RAPPORT # 74 ÅR 2015 KULTUR AVDELINGEN S EKSJON FOR KULTURARV FIGGJO GNR/ BNR. 29/3 SANDNES KOMMUNE

Like dokumenter
RAPPORT KULTUR AVDELINGEN S EKSJON FOR KULTURARV. GNR. 29 BNR. 7 Hå kommune

RAPPORT KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV. Kattamyre GNR. 60 BNR Eigersund kommune

RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV. Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl.

Figur 1: Planområdet. Retning NØ. Foto: Kim Thunheim

Arkeologisk registrering

RAPPORT 23 ÅR Grannessletta GNR.16,35,37 BNR.5,7,14,20,25 og 26 SOLA KOMMUNE KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV

RAPPORT KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV KAUPANES GNR. 8 BNR. DIV EIGERSUND KOMMUNE

Arkeologisk registrering

Rapport fra kulturhistorisk registrering

Notodden kommune Haugmotun/Rygi, Spærud og Sem

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

Skien kommune Sanniveien

Siljan kommune Øvre Thorsholt GNR. 17, BNR. 8

Porsgrunn kommune Ekelund gård

Høva barnehage, Nes kommune. 2015/3092 Nes

Bjørneparken kjøpesenter, 2018/4072 Flå kommune

Soldatheimen Gnr. 113 Bnr. 36, 70, 49, 88 Kristiansand kommune

ARKEOLOGISKEE REGISTRERINGER

Registreringsrapport

Bø kommune Holta GNR. 53, BNR. 28

Arkeologisk registrering

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

KULTURHISTORISK REGISTRERING

Bamble kommune Rognstranda - Hydrostranda

Bausje Gnr 32 og 33 bnr diverse Farsund kommune

GNR. BNR. 86/2 og 86/4. Sandnes kommune RAPPORT

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR.99/17

Skien kommune Svensejordet, på Venstøp

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien)

Skien kommune Bakkane

ARKEOLOGISK REGISTRERING

Kulturminner i Nordland

ARKEOLOGISK REGISTRERING

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

Bamble kommune Rugtvedt

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen

ARKEOLOGISK REGISTRERING, BRENNÅSEN

F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N K YRKJEBYGD. Gnr 4, Bnr 8. Kokegroplokalitet. Foto tatt mot nord. Rapport ved Ghattas Sayej

ARKEOLOGISK REGISTRERING DYNGVOLL

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N HEDDELAND GNR 84 BNR 48

FARSUND KOMMUNE DYNGVOLL GNR. 27, BNR 2,41

Fyresdal kommune Vinsnes

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

Porsgrunn kommune Vallermyrene

Tokke kommune Myrstøyl

Skien kommune Griniveien

Sauherad kommune Reguleringsplan barnehage Nordagutu

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Tokke kommune Sauli GNR. 77, BNR. 1. Figur 1. Kullgrop

Drangedal kommune Solberg Søndre

F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N S KJERNØY. Gnr 27 Bnr 7. Askeladden id:120390, foto tatt mot øst. Rapport ved Ghattas Sayej

RAPPORT 19 ÅR 2013 REGIONALUTVIKLINGSAVDELINGEN KULTURSEKSJONEN GNR. 23 BNR. 34 SOLA KOMMUNE

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1.

KULTURHISTORISK REGISTRERING

ARKEOLOGISK REGISTRERING, LØYNING, HOLUM

SØGNE KOMMUNE Reguleringsplan for Lunde.

RAPPORT KULTUR AVDELINGEN S EKSJON FOR KULTURARV. GNR. 32 BNR. 1233, 1234, 1235 og 1236 Sola kommune

Notodden kommune Løkjelia og Damstul

ARKEOLOGISK REGISTRERING, HODNA

Rapport fra arkeologisk registrering

ARKEOLOGISK REGISTRERINGG

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R

Tinn kommune Flisterminal Atrå

Drangedal kommune Vøllestadtjenna øst

Drangedal kommune Dale sør

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Ytre Åros. Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune. Rapport ved Morten Olsen

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

Hjartdal kommune Hibberg

RAPPORT. Bjerke boligfelt. Bjerke av Horgen nordre 280/4. Gran kommune, Oppland JOSTEIN BERGSTØL. 280/4 Horgen nordre 06/9681 ARKEOLOGISK UTGRAVNING

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr

ARKEOLOGISK REGISTRERING, HERDAL

Sølvbekken, Tonstad Gnr 52 Bnr 7, 303 Sirdal kommune

RAPPORT 6 ÅR 2013 REGIONALUTVIKLINGSAVDELINGEN KULTURSEKSJONEN SANDEID GNR. 9,10, 11, BNR. DIV VINDAFJORD KOMMUNE

Vikåi kraftverk Fyresdal kommune

ARKEOLOGISK REGISTRERING. Seljord kommune Flatin deponi og tilkomstveg TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Gnr. 55 og 53 bnr. 1 og 5. Ortofoto over planområdet

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N SØGNE KOMMUNE

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR.74/1,2,6 &9

Vinje kommune Haukelifjell skisenter

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune

Bamble kommune Melbystranda-Myrås

Bø kommune Breisås syd

Drangedal kommune Henneseid

Drangedal kommune Eidsåsen

Rapport fra kulturhistorisk registrering

Bø kommune Torstveit Lia skogen

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Bamble kommune Gartnertomten,Brevikstrand

Registreringsrapport

RAPPORT FRA KULTURHISTORISK REGISTRERING

Sauherad kommune Gvarv Vest

Skien kommune Nordre Grini

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ODDEMARKA

Bamble kommune Smørvika båthavn

Arkeologisk rapport 2016 : Stordalen hyttefelt. Ytre Årø gbnr. 33/33 i Molde kommune

Bø kommune Rv. 46 Folkestad bru

ARKEOLOGISKEE REGISTRERINGER

Transkript:

RAPPORT # 74 ÅR 2015 KULTUR AVDELINGEN S EKSJON FOR KULTURARV FIGGJO GNR/ BNR. 29/3 SANDNES KOMMUNE

Forord Kulturavdelingen ved Fylkeskommunen er førsteinstans og den regionale kulturminnemyndigheten i Rogaland fylke. (For mer om lover, veiledere, myndigheter og roller, se samleside hos Riksantikvaren). Etter å ha mottatt planen har saksbehandler undersøkt forholdet til kjente kulturminner, og vurdert potensialet for hittil ukjente automatisk fredete kulturminner, innenfor planområdet. På bakgrunn av dette er det gjort en faglig vurdering av behovet for arkeologiske registreringer. Arkeologiske registreringer er hjemlet i Kulturminnelovens 9, 1. ledd. Arkeologiske registreringer har som målsetting å avklare omfanget til kjente og ev. ukjente automatisk fredete kulturminner innenfor/nært opp til planområdet som kan komme i konflikt med planformålet. Antall enkeltminner påvist ved registreringen, utbredelse, datering og tilstand vil bli dokumentert og beskrevet i rapporten. Omfanget av registreringen avgjøres bl.a. av planens formål, topografiske forhold og sannsynligheten for å finne bevarte automatisk fredete kulturminner. Oversikt over mange av de tidligere registrerte kulturminnene i Rogaland, og Norge, finner du i Riksantikvarens nasjonale database Askeladden. Askeladden er imidlertid ikke komplett eller oppdatert for alle kommuner, og kun en brøkdel av de automatisk fredete kulturminnene er kjent eller synlig på overflaten. Uoppdagede kulturminner har etter Kulturminneloven like sterkt vern som de kjente kulturminnene. i

Kommune: Gardsnavn: Sandnes Gnr/Bnr: 29/3 Tiltakshaver: Adresse: Sandnes Eiendom KF Navn på sak: Sandnes kommune - Detaljregulering av barne- og ungdomsskole Figgjo Plan 2014 148 Saksnummer: 15/4759 Registrering utført: 13.10.2015-14.10.15 Ved: Steinar Magnell og Ailén Moltu Frækhaug Rapport utført: 15.10.15-16.10.15 Ved: Ailén Moltu Frækhaug Befart av museumsrepresentant: Autom. fredete kulturminner innenfor planområdet: Tidligere registrerte: Askeladden ID: Påvist ved denne registreringen: Nyere tids kulturminner i området: Fotodokumentasjon: Digitale foto (jf. fotoliste bak i rapport) er tilgjengelige hos Seksjon for kulturarv ved Rogaland fylkeskommune Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert x Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringer Merknader Videre reg. ikke nødvendig Ingen merknad Videre reg. nødvendig Tilrår spesialområde x Reg. fullført Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart Merknader: ii

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Rammene for undersøkelsen... 2 2.1. Bakgrunn... 2 2.2. Området... 3 2.3. Tidligere registrerte kulturminner i området... 4 2.4. Oversikt over periodeinndeling brukt i rapporten... 5 2.5. Metode... 6 2.6. Værforhold... 6 3. Undersøkelsen... 7 4. Konklusjon... 9 iii

Figurliste Figur 1: Undersøkelsesområdets plassering i fylket.2 Figur 2: Undersøkelsesområdet med sjakter..3 Figur 3: Nærliggende kulturminner hentet fra askeladden..4 Figur 4: Oversikt over periodeinndeling brukt i rapporten (Bergsvik 2002:14-15) 5 Figur 5: Viser sjakt 6.7 Figur 6: Viser sjakt 1..8 Vedlegg Fotoliste iv

1 Sammendrag I forbindelse med at det skal bygges barne- og ungdomsskole på gnr/bnr 29/3 på Figgjo i Sandnes kommune, ble det utført arkeologiske registreringer i regi av Rogaland fylkeskommune 13-14. oktober. Det ble i den sammenheng gravd 6 søkesjakter med maskin innenfor undersøkelsesområdet. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner i sjaktene. 1

2 Rammene for undersøkelsen 2.1 Bakgrunn I forbindelsemed varsel om oppstart av reguleringsplan,der formålet er ny barne-og ungdomsskole på Figgjognr/bnr 29/3, ble det gjort en befaringav Rogalandfylkeskommune(2015). Ved befaringen ble det vurdert at det var potensiale for å finne automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Denne vurderingen ble gjort på bakgrunn av at det tidligere er registrert flere automatisk fredete kulturminner i nærområdet, samt på bakgrunn av planområdetstopografi og geografiskeplasseringsentralt ved Figgjoelven. Det ble som følge av dette gjennomført arkeologiske registreringeri perioden13-14. oktober. Figur1: Undersøkelsesområdets plasseringi fylket. 2

2.2 Område t Planområdetliggeri et jordbruksområdepå gnr/bnr 29/3 like ved Figgjoelveni Sandneskommune. Selveundersøkelsesområdet hvor det ble sjaktet, benyttesi dag som dyrket mark og har en svak helningfra S mot N. I N grenserområdet til sykkel- og gangstiog Figgjoelven, i Stil et skogholt,i Ø til Ålgårdbanenog et mer kupert område,og i V til vegetasjonog elv. Figur2: Ortofoto over undersøkelsesområdet. Nærfoto med innmålte sjakter er innfelt øversttil venstrei bildet. 3

2.3 Tidligere registrerte kulturminner i området Det er tidligere registrert flere automatisk fredete kulturminner like ved undersøkelsesområdet. Disse finner man utvidet informasjon om i riksantikvarens database Askeladden (www.askeladden.ra.no). Noen av disse kulturminnene ligger blant annet like V og VNV for undersøkelsesområdet. På gnr/bnr 29/3 og 29/58 ligger et forhistorisk gårdsanlegg (id34585). Det ligger et forsvarsanlegg/bygdeborg på gnr/bnr 30/1(id 26149/24971). Det ligger også flere forhistoriske graver i form av gravrøyser på gnr/bnr 31/24 og 31/30 (id 54611/64364Ø). NØ for undersøkelsesområdet ligger flere rydningsrøyser og en gårdstuft, trolig fra nyere tid. I S ligger flere gravrøyser på gnr/bnr 29/310,29/353,29/1,29/84og29/299 (id 34590/5112/176371). Figur 3: Kart hentet fra Askeladden som viser nærliggende kulturminner. 4

Oversikt over periodeinndeling brukt i rapporten Hovedperiode Underperiode 14C-år før nåtid (BP) Kalenderår Tidligmesolitikum 10000-9000 BP 9200-8100 f. Kr. Eldre steinalder (mesolitikum) Mellommesolitikum 9000-7500 BP 8100-6400 f. Kr. Senmesolitikum 7500-5200 BP 6400-4000 f. Kr. Tidligneolitikum 5200-4700 BP 4000-3300 f. Kr. Yngre steinalder (neolitikum) Mellomneolitikum A 4700-4100 BP 3300-2600 f. Kr. Mellomneolitikum B 4100-3800 BP 2600-2300 f. Kr. Senneolitikum 3800-3500 BP 2300-1800 f. Kr. Eldre bronsealder Periode I-III 3500-2900 BP 1800-1200 f. Kr. Yngre bronsealder Periode IV-VI 2900-2440 BP 1200-500 f. Kr. Førromersk jernalder 2440-2010 BP 500-0 f. Kr. Eldre jernalder Romertid (eldre/yngre) 2010-1680 BP 0-400 e. Kr. Folkevandringstid 1680-1500 BP 400-570 e. Kr. Yngre jernalder Merovingertid 1500-1210 BP 570-793 e. Kr. Vikingtid 1210-1000 BP 793-1030 e. Kr Middelalder Tidlig middelalder Høymiddelalder Senmiddelalder Ca. 1030-1200 e. Kr. Ca. 1200-1400 e. Kr. Ca. 1400-1536 e. Kr. Nyere tid Etterreformatorisk tid Yngre enn 1536 e. Kr. Figur 4: Oversikt over periodeinndeling brukt i rapporten (Bergsvik 2002:14-15). 5

2.4 Metode Maskinell sjakting I forbindelse med søk etter forhistoriske aktivitet i dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin. Man bruker da grabben som en høvel og skreller av matjorden for å komme ned på forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkningslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter graver i form av overpløyde gravhauger, røyser eller jordfestegraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ett utvalg av strukturer snittes for å teste tolkninger dersom det er tvil om tolkninger. Bredde på sjakter og avstand mellom disse blir bestemt ut i fra evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Det er vanlig å ha ca. 3 meter brede sjakter med ca. 12 meters mellomrom. Funnførende sjakter og strukturer tegnes/måles. Snitta strukturer tegnes og fotograferes, prøver merkes på tegninger. Innmåling Sjakter ble innmålt med CPOS (Altus), denne har 2 cm nøyaktighet. 2.5 Værforhold Det var kaldt, lav sol og opplett i forbindelse med registreringene 13-14. oktober. 6

3 Undersøkelsen I forbindelse med registreringen skulle det hovedsakelig sjaktes med maskin for å søke etter bosetningsspor fra jern- og bronsealder. Ved behov skulle det også prøvestikkes for hånd, hvor det graves ruter på ca. 40x40-50x50 cm, ned til steril undergrunn. Massene soldes deretter i vann slik at man lettere kan se bosetningsspor fra steinalder i form av steinartefakter. Det ble gravd 6 sjakter med maskin på marken, som alle er orientert S-N, da marken har en svak helning fra S mot N. Matjordslaget er skrint, og man treffer undergrunn på ca. 15-20 cm. Massene er omrotet, det er generelt en god del stein i sjaktene, fra nevestore til storstein på 1x1 m i diameter. Massene består av en blanding av gråbrun sand, og partier med rødbrun silt og noe morenegrus. Ellers er det større partier med svært torvete og myraktige masser og noe steinopptrekk. Tegl dukker opp flere plasser i undergrunnen. Veiter i de mest torv-og myraktige områdene kan vitne om at det har vært relativt fuktig her. Undergrunnen i sjakt 1-3 er finest, med partier med rødbrun silt og sand, ellers er det flere partier med torvete masser og storstein. Massene i sjakt 4-6 har større partier med torvete og myraktige masser, dette er spesielt fremtredende lengst S i sjaktene. Det ble ikke funnet spor etter eldre bosetning i sjaktene, ettersom matjordslaget er skrint, området var preget av omrotede masser og ganske fuktig, ble det vurdert at det ikke var behov for å grave prøvestikk. Figur 5: Viser sjakt 6. 7

Figur 6: Viser sjakt 1 8

4 Konklusjon I forbindelses med registreringene 13-14. oktober 2015 ble det ikke gjort funn av automatisk freda kulturminner. STAVANGER 16.10.15 Ailén M. Frækhaug Feltleder 9

Litteraturliste Bergsvik, K.A. 2002: Arkeologiske undersøkelser ved Skatestraumen. Bind 1. Arkeologiske avhandlinger og rapporter 7. Universitetet i Bergen, Bergen. 10

Fotoliste Nr. Motiv: Retning: Dato: Sign: 1 Oversikt omr. ØSØ 13.10.15 AMF 2 Oversikt omr. S 13.10.15 AMF 3 Oversikt omr. Ø 13.10.15 AMF 4 Sjakt 1 N 13.10.15 AMF 5 Sjakt 2 N 13.10.15 AMF 6 Sjakt 2 N 13.10.15 AMF 7 Sjakt 3 N 13.10.15 AMF 8 Sjakt 4 N 13.10.15 AMF 9 Sjakt 4 N 13.10.15 AMF 10 Sjakt 5 N 13.10.15 AMF 11 Sjakt 6 N 13.10.15 AMF 11