PINGVINEN. Mot nye utfordringer. I fjor fikk Rolf Johnsen (66) diagnosen kreft. I dag er han frisk, og i ny jobb.

HELSEMAGASINET PINGVINEN UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Nr. 3 2010 årg. 7 Mot nye utfordringer I fjor fikk Rolf Johnsen (66) diagnosen kreft. I dag er han frisk, og i ny jobb. 4-7 Super CT i Narvik 13 Superbrukere i Tromsø Supre revypingviner 18 19 Kjempeløft for barn og unge GJESTEN Får fort tårer i øyekroken KUNSTEN

Forskning Leder God kreftbehandling Lik tilgang til behandling gjør at kreftomsorgen i Norge er blant de beste i verden. Universitetssykehuset Nord-Norge hevder seg nasjonalt og internasjonalt både når det gjelder behandling og overlevelsesstatistikk. Dette kan fastslås på grunnlag av tall fra gode kvalitetsregistre som gir mulighet for å følge utviklingen over tid. Nye tall fra Kreftregisteret viser at to av tre nordmenn som nå får kreft overlever fem år. Det er særlig innenfor de største krefttypene som brystkreft, prostatakreft og tykk- og endetarmskreft at det har vært ei positiv utvikling de senere år. For eksempel viser statistikken at om en får tykktarms- eller endetarmskreft vil det være 60 prosent sjanse for å overleve fremfor 30 prosent for 45 år siden. For brystkreft viser tallene nær 90 prosent sjanse for 5-års overlevelse fremfor tidligere 60 prosent. «Når vi sammenlignet de etniske gruppene fant vi ikke store forskjeller, men innad i gruppene var det mye forskjellig.» 14 000 menn og 12 121 kvinner fikk en kreftdiagnose i løpet av 2008, viser Kreftregisterets årlige statistikkrapport Cancer in Norway. Prostatakreft er den vanligste kreftformen hos menn, mens brystkreft rammer flest kvinner, ifølge kreftregisteret. Kreftlegene ved Universitetssykehuset Nord-Norge sier at årsaken til høyere overlevelsesrater er sammensatt og består av ulike faktorer. Tidlig og bedre diagnostikk, teknologi og utstyr, mer presise behandlingsmetoder, nye operasjonsteknikker, høypresisjon på strålebehandling og nye medikament har hatt stor betydning for den positive utviklingen. UNN har i tillegg tatt flere grep for å forbedre kreftbehandlingen og effektivisere behandlingsforløpet for pasienter. Ved å utforme et smidig behandlingsforløp for lungekreftpasienter, herunder å redusere tiden fra mistanke om diagnose til gjennomført behandling, kan man i noen tilfeller oppnå et bedre utfall for pasienten. UNN har nå en målsetting om at tiden fra diagnose til behandling ikke skal overstige 4 uker. Det er også etablert bedre og generelt mer effektive diagnostiseringsrutiner ved kreftpoliklinikken. Det nye systemet med ekspressdiagnostisering fører til at pasienten får undersøk-elser og prøvetaking unnagjort i løpet av ett besøk. Det sparer pasienten for reising og gjentatte besøk for utredning og undersøkelse, og behandling kan igangsettes på et tidligere tidspunkt. I denne utgaven av Pingvinen har vi gitt kreftpasienter og kreftbehandling ekstra oppmerksomhet fordi så mange rammes av kreft. Samtidig er det hyggelig å konstatere at stadig flere kreftsyke blir frisk og kan ha et godt liv etter et behandlingsforløp i helsevesenet. God lesing. Hilde Pettersen Redaktør «Pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Produksjon ved Mediateam Reklame. Redaktør Hilde Pettersen Redaksjonsleder Roy-Morten Østerbøl Journalister Renate Alsèn Øvergård Viktor Enoksen Ole Petter Barø Høgseth Fotograf Arthur Arnesen Art Director Tor Åge L Vorren Annonser: 751 13 151 annonser@mediateam-reklame.no Tips: 776 23 644 tips@mediateam-reklame.no Først i N Siv Kvernmo tok i 2000 den første doktoravhandlingen innen barne- og ungdomspsykiatri utenfor Oslo og Bergen. Nå har hun blitt Nord-Norges første professor på fagområdet. Viktor Enoksen Tekst og Foto Lenge har fagmiljøene i Bergen og Oslo vært enerådende innen forskning på barne- og ungdomspsykiatri. Nyoppnevningen av Kvernmo som professor i Tromsø vitner om at det er bygd opp et sterkt fagmiljø også her. Det viktigste er at vi nå har noen i Nord-Norge med førstestillingskompetanse i barne- og ungdomspsykiatri. Å kvalifisere seg til å bli professor har blant annet innbefattet å veilede unge forskere til doktorgrad i samme fagfelt, og det har vært viktig å kunne bidra med å øke antall forskere. For meg personlig er utnevningen et mål som er oppnådd, jeg hadde en klar plan om at det var dette jeg skulle, sier Kvernmo, professor II i barne- og ungdomspsykiatri ved Regionssenteret for barne- og ungdomspsykiatri i Tromsø og avdelingsoverlege ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling på UNN.

3 ord-norge Nyutnevnt professor i barne- og ungdomspsykologi Siv Kvernmo, ønsker å forske på ungdom som dropper ut av videregående skole. Samisk ingen risikofaktor Kvernmos vei mot professorgrad kan sies å ha startet med doktoravhandlingen hennes. I den undersøkte hun om det er noen forskjell i psykisk helse blant norske, samiske og kvensk ungdom i Nord-Norge. Hun fant at samisk ungdom ikke har det tøffere psykisk enn norsk ungdom. Men det kan likevel være hardt å være samisk i et norsk område. Når vi sammenlignet de etniske gruppene fant vi ikke store forskjeller, men innad i gruppene var det mye forskjellig. Samisk ungdom som vokste opp i marginaliserte områder hadde en økt risiko for visse psykiske problem, på samme måte som norsk ungdom i samiske områder. Det er å være i en minoritetsposisjon som gir utslag, forklarer Kvernmo. Ikke problemungdom Funnene som ble gjort av Kvernmo sto i kontrast til oppfatningen om samisk ungdom som problemungdom. Funnene fra Ung i Nord-studien overrasket nok mange. Den slo blant annet hull på rusmyten om samene. Vi fant at samisk ungdom og deres foreldre brukte mindre rusmidler enn norsk ungdom og deres foreldre. Det er likevel et stort arbeid igjen når det gjelder å gå mer i dybden på sammenheng mellom levekår og psykisk helse, for å finne ut hva som beskytter og hva som skaper risiko, sier Kvernmo. Overføringsverdi Kvernmo tror resultatene fra doktoravhandlingen har overføringsverdi til andre etniske grupperinger i Norge. Norge er mye mer multikulturell nå, kultur- og etnisitetsbegrepet får en annen betydning. Vi har nye utfordringer, unge asylanter og flyktninger som kommer med en ballast av traumer i tillegg til sin kulturelle egenart. Utfordringene setter store krav til flerkulturell kompetanse i behandlingsapparatet, ikke bare til å øke den kulturelle kompetansen generellt, men også å kjenne til hva traumatiske livshendelser har å si for psykisk og fysisk helse, og sist men ikke minst hvordan behandle dette, sier Kvernmo. Nye studier Kvernmo jobber for tiden blant annet med å få i gang en ny, stor, tverrfaglig studie av ungdom i Nord- Norge. Vi ønsker å følge ungdom fra videregående skole til de blir voksen, med fokus på de som dropper ut av skolen. Målet er få å vite mer om blant annet hvilke faktorer som er viktig for utviklingen av fysisk og psykisk helse. Undersøkelsen skal være et samarbeid mellom Barne- og ungdomsklinikken ved UNN, Institutt for psykologi og Regionsenter for barn og unges psykiske helse ved Universitetet. I tillegg har vi fått midler fra Helse Nord til en studie på sammenhengen mellom ADHD og kosthold. To av legene ved Barneog ungdomspsykiatrisk avdeling skal drive denne studien, sier Kvernmo.

4 Hovedsak: Kreft Frisk uten venting For ett år siden fikk Rolf M. Johnsen (66) fra Sortland prostatakreft. I dag er han symptomfri og i gang med ny jobb. Ekpressfart, fleksibilitet og service har hjulpet han dit. Roy-Morten Østerbøl Tekst Roger Vagle Foto Det var i fjor vinter at Johnsen dro til fastlegen sin for full sjekk. Han hadde følt seg trøttere enn vanlig over en lengre periode. Under sjekken ble det konstatert at han hadde litt høye PSA-verdier (prostata spesifikt antigen). Dermed ble han sendt til Nordlandssykehuset i Bodø for nærmere undersøkelse av prostatakjertelen. I begynnelsen av mai fikk Johnsen den tøffe beskjeden at han hadde fått kreft, heldigvis på et tidlig stadium. Jeg ble nok litt deppa etter den beskjeden. Uansett hvor gode prognosene er, så lever man i usikkerhet. Jeg visste at en tøff prosess lå foran meg. Attpåtil hadde jeg ansvaret for en stor Rotary-konferanse i begynnelse av juni, forteller Johansen som er distriktsguvernør i Rotary Nord-Norge. På tross av usikkerhet og vonde tanker valgte han å gjennomføre arbeidet med konferansen. Ti dager senere lå han på operasjonsbordet i Bodø. Operasjonen ble vellykket, og det var heller ikke noe spredning til lymfekjertlene. Johnsen var klar for siste ledd i behandlingen - en åtte ukers stråleperiode ved UNN Tromsø. Jeg følte aldri at jeg sto i noe kø, det var samba hele veien. I august dro jeg til Tromsø og fikk implantert såkalte «gullkorn» i prostatakjertelen. Samtidig spurte jeg om det var mulig å få utsatt stråleperioden til slutten av september, på grunn av viktige møter, noe som var helt uproblematisk. En slik fleksibilitet imponerte meg. Under strålebehandlingen bodde Johnsen på Grand Nordic Hotel i Tromsø, sammen med flere andre kreftpasienter. Etter hvert utviklet de et skjebnefellesskap, hvor de omtalte hverandre som strålekamerater. For Johnsen ble dette en opplevelse som gav ham et mentalt overskudd. Det er mye helse i å prate med folk som er i samme situasjon. Ikke minst er det tankevekkende å møte folk som er verre rammet enn en selv. Noen kvelder møttes vi i baren og delte erfaringer om stort og smått. På onsdagene pleide vi å ta en tur på Skarven. For meg ble det psykiske trykket mindre ved å se på det pulserende livet i sentrum. Flere av dem jeg ble kjent med, har jeg fremdeles kontakt med, forteller Johnsen, som også la merke til hotelldirektøren: Øksendal gav oss nødvendig informasjon og introduserte oss for nye strålekolleger. På tirsdagskveldene pleide han å spandere et glass vin på oss. Jeg vil si at han gjorde sitt ytterste for at vi skulle ha et mest mulig avslappa miljø og omgivelser. I ukedagene fulgte han et fast stråleprogram ved UNN, mens helgene ble tilbrakt hjemme på Sortland. Jeg vil råde alle på min alder å ta seg en sjekk i tide. I utgangspunktet følte jeg ikke noe ubehag, kanskje var jeg litt trøttere enn vanlig og måtte late vann oftere om natta. Prostatakreften er lumsk, sier Rolf M. Johnsen. Selve strålingen på Stråleterapien tok bare femseks minutter om gangen. Jeg kjente ingen smerter, men ble selvfølgelig noe slapp etterpå. Da dro jeg tilbake til hotellet, la meg på senga og leste aviser. Litt utpå ettermiddagen var jeg pigg nok til å sette meg ned med PCen for å gjøre unna litt arbeid. Når det gjelder de ansatte på Stråleavdelingen opplevde jeg velvillighet, god service og evne til tilrettelegging. På samme tid som Johnsen gjennomgikk strålebehandling, var han aktiv jobbsøker. Rett før jul ble han innkalt til intervju, noe som resulterte i fast stilling som fellesfaglærer på yrkesfagligstudieretning ved Hadsel Videregående skole, skolested Melbu. Den 15. februar gjennomførte han kontroll hos fastlegen, og ble konstatert symptomfri. Jeg føler at jeg er helt frisk, selv om jeg fremdeles går på en forebyggende tablettkur. I jobben setter jeg stor pris på å kommunisere med kolleger og elever. Jeg føler at jeg har mye mer å gi, det var for tidlig å legge inn årene for meg, ler Johnsen.

Guro-Helene Thomassen i samtale med en brystkreftpasient. Søker strålende tilpasninger Fra en prostatakreftpasient kommer inn på Stråleterapien til de går, tar det bare et kvarter. Selve strålingen tar bare noen minutter. Roy-Morten Østerbøl Tekst og Foto Stråleterapien behandler cirka 20 pasienter med prostatakreft daglig. Pasientene får maks 39 strålebehandlinger, én om dagen, fra mandag til fredag. Det vil si at en stråleperiode kan vare opp til to måneder. Det går i ett behandlingene begynner klokka 08.00 og slutter 15.00. Pasientene får tildelt timelister, men vi tar selvfølgelig hensyn til individuelle ønsker og behov, forteller avdelingsstråleterapeut Solveig Hanssen. Gullkorn Før selve strålebehandlingen starter, blir det gjennomført CT-undersøkelse (computertomografi) av bekkenet til pasienten. Opplysningene fra CTen blir lagt inn på data, og deretter defineres organer som er i risikosonen. Ut fra disse dataene kan vi også beregne størrelsen på strålefeltene og stråledosene, forteller overlege ved Kreftavdelingen, Kari Margrethe Larsen. Hun forteller samtidig om de viktige gullkornene, som plasseres i prostatakjertelen. Gullkornene blir markører i stråleplanleggingen og i behandlingen. De gir mer presis stråling, og skadene på friskt vev blir mindre. Kontakt Hva skjer hvis noen blir skikkelig dårlig etter strålebehandling? Da kan de ta kontakt med oss. Vi har en åpen dør hele tiden, uansett tidspunkt, forteller avdelingssykepleier Gerd-Helene Thomassen. I forhold til prostatakreft er det sjeldent at noen blir lagt inn. De med tarmkreft for eksempel er det litt annerledes, siden de blant annet får cellegift i tillegg til stråling, forteller Larsen. Støtte Bekymring før strålebehandling er vanlig. Mange pasienter er spente på bivirkningene, og har hørt ymse historier på forhånd. De ansatte på Stråleterapien understreker viktigheten av medpasientrollen i denne sammenheng. Pasienter er flinke til å gi omsorg og trøste hverandre. Noen får faktisk mer støtte fra medpasienter, enn fra familien. Det er ikke alltid lett for de nærmeste å skjønne hva en kreftpasient gjennomgår psykisk og fysisk, sier Hanssen og understreker at mange fagpersoner følger pasientene tett under hele behandlingsperioden. Huden kan for eksempel bli litt sår og øm etter strålebehandling. Noen kan få problemer med vannlating og avføring. Vi gir pasientene informasjon og medikamenter hvis behov som demper disse plagene. Ekstra oppfølgning Allerede i løpet av første samtale finner vi ut om en pasient trenger ekstra oppfølgning, forteller Larsen. Hvordan ser dere dette? Vi observerer og gjenkjenner signalene pasienter gir oss, samt at vi er direkte og konkrete under samtalene. Spesielt utsatt er de som har små barn, og de som tidligere i livet har opplevd traumer. Sorg kan aktiveres med en kreftdiagnose, svarer Thomassen. Den økonomiske situasjonen kan endre seg under en sykdoms- og behandlingsperiode. I slike tilfeller formidler vi kontakt med sosionom. Tverrfaglighet er helt nødvendig i jobben vår, sier Thomassen. Etter endt strålebehandlingen kontrolleres prostatakreftpasientene av sine fastleger. Kreftpasienter som klarer seg selv får tilbud om å bo på hotell i sentrum. Pasienter med dårlig funksjon eller helt spesielle, får bo på Pasienthotellet, forteller Solveig Hanssen, Gerd-Helene Thomassen og Kari Margrethe Larsen. «Noen kan få problemer med vannlating og avføring.» s

Hovedsak: Kreft 24 år etter «Aurora» s Det er gått 24 år siden Petter Pettersen, Oddvar Spanne og Betty Sabbasen feiret at den første strålebehandlingsmaskinen kom til byens sykehus. Renate Alsén Øvergård Tekst og Foto Maskinen fikk navnet «Aurora», og var en revolusjon. Med denne kunne de endelig strålebehandle kreftpasienter i Nord-Norge, slik at de slapp å bli sendt sørover. Men det var mye skepsis til at strålebehandling skulle starte opp i Tromsø, i en by hvor folk enda gikk på utedo, som en av skeptikerne innen det medisnske miljøet sørpå uttalte det. Det var generelt ikke noe positivt klima for å få spesialisert medisin ut i distriktet den gangen, mimrer avdelingsstråleterapeut Pettersen. Han var en av de som reiste til Radiumhospitalet og fikk opplæring med maskinene der før oppstarten i Tromsø. Det store løftet I dag er vi stort sett på nivå med andre sykehus. Det er ytterst få som trenger strålebehandling i dag, som trenger å forlate Tromsø. Kun pasienter som trenger behandling med utstyr vi ikke har, sier sjefsfysiker Spanne. Første pasient lå i maskinen 27. Juni i 1986. I dag teller maskinparken fire maskiner og ventetidene er stort sett borte. Årlig er 900 personer til behandling ved stråleterapien. Det store gjennombruddet kom i 2003. Da kom det store løftet med fordobling av maskinparken til fire. Før den tid slet vi med overskrifter i avisene om pasienter som døde i kreftkø fordi det ikke var nok maskiner, forteller de. Nyvinninger Teknologiske gjennombrudd har det også vært i løpet av den tiden de har vært ved Stråleterapien. Nå kan vi skreddersy behandlingen til hver pasient. Før var det grovere innstillinger på maskinen, men nå kan vi avgrense stråleområdet til der hvor tumoren ligger. Vi har med andre ord et større presisjonsnivå slik at vi sparer det friske vevet. Dette betyr at vi nå kan gi høyere doser. Det fører til høyere overlevelse og mindre bivirkninger. Utviklinga innen diagnoseverktøy som PET/CT og MR har også ført til at vi kan gjøre en bedre jobb, sier Sabbasen. Kreft i Norge Forekomst I 2008 fikk 26 121 personer kreft, 14 000 menn og 12 121 kvinner. Prostatakreft er den hyppigste kreftformen blant menn med 4168 nye tilfeller i 2008. Brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner med 2753 nye tilfeller i 2008. Kreft rammer alle aldersgrupper, men spesielt eldre. De fleste nordmenn som får kreft er eldre enn 50 år - denne gruppen utgjør 90 prosent av de Framtiden Tidligere var jobben mer manuell og fysisk belastende med løfting av tunge blyblokker. I dag blir alt styrt via en dataskjerm. I framtida håper de på å kunne følge tumoren underveis i behandlinga for å se hvordan den reagerer på strålingen. mannlige og 85 prosent av de kvinnelige pasientene. Over halvparten av tilfellene inntreffer etter fylte 70 år. Forventet økning Antall krefttilfeller kommer til å øke med om lag 30 prosent frem mot 2020, og nesten 31 000 nordmenn vil få en kreftdiagnose dette året. Det viser beregninger fra Kreftregisteret, publisert som en del av rapporten «Cancer in Norway 2005». Den økte kreftforekomsten henger sammen med økt størrelse på befolkningen, økt levealder og økt En av de første oppgavene tidligere sykehusdirektør Knut Schrøder fikk var å få i gang strålebehandling i Tromsø. Sjefsstråleterapeut Betty Sabbasen, Sjefsfysiker Oddvar Spanne og avdelingsstråleterapuet Petter Pettersen. Kreftforekomsten øker med 1,8 prosent årlig. Dette vil om noen år skape store utfordringer i hele helsesektoren. Spesielt utfordres kapasiteten innenfor strålebehandling, diagnostikk og rehabilitering. Men vi er nok dekket for de neste årene, sier de. risiko for enkelte kreftformer. Livsstilsfaktorer som overvekt, lav fysisk aktivitet og tobakksrøyking er også blant faktorer som forklarer kreftøkningen. Prevalens 190 865 personer lever med en kreftdiagnose. Enda flere er pårørende. 63,5 prosent av menn og 66,7 prosent av kvinner med kreft er i live fem år etter at de fikk sin kreftdiagnose. Det er store variasjoner i dødelighet mellom de ulike kreftsykdommer.

7 Økt kvalitet Avdelingsoverlege ved Gastrokirurgisk avdeling Rolv Ole Lindsetmo mener sentralisering av kreftbehandling har vært en medvirkende faktor til at UNN er i verdenstoppen når det gjelder få tilbakefall innen endetarmskreft. Sentralisering og tverrfaglighet har vært med på å øke kvaliteten på moderne kreftbehandling. Når det gjelder endetarmskreft er UNN Tromsø i verdenstoppen. Renate Alsén Øvergård Tekst og Foto Behandlingen innenfor kreft har ikke endret seg så mye, men sentralisering og tverrfagligher har vært med på å øke kvaliteten på behandlingen de senere årene, sier Rolv Ole Lindsetmo, avdelingsoverlege ved Gastrokirurgisk avdeling. Tidligere helseminister Sylvia Brustad tok til orde for å sentralisere kreftbehandlingen for å bedre overlevelsen og sikre pasientene best behandling. I verdenstoppen Kreftkirurgi er et teknisk utfordrende fag, og man blir jo bedre på det man gjør ofte. At færre sykehus og færre kirurger opererer kreft, gjør at kvaliteten blir bedre. For 10-15 år siden var andelen av pasienter som fikk tilbakefall av endetarmskreft på over 20 prosent. I dag er det kun 3-5 prosent som får tilbakefall. Der ligger vi i verdenstoppen. Dette kommer av en rekke tiltak, men blant annet sentraliseringen; det er vi som opererer endetarmskreft i Nord-Norge, og har treningen på dette. Tverrfaglig behandling Tverrfaglighet er også et nøkkelord innen moderne kreftbehandling. De siste fire årene har UNN praktisert tverrfaglig behandling av pasientene. Før ble folk gjerne lagt inn for utredning før operasjo. Det kunne gå flere dager i påvente av forskjellige undersøkelser røntgen eller andre spesialistundersøkelser. Dermed opptok man sengeplass for pasienter som ventet på operasjon. I dag er utredningen koordinert. Hver onsdag møtes et tverrfaglig team. Vi vet sånn cirka hvor mange pasienter man kan vente seg hver uke, og så holder røntgen av timer til disse. Gjerne tirsdager slik at man kan gå gjennom resultatene dagen etter på møtet. Den dagen sørger kirurgene for å sette av tid til å være på poliklinikken, forteller han. Beslutninger i fellesskap Dermed kan pasienten få gjort alt i ett. På møtet gåes det gjennom stadieinndelingen av kreften (på hvilket stadium kreften befinner seg), og om det skal iverksettes stråling/cellegift eller kirurgi. Det er en beslutning vi tar i fellesskap i motsetning til før da det var kirurgen som tok beslutningen alene. Slik får vi bedre behandling for hver pasient. Fra henvisningen er mottatt, utredningen med tverrfaglig vurdering er gjennomført og til behandling er ferdig eller startet, kan det nå gå så raskt som under to uker. Solhytten - over 50 modeller www.hamcobygg.no Hamco Bygg AS 9302 Rossfjordstraumen Telefon:77 87 01 23 Innbinding av NYE og GAMLE bøker til en hyggelig pris Innbinding av bøker, privat og offentlig Reparasjoner Gulltrykk Salg av hytte-, bobil- og caravanbok med eller uten steinbitskinn Henv. Dag Rapp tlf 77 60 68 60 firmapost@tromsoasvo.no - www.tromsoasvo.no Individuelt tilpassede hjelpemidler Mellomveien 23, 9007 Tromsø Telefon 776 00 810 Telefax 776 00 830 e-post: post@nnov.no www.nnov.no

8 Kjempeløft for barn og unge Leder for Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, Siv Kvernmo, nå også Nord- Norges første professor i barne- og ungdomspsykiatri, gledet seg over at de forskjellige fagmiljøene hadde fått et felles hjem. Det var lagt an til storstilt feiring da Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) feiret at de endelig var under samme tak. Dette har vært vårt største byggeprosjektet i moderne tid. Det har vært en kronglete vei, men nå gleder vi oss til at bygget skal bli fylt med god forskning og klinisk virksomhet, sa klinikksjef Hans Petter Fundingsrud, da det var duket for feståpning i midten av februar. BRUS-bygget var denne dagen fylt med musikalske innslag, underholdning av KULTA og barneforestilling. Ei dør inn Helse Nords Lars Vorland hadde også tatt turen til åpningen. Det er bare noen få år siden man måtte ut av Nord-Norge eller ut av landet for å få hjelp med spiseforstyrrelser. Det viktige her er at det er samlet så mange funksjoner på ett sted. Vi har i Helse Nord Dinosaurus-skolen. Pedagog Ann-Elene Jensen, sosialpedagog Annelie Wagler med Elvira og fagkonsulent Gerd Lønne på rommet hvor Dinsaurus-skolen finer sted. Her driver de med sosial læring for barn med adferdsproblemer mellom 4-8 år. problemer med ventetider og fristbrudd, og håper at dette kan bli redusert ved BUPA, og ikke minst få opp forskningen, sa han i sin tale. Direktør Tor Ingebrigtsen la vekt på at dette er et synlig bevis på opptrappingsplanen innen psykiatri. Jeg er stolt over fagutviklingen som har pågått samtidig med byggingen. Ideen med «Ei dør inn» i barne- og ungdomspsykiatrien ble grunnlagt av Knut Schrøder, Hans Petter Fundingsrud og Karl Erik Pettersen. Schrøder har hatt en spesiell interesse for de aller svakeste: psykisk syke barn. Uten Schrøder hadde bygget aldri blitt reist. BRUS-bygget Det nye bygget ligger pent plassert ovenfor parkeringsplassen ved UNN, Breivika. BRUS-bygget består av Regionalt senter for spiseforstyrrelser (RSS), Ungdomspsykiatrisk seksjon (UPS) og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Sykepleier i krig og fred Camilla Pettersen er intensivsykepleier på UNN Tromsø. Det har Heimevernet stor nytte av. Kjell Rune Henriksen, PIO HV-16 Tromsø-jenta er løytnant og fagbefal sanitet i HV-16, og hun mener det er alfa og omega for Heimevernet å ha tilgang på denne typen fagkompetanse. For at Heimevernet skal kunne operere på et så høyt faglig nivå som i dag, er dette en nødvendighet, sier hun, og slår dermed et slag for å avlive myten om at HV består av umotiverte gubber. I min tropp, sanitetstroppen, er det både sykepleiere og ambulansepersonell med høy kompetanse. Alle med motivasjonen i orden, poengterer Camilla. Og ekspertisen har vært gull verdt ved flere anledninger. Sist under den store militærøvelsen Cold Response, som nylig ble gjennomført i Nordland og Sør-Troms. Da behandlet vi flere typer skader. Fra forstuinger til kutt- og sårskader, forteller Camilla. Ja, noen kan til og med takke Pettersen og hennes team for at de i dag er ved god helse. Møter forståelse Sykepleieren og løytnanten kan i år se tilbake på 10 års tjeneste i Kongens klær. Jeg begynte fordi jeg hadde lyst til å gjøre noe meningsfullt på fritiden, forteller hun. At dette skulle bli en fritidssyssel på et så høyt nivå, hadde hun imidlertid ikke sett for seg. I 2006 skrev hun treårskontrakt med innsatsstyrken Claymore i HV-16, en kontrakt hun forlenget med ytterligere tre år i 2009. Dette innebærer at hun kan beordres til tjeneste i inntil 25 dager i året. I tillegg kan det bli en del kurs. Blant annet jobber vi nå med å kurse opp personell i innsatsstyrken for å løfte dem opp på et høyere faglig nivå. Alt personell på innsatsstyrkenivå skal ha nivå 2, sier hun, og er godt fornøyd med at hun har en arbeidsgiver som er fleksibel og ser verdien av at hun engasjerer seg på dette området. Jeg møter forståelse, og det legges godt til rette Camilla Pettersen fikk flere utfordringer under øvelse Cold Response. Her har hun nettopp fått inn en pasient, men denne gangen var det bare øvelse. Foto: Ragnar Bøifot for at jeg skal kunne holde på med dette. Det er jeg takknemlig for, sier hun. Faglig påfyll Ifølge Camilla er det imidlertid ikke bare HV som profitterer på dette. Det går også den andre veien. Jeg både tror og håper at erfaringen fra Heimevernet gjør meg til en bedre sykepleier i det daglige. Ute i felt er det snakk om andre typer skader og skadeomfang, og det å jobbe i andre omgivelser, med begrenset tilgang på utstyr, er helt klart gunstig rent faglig, sier Camilla Pettersen.

Gjesten 9 Når livet tar en u-sving Det å få en kreftdiagnose er en stor stresspåkjenning. Man kastes ut i et kaos både tankemessig og følelsesmessig. Min personlige erfaring har vært en drivkraft for hva jeg mener er viktige satsningsområder for Kreftforeningen. Jeg fikk kreft i 1989 og var en ung kreftpasient, bare 21 år. Jeg har vært frisk lenge og de siste 2,5 årene har jeg jobbet som psykolog i Kreftforeningen, seksjon Nord, som har hele Nord-Norge som nedslagsfelt. Gjennom dette arbeidet har det blitt enda tydeligere for meg hvilke store psykiske utfordringer kreftpasienten og pårørende utsettes for. Det har skjedd store fremskritt innen kreftbehandling siden 1989, men fortsatt vektlegges ikke de psykososiale aspektene tilstrekkelig i den somatiske behandlingen. Vi trenger mer forskning som dokumenterer effekten av blant annet sosial og emosjonell støtte i forhold til livskvalitet, utmattelse, kreftrelatert stress, angst og depresjon. Psykologene glimrer med sitt fravær ved landets kreftavdelinger. For å påberope seg at man gir en helhetlig behandling, mener jeg man også må inkludere psykologisk fagkunnskap. Mange mennesker lever med en illusjon om at den tilmålte tiden er ubegrenset. Den illusjonen brister ettertrykkelig når kreftdiagnosen er konstatert. Da kommer redselen for døden. Det er ikke uvanlig at kreftpasienter overveldes av katastrofetanker og fortvilelse. Noen opplever å miste fotfestet i livet. I det kreftdiagnosen konstateres går pasienten inn i en fase med videre utredning og behandling. Det er planlagt, strukturert og kan oppleves som om «noen» tar kontroll over livet ditt. Men den medisinske behandling er profesjonell og som kreftpasient opplever de fleste å bli godt ivaretatt av leger, sykepleiere og annet helsepersonell. Også nær familie og venner er hensynsfulle, viser omsorg og støtter deg på alle tenkelig måter. Men så er behandlingen over. Hva nå? Mest mulig som før. Familie, venner og arbeidskolleger, og ikke minst en selv forventer at livet skal normaliseres, ting skal gå på skinner igjen ganske snart. Den kreftsyke kjenner forventinger fra omgivelsene som handler om å komme ut av u-svingen og fortsette rett fram. For den som har vært syk, er det kanskje på dette tidspunkt det smeller. Det går opp for deg hva du har vært gjennom og du er lite forberedt på denne fasen. Du innhentes av angst for tilbakefall. Det kan overskygge gleden over å være ferdigbehandlet og frisk. Du skal forholde deg til en kropp som kanskje ikke fungerer som før. Du er utmattet etter omfattende og langvarig behandling selv om du utad er helt lik deg selv og ser frisk ut. Du stifter bekjentskap med ettervirkninger/senskader ingen forberedte deg på. Du har mindre overskudd og du får en følelse av å være ensom, overlatt til deg selv. I en fase som er veldig tøff og krevende for mange, er det viktig å få hjelp til å bearbeide tanker og følelser, og normalisere egne reaksjoner. Det er forsket på reaksjoner og livskvalitet knyttet til kreft og psykisk helse. Resultatene viser at en betydelig andel (30-40 prosent) av de som blir kreftsyk sliter med angst og depresjon. Livslystkursene startet våren 2009, og i løpet av et år er det nå gjennomført 34 kurs på landsbasis. Evalueringen så langt viser at de som deltar har nytte av det, og opplever å få hjelp til egen mestring. Kursene har løftet mestringsarbeidet i Kreftforeningen, og Kreftforeningen jobber nå systematisk for å involvere det offentlige helsevesenet videre i dette viktige arbeidet. Det er allerede etablert kontakt med noen Lærings- og mestringssentre i helseforetakene, Livslystkurs arrangeres i samarbeid med kreftavdelingen ved St. Olavs Hospital i Trondheim, og Høgskolen i Ålesund er samarbeidspartner, spesielt med tanke på formalisering av kurslederopplæring. Her i nord jobber vi også for å få etablert et samarbeid med behandlingsmiljøene. Ett av Kreftforeningens hovedmål er å sikre best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende. På bakgrunn av dette har Kreftforeningen utviklet et kurs for pasienter som har hatt kreft og for deres pårørende. Kurset «Livslyst når det røyner på» er et mestringskurs som bygger på kognitiv teori, oppmerksomhetstrening og erfaringsutveksling. Kurset gir kunnskap om hvordan tanker og følelser påvirker hverandre, og kjennskap til praktiske metoder for lettere å kunne håndtere hverdagen på en god måte. Det positive er at forbedret behandling, forskning og nye medisiner fører til at stadig flere blir friske. Når 6 av 10 kreftpasienter blir friske innebærer det at mange lever med ettervirkninger og strever for å få livet på sporet igjen. Å ta de psykososiale utfordringene på alvor og se dem som en del av et standardisert behandlingsforløp, er å hjelpe kreftpasienten ut av u- svingen. Det vil være til stor hjelp for mennesker som skal fortsette å leve videre og ha god livskvalitet etter alvorlig sykdom. Av Kristin Marjala, psykolog i Kreftforeningen, seksjon Nord Ingen sa noe om livet etterpå om tomheten den sjelelige trøttheten det uvisse rommet som fortsatt var der skulle alt være som før kunne det være så enkelt (Fra Kristin Marjalas diktsamling «Kontraster», skrevet i 1992-1995) PASIENT- OG BRUKEROMBUDET skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helse- og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Vi gir råd og veiledning til pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell. Ta gjerne kontakt. Pasient- og brukerombudene i Helse Nord: Finnmark: 78 41 72 40 Nordland: 76 11 38 80 Troms: 77 64 24 33 KURS OG MØTELOKALER I TROMSØ Vi har alt av fasiliteter/utstyr for en proff gjennomføring av kurs i nydelig beliggenhet sør på Tromsøya. Rimeligste hotell og kursarrangør i Tromsø? Oppussede rom med kabel- TV og minibar Gratis oppkobling til trådløst nettverk Kort vei til Tromsø sentrum Gratis parkering Velkommen til en flott kursopplevelse! SYDSPISSEN HOTELL HOTELL Rimelig Rimelig overnatting! overnatting! For nærmere info og bestilling For nærmere info og bestilling tlf. 77 62 89 00 Fax 77 61 89 77 E-mail: tlf. 77 62 sydspissen.tromso@ess-norway.com 89 00 Fax 77 61 89 77 E-mail: sydspissen.tromso@ess-norway.com Coop-medlemmer får penger tilbake! Coop medlemmer får kjøpeutbytte rett inn på medlemskontoen og faste medlemsrabatter hver gang de handler i Coop-butikkene. Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Det lønner seg å være Coop-medlem!

10 Nye Toyota Yaris - 10 år på toppen og fortsatt størst Yaris fra kr 198 800,- Hele Norges favorittbil feirer sitt tiende år som den mest elskede småbilen. Tusenvis av fornøyde Yaris-eiere kjenner grunnen. Kvalitet, driftsikkerhet og pålitelighet kombinert med svært høy bruktverdi gir eierglede. Det sporty utseendet, god innvendig plassutnyttelse og svært høy sikkerhet gjør Yaris til en bil det er lett å bli glad i. Nå er Yaris blitt enda bedre. - din Toyota-forhandler i nord Yaris fra kr 198 800,-. Forbruk, blandet kjøring: 0,42 l/mil. Utslipp CO2 110 g/km. Prisen inkluderer frakt-, leverings- og registreringsomkostning. Bilen leveres med Toyota Eurocare inkludert i prisen. Vi har også gunstig tilbud på Toyota Finansiering og Forsikring fra Toyota Financial Services. Bildene kan avvike noe fra modellene. Beskrevet utstyr kan være tilvalg. Avbildet modell er med ekstrautstyr. Importør: Toyota Norge AS, Boks 665, 3003 Drammen. Med forbehold om trykkfeil. UNIVERSITETSSYKEHUSET I NORD-NORGE DAVVI-NORGGA UNIVERSITEHTABUOHCCEVIESSU Ledige stillinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge Sykepleiere og spesialsykepleiere. Allmennpsykiatrisk klinikk. Ferievikariater ved alle enheter i Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Kontakt: Unny Sørensen Winther (døgnenheten Storsteinnes), tlf. 77754500/77754513, Liv Ingrid Sollied (døgnenheten Tromsø), tlf. 77627678/77676677, Siv Inger Rørnes (Akuttposten, tlf. 77627647/77627640, Berit Augdal (Rehabiliteringsposten), tlf. 77627652/77627660, Ragnhild Viken (Ambulerende rehabiliteringsteam), tlf. 77627750/77627593. Sykepleiere, Medisinsk klinikk. Ferievikariater ved Sykepleieavdelingen. Kontakt: Sandra Abrahamsen, tlf. 77628385, Frank Gunnar Fredriksen (geriatri), tlf. 77626882, Sara Wallen (gastro/nyre), tlf. 77626904, Hege Benonisen (infeksjon), tlf. 77626879, Marit Bergh (hematologi og endokrinologi), tlf. 77626901. Sykepleiere og spesialsykepleiere, Allmennpsykiatrisk klinikk. Vikariater ved Akuttpost Tromsø, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Kontakt: Siv Inger Rørnes, tlf. 77627647 / 77627460 eller Brit Fosse, tlf. 77627671. Sykepleiere og spesialsykepleiere, Allmennpsykiatrisk klinikk. Faste stillinger og vikariater ved Døgnenheten og Rehabiliteringsposten, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Kontakt: Liv Ingrid Sollied (døgnenheten), tlf. 77627677 eller Berit Augdal, tlf. 77627652. Spesialsykepleiere/sykepleiere, Barne og ungdomsklinikken. Faste stillinger, vikariater og ferievikariater ved Barneseksjonen, Barneavdelingen. Kontakt: Heidi Hustad, tlf. 77669062 eller Niklas Stabell, tlf. 77626343. Psykiatrisk sykepleier/sykepleier/vernepleier/ miljøterapeut, Allmennpsykiatrisk klinikk. Vikariat ved Subakutt Nord. Kontakt: Bengt Walnum, tlf. 77627586 eller Jorund Olsen, tlf. 77627580. Sykepleier, Kirurgi- kreft og kvinnehelseklinikken. Vikariat ved Utredningspoliklinikken, K3K poliklinikkene. Kontakt: Kari Johannessen, tlf. 77626666. Sykepleier/vernepleier/hjelpepleier, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Deltidsstillinger på natt ved ReStart, Avd. for rusbehandling. Kontakt: Rita Helle, tlf. 77754672 eller Rune Frydenlund, tlf. 77754670. Kontorfagarbeider, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved ReStart, Avd. for rusbehandling. Kontakt: Rita Helle, tlf. 77754672 eller Vivian Bjellmo, tlf. 77627792. Spesialkonsulent, Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS Nord. Fast stilling for person med 3-årig høgskole/universitetsutdanning med relevant videreutdanning og erfaring. Kontakt: Elin Hartvigsen, tlf. 77627730. Miljøterapeut, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Deltidsstilling ved Rus og psykiatriposten, Avd. for psykiatri og rusbehandling. Kontakt: Ranveig Matheussen, tlf. 77627688 eller Andreas Harnang, tlf. 77627685. Hjelpepleier, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Avrusing og utredningsseksjonen, Avd. for psykiatri og rusbehandling. Kontakt: Vibeke Waage Nybakken, tlf. 77627802 eller Ruben Sletteng, tlf. 77626098. Seksjonsleder, Diagnostisk klinikk. 3-årig vikariat ved seksjon 5, Laboratoriemedisin i Tromsø. Kontakt: Rita Kristoffersen, tlf. 77626296. Bioingeniører, Diagnostisk klinikk. Vikariater ved Laboratoriemedisin, seksjon Harstad. Kontakt: Rita Kristoffersen, tlf. 77626296 eller Sylvia Johansen, tlf. 77015175. Psykolog, Allmennpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved BUP Sjøvegan, Senter for psykisk helse Midt-Troms. Kontakt: Dag Bjørstad, tlf. 77754830. Psykolog/rådgiver, Regionsenteret for døvblinde. Fast 50% stilling. Kontakt: Trine Seljeseth, tlf. 77755840 eller Grete Furu, tlf. 95122361. Sjefpsykolog, Allmennpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Kontakt: Brit Fosse, tlf. 77627671 eller Magnus P. Hald, tlf. 77627709. Psykologspesialist/psykolog, Barne- og ungdomsklinikken. Fast stilling ved poliklinikken BUP, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling. Kontakt: Siv Kvernmo, tlf. 77755701/92223511. Nevropsykolog/psykolog, Barne- og ungdomsklinikken. Fast stilling ved Nevroteamet BUK, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling. Kontakt: Siv Kvernmo, tlf. 77755701/92223511. Psykologspesialist, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Restart, Avd. for rusbehandling. Kontakt: Rune Frydenlund, tlf. 77754670 eller Rita Helle, tlf. 77754672. Psykologspesialist med lederfunksjon, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Nordlandsklinikken - Narvik, Avd. for rusbehandling. Kontakt: Grete Furu, tlf. 77627536/95122361 eller Reidar Høifødt, tlf. 99230322. Fullstendige annonsetekster, henvisning til elektronisk søknad, søknadsfrister m.m. finnes på www.unn.no eller www.jobbnorge.no. Der vil du også finne oversikt over andre ledige stillinger.

Færrest motorstopp, færrest feil og minst trøbbel: Honda-eiere er mest fornøyd! 11 2010-modeller nå på lager Tromsøs mest solgte 4WD de siste 4 årene. 45 mm lengre forbedret kjørekomfort ny og enda mer miljøvennlig dieselmotor Nå med kombinasjonen diesel/automat Pris fra kr. 396.900,- 84.000 bilister kåret Honda Accord til verdens mest pålitelige bil i en stor forbrukerundersøkelse! I tillegg havnet hele 4 Honda-modeller blant de 7 beste bilene i undersøkelsen. Accord vant også den prestisjetunge design-prisen RED DOT. KAMPANJE PÅ UTVALGTE MODELLER: vinterhjul på alufelg + valgfritt utstyr for kr. 10.000! Nå med kombinasjonen diesel/automat Pris fra kr. 359.900,- Traasdahl A/S Skattøravegen 62, 9276 Tromsø Telefon 77 60 27 80, www.traasdahl-as.no Rune - 900 12 947 Torbjørn - 900 50 226

12 Taper på deltid Langvarig deltidsarbeid kan bli et problem for karriere, pensjon og økonomisk uavhengighet. Kvinner i helsesektoren er spesielt utsatt. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto Konferansen «Lønn som fortjent» ble avholdt i Tromsø den 19. 20. februar. Liss-Karin Sandvik, hovedtillitsvalgt i Norsk sykepleierforbund, UNN Harstad, holdt foredrag om Tvisteløsningsnemda som redskap for å oppnå heltid. Hun har selv vært deltidsarbeidende på Akutten i Harstad, og opplevde etter hvert at skille mellom jobb og fritid ble flytende. Jeg ble ofte oppringt eller forespurt om å jobbe, på kort varsel. I perioder måtte jeg skriftlig be om ikke å bli oppringt, for å få ro og fred. Over tid ble situasjonen en belastning - det gikk utover humøret og familien. Gikk til sak Som de fleste deltidsarbeidende ved Akutten, hadde også Sandvik forhåpninger om å få økt sin stilling etter hvert. Hun stilte derfor opp på mange ekstra vakter for å vise velvillighet og øke lønnsinntekten. Da det endelig ble utlyst en fast stilling på Akutten søkte hun sammen med tre andre om å få større stillinger. Skuffelsen var stor da arbeidsgiver prioritert nytilsetning framfor å utvide stillingene til de som var ufrivillig deltidsansatte. Det ble sak i Tvisteløsningsnemda. Arbeidsgiver tapte saken, med det resultat at alle fire søkere fikk full stilling. Hvilke råd vil du gi til ufrivillig deltidsarbeidere etter denne hendelsen? Send søknad på faste stillinger. Henvis til arbeidsmiljøloven 14-3 fortrinnsrett for deltidsansatte i søknaden. Arbeidsgiver må kunne legge fram argumenter for vesentlig ulempe for å forandre på dette. Ulemper Deltidsarbeid er utbredt blant typiske kvinneyrker som sykepleiere og hjelpepleiere. Særlig på enheter med akuttberedskap. Deltidsarbeid er et problem for dem som ønsker en hundre prosent jobb. Det er snakk om økonomisk selvstendighet, muligheter for å ta opp lån, opptjening av pensjonspoeng og et klarere skille mellom arbeid og fritid. Deltidsansatte har heller ikke like mange rettigheter som dem med full stilling. Det handler også mye om trygghet for den enkelte, forteller Sandvik. Ansvar Hvem har ansvaret for at situasjonen skal bli bedre? Det er et arbeidsgiveransvar. Personalressursene må økes. Noe av problemet er at det ikke er nok ressurser til å dekke opp for sykefravær, ferieavvikling, gjennomføring av kurs og lignende. UNN har et årlig sykefravær på cirka 10 prosent. Etter min mening burde dette til en viss grad bakes inn i bemanningsplanen, sier Sandvik. Hva kan arbeidsgiver gjøre for å bli flinkere? De kan se mer på samdriftsfordeler innenfor de enkelte lokasjoner, på tvers av klinikkstruktur. Noen dagstillinger kan kanskje gå inn i turnusen på andre poster. I tillegg må det gjennomføres grundige kartlegginger og undersøkelser, sier Rita Vestgård, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet. Føden ved UNN Tromsø hadde vært en fin enhet å prøve ut økt grunnbemanning, for å få ned utgifter til vikarer og overtid i ferier, permisjoner og ved sykefravær, forteller Rita Vestgård og Liss-Karin Sandvik, som begge deltok på konferansen «Lønn som fortjent». Fakta: 43 prosent av alle yrkesaktive kvinner jobber deltid. Gjennomsnittelig inntektsgap mellom kvinner og menn er på cirka 40 prosent. Av årlig lønnsinntekt tjener kvinner cirka 67 prosent av menns inn- tekt. Dette skylde mye på grunn av ulik arbeidstid. Nytt pensjonsregelverk: Besteårsregelen fjernes. Dermed vil hvert år i deltid senke opptjeningsgrunnlaget og redusere pensjonen. (Kilde: Arbeidsdepartementet) 1662 av 5965 fastlønnede personer hadde deltidsstilling i februar ved UNN 1391 av disse var kvinner, 271 var menn (Kilde: HR-senteret / personalavdelingen)

13 Den nye CT-eliten UNN Narviks nye CT-maskin er 50 ganger raskere enn gammelmodellen. Ole Petter Barø Høgset Tekst og Foto UNN Narvik har tatt store CT-skritt. Den nye maskinen tar 160 bilder i sekundet. Den gamle modellen hadde kapasitet på tre. Fra mikrofly til Boeing Man kan sammenligne endringen fra et mikrofly til Boeing-klassen, sier seksjonsleder Terje Seiness. Større kapasitet og effektivitet, bedre undersøkelseskvalitet og lavere behandlingstid er nøkkelord for den nye vidundermaskinen til UNN Narvik. I stedet for å sende en enkel strålebunt gjennom kroppen sendes mange stråler fra forskjellige vinkler. Strålene registreres av sensorer som oppfatter strålenes styrke og sender informasjonen videre til datamaskinen, som igjen utarbeider et totalbilde av det hele. CT-maskinen, som blir beskrevet å tilhøre Rolls Royce-klassen, har en prislapp på rundt fem millioner kroner. Hurtigere og mer detaljert Denne maskinen gjør at undersøkelsen blir mye mer detaljert enn tidligere, og ikke minst at det går mye hurtigere. Det som vi brukte en halvtime på før, såkalte multitraumer, kan vi nå få gjort mye mer nøyaktig på cirka fem minutter. Og mange ganger kan tid bety forskjellen mellom liv eller død, sier 41-årige Seiness. Akkurat for øyeblikket kurses de ansatte for at de skal kunne betjene den svært så sofistikerte maskinen. UNN Narvik måtte faktisk bygge et eget rom for alle maskinene som hører med til den hypermoderne CT-en. Pasienten må forholde seg helt rolig under scanningen, og når undersøkelsen tar opp til en halv time sier det seg selv at det blir vanskelig. Spesielt vanskelig blir det hvis pasienten har store skader, sier Seiness. Ny giv Datakraften til CT-maskinen er også et kapittel for Seksjonsleder for røntgenavdelingen ved UNN Narvik, Terje Seiness, ser en ny giv blant sine kolleger etter at den nye CT-maskinen har kommet på plass i Narvik. seg. I Narvik har man måttet lage et eget rom for alle maskinene som hører med til den hypermoderne CT-en. Det kraftige datautstyret gjør at eksempelvis spesialister i Tromsø kan logge seg på en CT portal i Narvik og få tilgang til resultatene fra scanningen. Det er mye å sette seg inn i når det gjelder maskinen, men vi ser helt klart at folk her har fått ny giv etter at maskinen ble etablert. Folk ser ofte nye muligheter, sier Seiness. Etter påske satser de på å være godt i gang. Etter hvert vil vi nok kunne fordoble antallet pasienter i forhold til den gamle maskinen. Kapasiteten blir helt klart mye større. Det betyr også at vi kan ta hånd om andre pasientgrupper som vi tidligere har måttet sende til Tromsø eller andre steder for å få undersøkelser, sier Seiness. Utfordring: Forbedre pasientforløp UNN satser tungt på å forbedre pasientforløpene. Nå er assisterende direktør Marit Lind på jakt etter en ny prosjektleder som kan overta stafettpinnen. Renate Alsén Øvergård Tekst og Foto UNN har i samarbeid med Universitetet i Tromsø, fått forskningsmidler til å forske på Lean-metodikk og det store arbeidet som er nedlagt med å forbedre pasientforløpene ved UNN, forteller Marit Lind. Forskningen skal utføres av Hege Andersen, nåværende prosjektleder for pasientforløp. Hun går ut i forskningspermisjon til høsten. Derfor søkes det nå etter en ny prosjektleder i hennes sted. Koordinering Det er snakk om et toårsvikariat og vi er på jakt etter en person med høyere utdanning og erfaring innen prosjektledelse. Vi vil gjerne at interne personer blir oppmerksomme på dette. Hovedsaklig skal prosjektlederen lede og koordinere det omfattende forberingsarbeidet ved UNN. Interne medarbeidere i de forskjellige klinikkene er skolert til å være ledere for de enkelte pasientforløpprosjektene. Omfattende arbeid I to år har prosjektet med å forbedre pasientforløpene foregått. Vi startet med akutt slagbehandling i 2008, og til nå å har vi 23 pågående prosjekt. Det er et omfattende arbeid. Nå har ledergruppa tatt en beslutning på at vi skal holde sterkt fokus på de forløpene vi har igangsatt, slik at vi ikke faller tilbake i gamle spor. Forebedring av pasientforløpene er et av hovedsatsingsområdene ved sykehuset og er nødvendig for å bedre kvaliteten for pasientene og rydde arbeidshverdagen for de ansatte, mener Lind. Lean-metodikk Det har nå blitt lagt opp et smidigere løp for mange pasienter. For eksempel ved Prøvetakingeenheten der det var altfor lang ventetid. Eller i forhold til lungekreft, hvor det gikk for lang tid fra henvisning til man fikk nødvendig utredning og behandling. Disse områdene har vi nå fått strømlinjeformet. Lind merker at interessen for bruk av Lean-metodikk i sykehus stadig øker. Det er ikke alle forløpene vi bruker denne metodikken på, men det arbeidet vi har gjort med Lean har vakt oppsikt i helsefaglige miljøer. UNN er bedt om å holde foredrag om dette komplekse arbeidet på to nasjonale konferanser nå i vår. Pasientforløpsarbeidet er tid og ressurskrevende, men nødvendig av hensyn til pasientene og de ansatte. Assisterende direktør Marit Lind er på jakt etter en ny prosjektleder for pasientforløp, siden Hege Andersen skal ut i permisjon for å forske på nettopp dette.

14 Portrettet Får fort tårer i øyekroken Å ta imot nye verdensborgere er en helt unik situasjon, og det blir aldri en vane. Selv for erfarne jordmødre som Kari Fiske, som fort feller en tåre på jobben. Ole Petter Barø Høgseth Tekst og Foto Som barn hadde Kari Fiske mest lyst til å bli maskinist på båt og reise ut i verden. Etter hvert ble planene endret til lege, og så sykepleier. Til slutt har det blitt videreutdanning som jordmor og siden midten av 1990-tallet har hun vært tilknyttet fødeavdelingen ved UNN Narvik. De siste årene har hun vært konstituert seksjonsleder for Føde/Gynekologisk poliklinikk. Jeg har aldri angret på at jeg tok sykepleierutdanningen. Jeg gleder meg til hver arbeidsdag. Det er klart at det er hektisk til tider, men dagene er så ulike at man aldri blir lei av gjøremålene, forklarer seksjonslederen. Å føde et barn blir av mange beskrevet som all verdens lykke. Å miste ett barn er det desiderte motstykket. Kari har opplevd begge to. Alexandra Fiske ville vært 20 år i år. Men datteren til Kari fikk aldri oppleve å se dagens lys. Hun døde i mors mage. Jeg var fødeklar og i den siste fasen av graviditeten. Jeg var fornøyd med å være gravid og gledet meg voldsomt til å treffe Alexandra, mitt andre barn, sier hun og forteller videre; Jeg var på fødeavdelingen og det ble foretatt registrering. Jordmoren forsøkte febrilsk å finne fosterlyden til barnet. Det viste seg også etter hvert at fostervannet hadde fått misfarging. Alt tydet på at noe var galt med barnet. Jeg klarte å holde fatningen og tenkte over hvordan jeg skulle skjerme de andre i familien mot det som var i ferd med å skje, sier hun. Etter hvert ble det livløse barnet forløst. Da kunne man se at navlestrengen hadde surret seg rundt halsen til den lille jenta. Kari og ektemannen tilbrakte tid sammen med deres lille dødfødte barn. De holdt barnet, strøk det over kinnet og lot minnene få plass i hjertet. Det var en stund som var meget god for sorgprosessen. Fakta Navn: Kari Fiske Yrke: Konstituert seksjonsleder Føde/Gyn, UNN Narvik Alder: 48 år Sivil status: Har kjæreste. To barn fra tidligere ekteskap: Anna (21) og Sofia (18). Jeg har lært utrolig mye av denne episoden, og modnet nok mye som menneske, sier hun. Da Kari kom til hektene etter den tragiske hendelsen ringte hun de fleste rundt seg og fortalte om det som hadde skjedd. Den åpenheten har hjulpet henne mye, og folk turde å vise omtanke og omsorg fra dag én. Det at Kari selv tok det første viktige skrittet gjorde nok at terskelen var lavere til at folk tok kontakt med henne. Begravelsen var også en viktig handling for sorgarbeidet. Åpenhet er viktig. Det nytter ikke å skyve ting under teppet, mener hun. Året etter kom det en velskapt baby i hjemmet til familien. Da var det Sofia som kom til verden. Hun er i dag 18 år og går avslutningsåret på gymnaset. Storesøster Anna Fiske er 21 år har gått i morens fotspor når det gjelder yrke. Jeg har aldri presset på for at døtrene skulle gjøre det samme som meg. De får selv bestemme hva de skal gjøre med livet sitt. Men det er klart at det rørte litt i hjerteroten da hun kom hjem og sa at hun hadde søkt på Høgskolen og sykepleierlinja. Narvik er byen Kari har best forhold til. Bortsett fra noen tidlige barneår og i utdanningsøyemed har Narvik vært adressen. Jeg er født i Sulitjelma. Du vet, pappa jobbet som bergverksingeniør og hele familien bodde der. Etter hvert bar det nordover, og det ble en periode i Sverige før pappa fikk jobb på LKAB i Narvik. Det var på midten av 1960-tallet. Men fra jeg var rundt fem år har jeg bodd i Narvik. Her har jeg gått på barneungdomsskole og gymnas, sier hun. Men for å bli sykepleier måtte hun reise ut av byen. Da ble Tromsø neste stopp. Da visste kalenderen 1981. Etter at jeg ble uteksaminert som sykepleier, arbeidet jeg på sykehuset i Tromsø. Første stopp var et vikariat på nevrologisk avdeling. Kort tid etterpå ble den ortopediske avdelingen mitt arbeidssted. Der var jeg i et par år, avslører 48-åringen. Men etter to år på sykehuset tok livet en annen vei. Kari hadde lyst til å oppleve andre steder i verden. Rhodos ble hennes neste stopp, hvor hun begynte som reiseleder. Jeg ville gjerne forsøke noe nytt og Rhodos hørtes ut som et godt alternativ. Jeg ble der over sesongen og fikk oppleve noe helt nytt og annerledes, sier hun. I løpet av tiden på Rhodos traff hun ektemannen, en gresk kar. Paret flyttet til Narvik og fikk to barn sammen, men er nå skilt. «Det er helt klart tøft og krevende å være på ei avdeling som har vært så mye i vinden. At det er slik over flere år gjør noe med miljøet.» Til tross for at Kari ikke er inne i sin aller meste aktive treningsperiode, holder hun figuren godt. Mye av fritiden til Kari blir tilbrakt på hytta i Østervik på Evenes. På slutten av 1990-tallet ble hytta klar til innflytting og den har blitt brukt flittig siden. Tur på hytta er rekreasjon for meg. Der tar jeg det med ro og har det helt topp. På hytta er jeg nok mellom 40 og 50 døgn i løpet av året. Det tar rundt en time å komme dit, og det er en grei avstand. Og selv om det ikke er så langt, så kommer man seg bort fra dagliglivet, sier hun. Narvik sykehus ble innlemmet i UNN-systemet for en del år siden. Det har i følge Kari, vært bra. Det skjer veldig mye bra på sykehuset for tiden. Vi har fått tildelt mye nytt medisinsk utstyr, og sykehuset fått en sårt tiltrengt ansiktsløftning. Selv om det kan være krevende å gå midt oppi et restaureringsprosjekt så har det gått over all forventning, oppsummerer 48-åringen. Fødeavdelingen ved Narvik sykehus har vært i vinden i mange år. Omstilling og sommerstenging har vært en del av arbeidshverdagen. Det har helt klart preget de ansatte. Når det gjelder fremtiden til fødeavdelingen i Narvik så håper jeg selvsagt at avdelingen blir opprettholdt. Men da må vi få tak i gode kandidater til spesialiststillingene og faste leger som blir her over lengre tid, forkaler hun. Men det er helt klart tøft og krevende å være på ei avdeling som har vært så mye i vinden. At det er slik over flere år gjør noe med miljøet. Vi har et veldig kompakt og uformelt miljø på arbeidsplassen. Kontinuitet har preget avdelingen, og det er veldig bra, sier Kari Fiske.

15

16 www.snn.no www.snn.now.snn.no SMS-varsling Få varsling på SMS når det skjer endringer på kontoen din. Det kan for eksempel være når saldoen kommer under en grense som du selv har bestemt eller når du har fått inn penger på kontoen. NORBYE & KONSEPTA AS www.norbye.no SMS-varsel legger du enkelt opp i nettbanken eller mobilbanken. Du kan også kontake oss på telefon 02244. Bank. Forsikring. Og deg.

17 Design by Mission www.mission.no SYN til 2007 gratis

18 Pasienter på rollelista Før jul havnet Ingrid Olsen (22) på UNN med svineinfluensa, blodforgiftning og lungebetennelse. Nå kan du følge henne på film takket være et filmteam fra Tyskland. Renate Alsén Øvergård Tekst og Foto Et tysk filmteam har nylig gjestet UNN Tromsø i en uke for å feste pasientforløp til film. Resultatet er fire kortfilmer på tre til fem minutter. Medisinsk klinikk så at det er vanskelig å få ut informasjon, og søkte Helse Nord om omstillingsmidler som de blant annet har brukt til å lage disse filmene. Erfaringsmessig er det lettere å ta til seg informasjon når man ser ting, og ikke bare får et skriv, forteller kommunikasjonsrådgiver Merethe Ekanger. Gro Grimnes (i gult) var på vakt da Ingrid Olsen ble innlagt før jul. Her gjenskaper de noe av pasientforløpet med Danny Hunger bak kamera Gir tilbake Med filmene får pasienter og pårørende innblikk i ulike sider ved UNN. Ofte husker ikke pasientene alt av informasjon og hva som skjedde da de kom hit, så vi rydder på en måte litt for dem. Filmene forteller om hvordan det er å være pasient på UNN, sier klinikkrådgiver Anne Regine Lager. Vi møter blant annet en kroniker, en pasient som er inne til dagbehandling, samt Ingrid Olsen som kom inn som øyeblikkelig hjelp. De første dagene på intensiven husker 22-åringen lite av. Min tilstand var veldig alvorlig og jeg tilbragte de åtte første dagene på isolat. Jeg husker mye fra oppholdet mitt her, men ikke den første tiden. Jeg fikk i allefall god behandling, og det å stille opp å være pasient i en av disse filmene er min måte å gi litt tilbake på, sier hun. Det tyske filmteamet har spesialisert seg på blant annet pasientfilmer. Teamets konklusjon var at de på UNN hadde møtt uvanlig imøtekommende, positive og fleksible mennesker. Medisinsk klinikk er svært takknemmelig og glad for at pasientene valgte å stille opp. Pasientene og de ansatte gjorde en kjempejobb, sier Ekanger. Tett samarbeid Filmene viser også at det er tett samarbeid mellom klinikkene som for eksempel prøvetakingsenheten, røntgen og akuttmottaket. Pasienter og pårørende kan fra disse filmene lære litt om hvordan det er å bli mottatt her, og hva som skjer når de dukker opp, sier Ekanger. Filmene vil bli lagt ut på nettet. Nytt superbrukerkorps Alle yrkesgrupper ved UNN skal få nytte av det nye superbrukerkorpset, det lover Rita-Kristin Hansen, Inger Pauline Landsem, sykepleier og konsulent ved SKIS og Susann Bäckström, avdelingsleder ved SKIS. Foto Roy M. Østerbøl Etter omorganiseringen har stillingstype og arbeidssted endret seg for mange ansatte ved UNN. Derfor skal det etableres et nytt superbrukerkorps som skal gjøre elektronisk pasientjournal (EPJ) mer brukervennlig. Senter for Kliniske IKT-systemer (SKIS) har i samarbeid med klinikkene startet arbeidet med å finne nye superbrukere. De ønsker spesielt å øke kunnskapen om EPJ, og generelt øke datakompetansen blant helsepersonell. Målet er å gjøre EPJ mindre komplisert. Det tverrfaglige superbrukerkorpset skal være en ressurs for alle yrkesgrupper i UNN. De skal kunne gi opplæring og undervisning på alle avdelinger, med utgangspunkt i sitt eget kompetanseområde. Superbrukerne kommer også til å fungere som høringsinstans i forhold til rutinebeskrivelser, dermed vil de bidra til kvalitetssikring av rutiner, forteller Rita-Kristin Hansen, konsulent ved SKIS. Fristilt Det er ønskelig med inntil tre superbrukere i hver klinikk. Disse personene må til visse tider kunne fristilles fra sin vanlige jobb for å delta i prosjekter. For å få best mulig bredde og kompetanseheving, håper vi på interesse fra behandlersiden, pleiesiden og kontorfagsiden, sier Hansen. SKIS vil ivareta det faglige ansvar med jevnlige møter, opplæring og veiledning i kliniske IKT-systemer. Påvirkning En svært viktig rolle som superbruker er å teste nye versjoner av EPJ, i forkant av oppgraderinger. Dette skjer to til tre ganger i året. Superbrukerne vil ha en unik mulighet til å komme med innspill på utfordringer fra egen avdeling. På den måten har de mulighet til å bidra med faglig kompetanse i forhold til tekniske løsninger. Med andre ord vil superbrukerne kunne være med å forme utviklingen av EPJ, slik at dette verktøyet blir enklere og mer intuitiv å bruke for alle, forteller Hansen.

19 Uten kommunikasjon, ingen god revy. Bare spør Helge Markusson. Datoen er fredag 19. februar. Klokken er 18.55. Det er fem minutt igjen til premieren av Pingvinrevyen Fææærdiiii kom å flir!!! Roy-Morten Østerbøl Tekst og Foto Ni aktører pluss revysjef og scenearbeidere tripper nervøst rundt bak scenen. Noen memorerer tekst, andre tøyer og strekker ut. Snart er det finale etter ukevis med forberedelser. Nå tror jeg pulsen er kjempehøy hos oss alle. Jeg har ikke spist i dag og er litt kvalm, men jeg gleder meg mest, sier revysjef Line Yttervik Jenssen, mens Eivind Markussen er mest opptatt med en høyhalsa genser. Og jeg som har så tynn hals, ler han lettere febrilsk. Lyden fra publikum blir høyere og høyere, aktørene derimot blir stillere og stillere. Noen står i grupper og hvisker til hverandre. Øyne og lepper er smale og konsentrerte. I en krok står en sykehustralle med frukt, nøtter, sjokolade, saltstenger, kaffe, te, isvann. Ingen er i nærheten av den. Minuttet før galskapen bryter løs, begynner bandet å spille og revysjefen samler alle rundt seg i en sirkel: Okei! Vi tar dem. Glede og energi. 1,2,3 no kjæm vi! Etter første nummer spurter tre aktører inn i garderoben. En av dem returnerer lynraskt til scenen iført bleier. Ingen av aktørene ler. Alle er alvorlige og fokuserer på sine oppgaver, enten det er snakk om tekst, sminke, klær eller rekvisitter. Kommunikasjonen skjer hovedsaklig med tegnspråk. Revysjefen står midt på gulvet og følger årvåkent ensemblets bevegelser. Det som skjer backstage kan karakteriseres som hurtig Kunsten å sminke seg lynraskt, kan læres ved å delta i Pingvinrevyen. Her ser vi Silje Richardsen i aksjon foran speilet. Fryd og frykt stillhet. Men aller stillest er det i den smale mørke gangen inn mot scenen. En fillete programoversikt fungerer som et samlingspunkt for aktører som vil vite hvor langt de egentlig har kommet. Etter «ELens venner» skjer det noe: Latteren og applausen fra salen blir mer markant. Noen smiler og ler når de kommer tilbake fra scenen. Og plutselig har nestleder Catrine Buck Jensen funnet seg en pølse med brød. Rett etter kommer tre brett med fingermat inn på et bord. Dette er ikke vanlig altså. Vi har fått restene fra direktørens forfest, hvisker Siv Leirhol fra baren til meg. Pause. Tilbakemeldingene fra salen er positive. Kun noen få tekniske problemer med lyden. Åhh, herregud så deilig det var å komme ordentlig i gang, stønner revysjefen og springer forbi all maten for å hente seg en pris med snus. Andre benytter seg av anledning er til å forsyne seg av både mat og drikke. Nå prater alle i munnen på hverandre. Men så er det en som lurer på hva klokken er. Da stormer alle inn i garderoben. Scenearbeider Helge Markusson gjør et tappert forsøk for å roe gemyttene: Nei, nei badstua står ikke der. Så mye kan vi presse oss. Det er maska som skal ned, derfor skal jeg være der. Alle rundt ham ser ut som spørsmålstegn, unntatt Hilde Lomås som rolig knyter fast en sløyfe i skjorta si og svarer: Jada, det går vel bra... Lady Gagas musikk starter andre akt. Folk ler umiddelbart. Stemningen backstage er roligere og mindre nervøs. Flere står nå og hører på det som skjer på scenen og responderer på publikums reaksjoner. Men fremdeles er alle fokuserte - ingen prater eller ler høyt. Etter Det blir itj fest uten skinnvest kommer Siv fra baren springende inn med et svært fat med vafler, syltetøy, rømme og brunost. Rosinen i pølsa. Psst, sier plutselig en til meg. Vil du vite en hemmelighet? Selvfølgelig, svarer jeg. Om ikke lenge skal Vinod ramle naken ned på scenen. Like etter klyver en svett Vinod Baba Olsen opp under scenetaket. Ti sekunder senere bryter salen ut i hysterisk latter. Som varer og varer. Vinod kommer tilbake som et olja lyn. Han røsker på seg klær. Det gikk bra, vi har øvd på det fallet lenge da. Men jeg er glad for at du ikke fikk tatt noe bilde av meg Siste nummer er over. Aktørene mottar applaus og blomster på scenen. Og så kommer de tilbake i samla flokk. Alle ler og prater høyt. Det danses, klemmes og kysses. De smale leppene og øynene er borte. Direktørens restmat går ned på høykant. Regissør Lars Nordmo kommer springende, lyserød og svett i ansiktet: Herregud, publikum elsket dere. Forestillingen var en sann euforisk glede! Bak ham smeller det fra en sjampanjeflaske. Skål, alle sammen, roper revysjefen. No e det fest! Vinod Baba Olsen rett før han ramlet naken ned på scenen. Dagen etter var han på forsiden av Nordlys. Lars Nordmo var en meget glad, fornøyd og rød regissør etter premieren. Revysjef Line Yttervik Jenssen startet feiringen med sprudlende sjampanje.

20 Ja, vi elsker rette rygger! www.mbt.no JEKTA SENTRUM Storgt. 68. Tlf: 77 68 35 95 PYRAMIDEN 28 selveierleiligheter 38-50 m 2 Nærhet til UNN/UiT Ingen fellesgjeld Fra kr. 980.000,- + omk. eller 3977,-/mnd.* med et helt vanlig boliglån. Se alle detaljer på www.isrenna.no Tlf. 906 22100 * Månedsbeløp er basert på annuitetslån, 30 års løpetid til 3,45% rente (p.t.) og 10% egenkapital i SpareBank1 Nord-Norge inkl. omkostn. Månedsbeløpet kan variere ut i fra grad av egenkapital, løpetid og rentesats samt andre forhold, og er å anse som en indikator. Vi tar forbehold om feil og/eller endringer i utregningen.