kjell Aasurn. Av Per Erik Fallet -Avsparket gikk i fjor, men fgrst nå er det blitt fart i sakene. Nå har jeg nemlig bevilget meg en fast skrivedag hver uke for å komme i mål. sier Aasum. Han lover en fotballbok tettpakket med store Øyeblikk, uforglemmelige spillere og historier fra mange av dem som har satt spor etter seg gjennom 100 år. - Men jeg må understreke at det ikke er noe fotballeksikon jeg har gitt meg i kast med. Boka bzrer nier form av å vzre en kavalkade fra regionen. sier forfatteren som publiserer på eget forlag - Romeriksforlaget. Fotballfrelst Motivasjonen til bokprosjektet henter han fra genuin fotballinteresse og stor forkjzrlighet for lokalhistorie. Stipendiat i tradisjonell t@rrmuring Espen Marthinsen i arbeid med st@ttemur ved Feiring Jernverk. Byggeår : en gang mellom 1796 og I806 Bygd som brukar for bru over til masornkt-ansen Feiring Jernverk, Eidsvoll, Akershus - Jeg ble fotballfrelst på min fgrste kamp som sjuåring på Årnes stadion. Da spilte Raumnes & Årnes mot StrØmsgodset. Det var sommeren 1962. Siden den gang har fotballen stått helt sentralt i livet mitt, sier Aasum, som fra f ~ har r gitt ut b~kene "Hilsen fra Romerike" og "Hilsen fra Glåmdal" - begge lokalhistoriske bøker med fokus på gamle postkort. - Det er jo selvf~lgelig også historieinteressen min som ligger bak den nye boka. Jeg var naturlig nok klar over at det nylig var 100 år

siden Eidsvold Idrettsforening spilte semifinale i NM, og den begivenheten danner opptakten til den historiske delen. - Selv om jeg har samlet en god del materiale allerede, står mye igjen. Jeg trenger kontakt med folk som sitter på bilder og andre gamle effekter, morsomme eller kuri~se fortellinger eller annen informasjon som er relevant i boka. Ta kontakt! oppfordrer Aasum. Nylig fikk han for eksempel tilsendt et program fra cupfinalen i 1958, da LSK mgtte Skeid. LSK spilte jo tre cupfinaler på 1950-tallet - og tapte alle sammen! EIDSVOLL-HISTORIE: Kjell Sundt kunne,fortelle om Romerikes f@rste storlag, Eidsvold IF: Her sammen med Kjell Aasum pi Eidsvoll stadion. FOTO: ROAR GRØNSTAD, RB. Historier og bilder Med seg på laget har han også sin gode venn Arnfinn Fagerli, som arbeider i sporten i NRK. -Arnfinn er en statistikkmann av de sjeldne, og vil bistå i det som handler om tall og tabeller. Han har oversikt over hvem som scoret hvor og når, sier Aasum. I tillegg håper forfatteren på god hjelp fra det fotballinteresserte Romerike. NORRØNA: Et av Romerikes eldste lag, Norr@na p i StrQmmen,,fotografert omkring 1920. (Utlint av Alf Steferud, Str@nzmen) Scoring på Åråsen Selv om det å skrive fotballhistorie er en krevende idrett i seg selv, har skribenten også egne meritter å vise til på gressmatta.

- Ja, til og med en scoring på Åråsen, men det var i 1974. På den tida var hovedbanen åpen for flere klubber enn i dag, ler Aasum, som gjorde sine scoringer for R&Å og FF Nesbuene, der han var formann i 10 år. Fotballelskeren har også hatt verv i Akershus Fotballkrets, blant annet i anleggskomiteen. -Jeg deltok på mitt fgrste fotballting som 18-åring i 1973 og har fulgt rimelig godt med siden den gang, forteller Kjell Aasum, som er bosatt i Ullensaker, men fortsatt medlem av Raumnes Historielag. Etterlysing 5 Er det noen av Skytilens lesere som kan hjelpe meg med opplysninger om forfedre til nedenfornevnte, ville jeg vzre takknemlig: 1.M~ller/husmann Ole Johannesen f.01.03.25 (Baarlidalstangen,Eidsvoll.D~d 06.01.1905, Trasop,Engereie,Eidsvoll. 2.Nasjonal soldat/husmann Lars Hansen f.ca 1770, d. 183 l,hanstua, Borstad, Eidsvoll og ektemake Dorte Hansd.f.ca 1762. 3.Husmann Ole Olsen f.ca 1744, d. 1869,Bråten, Hovin,Nes. Hilsen Ragnhild Iversen Tlf.22 64 96 09. Gjerdrum Historielag arrangerer: "Innf~ringskurs i slektsgransking". Tid: 2812, 713, 1413 og 2 113 og en kveld på Historielagets hus. Sted: Kulturhuset kl. 1830-2030 Påmelding innen 1512 til: Ragnhild Ruud tlf: 63 99 00 44 eller e-post: rudask@ c2i.ncl Stein SØmn tlf: 63 99 10 14 eller e-post: stein.soeruin@c2i.ncl Kursavgift: Medlemmer kr. 150,- andre kr.250,- Kursleder: Tom Halvorsen 50 år med Enebakk historielag Av Henning Bergersen "Enebakk historielag har som formål å samle og utbre kunnskap om Enebakks historie på de forskjelligste felter og å vekke interesse for enebakkingenes kultur, liv og virke gjennom tidene. " I 1951 ble Øivin Ribsskog formann i Romerike historielag og han la raskt frem forslag om å danne lokale historielag i alle bygdene på Romerike. Disse skulle vzre tilsluttet Romerike historielag, som skulle vzre overbygning for historielagsbevegelsen på Romerike. Denne planen fikk umiddelbar tilslutning. Den 17. juli 1954 arrangerte Enebakk kommune et møte i Herredshuset for å dr~fte dannelsen av et historielag i Enebakk. F~lgende personer deltok: Ordf~rer Fritz Ungersnzss, Øivin Ribsskog, forskningsleder Andreas Holmsen, Konservator Edvard Bull, Trygve Arnesen, Barthold A. Butensch~n, Johannes Kristoffersen. Ulf Oppegaard og lensmann

Thor Strand. På dette mgtet ble det valgt et midlertidig styre som skulle forberede dannelsen av Enebakk historielag. 1 dette styret satt Butenschgn, Oppegaard og Strand. Konstituerende generalforsamling fant sted 29. mars 1955 og f~lgende 1 1 personer mgtte: Trygve Arnesen. Håkon Heiås, Bjarne Holm, Barthold A. Butenschgn, Sokneprest Larsen, Lzerer Olaf Haga, fru Haga, Magnus Haug, Ulf Oppegaard, lensmann Thor Strand, Izrer Edvard Svensgy og Ole Weng. Utkastet til lover ble vedtatt og det fgrste styret ble deretter valgt. Styret besto av formann Barthold A. Butenshgn, Thor Strand, Ulf Oppegaard, Ole Weng, Bjarne Holm, Håkon Heiaas og Magnus Haug. Sokneprest Larsen ble valgt til revisor. Alle i dette opprinnelige styret er nå gått bort. Det nye historielaget skulle arbeide med slektsforskning. minnesamlinglintervjuer, fotoregistrering, arkivregistrering, kulturminnevern, kulturregistrering på kart, rusleturerlskilting av kulturminner og bygdetundager. Enebakk historielag har imidlertid ikke vzrt alene om arbeidet med lokalhistorien i Enebakk. Foruten et tett samarbeid med Romerike historielag har også Enebakk kommune bidratt gjennom en rekke nemder og utvalg. Enebakk historielag har også arbeidet med to andre viktige saker, nemlig å utgi litteratur om Enebakk - med bygdeboka i spissen, og med opprettelse og vedlikehold av Enebakk bygdetun. Bygdetunet Det sies at tanken om et bygdetun i Enebakk f~rste gang ble fremmet av ordf~rer Jacob Svindal tidlig på 1930-tallet, men det var fgrst i 1940 at ordfgrer Bergsvig fikk den f~rste bygningen overdratt til kommunen. Hovedhuset fra Orderud ble nemlig revet og satt opp på bygdetunet i 1948. Bygdetunets beliggenhet er enestående. Det ligger sentralt i bygda og er omgitt av kulturminner på rekke og rad, med middelalderkirken som et naturlig midtpunkt. Tunet består i dag av fire hus som er flyttet hit fra gårder i bygda. Bygninger, inventar og redskap forteller om hvordan hverdagslivet kunne vzre på en middels stor gård i Enebakk rundt århundreskiftet 188011 900. Enebakk historielag har siden 1997 hatt driftsansvaret for bygdetunet. Den staselige hovedbygningen sto på gården Orderud fram til 1940. Den ble bygget på 1700-tallet og flyttet til bygdetunet i 1948. Bygningen var barndomshjemmet til Constance Onstad og er en gave fra henne. Med sine ca. to hundre år er stua tunets eldste bygning. Smia er bygget ca. 1850 og flyttet til Bygdetunet fra Ubberud i Ytterbygda i 1987. Smia var gårdens verksted. Kjona er fra Vik i Ytterbygda. Den ble bygget på midten av 1800-tallet og flyttet til bygdetunet i 1958. I kjona tgrket man malt, lin, korn og fr@. Stabburet kommer fra gården Orderud. Det ble bygget ca. 1850 og flyttet til bygdetunet i 1962. Bua var lagerplass for mat og korn. Kjone og smie ble plassert utenom selve tunet. 1 begge disse bygningene ble åpen ild benyttet i arbeidsoperasjonene og faren for gnist fra gl~dende stål eller sprakende ved gjorde derfor brannfaren stor. I 1966 ble det inngått avtale mellom bygdeboknemda, redaktgr Birger Kirkeby og hans assistent Rolf Eid. I årene som fulgte bes~kte Eid de fleste av bygdas gårder og en rekke småbruk for å samle inn stoff til den planlagte bygdehistorien. Birger Kirkeby deltok også i dette arbeidet. Den fgrste bygdeboka var gards- og slektshistorie for Stranda og nordre del av Kirkebygda. Den så dagens lys i 1981. Tre år senere kom bind to som omhandlet gards- og slektshistorie for vestre og sgndre del av Kirkebygda og Hammeren med Skåka. Til slutt, i 199 1, kom bind tre som omhandlet gards- og slektshistorie for Dalefjerdingen, Ytterbygda med Brevikkroken og Rausj~. Bygdebgkene er utgitt av Enebakk kommune og er til salgs gjennom Enebakk kulturkontor, Enebakk bibliotek, Enebakk kommunale servicetorg eller hos DNB Nor i Ytterbygda.

Barthold A. Butenschon satt som leder i historielaget frem til valget i 1987, da han (etter 42 år) ~nsket avloming. Thor Strand ~nsket det samme. Etter anbefalning fra Ulf Oppegaard ble deretter Ase Killerud valgt til ny leder. Resten av styret var Ulf Oppegaard (nestleder), Christian Brevig (sekreta), Jan Svartebekk (kasserer), Inger Breyer, Barthold A. Butensch~n og Ole Weng. Nyere tider I Åse Killerud sin periode som leder ble aktiviteten i historielaget trappet ytterligere opp og dette forte til en sterk ~kning i antall medlemmer. Som leder var hun også en aktiv pådriver innenfor registrering og innsamling av gamle gjenstander og fotografier. Åse Killerud satt som leder av Enebakk historielag frem til årsmotet i 1998, da Christian Brevig overtok. Sammen med Håkon Tysdal jobbet Christian Brevig dette året blant annet med å legge fundamentet for bladet Ign. som kom til å se dagens lys i 1999 med Håkon Tysdal som redaktor. Håkon Tysdal hadde lenge gått rundt med ideen om et lokalhistorisk tidsskrift for Enebakk. I 1998 hentet han inn trykkpriser og presenterte en pakke for Brevig. De konkluderte begge med at det fantes en mengde interessant stoff som fortjente publisering. Dermed begynte Tysdal i nordenden av bygda og tok krets for krets. Etter å ha avsluttet den runden, med Rausjo som siste krets ut, la Ign seg på et tilnzrmet tema-konsept. Redaksjonsgruppa Håkon knyttet til seg i de forste årene var hovedsakelig Christian Brevig og Bj~rn Marthinsen, noe supplert av Åse Killerud. De forste årene ble Ign solgt som et frittstående lokalhistorisk skrift, men fra 2003 har bladet vzrt et populzrt medlemsblad for Enebakk historielag. Ign er nå inne i sin 8. årgang og med opplags~kning både i august 2005 (til 350 eks.) og i februar 2006 (til 400 eks.), må bladet kunne sies å ha vist seg svzrt levedyktig. Undertegnede overtok som redaktor i januar 2005. Allerede ved årsmotet i 1999 overtok Bjorn Marthinsen som leder for historielaget. Marthinsen var tidligere skogsarbeider og skrev også flere gode artikler i Ign om dette emnet. I Marthinsens periode trappet man noe ned på registreringsarbeidet, men fokuserte i stedet på rusleturer og mer utadvendt virksomhet. Bjorn Marthinsen satt som leder frem til årsmotet i 2003, da Andreas Bohler overtok vervet. L~rdag 29. oktober 2005 feiret Enebakk historielag seg selv med storstilt jubileumsmiddag på Ignarbakke i Kirkebygda, med nzrmere hundre gjester fra fjern og nzr. Åse Killerud ble på denne festen hoytidelig utnevnt til axesmedlem og fikk overakt et vakkert bilde av Enebakk-kunstneren Viggo Karlsen. Åse Killerud har sittet i styret kontinuerlig siden 1983. Andreas Bohler ble på årsmotet i desember 2005 gjenvalgt og er nå inne i sin tredje periode som leder. Bohler har i grove trekk viderefort sin forgjengers fokus på rusleturer og medlemsmoter. I tilegg har B~hler vist stort engasjement gjennom omfattende arbeid med nyutgivelsen av boka "Enebakk Herred. Bidrag til en bygde- og slektshistorie" av N.R. Aas. Året 2006 ser imidlertid ut til å bli svzrt aktivt for Enebakk historielag. Det nye styret planlegger å sette ytterligere fokus på viktige oppgaver som kulturminnevern og formidling av bygdas lokalhistorie. Ledere i Enebakk Historielag: 1955-1987: Barthold A. Butenschgn 1987-1998: Åse Killerud 1998-1999: Christian Brevig 1999-2003: BjØrn Marthinsen 2003! Andreas Bohler Redakterer av Ign: 1999-2004: Håkon Tysdal 2005! Henning Bergersen

B - BLAD RETURADRESSE: Romerike Historielag, postboks 175, 2021 Skedsmokorset Arrangements-kalender for Eidsvoll Historielag 2006: Torsdag 2. februar kl. 18.30 i Badet Kulturtun: Årsm~te Torsdag 9. mars kl. 18.30 i badet Kulturtun: Eidsvoll i Fokus. Minnem~te om Eirik Sundli Torsdag 6. april kl. 19.00 i FlØygir, Feriring: Vårm~te Lerdag 10. og sándag 11. juni: Historielaget er medarranggr i tilstelninger på Eidsvoll Bygdetun Torsdag 14. september k1.18.30 i Badet Kulturtun: Eidsvoll i Fokus. Arne Ekeland og hans kunst Torsdag 12. oktober kl. 18.30 i Badet Kulturtun: HØstmØte Torsdag 16. november kl. 18.30 i Badet Kulturtun: Eidsvoll i Fokus. Gunner Lj~dal kåserer om Olaf Baraas' forfatterskap Andre ting som vi ikke har noen eksakt dato på enda: HØsten 2006 planlegges i samarbeide med Eidsvoll Filologiske Selskap et arrangement i Sundet med tema: " Historie mellom to permer" Eidsvoll Historielag averterer sine arrangemmenter i Eidsvoll Ullensaker Blad. Arrangementene er åpne for alle!